Høytrykk og lavtrykk 

Høytrykk = Antisyklon:

Område med høyt trykk ift. omgivelsene. Lufta vil strømmer med klokka rundt høytrykk (motsatt på sørlige halvkule), men med en komponent mot lavere trykk i friksjonssjiktet nær bakken. Ettersom luft stadig forsvinner fra høytrykksområdet, må den erstattes av luft fra høyere luftlag. Derfor blir det nedadgående luftstrømmer (subsidens) / stabile forhold. Isobarene ligger vanligvis langt fra hverandre, dvs. jevnt over svake vinder og pent vær. Vær imidlertid oppmerksom på at stabile forhold med svake vinder begunstiger tåkedannelse. 

Varme høytrykk:

Man tenker helst på de store (horisontalt og vertikalt) H-områdene i subtropiske strøk ca 30gr. N/S (f.eks. nær Azorene). De ligger ofte nærmest i ro og pumper varm luft nordover mot polarfronten (på N-hemisfære). Om sommeren er de typiske for havområdene, om vinteren strekker de seg oftere inn over land. Av og til beveger de seg nordover og blokkerer for lavtrykk vestfra. Værforholdene i selve høytrykksområdene preges av pent vær. Men når de varme fuktige luftmassene avkjøles i polare strøk blir det disig og tåke/yr (maritim varmluft). 

Kalde høytrykk:

Her mener man de typiske vinterhøytrykkene som dannes mest p.g.a. snødekt land i polare strøk. Vanlig f.eks. i Sibir, Canada og Nord-Skandinavia. Avkjølingen fra bakken fører til lavt trykk i høyere luftlag og høyt trykk i lavt nivå (<10.000ft). Disse høytrykkene blokkerer ikke særlig godt for lavtrykk vestfra, men de bidrar likevel ofte til at lavtrykkene presses rundt Nord-Skandinavia om vinteren. 

Vandrende høytrykksrygger i vestavindsbeltet:

Bølgedal på polarfronten. Husk at frontlavtrykk/syklonfamilier oppstår som bølgedannelse på polarfronten, grenseflaten mellom polar luft og subtropisk luft. Lavtrykkene representerer bølgetoppene. Mellom to bølgetopper må det være en bølgedal, denne kan vi kalle høytrykksrygg. I ryggen vil det være antisyklonal strømning (lufta beveger seg med klokka). Lufta i en slik bølgedal/høytrykksrygg er forholdsvis kald, fordi den kalde polare luftmassen har trengt langt sør. 

Lavtrykk = Syklon:

Område med lavt trykk ift. omgivelsene. Lufta strømmer mot klokka (anticlockwise) rundt et lavtrykk på den nordlige halvkula (motsatt på sørlige halvkula). En middels/liten syklon på ca 1000km i diameter har en bevegelsesenergi (vindenergi) på ca 10¹⁸ Joule ≈ 12 x 10⁶ tonn TNT ≈ 2 store hydrogenbomber.

Frigjøring av latent varme, dvs. kondensasjon av vanndamp, vil bidra med ca. 10 ganger så energi (20 hydrogenbomber). Kondensasjon av 15 gram vanndamp frigjør like mye varme som forbrenning av ca 1 gram bensin. 

Frontlavtrykk og syklonfamilier:

I en frontsone oppstår lett bølger fordi sonen skiller to fluider (væsker, gasser) med ulik tetthet, analogt med bølger på vann. Bølgene på f.eks. polarfronten utvikler seg ofte til lavtrykk med full sirkulasjon (bølgebrytning). Bølgelengden er gjerne ca. 2000 km.

Husk at det i en frontsone er mye tilgjengelig energi. Energikilden som har betydning for dannelsen er temperaturforskjellene mellom to luftmasser og latent varme.

Hvert frontlavtrykk får en tilhørende varmfront, kaldfront og senere en okklusjon. Frontlavtrykkene kommer ofte i familier/serier fordi det fortløpende oppstår bølger på frontsonen (særlig polarfronten). Bølgene/lavtrykkene forplanter seg langs jet-strømmen, oftest østover. Husk at bølger som oppstår kan forplante seg mye raskere rundt jorda enn hastigheten til det enkelte lavtrykk (analogt med å kaste en stein i vannet). En bølge/lavtrykk som dannes som en le-effekt bak Rocky Mountains kan altså gi flere bølger hvorav den ene f.eks. kan gi utløse lavtrykk over Norge. 

Instabilitetslavtrykk:

Sammen med frontlavtrykk den eneste lavtrykkstypen som kan produsere kraftige vinder. Diameteren er mye mindre enn for frontlavtrykk, oftest i intervallet 50-1000 km. Forekommer normalt over hav i svært ustabil luft, dvs. lufta må ha stor vertikal temperaturgradient (lapse rate). I prinsippet er et instabilitetslavtrykk en Cb el. et Cb-cluster som har spesielt gode vilkår for vekst.

Mest kjent er tropiske sykloner som kalles tropisk orkan (hurricane) hvis de blir kraftige nok (tyfon i Østen). De dannes i områder med sjøtemp. over 27 gr. og et stykke fra ekvator [nær ekvator er Corioliskrafta ≈ 0. Enhver lavtrykkstendens vil da fylles fortløpende fordi det ikke blir sirkulasjon rundt senteret]. Tropiske sykloner kan bruke dagesvis på å utvikle seg og beveger seg ofte sakte.

I våre områder er polare lavtrykk mer aktuelt (september til mai). De kan ligne tropiske sykloner. Selv om de dannes over havområder (ofte litt sør for iskanten) med bare noen få plussgrader i vannet, kan den vertikale temperaturgradienten bli ekstrem. Utviklingen kan skje eksplosivt og er vanskelig å varsle. En vanlig type polare lavtrykk begynner som et svakt frontlavtrykk (på den arktiske fronten) og utvikler seg til instabilitetslavtrykk hvis en spesielt kald luftkjerne ankommer i høyere luftlag.

Tornadoer er små i diameter. En slags ekstrem Cb suger lufta i spiralform inn mot rotasjonssenteret. Når avstanden til senteret minker vil vindhastigheten øke. Man kan tenke seg en kunstløper som trekker hendene inn mot kroppen for å øke rotasjonshastigheten eller et badekarsluk der vannhastigheten øker inn mot sluket. De fysiske lovene er i prinsippet de samme. I Europa kalles slike virvelvinder gjerne for tromber. Skypumper er virvelvinder som er stukket til havs.

Instabilitetslavtrykk vil ikke forplante seg som en bølge, rett og slett fordi det ikke er en bølge. Bølgene oppstår som nevnt i grenseflaten mellom to fluider med ulik tetthet (temperatur), og ved instabilitetslavtrykk er det ikke særskilte horisontale temperaturforskjeller. NB! Instabilitetslavtrykk har derfor ikke tilhørende fronter. 

Termal-lavtrykk:

I all hovedsak et sommerfenomen. Oppvarming av landjorda om dagen fører til høye lufttemperaturer nær bakken. Denne lufta vil stige. Siden luft forsvinner nær bakken blir det undertrykk dvs. lavtrykk. Lavtrykk av denne typen er svake i forhold til frontlavtrykk og instabilitetslavtrykk. Det blir svake vinder og stort sett bra vær. Kjente begreper som henger sammen med dette er land- og sjøbris (solgangsbris), termikk, godværs-cumulus og (hvis det er tilstrekkelig fuktighet) ettermiddagsbyger/Cb. Monsuner er eksempel på det samme i større skala (årstidsvariasjoner). 

Orografiske lavtrykk = Le-lavtrykk:

På le-siden av større fjellmassiver danner det seg ofte lavtrykk eller tråg. Som regel er dette svake og lite signifikante lavtrykk. På spesielle steder som f.eks. i Genova-bukta i Italia kan de riktig nok dominere værbildet. Selv om le-lavtrykkene som regel er svake, kan det lett bli kraftige vindskjær og turbulens i forbindelse med fjellene. men det har ikke direkte sammenheng med disse lavtrykkene.  

Statsmeteorolog Tor H. Skaslien, 2002

Les mer:
Om polare lavtrykk