– noen tanker fra en praksislærer i møte med nye F1-studenter - 23.08.01
Av Sissel Lilletvedt
Å jobbe i barnehage er på mange måter en videreføring av trillepike-/barnevaktfunksjonen.
Det viktigste arbeidet i barnehagen består i å:
q passe barna mens foreldrene er på jobb
q sørge for at de spiser/drikker/sover og er tørre
q se etter at de ikke skader seg selv eller andre
Dette er det synet mange av oss fremdeles møter i samfunnet. Selv om barnehagen er kommet
på agendaen, ikke minst i disse valgflesktider, er fremdeles barnehage noe mange har meninger
om, men få virkelig kjenner. Jeg havner stadig i diskusjoner om hvor viktig det er at barnet er
hjemmet lengst mulig og at vi (dvs. styresmaktene) prøver å frata foreldrene ansvaret for sine
egne barn.
Jeg skal ikke begi meg inn på en diskusjon om hvor barna har det best, men konsentrere meg om
det yrket jeg valgte for over 20 år siden, og som jeg fremdeles finner like spennende,
utfordrende og givende.
Å jobbe i barnehage innebærer helt andre ting enn det jeg har skissert ovenfor.
Så sitter en plutselig der og tenker på
om en må vite hva en gjør
for å ha tru på det en gjør,
eller
i hvert fall ha tru på at en veit hva en gjør,
eller om det er nok
at en gjør det en veit å vite
- og ofte strander det allerede her,
men så kommer en unge
duftende med tung bleie,
så gir det seg sjøl
(Roger Sivoll ”Blant enda flere unger” 1996)
Å jobbe i barnehage betyr først og fremst å jobbe med mennesker, med individer som alle har
egne behov og forutsetninger.
Førskolelæreryrket innebærer at du skal skape trygge, stimulerende omgivelser for ungene,
preget av omsorg, læring, utvikling. Du skal være et supplement til hjemmet og ikke en
erstatning.
For å klare dette må du ha evnen til å ta barnas perspektiv, du må være en trygg voksen som vet
hva du står for og er bevisst dine egne verdier og holdninger; du må være bevisst på hva du
gjør og hvorfor du gjør det.
Spør du et barn hva som er viktig, vil svært mange fortelle at det er å ha venner. Barnehagen er
en sosial arena for barna, og å skape et miljø for sosial utvikling er viktig i vårt arbeid.
Å jobbe i barnehage betyr et nært samarbeid med foreldrene. De overlater noe av det viktigste
i sin tilværelse til oss i mange timer, og noe av det viktigste i foreldresamarbeidet er å skape
trygghet for dem, slik at de vet at deres barn blir sett og tatt vare på. Å fortelle en liten episode
fra barnets dag er ofte en like god dokumentasjon som all verdens rapporter.
Å jobbe i barnehage betyr ofte samarbeid med mange instanser. PPT, barnevern,
spesialpedagoger, rehabiliteringstjeneste osv. Det gir deg nye perspektiv og du får også
muligheten til å tilføre andre din kunnskap/lærdom.
Å jobbe i barnehage krever at du har evnen til fleksibilitet. Det er aldri en dag som er lik den
andre (og rutiner er til for å brytes). Du bør også ha evnen til å ta vare på øyeblikket. Det skjer
noe hele tiden, og den som ikke ser de små hverdagsglimtene går glipp av mye. (Eksempler)
Å jobbe i barnehage betyr å jobbe i team. De voksne i barnehagen jobber tett sammen. Det kan
være krevende til tider, men hovedsaklig er det stimulerende og utfordrende. En kan utfylle
hverandre, bruke hverandres ressurser, og alle behøver ikke alltid gjøre det samme. Arbeidet
er variert, en blanding av praktiske og pedagogiske oppgaver.
Hva
er det så det viktigste å vektlegge når en kommer ny i en barnehage?
Ha respekt for barna/ ta dem på alvor:
q Se deres mangfoldighet og ikke redusere dem til kategorier som kjønn, alder, funksjonsdyktighet o.l.
q Se hvert enkelt barn, ikke behandle dem som objekter; dvs. du er like mye der for dem som omvendt
q Ta initiativ til kontakt/introdusere deg for barna, men ikke trenge deg på
q Ha respekt for barns grenser og svare på deres innspill
q Respektere deres integritet
(De samme punktene kan forøvrig gjelde for personalet og foreldrene.)
Være en trygg voksen:
q Vite hva du står for
q kunne sette grenser for deg selv (eksempler)
q kunne vurdere hva som er viktig/uviktig, ta egne avgjørelser