Er det mulig å forutsi værtendenser til tross for “kaoseffekten”?

Utgangspunktet: El Niño

Moderne sesongvarsling startet med å modellere og lage prognoser for El Niño-fenomenet. El Niño er utslaget av et samspill mellom hav og atmosfære over den tropiske delen av Stillehavet. Fenomenet innebærer høyere sjøtemperaturer enn normalt i havet utenfor Peru og et stykke vestover langs ekvator, samt en svekkelse av Passatvindene. Vanligvis starter den typiske El Niño i mai-juli, med forsiktige temperaturavvik. Deretter øker den i styrke, og når sitt maksimum like etter jul (derfor navnet “ El Niño” som betyr “guttebarnet” med hentydning til Jesus). Med en El Niño følger ganske systematiske endringer i værmønstre over store deler av jorda. El Niño har likevel ingen sterke føringer for været i våre områder. Men dersom man kan forutsi en El Niño, kan man også si en del om hvordan været vil bli for ulike steder på kloden. Sesongvarsler bruker informasjon fra havet, og havet spiller en stor rolle for værutviklingen på lang sikt. For våre områder har den Nord-Atlaniske Oscillasjon (NAO) en større betydning enn El Niño. NAO er langt mindre forutsigbar enn El Niño.

Sesongvarsling for den tropiske delen av Stillehavet byr på begrensede utfordringer, fordi atmosfæren i disse områdene er forholdsvis stabil. Å utarbeide sesongvarsler for Norden er imidlertid langt vanskeligere, fordi været er betydelig mer variabelt og “kaotisk” ved våre breddegrader enn i tropene.

Er været kaotisk?

 “Kaosteorien” tilsier at været er uforutsigbart etter noen få dager, og at små endringer i dagens tilstand kan få store utslag etter noe tid. Populært heter det at den svake forstyrrelsen av en sommerfuglvinge et sted på kloden kan sette i gang orkaner noen dager senere på fjerne steder.

Teorien rundt “Kaoseffekten” tar vanligvis ikke høyde for at systemet  påvirkes av ytre faktorer, og at disse faktorene endrer seg. Men alle vet at ytre faktorer har mye å si for forutsigbarheten:

• Mengden solenergi styrer klimaet vårt. Somre er varmere enn vintre.
• En annen faktor som styrer været, er geografien. Bergen har vanligvis mildere vintre, mer nedbør og svalere somre enn Oslo.
• Det er varmere i tropene enn ved polene.

Vi vet med andre ord at været ikke bare er kaotisk og uforutsigbart, men at det styres av eksterne påvirkningsfaktorer.

Faktor X og Y styrer været

I moderne sesongvarsling forsøker man å finne flere faktorer enn de som er nevnt over, som påvirker værstatistikken, men som ikke nødvendigvis er konstante. Dersom disse faktorene endrer seg langsomt, kan det være at deres tilstand kan få betydning for værstatistikken de neste månedene.

• Et eksempel er sjøtemperaturer. Vi vet at havstrømmene kan ha en betydning for lokalklimaet.
• Andre faktorer kan være vulkaner: Et vulkanutbrudd kan medføre f.eks. milde vintre i Skandinavia.
• Utbredelsen av sjøis og snø kan påvirke den lokale energibalansen ved å reflektere mer lys.

Kan disse faktorene brukes til å gi bedre sesongvarsler for Norden? I eldre tid ble solflekker (en indikasjon på solaktiviteten) forsøkt brukt for sesongvarsling, uten særlig hell Man kan imidlertid ennå ikke utelukke at solaktiviteten kan være av betydning, i et samspill med andre faktorer. Det vi vet sikkert, at det ikke bare er en faktor som påvirker klimaet. 

Publisert 17.01.2005