Skal studentene berge Bodø?
Av:
Mari E. Sætre
Et universitet vil bety mye for regionen Nordland. Men hva gjør regionen for
studentvelferden her?
Et universitet med flere doktorgrader vil bety mye for Nordland.
Næringslivet og høgskolens fagpersonale vil samarbeide på et stadig høyere
nivå. Rektor Frode Mellemvik skrev i en kronikk i tidligere Bodø-avisa at et
universitet er avgjørende for utviklingen i landsdelen. ”Etableringen av
Universitet i Bodø er helt nødvendig om ikke landsdelen skal bli som et
uland når det gjelder forskning og tilbud innen høyere utdanning, og dermed
også som et uland når det gjelder etablering av nye arbeidsplasser og
bedriftsutvikling”, skrev han for et par år siden. Men er det meningen at
studentene skal fungere som bistandsmidler for denne landsdelen?
En utnyttelse finner sted idet den ene parten blir brukt av den andre.
Universitetet vil være avgjørende for utvikling i regionen, men studentene
får minimalt tilbake. Deres velferd er ikke tatt i vare. Boligmarkedet
utnytter dem, de blir lidende i helsesektoren og transportmulighetene holder
ikke mål.
Bodø fikk strykkarakter da NOKUT inspiserte kvalitetssystemene ved
høgskolen. De påpekte svak organisasjonsbygging og for labert
studentengasjement. Dette må Bodø By lære noe av, for også regionen må bygge
et studentengasjement.
Det er ikke tvil om at et universitet vil gi studentene en faglig bedre
utdanning enn dagens høgskole på utvalgte områder. Nettopp derfor er
universitetsplanene så viktige i konkurransen om studentene. På landsbasis
tapte distriktene i år.
I 2003 gikk søkerandelen til Bodø ned med nesten 30 prosent. En undersøkelse
for studieåret 2000-2001 viste at knappe to prosent av søkerne fra sør
ønsket seg nordover, mens 42 prosent av nordlendingene ville sør. ”Hvis
høgskolen blir universitet håper vi å utjevne denne trenden”, sa Mellemvik
til Bodøstudenten i et intervju. Høgskolen må passe seg for at ikke begrepet
universitet skal bli en lokkemus for å få studentmassen hit. Forseggjorte
internettsider med lovord om studentbyen er en del av kampanjen som har fått
deler av søkerne tilbake i år. Men noen blir lurt.
Ved siden av et solfylt bilde av et yrende liv i småbåthavna en dag med
minst 28 grader, blir studentbyen på hjemmesiden skrytt opp i skyene med
F16-fart. Bodø er eksotisk, forlokkende og moderne. Et pulserende uteliv i
utallige former ble lovet studentene som søkte seg til hit i år. Men da
Bodøstudenten testet byen fikk over halvparten av utestedene mindre enn fire
øyne på terningen. Bare Nordlænningen havnet på terningskast 5, en
tradisjonsrik pub hvor pulsen slår kanskje annet hvert år.
Skolens hjemmeside kan også skryte av landets nesten flotteste og mest
publikumsvennlige båtanløp. For studentene er fly et mer reelt alternativ.
Mens Bodøværinger nærmest kan spasere ombord fra stuene
sine, må studentene finne dyrere råd. Flybussene går bare på utvalgte
tidspunkt. Dette er når bedriftseliten reiser fra byen. Studentenes ankommer
vanligvis på søndager. Byens velkomst er ”ta flyttelasset på ryggen og kom
deg dit du må”. Mang en student har trasket med tretti kilo bagasje, for i
byen å vente på en buss, som kommer om et par timer eller så.
Skal man til legen for å sjekke nakken etter strabasen er det nok en utfart
man legger ut på. Fastlege får studentene kun på Tverrlandet. Kanskje haster
det og da må man komme seg til legevakta i Rønvika. På kveldstid, når vakta
er åpen, eksisterer ikke kollektivtrafikken i det hele tatt. Men at
studenter ikke har bil tenker visst ikke politikerne noe på. Det tar en
halvtime å komme seg fra ”universitetet” til studentbyen og sist det ble
kuttet i rutene var i vår. Bare studenter i Oslo har høyere bussutgifter
hver måned. Men så gjelder kortet deres på t-banen også.
Bare boligprisene kan minne om at Bodø er en universitetsby. En hybel koster
gjerne 3000 kroner. Men det må være det eneste kommunen kan pryde seg med
også!
|
|
|
På forsiden nå:
|
|
Kommentar:
|
|
