Guri Malla og Fru Blom
Av:
Ole Petter B. Stokke
Det norske språk er full av navn på folk vi ikke kjenner. Nettopp har samlet
gjengen.
FOTO:: Ole Petter Baugerød Stokke
Bevingede Ord, ved Snorre Evensberget og Dag Gundersen. Full av kjente og kjære navn og utrykk.
Guri Malla
Ei dame ved navn Guri Malla blir gjerne påkallet når
man blir forskrekket. Og det var nettopp forskrekkelse som gjorde utrykket
kjent. Det skjedde i filmen "Støv på hjernen" hvor Kari
Diesen utbasunerte "Guri Malla!" i en motorsykkelscene med Willie
Hoel tilbake i 1959. Men utrykket var også kjent før dette. Spesielt
populært var det å rope "Guri Malla!" på vestlandet. Det
stammer sannsynligvis fra de to navnene "Gud og Maria" tilbake fra
den katolske tiden. En annen forklaring er at det kan stamme fra det
islandske utrykket "Allamalla!"
Fru Blom
Om vi er usikre på hva noe er, sier vi gjerne saken, og
så saken en gang til, etterfulgt av en frue ved navn fru Blom. Den første
som gjorde dette sjakktrekket var en doktor i et skuespill av Alex
Brinchmann i 1950. I lystspillet "Karusell" sier doktor Holm til
fru Helene Blom i andre akt; "Piller og piller, fru Blom!" Men det
var faktisk ikke Brinchmann som fant på denne språklige finurligheten. Det
er det Per Aabel som skal ha ære og berømmelse for. Han la til dette på en
av prøvene. Men heller ikke han skal ha æren alene. "Il y a
fagots et fagots" er et fransk utrykk, "Ved og ved er to ting"
som det heter på norsk. Setningen stammer fra Moliéres "Le
médecin malgré lui" fra 1666 og er forbildet for ikke bare
Fru Blom utrykket, men også det som går på å skue hunden på hårene.
Kirsten Giftekniv
Mange personer med utrpreget trang og evne til
å få andre til å kline, får ofte tilnavnet Kirsten Giftekniv. Giftekniv har
fra gammelt av hatt en obskøn klang og sannsynligvis vært et tilnavn som var
reservert for bordelvertinner. De første kjente bruksområdene finner vi av
skuespill av Holberg som drev å skrev på 1700-tallet. I noen av spillene
heter hun Kirsten, i andre Maren. Det kan ha vært kjente personer i tiden
det skulle siktes til. Men Kirsten ble altså mest populær.
Ola Nordmann
En gjennomsnittelig nordmann heter Ola Nordmann. En
titt i telefonkatalogen tilsier noe annet, men tyder kanskje heller på at en
mann med ski og øks er en utdødende rase. Det strides om hvem som skal ha
berømmelse for å finne ut den spennende oppdagelsen av hva en
gjennomsnittelig nordmann egentlig heter, men noe finner vi. Henrik
Wergeland skal ha brukt Ola som en "humoristisk betegnelse for
gjennomsnittsnordmannen" i "Farbrors 474 Skaaler" i 1844.
Noen luringer mener dog at betegnelsen stammer helt tilbake til 1719.
Holberg betegnet da seg selv som "Olaus Petri Norvagus" i en
såkalt polemikk mot Andreas Hojer. Dog hevdes det videre at dette spillte på
den lutherske reformatoren i Sverige; "den norske Olaus Petri",
snarere enn "Ola Persson Nordmann".
Herre Jemeni
"Herre Jemeni!" havner vel på mange måter
i samme gate som "Guri Malla!". Kanskje ikke så mye brukt lenger,
men guri så klingende. Utrykket stammer sannsynligvis ikke fra en herre ved
navn Jemeni, men snarere fra Herren selv. Eller iallfall sønnen hans, Jesus.
På latin sier man gjerne "O Jesus Domine!" ved store
overraskelser, som betyr "Å, Herre Jesus!". Putter man inn
noen paranteser, slik; "O Je(sus Do)mine", ser vi "O Jemine"
komme til syne. Dette ble videre til kraftutrykket "Herre Jemeni!".
Harry
En stakkar ved navn Harry blir stadig sammenliknet med
mennesker som ter seg på en måte vi synes er upassende, iallfall litt på
siden av det vi driver med. Harry kommer først inn i bildet på 60-tallet.
Sammen med han kom også ei jente; Doris. De to stakkarne ble symbolet på en
populær ungdomsmote. Lærjakke, kort skjerf eller silketørkle, trange
kordfløyelbukser og støvletter var favorittene. Alt dominert av fargene
svart og hvitt. Jentene, Doris altså, hadde i tillegg bleket og tupert hår.
Et annet liknende utrykk som også var populært på den tiden var Hjørdis og
Bjarne. De hadde lav status fordi de aldri fulgte moten og gjerne kjøpte
klær på grunn av pris.
Pikenes Jens
En som ikke trenger hjelp fra Kirsten Giftekniv, er
gjerne en pikenes Jens. Eller "pigernes Jens", som han opprinnelig
heter i et skuespill av Peder Syv skrevet så langt tilbake som i 1688.
Senere har andre tatt opp tråden, som for eksempel Jens Baggesen som omtaler
seg selv som "pigernes Jens" i diktet "Om sig selv".
Søren
Sammen med Guri og Jemeni en av de hyppigste navnene
vi bruker når vi skal utrykke følelser. Men heller ikke her er det en hvis
mister Søren som er inn i bildet. Ingen mister i det hele tatt, faktisk,
heller selveste Satan. Satan ble først forfinet til Søtten, for så videre å
bli Søren. En evfisme for Satan, altså.
Kilder: ordnett.no, boka Bevingede Ord og google.com
|
|
|
På forsiden nå:
|
|
Magasinet:
|
|
