Bodø for hundre år siden
Av:
Henning Frøystein
Norge feirer i år 100-årsjubileum som selvstendig nasjon. Følg vår
artikkelserie om Bodø anno 1905.
FOTO:: N. Helgesen
Torvet i Bodø en vinterdag i 1905.
DEL 1 - UNIONSAVSTEMNINGEN
Unionsproblematikken var i høyeste grad noe også Bodøfolk fikk merke
på kroppen i månedene før og etter oppløsningen av unionen. Forholdet til
Sverige var en kilde til stadig uro, og i lokalavisene fikk man rett som det
var lese om hvordan det politiske spillet artet seg blant de høye herrer som
var engasjert i unionssaken.
Ved inngangen av 1905 visste alle de som hadde fulgt med at året
ville bringe en avgjørelse. En viktig avgjørelse. Denne beslutningen skulle
folket bli sterkt delaktig i. Da Stortinget 7. juni erklærte Norge for
uavhengig og unionen for oppløst, ble det bestemt at den norske befolkningen
skulle svare om oppløsningen var i tråd med folkets ønsker. En
folkeavstemning ble berammet til 13. august samme år.
Da bystyret i Bodø møttes første gang etter 7. juni, holdt
ordfører, ekspeditør Angell, en kort tale om de begivenheter som var hendt,
og bystyret reiste seg og istemte ønsket: "Gud bevare fedrelandet."
Det var en religiøs ramme rundt avstemningsdagen i Bodø.
Høytidsringing og kiming fra kirketårnet innledet dagen, og like før
avstemningen begynte gikk avholdsforeningens musikkorps gjennom byen for å
vekke de " sløve og sovende".
Folkeavstemningen engasjerte. I Nordland fylke var valgdeltagelsen
omtrent dobbelt så stor som ved stortingsvalget i 1903. Kvinnene hadde ikke
statsborgerlig stemmerett. Men mange aktiviserte seg gjennom
kvinnestemmerettsforeningen, og i Bodø gikk man rundt og samlet
underskrifter på tilslutning til unionsoppløsningen.
Resultatet av folkeavstemningen talte sitt tydelige språk. Da
stemmene var talt opp, var det registrert 638 som stemte ja til oppløsning
og bare én eneste som stemte mot unionsoppløsningen. Det var i alt 766
stemmeberettigede i byen. Vi kan anta at en del av dem som ikke ga sin røst,
ønsket å beholde unionen. Mange unnlot å stemme fordi at det var vanskelig å
skaffe seg Nei-sedler uten at det ble lagt merke til. Opinionstrykket var
nok mange plasser ikke helt ubetydelig, og i hele landet var det bare 184
Nei-stemmer.
Kilde: Axel Coldevin: Bodø by 1816-1966
Neste del følger i morgen.
|
|
|
På forsiden nå:
|
|
Magasinet:
|
|
