1905: Stillstand og generasjonsskifte
Av:
Henning Frøystein
Tredje del av artikkelserien om Bodø for hundre år siden tar for seg mer
generelle forhold og byens demografiske utvikling.
FOTO:: Ukjent
Bodødamer fra Arbeidersamfunnet.
DEL 3: STILLSTAND OG GENERASJONSSKIFTE
Tiden etter århundreskiftet var en periode med stagnasjon etter
mange år i sterk vekst. Fra 1855 til 1900 økte innbyggertallet i Bodø fra
228 til 4877. I 1905 hadde denne utviklingen stoppet opp.
Også på andre måter er 1905 en tid i endring i Bodø.
Personer som i en årrekke hadde vært aktive politisk eller økonomisk,
forsvant fra offentlig virksomhet, frivillig eller ufrivillig. Carl Jakhelln
var gått ut av firmaet i 1895 og flyttet fra byen. C. A. Jakhelln var også
borte, det samme var apoteker Johannes Aas. Kjøpmann Johan Holst og M. H.
Fische døde begge i 1905, mens en del andre sentrale personligheter gikk
bort i de nærmeste årene: Waldemar Gotaas (1906), Otto Koch (1908), amtmann
Rasmus Theisen (1908), bokhandler Oscar Fredriksen (1912), J. C. Koch (1914)
og V. B. Jentoft (1915).
Disse tilhørte den såkalte mellomgenerasjonen; de menn som
trådte aktivt inn i politisk og økonomisk virke i sildårene. De første årene
i det 20. århundret blir derfor regnet som et generasjonsskifte i Bodø.
Dette var også tiden hvor to av byens mest markante trekk i
bybildet ble ferdigstilt: Kaien og moloen. Den nesten 200 meter lange
dampskipskaien og moloen til Rundholmen var store byggeprosjekter og ble
begge gjort ferdig i løpet av 1904.
Historiker Axel Coldevin beskriver folks arbeidshverdag omkring 1905
på følgende måte:
”De som opplevde 1905 og tiden etter erfarte hvordan Christian
Michelsens ord om den nye arbeidsdag som ville komme etter frigjøringen,
fikk rent profetisk sannhet. Med større selvtillit og mer framtidstro enn
før tok vårt folk fatt på de indre oppgaver og fortsatte den industrielle
utbyggingen av landets naturherligheter.”
”I Nordland tok optimismen en egen form. Det var som hele Nord-Norge nå
for første gang i den alminnelige bevissthet vokste fram til en likeverdig
stilling med det øvrige land. Man satte store forhåpninger til utnyttelse av
fosser og malmleier, til en økt industrialisering av fiskeribedriften og til
bureising og nydyrking.”
Kilder:
Axel Coldevin: Bodø by 1816-1966
Svein Lundestad: En ny Bodø-historie – hvorfor og hvordan?
Siste del av artikkelserien kommer i morgen.
|
|
|
På forsiden nå:
|
|
Magasinet:
|
|
