Tornadoer
Tornadoer, hva de er og hvordan de utvikles
Ordet tornado kommer fra det spanske ordet "Tronada" som betyr
tordenvær, naturlig nok da utviklingen av tornadoer er knyttet til aktive
tordenskyer.
En hvirvel
En
tornado kjennetegnes som en hvirvel med svært kraftig syklonisk vind (mot
klokka på den nordlige halvkule). Luftmasser presses raskt oppover i
tornadoen, og det skapes et lavtrykk under den som igjen fører til kraftige
vinder langs bakken inn mot lavtrykkssenteret. Derfor kan skader forekomme på
biler, hus etc uten at de trenger å rammes direkte av en tornado.
Varierende farge
Selv om luftmasser presses oppover i en tornado, er det likevel slik at den
skyhvirvelen som vi ser er senket ned fra tordenskyen - noen ganger uten å nå
ned til bakken (funnel cloud). Fargen på skyhvirvelen kan variere sterkt,
avhengig av hva som suges opp fra bakken og generell belysning.
Dannes i utkanten av kraftige oppstrømmer
Tornadoer dannes gjerne i utkanten av kraftige oppstrømmer som går inn i
tordenskyen og tett inntil kraftige nedstrømmer med regn/hagl som kommer ned
fra tordenskyen. Slike områder under en tordensky er nemlig svært
hvirveldannende. Et plutselig utbrudd med regn/hagl kan derfor være et tegn på
at en tornado er i emning.
Det er fortsatt en kompleks vitenskap å forklare hvorfor noen tordenvær
genererer tornadoer når andre tordenvær av samme/større intensitet ikke gjør
det !!!
Typiske værforhold som kan føre til utvikling av tornadoer:
- varme og fuktige luftmasser
med utpreget utvikling av tordenskyer, særlig når kjøligere luftmasser
presser på fra vest (pga kaldfront/ kald okklusjon )
- vindskjær (markert
horisontal/vertikal endring av vindhastigheten) som transporteres inn i
sjiktet mellom bakken og nederste del av tordenskyen
Karakteristiske størrelser på tornadoer
De minste
De minste tornadoene har en diameter på 10-50
meter, varer bare få minutter, vandrer kortere enn 1km og har vindhastigheter
under 150 km/time.
De største
De største har en diameter på 1000-2500 meter,
varer opptil 3 timer, vandrer opptil 300 km eller mer og har vindhastigheter
anslått til 300-400 km/time. En gjennomsnittstornado er 100-200 meter
bred, reiser 5-10 km og varer få minutter.
Forflytningshastigheten
Forflytningshastigheten er for det meste 30 - 80 km/time, men noen farer i
vei raskere enn 110 km/time. Tornadoer vil normalt bevege seg fra sørvest mot
nordøst på den nordlige halvkule. Banen de følger kan variere mye;
rettlinjet eller bestående av "kruseduller". De slår lettest ned i
markert oppgående terreng, ofte løfter de seg i nedstigende terreng. Noen
tornadoer består av flere skyvirvler (suction vortices) som roterer rundt et
felles sentrum; disse er av de mest ødeleggende tornadoene.
Når meteorologer i USA skal anslå vindhastigheter
knyttet til tornadoer, bruker de the Fujita-Pearson Tornado Intensity Scale.
Skalaen fremkommer ved å vurdere flere typer skader, hvilke trykkrefter som
skal til for å ødelegge ulike objekter og deretter vindhastigheter avledet
fra trykkreftene. Skalaen er gjengitt nedenfor. De amerikanske uttrykkene for
ødeleggelser er beholdt.
Klassifikasjon Vindhastighet Ødeleggelse
F0 opptil 32 m/s Light
F1 33 - 50 "" Moderate
F2 51 - 70 "" Considerable
F3 71 - 92 "" Severe
F4 93 – 116 "" Devastating
F5 117 - 142 "" Unbelievable
F6 143 - 170 "" Out of this World !
Eksempler
på tornadoer i Norge
Klassifisert
etter Fujita-skalaen er de fleste tornadoer i Norge F0 eller F1 tornadoer, men
kortvarig kan de nok være F2 tornadoer. De vil overveiende være
"svake" etter amerikansk målestokk.
Tornadoer er et årlig fenomen i Norge og de forekommer trolig oftere enn
hva vi kan dokumentere.
- Tirsdag 2. september 1997
omkring kl 2030 ble det observert en F1-tornado over kommunene Aurskog-Høland,
Nes og Sør-Odal. Den hadde en diameter på 100-200m, men i et mindre område
var det markant skogskade i bredde 700-800m, noe som indikerer en periode
med større diameter og trolig større intensitet (kan hende kortvarig
F2). Den vandret nord-nordøstover med en gjennomsnittlig hastighet cirka
50 km/time og med maksimal vindhastighet på 30-40 m/s. Målt fra første
til siste nedslag i terrenget var banen 25-30 km. Tornadoen forårsaket
skogskade (anslagsvis ble 10.000 kubikkmeter trær veltet/kuttet over) og
ødela svært mange lysstolper pluss en del trafoer. Den rev også av et
hyttetak i Sør-Odal.
- Fredag 29. august 1997
omkring kl 1930 ble det observert en tornado på Hjartingstølen, som
ligger på et høydedrag ca 950 moh vest på Golsfjellet. Tornadoen rev
opp tak, bjelker og spikerslag på to hus pluss et verandatak. Mesteparten
ble gjenfunnet cirka 200m unna stølen.
- 26. august 1996 ble det
observert en etter norske forhold kraftig tornado i Kongsvinger- traktene.
Skogskadene var mer omfattende enn etter tornadoen 2. september i 1997.
- 6. august 2000 oppsto en
tornado nær Drøbak. Den ble først observert som en skypumpe i
Oslofjorden og fortsatte østover. Den etterlot seg ødelagte tak og
raserte endel skog, senere overrasket den folk i Aurskog/Høland med
kraftige vindkast og store hagl.
Statsmeteorolog
Dag Roger Kristoffersen, 2002
Andre vindskalaer:
Sist oppdatert: Oktober 2005
Meteorologi og klima
