Klimatologisk hurtigoversikt

Året 2002

Året 2002 ble 1.1 ºC varmere enn normalt, og ble dermed det 9 varmeste året siden Meteorologisk institutt startet sine målinger i 1866. Høsten var uvanlig tørr. Ved flere av de nedbørrike stasjonene på Vestlandet var nedbøren i perioden august-desember den nest laveste som er registrert de siste 100 år.

Temperatur

Året 2002 var meget varmt til og med september. Faktisk er perioden januar-september 2002 den varmeste januar-september perioden siden Meteorologisk institutt ble opprettet i 1866, med et temperaturavvik fra normalen på 2.2 ºC. Men oktober-desember ble meget kald. De tre månedene fikk et samlet temperaturavvik fra normalen på -1.6 ºC, og dermed ble oktober-desember fjerde kaldeste siden 1971. Kaldest var 1981 med et temperaturavvik på -2.5 ºC. Det var Østlandet, Sørlandet og Trøndelag som var varmest i forhold til normalen i januar-september og Østlandet som var kaldest i forhold til normalen i oktober-desember. Midt-Norge opplevde den varmeste sommeren i hele måleserien fra 1866.

Trøndelag var 1.5 ºC varmere enn normalt og fikk det femte varmeste året siden 1866. Østlandet og Agder var 1.1 ºC, Vestlandet 1.2 ºC og Nord-Norge 0.9 ºC varmere enn normalt i 2002.

Den høyeste temperaturen i 2002, 32.5 °C, ble målt på Høylandet - Drageidet i Nord-Trøndelag den 9. juni. Den laveste, -40.6 °C, ble målt i Kautokeino 24. januar.

Det varmeste året i måleserien for Norge er 1990. Dette året var 1.7 ºC varmere enn normalen. Andre år som har vært varmere enn 2002 er i 1930, 1934, 1938, 1953, 1974, 1989 og 2000.

De høyeste årstemperaturene for 2002 finner vi på kysten av Rogaland og Hordaland. Værstasjonen Slåtterøy var varmest, med årstemperatur 9.1 ºC (1.5 ºC over normalen). Deretter følger stasjonene Skudenes på Karmøy og Rennesøy – Galta i Boknafjorden med 9.0 ºC (begge + 1.4 ºC).

Værstasjonen Sihcajavri helt sør i Finnmark var den kaldeste stasjonen i 2002 med årstemperatur -2.3 ºC (+ 0.8 ºC). Kautokeino litt lenger nord fikk - 2.1 ºC (+ 0.5 ºC). Ser vi bort fra Arktis og fjellstasjonene følger så flere stasjoner i indre Finnmark. Deretter kommer litt høyereliggende stasjoner på indre Østlandet. Drevsjø har for eksempel årstemperatur på 1.2 ºC (+ 1.0 ºC). Det er de lave temperaturene om vinteren som gir lave årstemperaturer i indre Finnmark og indre Østlandet. Langs kysten er vintertemperaturen mye høyere enn inne i landet. Sommertemperaturene er høyest inne i landet, men forskjellene er mindre enn om vinteren.

Nedbør

På årsbasis har Østlandet, Agder og Nord-Norge fått omtrent normale nedbørmengder, mens Vestlandet og Trøndelag har et underskudd. Det var stort sett nedbøroverskudd til og med juli, mest på Østlandet og Sørlandet, og minst i Trøndelag. Fra og med august har det vært lite nedbør over hele landet, og særlig i de områdene som vanligvis får mest nedbør om høsten. Enkelte steder på Vestlandet er det i de siste 100 år bare i 1915 at det var mindre nedbør enn i år i perioden august-desember.

Selv om Vestlandet har fått ekstremt lite nedbør i siste del av året, er det likevel her de største nedbørmengdene kom i 2002. Kvamskogen i Hordaland fikk mest nedbør av værstasjonene i 2002, med 2470 mm eller 78 % av normalen. Modalen i Hordaland fikk 2446 mm (85 % av normalen) og Takle i Sogn og Fjordane fikk 2330 mm (73 %).

Saltdal i Nordland fikk minst nedbør av værstasjonene i 2002 med bare 216 mm (62 % av normalen), under 10 % av det som kom på Kvamskogen. Deretter fulgte Tynset – Hansmoen i Hedmark med 342 mm (84 %) og Sihcajavri i Finnmark med 343 mm (94 %).

Det var imidlertid enkelte stasjoner som fikk mer nedbør enn normalen. På Sørlandskysten fikk for eksempel Lyngør fyr 1149 mm, noe som er 31 % over. Landvik i Grimstad fikk 1484 mm, som er 21 % over normalen.

Glomfjord i Nordland målte den største døgnnedbøren av værstasjonene med 134.6 mm den 11. januar.

For kart og tabeller - last ned denne pdf-fila.