Vind

Luftas bestanddeler beveger seg i alle retninger. Den horisontale bevegelsen kalles vind. Denne bevegelsen karakteriseres ved vindhastigheten ( f.eks. knop, m/s eller Beaufort) og vindretningen, den retningen lufta kommer fra.

Retning og stryke

Kartlegging av vinden viser at retning og styrke kan variere mye i løpet av kort tid. Skal vi si noe meningsfullt om vindforholdene, må vi benytte gjennomsnittsverdier. Gjennomsnittlig vindstyrke og -retning i løpet av 10 minutter benyttes når vind skal observeres. Det samme gjelder når vindforholdene beskrives i et værvarsel. Når det i en værmelding varsles om liten kuling, betyr det at vinden vil variere omkring en gjennomsnittsverdi. Det vil forekomme vindkast betydelig sterkere enn denne verdien og perioder med roligere vindforhold.

Instrumenter og enheter

Vinden kan måles med forskjellige instrumenter og oppgis i forskjellige enheter. I seilskutetida utviklet den britiske admiralen Beaufort en skala for hvordan forskjellige vindhastigheter virket på havoverflaten og seilføringen på seilskutene. Seinere er denne skalaen overført til forhold på landjorda. Denne skalaen er gjengitt her i tre versjoner. Den ene inneholder en beskrivelse av vindens virkninger hvis du befinner deg på fjellet. Lytter du på værmeldingene for fjellet i påsken, kan du sjekke hvilke virkninger varslet vindstyrke har i fjellet. Den siste gir en beskrivelse av vindens virkninger på sjøen.

Vindobservasjoner

QuikSCAT gir vindobservasjoer over hav. Instrumentet er et scatterometer ombord i en polarbanesatellitt som opereres av NASA.

Les mer om vindhastighet og måling av intensitet.

Sist oppdatert: September 2005