Værradar 

En radar består av en sender, antenne, mottaker og en prosesseringsenhet som produserer og viser produkter.  Antennen sender ut elektromagnetiske pulser. Når disse pulsene treffer nedbør eller partikler i lufta, vil noe bli reflektert tilbake til antennen. Alle radarprodukter blir beregnet ut fra ekkoene og dess sterkere ekko, jo større nedbørintensitet.

Doppler-radar

Moderne værradarer er Doppler-radarer. I tillegg til å  ”observere” ekkoet fra nedbøren, kan Doppler-radaren også måle nedbørens hastighet. Dette gir mulighet til å si noe om vindretning og vindstyrke. En radar samler inn store mengder data og det er bare de siste årene at kommunikasjon og regnekapasitet har vært god nok til kontinuerlig å samle inn og prosessere disse dataene.

Overvåkningsområde

Selv om en radar har meget stor rekkevidde, har vi begrenset radarens overvåkningsområde til 240 km. På grunn av jordkrumningen vil de ekkoene som ligger lengst ute, være så høyt at det er vanskelig å si noe om hva som skjer nede ved bakken.

Innenfor radarens dekningsområde kan man varsle relativt nøyaktig en del timer frem i tid, hvor og når det kommer nedbør og hvordan vindforholdene vil bli.

Kontinuerlig radarinformasjon vil fortelle hvor mye nedbør som har kommet i et område i løpet av en viss tid.

Kombinere informasjon

Ved å kombinere informasjon fra flere radarer, er det mulig å følge nedbøren over store områder. Godt samarbeide med Finland og Sverige gir oss muligheten til å overvåke værutviklingen i det meste av Skandinavia. Finland og Sverige har henholdsvis 7 og 12 radarer, mens Norge satt sin 5. værradar i drift i juni 2004. 

Prinsippskisse for en værradar.

Figuren viser hvordan et nedbørområde kan se ut på et radarbilde. Her er radarbildet fra radarene i Asker og Hægebostad koplet sammen. Bildet er fra 16. august 2001.

Et radarbilde hvor radarene i Finland, Sverige og Norge er koplet sammen. Bildet er fra 15. november 2001

Sist oppdatert: Desember 2004