Doktorgradsavhandlinger (HSL-fak)

...mun boađán sin maŋis ja joatkkán guhkkelebbui... Birgengoansttat Jovnna-Ánde Vesta románatrilogiijas Árbbolaččat

Tue, 28 Apr 2015 00:00:00 GMT

Fredriksen, Lill Tove
Árbbolaččat-románatrilogiija lea čállán Jovnna-Ánde Vest, gii lea Roavvesavvonis eret, Deanuleagis Davvi-Suomas. Ráiddus lohkki oahpásmuvvá Máhtebáikki báikegotti olbmuide. Máhtebáiki lea smávva boaittobeale sámi giláš Eanuleagis Davvi-Suomas. Dáhpáhusat leat biddjon sullii 1960-logu álgogeahčen gitta 1980-logu gaskamuddui. Muitalusas leat iešguđet persovnnat, earret eará muhtin čálli, guollebivdi, servodatdárkkisteaddji áhkku, heastaalmmái, dálueamit ja velá govvadáiddár, ja buohkain leat iešguđet hástalusat eallimis. Makkárat leat birgengoansttat mat dahket ahte Árbbolaččat persovnnat birgejit geafes ja garra áiggis, mas ođđa servodatrievdadusat nuppástuhttigohtet sámi guovllu árbevirolaš eallima? Mii dáhpáhuvvá iešguđet persovnnain, guhte lea ovddabealde áiggis, muhto gii maiddái galgá eallit ja doaibmat árbevirolaš báikegottis? Dutkosis deattuhan konteavsttalaš lahkaneami masa čanan dieđuid sámi historjjá, servodateallima ja sámi gulahallanvugiid birra. Guorahallamis geavahan maid girjjálašvuođa teakstadási analysareaidduid mat erenoamážit gusket muitaleami dásiide ja persovnnaid gulahallamii ja teavstta dadjanstiillaide. Luohteteoriija doaibmá dutkosa teorehtalaš jurddavuođđun ja veahkeha mu oaidnit ovttaskas olbmo saji báikegottis. Dát lea juoga mii lea ođas sámi prosaanalysas. Lea várra dát mii mu dutkosis lea leamaš stuorámus hástalus, ja maiddái dat mii lea eanemus ođasmahtti. Lean guorahallamis deattuhan luohteárbevieru kontekstuála beali, mo sámi eallinfilosofiija ja máilmmioaidnu muitalit olbmo leahkima birra smávva sámi servodagas. Čanan luohteteoriija sajádaga akademiijas dasa mo dekoloniseren lea ovddiduvvon akademiijas, ovddeš koloniserejuvvon afrihká kulturaktivisttain ja dasto oassin álgoálbmotduktiid barggus ovddidit sierra álgoálbmotmetodologiija ja -paradigma. Árbbolaččat persovnnaid birgengoansttat vulget das mo iešguđet persovdna beassá eallimis álgui. Dat geardduhuvvo máŋgii teavsttas ja lea elemeanta mii ovddida muitalusa ja juona. Persovnnaid birgengoansttat leat dasto čadnon dasa mo persovnnat háhket alcces eallámuša ja dan oktavuođas lea muhtin persovnnaide velá dehálaš gávdnat iežaset miela miel barggu. Measta buot ráiddu persovnnat birgejit mo nu. Sis leat iešguđet birgengoansttat ja vuogit mo sii geavahit dáidduideaset, mo sii vuogáiduvvet ja birgehallet eallima hástalusaiguin ja ođđa áiggi boahtimiin. Sii guđet gártet okto, leat sii guđet eanemusat láittastuvvet. Árbbolaččat-trilogiija buktá filosofalaš jurddašaddamiid ovttaskas olbmo, báikegotti ja stuorra servodaga dásis, ođđa áiggi boahtima ja birgehaddama oktavuođas.; The novel trilogy Árbbolaččat (“The Heirs”) is written by the Sámi novelist Jovnna-Ánde Vest from Roavvesavu in Northern Finland. The narrative is built around the stories of several of the characters living in the remote Sámi village of Máhtebáiki in Northern Finland, from the beginning of the 1960s through the 1980s. The people here are small-scale farmers and follow a traditional agricultural way of life. Different characters appear in the story, among others a writer, a fisherman, an elderly woman reflecting upon the developments in the society, a horseman, a housewife and even a painter. They all have to face different challenges in life. What kind of coping skills do the characters in Árbbolaččat need in times of poverty and in order to withstand the pressures from the majority society? What happens with the characters that could be said to be “ahead of their time”, and still have to manage within the traditional community? This is a time when the people in Árbbolaččat experience transition from the traditional ways to the new times that are approaching. The interpretation is grounded in a contextual reading of the text, where I use knowledge about Sámi history, community life and Sámi traditional ways of communication as a frame where I place the fictional text. I also investigate the textual elements including narration, narrative levels, character analysis and speech representation. I have used the yoik theory, based on Sámi yoik tradition, as a theoretical backdrop to explain the individual’s place within the community. This is something new in the investigation of Sámi prose. This has probably been the most challenging part of this study, and also the most innovative part. I especially emphasize the contextual part of the yoik tradition and how it has functioned as a social device in the Sámi community, and what people’s worldview and life philosophy tell us about life in a small Sámi village. The emphasis in this study is on character analysis. The coping skills of the Árbbolaččat characters are closely connected to how they manage to move on with their lives. This theme is repeated in the story, and is an element in the text that is significant to the development of the plot and the story. The coping skills are linked to how each of the characters gets their livelihood. For some characters it is also of utmost importance to obtain an attractive job. Almost all the characters manage to cope, one way or another. They have their coping skills and ways to adjust to and handle challenges in life and the new times that are coming. Those characters in Árbbolaččat who live alone, are generally the most unhappy. The Árbbolaččat trilogy brings philosophical reflections on the characters at the individual level, as members of the community, and with respect to their relationship to the majority society, in connection with the arrival of new times and how they will continue to survive.; Romantrilogien Árbbolaččat (Arvingane) er skrevet av den samiske forfatteren Jovnna-Ánde Vest. Trilogien omhandler personene i Máhtebáiki, ei lita samisk bygd i Nord-Finland. Hendelsene finner sted fra begynnelsen av 1960-tallet og fram til midten av 1980-tallet. Leseren møter et bredt persongalleri i Árbbolaččat, der er blant annet en forfatter, en fisker, en samfunnsgranskende eldre kvinne, en hestekar, en husmor og til og med en billedkunstner. Alle møter de sine utfordringer i livet. Hvilke mestringsevner gjør at personene i Árbbolaččat klarer seg i en tid med fattigdom og hardt arbeid, og med nye samfunnsendringer som endrer det tradisjonelle samiske samfunnet? Hva skjer med de som er forut for sin tid, men som og skal ha sin plass i det tradisjonelle samfunnet? I undersøkelsen av teksten bruker jeg en kontekstuell tilnærming der jeg vektlegger samisk historie, samfunnsliv og samiske kommunikasjons¬former. Jeg bruker også litteraturvitenskapelige analyseredskaper der jeg ser på de ulike fortellernivåene, personenes kommunikasjonsformer på fortellermåter. Joiketradisjonen blir brukt som et teoretisk bakteppe for å forklare individets plass i lokalsamfunnet. Dette er nytt i analyse av samisk prosa. Denne delen har vært den mest utfordrende i dette forskningsprosjektet, og også den mest nyskapende delen. Jeg vektlegger spesielt den kontekstuelle delen av joiketradisjonen og hvordan den har fungert som et sosialt virkemiddel i det samiske samfunnet. Jeg ser her på hva menneskers syn på verden og deres livsfilosofi kan fortelle om livet i et lite samisk lokalsamfunn. Mestringsevnene til personene i Árbbolaččat er sterkt knyttet til hvordan de lykkes i med å komme seg i gang med sitt liv. Dette gjentas i teksten og er med på å drive fram historien og plottet. Personenes mestringsevner har også en sammenheng med hvordan personene skaffer seg et levebrød, og for noen er det svært viktig å få det vi kan kalle et ”likanes arbeid”. Nesten alle personene i verket klarer seg på et eller annet vis. De har ulike måter å bruke sine evner og hvordan de tilpasser seg klarer seg i forhold utfordringer i livet og i forhold til de nye tidene som kommer. De som for det meste lever og arbeider alene, er de som mistrives mest. Árbbolaččat-trilogien bringer filosofiske refleksjoner med tanke på menneskets rolle som enkeltindivid, som del av lokalsamfunnet og som del av storsamfunnet, i forhold til de nye tidene som kommer og hvordan de mestrer livet og klarer seg.

Læstadianerne og kirken De førstefødtes og Lyngen-retningens forhold til Den norske kirke ved inngangen til 2000-tallet

Thu, 04 Jun 2015 00:00:00 GMT

Nordvik, Torgeir
Avhandlingen beskriver den læstadianske bevegelsens relasjon til Den norske kirke med hovedvekt på tidsrommet 2000-2010. Det er to av de læstadianske retningene i Norge som behandles, De førstefødte og Lyngen-retningen. Avhandlingen tar utgangspunkt i to konflikter som kom til syne i dette tidsrommet, først i De førstefødte relasjon til kirken fra 2000, deretter i Lyngen-retningens relasjon til kirken i 2008. Spørsmålet som stilles er hvorvidt uroen som viste seg henger sammen med overordnede samfunnsprosesser som ved inngangen til 2000-tallet berørte Den norske kirke som helhet, og derved også den læstadianske bevegelsen. Den læstadianske bevegelsen er sprunget ut av kirken, og tilhører kirken i kraft av medlemskap. Fram mot 2000-tallet fikk flere historiske prosesser ny aktualitet. Kirken ble gradvis skilt ut av staten og fremsto med en egen organisasjon ved siden av det statlige kirkestyret. Det norske samfunnet utviklet seg samtidig i retning av større mangfold med hensyn til tro og livssyn. I denne situasjonen justerte Den norske kirke sin identitet som statskirke, og beveget seg i retning av å fremstå som en egen organisasjon, forskjellig fra statssystemet. Drivkraften bak denne utviklingen viser seg å være hensynet til egen vekst i en situasjon der samfunnsvilkårene endres. I denne situasjonen viser det seg at også De førstefødte og Lyngen-retningen sine identiteter i relasjon til Den norske kirke ut fra sine historiske forutsetninger. Nøkkelord: Læstadianisme, statskirke, differensiering; This thesis describes the relationship between the Laestedian movement and the Church of Norway, with emphasis on the period 2000-2010. Two Laestadian groups are being treated,- the Firstborn group and the Lyngen group. The basis for the treatment is two emerging conflicts between these groups and the church, - the Firstborn group from 2000 and the Lyngen group in 2008. The question to be answered is whether the turmoil that arose from these conflict, coincide with overarching processes at the beginning of the decade. Towards the 21st century, several historical processes gained new relevance. The Church of Norway was gradually separated from government leadership. Simultaneously, the Norwegian society moved towards greater diversity in relation to faith. This situation caused an adjustment of the identity of the church and it emerged as a separate organization, detached from the state. At the same time, the Firstborn and Lyngen groups underwent changes in their relationship with the church. The motivation behind this development is seen as a need for growth in the face of a rapidly changing society.
Artikkel 2 og 3 i denne avhandlingen er ikke tilgjengelig i Munin:
2: Torgeir Nordvik: 'Åpen og inkluderende – kirkelig strategi mellom makt og avmakt', tilgjengelig i Teologisk Tidsskrift, 2013, Vol.2(01), pp.41-61
3: Torgeir Nordvik: 'Between Criticism and Loyalty. The Laestadian Lyngen Group's Relation to the Church of Norway', tilgjengelig i Acta Borealia, 02 January 2015, Vol.32(1), p.1-19

Adjectival and Genitival Modification in Definite Noun Phrases in Icelandic - A Tale of Outsiders and Inside Jobs

Mon, 22 Jun 2015 00:00:00 GMT

Pfaff, Alexander Peter
Icelandic provides substantial diversity of modification patterns in definite noun phrases not found in other languages. This thesis takes a closer look at that diversity and argues that various (morpho-) syntactic and semantic aspects of adjectival modification can be used as diagnostics for a layered noun phrase structure. I propose that the noun phrase structure can be segmented into four distinct zones where each zone defines a distinct entity (i.e. the denotation of a nominal projection is a function of the size of that projection). Once established, a zonal structure allows us to considerably simplify the semantics of adjectival modification in that it is not necessary to assume different kinds of adjectives. Rather the interpretation of the adjective is dependent on the zone in which it is merged, and thus on the entity it modifies. Following a proposal by Adger (2013), I develop an analysis of DP-genitives that allows us to account for an Icelandic-specific problem (genitive stranding), but moreover, allows us to abolish the distinction common vs. relational noun (and concomitantly, genitive modifier vs. argumental genitive). This traditional distinction can be simulated by the structure containing the genitival being merged in different positions in the nominal structures, i.e. in different zones. This means that genitival modification is also a matter of being merged in a certain zone. This insight opens the prospect that adjectival and genitival modification can be simplified and unified to a considerable extent.

Teikn- og meiningsskaping i studentars arbeid med installasjonar.

Thu, 23 Apr 2015 00:00:00 GMT

Rimstad, Åsta
Avhandlinga undersøker føresetnadar for arbeid med samansette samtidsuttrykk i kunst og handverksfagets undervisningspraksis. Den tek for seg kva betyding eksisterande tankesett, omgrep, kvalitetsforståingar og vurderingskriterium har i den fagdidaktiske praksisen. Studien kastar òg lys over korleis eksisterande fagideologiar og institusjonelle mønster påverkar bestemmingar og forståingar av skapande prosessar. Det har vore lite forsking kring produksjonssida ved installasjonar. Det er difor eit mål å få auka kunnskap om korleis skapande prosessar med installasjonar kan gå føre seg. Som empiri blir det dels brukt djupneintervju av lærarar som har undervist i samtidskunstuttrykk, og dels to undervisningsopplegg der studentar skaper installasjonar. Studentanes prosessar blir studert utifrå eit sosialsemiotisk-, sosiokulturelt- og multimodalt perspektiv, der forsking kring materialitet og immaterialitet og installasjonskunsten som genre blir kopla inn. Studien sekvenserar studentanes prosessar og studerer desse på mikronivå. Mikroanalysane dokumenterer korleis studentar bruker modalitetar, komposisjonelle prinsipp og verkemiddel for å skape teikn og meining i arbeid med installasjonar. Analysane fokuserer på kva ressursar som blir brukt for å tolke, bearbeide, transformere og skape teikn og meining i installasjonar. Studien undersøker òg kva betyding opplevings og erfaringsaspektet har i dei skapande prosessane. Studentane gjorde bruk av fortellande element der modalitetane i større grad fungerte som allegoriar. I installasjonane fekk den enkelte modalitet fyrst teikn- og meiningsfunksjon i samanstillinga og i samspelet med dei andre modalitetane. Studentanes erfaringar var ein kombinasjon av sansing og erkjenning. I prosessane fungerte denne kombinasjonen som eit bindeledd mellom det materielle og det immaterielle. Resultata viser til meir samtidskunstnariske og multimodale måtar å tenke, snakke og handle kring skapande prosessar. Resultata viser òg potensialet til ein samtidskunstnarisk literacy innanfor kunst og handverksfagets undervisningspraksis.

Gerundio no perifrástico. Estudio de corpus orales del español de Mérida, Venezuela

Tue, 10 Mar 2015 00:00:00 GMT

Moreno, Arlanda
This thesis describes the uses of the non–periphrastic gerund in the Spanish of Mérida, Venezuela. A functional analysis of this form has been conducted. It explores mainly the semantics, pragmatics and sociolinguistics of this verbal form in two oral corpora. I propose that its main interpretation is temporal. To demonstrate this assertion, I explore the Arktionsart of the gerunds and analyze the subevent structure that the gerund and the main verb form. I show that gerunds are mainly activities. Accomplishments, states and achievements tend to be interpreted as activities if they appear as gerunds. Regarding to its pragmatics, I suggest that this form can introduce new and old information according to its position within the sentence. The results show that the gerund placed at the beginning of a sentence introduces old information interpreted as frames and gerunds placed at the end of a sentence introduce new information that can be interpreted as comments. On the presumption that young and non-educated speakers would use more often the non-periphrastic gerund, the sociolinguistic analysis was carried out. The analysis enabled to show that the hypothesis was wrong. Non-educated speaker obtained lower results than the other groups. There are not significant differences related to age and there are few differences related to sex. The main contributions of this thesis to the study of the non-periphrastic gerund are the following: a deep analysis of its Aktionsart and subevent structure as well as the study of its pragmatic functions. In addition, this thesis presents evidence of a semantic interpretation that has not been described before: especificativa and provides evidence of the use of this form in positions that usually are occupied by the infinitive.

Non-Standard Allomorphy in Russian Prefixes: Corpus, Experimental, and Statistical Exploration

Fri, 16 Jan 2015 00:00:00 GMT

Endresen, Anna
This dissertation challenges the traditional idealized model of allomorphy by confronting it with comprehensive data on 15 Russian aspectual prefixes (RAZ-, RAS-, RAZO-, S-, SO-, PERE-, PRE-, VZ-, VOZ-, O-, OB-, OBO-, U-, VY-, IZ-) collected from corpus and linguistic experiments. The traditional definition narrows allomorphy down to a mere variation of form where the meaning remains constant and variants are distributed complementarily. My findings show that submorphemic semantic differences and distributional overlap are not uncommon properties of morpheme variants. I suggest that allomorphy is a broader phenomenon that goes beyond the axioms of complementary distribution and identical meaning. I examine non-trivial cases of prefix polysemy and multifactorial conditioning of prefix distribution that make it difficult to assess the traditional criteria for allomorphy. Moreover, I present studies of semantic dissimilation of allomorphs and overlap in distribution that violate the absolute criteria for allomorphic relationship. I take the perspective of Cognitive Linguistics and propose an alternative usage-based model of allomorphy that is flexible enough to capture both standard exemplars and non-standard deviations. This model offers detailed applications of several advanced statistical models that optimize the criteria of both semantic “sameness” and distributional complementarity. According to this model, allomorphy is a scalar relationship between morpheme variants – a relationship that can vary in terms of closeness and regularity. Statistical modeling turns the concept of allomorphy into a measurable and verifiable correspondence of form-meaning variation. This makes it possible to measure semantic similarity and divergence and distinguish robust patterns of distribution from random effects.

Bak veledningens dør. Symmetri og asymmetri i veiledningssamtaler

Fri, 01 Feb 2008 00:00:00 GMT

Bjørndal, Cato R. P.

The Trust Paradox An inquiry into the core of social life

Wed, 28 Jan 2015 00:00:00 GMT

Ellingsen, May-Britt
This is a theoretical thesis, which pursues three ambitions. It develops a process perspective on trust, examines the integration between an empirical grounded theory of trust and sociological theory, and explores the relationship between trust and social change. The process perspective on trust is generated from an empirical grounded study of trust processes at micro level, and about how macro level social change can affect micro level processes. The main finding is that trust is a dynamic quality; it is a continuous process of social construction. To trust is about making a leap of faith, from doubt into trusting. This leap has a social platform and is triggered by a sense of mutual understanding - trusting presupposes mutual understanding and a common social basis. This basis has pre-contractual, relational and structural elements. The social processes discovered in the empirical grounded theory of trust are general social processes elaborated on in sociology, but these processes are not explicitly related theoretically to the development of trust. The thesis therefore explores how the main elements of the empirical grounded process theory of trust are elaborated on in sociological theory and relates this to trust. This exploration provides a theoretical grounding of the empirical grounded theory. However, grounded theory methodology is not very explicit about how empirical grounded theories can be theoretically grounded and integrated into existing theory. The thesis therefore discusses this issue and introduces four strategies for integration of grounded theory and existing theory. The process theory of trust is applied to analysing the trust paradox, which is an inquiry into the relationship between trust and social change. The trust paradox indicates that social change is about changes in our bases for trust, and that social change leads to development new configurations on of trust bases.; Dette er en teoretisk avhandling med tre ambisjoner: å utvikle et prosessperspektiv på tillit, undersøke integrasjon mellom tillitsteori generert fra empiriske data og sosiologisk teori, og utforske forholdet mellom tillit og sosial endring. Prosessperspektivet på tillit er utviklet gjennom bruk av grounded theory metodologi og er empirisk forankret i studier av hvordan sosial endring på makronivå kan påvirke tillitsprosesser på mikronivå. Hovedfunnet er at tillit er dynamisk, og en kontinuerlig sosial konstruksjonsprosess. Å fatte tillit vil si å gjøre et sprang fra tvil til tillit. Tillitsspranget har en sosial plattform og utløses av en følelse av gjensidig forståelse. Å fatte tillit forutsetter gjensidig forståelse og et felles sosialt grunnlag. Dette grunnlaget består av prekontraktuelle, relasjonelle og strukturelle elementer. Den grounded theory baserte tillitsteorien bygger på generelle sosiale prosesser som utdypes i sosiologisk teori, men som ikke knyttes eksplisitt til tillit. Avhandlingen utforsker derfor hvordan disse prosessene diskuteres i sosiologisk teori og kobler dem til tillit. Dette innebærer en teoretisk forankring av den empirisk baserte tillitsteorien. Grounded theory metodologi drøfter i liten grad hvordan empirisk forankret teori kan kobles på og integreres med eksisterende teori. Avhandlingen drøfter derfor også forholdet mellom grounded theory basert teori og eksisterende teori og introduserer fire strategier for teoretisk integrering. Avslutningsvis anvendes tillitsteorien til å analysere forholdet mellom tillit og sosial endring. Tillitsparadokset peker på at sosial endring handler om endringer i tillitsbaser og at endring derfor kan medføre svekket tillit samtidig som det utvikles nye konfigurasjoner av tillitsbaser.

Selvbestemmelse og samstyring — En studie av Sametingets plass i politiske prosesser i Norge

Wed, 22 Jan 2014 00:00:00 GMT

Josefsen, Eva
Temaet for avhandlingen er hvilken plass Sametinget har i politiske prosesser i Norge. Utgangspunktet er at staten Norge er en enhetsstat. Dette har betydning for hvordan samepolitikken kan organiseres inn i staten, og hvordan Sametinget kan sikres en plass i beslutningsprosesser og beslutningsfatting i styringssystemet både lokalt, regionalt og nasjonalt. Problemstillingen som stilles er: Hvordan kan urfolk ivareta og utvikle selvbestemmelse innenfor enhetsstatens territorielle ramme? Avhandlingen er artikkelbasert. Med utgangspunkt i en drøfting av samisk selvbestemmelse som ikke-territoriell, finner avhandlingen at Sametingets relasjon til det statlige styringssystemet kan fortolkes innenfor en "breaking in"- dimensjon. Den ikke-territorielle forståelsen viser til at Sametinget ikke har beslutningsmyndighet begrenset til et eget selvstyrt samisk område, men at Sametingets politikk i enhetsstaten kan ha mange ulike og overlappende territorielle nedslagsfelt. Dette innebærer at Sametinget arbeider målrettet for å komme i inngrep med både stat, fylkeskommuner og kommuner. En sentral premiss i "breaking in"-dimensjonen er Sametingets politiske autonomi. I avhandlingen operasjonaliseres denne dimensjonen i et samstyringsperspektiv, hvor hver av avhandlingens artikler viser hvordan Sametinget har søkt å bli del av offentlige beslutningsprosesser gjennom formaliserte samstyringsordninger på henholdsvis statlig, fylkeskommunalt og kommunalt nivå. Slike ordninger bidrar til at Sametinget kan styrke sin plass på innsiden av det etablerte territorielt baserte styringssystemet, og slik framstå som en del av den norske enhetsstaten. Nøkkelord: Sametinget, urfolk, selvbestemmelse, samstyring, autonomi; The topic of this dissertation is the Sami Parliament's position in political processes in Norway. Norway as a unitary state provides the starting point for the discussion. This has implications for how Sami politics can be organized within the state and how the Sami Parliament can be secured to be part of decision-making processes within the government system both on a local, regional and national level. The research question addressed is: How can indigenous people maintain and develop self-determination within the territorial framework of a unitary state? The thesis consists of three articles. Based on discussion of Sami self-determination as non-territorial, this dissertation examines the Sami Parliament’s relation to the state’s political system as a "breaking in" - dimension. Self-determination understood as non-territorial refers to the Sami Parliament having political influence on many different and overlapping territorial scopes, and not to authority within a limited autonomous Sami area. The Sami Parliament thus strives to widen its decision-making fields within the governmental state, counties and municipalities. The Sami Parliament's political autonomy is a central premise of the "breaking in" dimension. In the dissertation it is operationalized into a governance perspective. The articles examine how the Sami Parliament has strived to become part of public decision making processes through formal agreements. Such arrangements contribute to strengthening the Sami Parliament’s position within the established territorially based model of government, and by this becomes a part of the Norwegian unitary state system. Key Words: Sami Parliament, indigenous people, self-determination, governance, autonomy
The papers of this thesis are not available in Munin:
I: Josefsen, Eva : 'Stat, region og urfolk – finnmarksloven og politisk makt'. i Hernes, Hans-Kristian og Nils Oskal (red.): Finnmarksloven, Oslo. Cappelen Akademisk forlag, 2008a, ss. 91-121. ISBN: 9788202269692.
II. Josefsen, Eva: ‘Samepolitikk – en innfallsvinkel for regional utvikling?’. Norsk Statsvitenskapelig Tidsskrift, 2008b, nr. 3/08, ss. 225-250.
III. Josefsen, Eva: ‘Samepolitikken og kommunene’. i Bjerkli, Bjørn og Per Selle (red.): Den samepolitiske utviklingen på 2000-tallet, Oslo: Gyldendal Akademisk. (Forthcoming).

Demokratiet, Europa og det moderne prosjektet. En diskursteoretisk analyse i spenningsfeltet mellom radikalt demokrati og økonomisk liberalisering

Tue, 01 Apr 2008 00:00:00 GMT

Stokke, Øyvind