Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning

Disentangling путать. An empirical analysis of one verb with prefix variation

Tue, 19 May 2015 00:00:00 GMT

Nordrum, Maria
This thesis explores prefix variation in one Russian verb, путать. As a simplex verb that uses four prefixes to form Natural Perfectives (с-, пере-, за- and в-), путать is a good example of a verb with extensive prefix variation. The thesis consists of three separate, yet related corpus-based case studies. In my first case study, I examine the constructions and internal arguments of the Natural Perfectives of the verb. Can the choice of prefix be predicted from these two factors? My findings for путать suggest that they can. My second case study examines the four aspectual relations of путать. Are the four Natural Perfectives of the verb Natural Perfectives to the same degree? Using Julia Kuznetsova’s method for measuring the strength of aspectual relations (Kuznetsova 2012), I argue that the four Natural Perfectives are Natural Perfectives to different degrees and that this, in turn, shows that Natural Perfectives constitute a radial category with much inner diversity. My third case study explores the Primary and Secondary Imperfective in the four “путать-triplets”. I show that путать and the Secondary Imperfectives are not synonymous. They have different prototypical constructions and differ in terms of telicity. I also suggest that the distribution of the two imperfective verbs in a triplet may be affected by aspectual strength.

Ledelse i flerkulturelle organisasjoner. En selvbiografisk beretning

Tue, 12 May 2015 00:00:00 GMT

Hansen, Lisa Elshaug
Tema i denne masteroppgaven er ledelse i flerkulturelle organisasjoner. Det norske arbeidslivet har i likhet med det norske samfunnet blitt mer kulturelt sammensatt, i betydning av at det har blitt et sted der mennesker fra ulike kulturer møtes og arbeider sammen. Innenfor forskning har man ikke vært opptatt av lederrollen, men av å beskrive og forklare marginaliseringen av innvandringen i arbeidslivet, samt hvilke konsekvenser det har for enkeltmennesket. I denne oppgaven har jeg hatt fokus på lederrollen og forskningsspørsmålet jeg søkte å besvare er som følger; Hvordan utformes lederrollen i en flerkulturell organisasjon, og hva kan forklare denne utformingen? Som metode for oppgaven har jeg anvendt en kvalitativ metode med hovedvekt på organisatorisk autoetnografi. Dette er en lite brukt metode i organisatorisk forskning som gir muligheter for å studere egen organisasjon. Empiridelen i oppgaven er en selvbiografisk beretning om min lederrolle i en flerkulturell organisasjon. Metoden er avslørende for fortelleren og ansatte som blir berørte. Den kan også gi etiske utfordringer knyttet til det å bruke ansatte til egen forskning. Et krav til metoden er å sikre god anonymisering av ansatte. Samtidig gir metoden en unik mulighet til å reflektere over egen lederrolle. Oppgaven baserer seg på et todelt teorigrunnlag. Som teoretisk tilnærming til første del av forskningsspørsmålet har jeg anvendt Hofstedes kulturdimensjoner om nasjonale kulturforskjeller. For å besvare forskningsspørsmålets andre del har jeg vektlagt organisasjonskultur, og da sett i lys av Schein. Analysen viser flere funn i beretningen som samsvarer med teorigrunnlaget. Dette kan være med på å gi troverdighet til beretningen. Hovedfunnene relatert til forskningsspørsmålets første del viser at jeg som leder tar hensyn til Hofstedes fire kulturdimensjoner; maktavstand, usikkerhetsunnvikelse, maskulin versus feminin og individualisme versus kollektivisme, i utøvelsen av lederrollen. Som konklusjon på forskningsspørsmålets andre del viser det seg at det ikke er noe i organisasjonskulturen som har påvirket utformingen av min lederrolle. Min lederrolle er påvirket av våre nasjonale kulturverdier som igjen fører til at jeg må tilrettelegge og ta hensyn til andre ansattes ulike kulturverdier i utøvelsen av lederrollen.

Hvordan utøves fjernledelse i hærstaben med henblikk på lederstil? Hvilke forklaringer gis, og hvordan er samsvaret mellom anvendt lederstil og Forsvarets ledelsesfilosofi?

Wed, 13 May 2015 00:00:00 GMT

Hardersen, Jan Helge
Hensikten med dette studiet var å studere fjernledelse med henblikk på lederstiler, samt se på samsvar bruken av lederstiler i forhold til Forsvarets ledelsesfilosofi. Å lede på avstand gir spesielle utfordringer for både de som leder og de som ledes, og det er derfor interessant å få frem de forklaringer som gis fra de fjernledede og fjernledere. Problemstillingen min er som følger: Hvordan utøves fjernledelse i hærstaben med henblikk på lederstil? Hvilke forklaringer gis, og hvordan er samsvaret mellom anvendt lederstil og Forsvarets ledelsesfilosofi? Målet med denne studien var, som problemstillingen sier, å undersøke hvordan fjernledelse utøves med henblikk på lederstilene autoritær, demokratisk og la-det-skure lederstil, og hvilke forklaringer som gis på dette, og hvordan utøvelsen av lederstil samsvarer med Forsvarets ledelsesfilosofi. Dette ble undersøkt ved samtaler med informanter som hadde ledelsesrollen og medarbeiderrollen i hærstaben, som arbeidet på geografisk avstand fra hverandre. Resultatet viste at det foregår veksling mellom lederstiler. Jeg opplevde at den autoritære lederstil var dominerende frem til oppdraget var gitt, men derimot, fra oppdraget var gitt til fremsendelse av resultat opplevde jeg at demokratisk lederstil kom til anvendelse, utfra beskrivelse av lederstiler fra Jacobsen & Thorsvik (2002). Utfra undersøkelsen må det sies å finne stort samsvar med Forsvarets ledelsesfilosofi og utøvelsen av ledelse, som nettopp sier at sjefene på ulike nivåer skal fastsette målet og strategien. Imidlertid, når rammen er gitt, så gir Forsvarets ledelsesfilosofi, i utgangspunktet, den underordnede frihet til å løse oppdraget, hvor det oppfordres til at det skal tas initiativ på alle nivåer (FFOD 2007). Når det gjelder balansert målstyring opplevde jeg blandet engasjement. Ledere opplevde jeg i større grad var opptatt av denne dimensjonen, mens de fjernledede merket ikke så mye til den.

Prosjektsuksess. Suksesskriterier i bygg- og anleggsprosjekter i offentlig regi

Fri, 15 May 2015 00:00:00 GMT

Kjørsvik, Øyvind
Prosjektarbeid som arbeidsform er et verktøy som brukes i økende grad for å løse større og mindre oppgaver av varierende kompleksitet i dagens samfunn. Behovet for en arbeidsform som stiller krav til fleksibilitet og innhenting av kompetanse etter behov har ført til at prosjektledelse som et eget fag har blitt teoretisert. Offentlige prosjekter har ofte en mer synlig profil og er derfor gjenstand for flere vurderinger når det kommer til prosjektets vellykkethet. Det er derfor viktig at prosjektorganisasjon og prosjekteiere sammen kan enes om kriterier som fører frem til en felles oppfatning om prosjektsuksess. Denne samstemtheten sikrer et resultat som både ivaretar det utførende leddet av prosjektarbeidet, prosjekteiers oppdrag og behov, og ikke minst mottaker av produktet som prosjektet leverer. Utarbeidelsen krever mye av prosjektorganisasjonen og da spesielt prosjektlederen i tidligfase av prosjektet. Med dette som bakgrunn har oppgaven følgende problemstilling: Hva kjennetegner prosjektledelse i bygg- og anleggsbransjen i offentlig regi? Hvordan definerer faglitteraturen suksesskriterier for prosjekter, og oppleves disse suksesskriteriene som relevante for vurdering av vellykkethet i offentlige prosjekter i bygg- og anleggsbransjen, eventuelt hvorfor ikke? Det teoretiske grunnlaget i oppgaven tar for seg 3 hovedbolker av teori: - Prosjektarbeid som teoretiske fundament, herunder opprettelse av prosjektorganisasjonen - Evaluering av prosjekter - Suksesskriterier for prosjekter Innledningsvis definerer prosjektteorien begreper rundt prosjektarbeid, før det fokuseres på prosjektorganisasjonen. Videre tar man skrittet inn mot grunnleggende prosjektteori og arbeidsoppgaver i fasene. Når dette er avsluttet ser jeg på målfokus og evaluering av prosjekter, temaer som naturlig henger tett sammen. Til slutt snakker jeg om prosjektsuksess og utviklingen av suksesskriterier i prosjekter i statlig regi. Datainnsamlingen er gjennomført gjennom intervjuer med seks prosjektledere i Statsbygg og Forsvarsbygg, to store statlige byggherrer. I analysen ble det sett på den enkeltes forståelse av begreper innenfor prosjektteorien, og hvordan prosjektarbeid ble utført i deres organisasjon. Videre ble det undersøkt hvilken innsikt og oppfattelse de hadde om prosjektevaluering, herunder suksesskriterier for prosjekter i statlige virksomheter sett opp mot tilgjengelig teori på feltet. I undersøkelsen fikk man inntrykk av at prosjektarbeid i offentlige virksomheter er omfattende i form av rammer og regelverk. Det var i prosjektarbeidet ikke fokus på å sette suksesskriterier i oppstarten av prosjekter som en egen prosess, eller måle det ved avsluttingen. Fokuset fra prosjektlederne i byggherreorganisasjonen ligger på de områdene de blir målt på, resultatmålene i prosjektet, brukertilfredshet og Sikkerhet, Helse og Arbeidsmiljø (SHA), i tillegg til diverse rapporteringspunkter. Når det kommer til vellykkethet i prosjektene avdekker oppgaven behov for suksesskriterier for å ivareta både eier og prosjektorganisasjon, og sikre en felles oppfatning av suksess. I et evalueringsøyemed er det sannsynlig at en mer utstrakt bruk av suksesskriterier underveis i prosjektet vil virke positivt inn mot sluttresultat og vil kunne være et godt styringsverktøy i prosjektarbeidet. Det antas også å kunne lette arbeidet med sluttevalueringen når det kommer til å bedømme vellykketheten av prosjektet og dra læring av arbeidet som er lagt ned.

Måten vi gjør tingene på hos oss. En kvalitativ studie av hvordan tilrettelegging for fysisk aktivitet på arbeidsplassen kan ha innvirkning på organisasjonskulturen

Mon, 11 May 2015 00:00:00 GMT

Hillestad, Marit
Oppgaven er en kvalitativ studie av er forholdet mellom organisasjonskultur og fysisk aktivitet. Hvilken og på hvilken måte, har dette betydning for organisasjonskulturen når bedrifter tilrettelegger for fysisk aktivitet for de ansatte? Arbeidsmiljøloven setter krav til arbeidsmiljøet og om tilrettelegging for et godt arbeidsmiljø. Arbeidslivet spesielt, har gjennom politisk initierte tiltak de siste årene, blir oppfordret til å være mindre inaktive. Metoden er kvalitative individintervju. Leder og tillitsvalgte i tre ulike bedrifter som har tilrettelagt for fysisk aktiviteter, er blitt intervjuet. Det er også et brukt litteratur som tar for seg forholdene rundt fysisk aktivitet på arbeidsplassene. Undersøkelsen ser på hvordan fysisk aktivitet har innvirkning på organisasjonskulturen i de utvalgte bedrifter. Det er en arena for sosial samhandling og relasjoner mellom ansatte opprettes, det virker inkluderende og sosialt samlende på organisasjonskulturen. Oppslutning om tiltakene er god, det virker inkluderer og flere engasjerer seg i fysisk aktivitet. Lederne er selv er fysisk aktive og aktivt med. Gjennom lederrollen signaliseres at dette er viktig og har en verdi for organisasjonen. Felles tilrettelegging for fysisk aktivitet i bedrifter kan påvirke organisasjonen positivt og være med å skape et inkluderende og sosialt fellesskap i organisasjonskulturen.

Lederprinsipper i statlige virksomheter. Transformasjon eller transaksjon? En studie av Arbeidstilsynet Nord-Norge

Fri, 15 May 2015 00:00:00 GMT

Jakobsen, Heidi Beate
Tema for denne masteroppgaven er lederprinsipper i statlige virksomheter. Jeg har med oppgaven hatt et ønske om å se nærmere på hva som kjennetegner lederprinsippene i Platform for ledelse i staten(FAD, 2008) samt Arbeidstilsynets egendefinerte lederprinsipper. Jeg har hatt en spesiell oppmerksomhet rundt transformasjonsledelse vs. transaksjonsledelse i denne sammenheng samt om prinsippene fremstår som generelle eller tilpasset den offentlige kontekst. I tillegg til dokumentundersøkelse har jeg gjennomført en undersøkelse i Arbeidstilsynet Nord-Norge hvor jeg har sett nærmere på hvordan prinsippene oppleves og er tatt i bruk av alle ledere. Undersøkelsen er basert på en kvalitativ metode hvor det er gjennomført intervju med de fem personer som utgjør ledergruppen i Arbeidstilsynet Nord-Norge. Oppgavens teoretiske forankring er i hovedsak knyttet til teori om offentlig sektor samt teori om transformasjonsledelse vs. transaksjonsledelse. Jeg har også supplert med tre ulike perspektiver samt oversettelsesteori for å belyse problemstillingen. Mine funn i dokumentanalysen indikerer at Platform for ledelse i staten samt Arbeidstilsynets lederprinsipper har stor grad av transformasjonelle trekk, dette kan se ut til å komme sterkest til uttrykk i etatens egne prinsipper og er med på å støtte teorien om at transformasjonsledelse har relevans også for offentlig sektor. Men i kraft av å være offentlig virksomhet er det også stor grad av instrumentelle trekk. Mine funn i intervju indikerer at ledere i Arbeidstilsynet utøver stor grad av transformasjonsledelse, det kan virke som de jobber systematisk med idealisert innflytelse, individuell tilrettelegging, intellektuell stimulering og inspirerende motivasjon. De formidler at de er noe begrenset av strukturelle kjennetegn som man finner i en offentlig kontekst.

En analyse av St. Melding 14 (2012-2013) «Kompetanse for en ny tid». Hvilke motiver ligger til grunn for kompetansesatsingen i St. Melding 14 (2012-2013), og hvordan blir strategier og tiltak presentert og oversatt til Fokus?

Wed, 13 May 2015 00:00:00 GMT

Dahlberg, Kjersti Øvergaard
St. Melding 14 (2012-2013) ble vedtatt 14.juni 2013. Den legger føringer for en ny kompetansepolitikk i Forsvaret. Hele forsvarssektoren er i kontinuerlig omstilling. Dette påvirker alle enhetene i sektoren. Samfunnet endrer seg og det stilles krav til høy kompetanse på grunn av konkurranse i arbeidsmarkedet. Hensikten med min oppgave er å identifisere strategier og tiltak som ligger i stortingsmeldingen, og å finne ut hvordan disse kan komme til å berøre min avdeling, Fokus. Jeg prøver også å belyse hvordan arbeidet med meldingen er oversatt til de ansatte i Fokus. Linda Lais teori om strategiske kompetansestyring, Dag Ingvar Jacobsens teori om endringer i organisasjoner og Kjell Arne Røviks oversettelsesteorier er sentrale i oppgaven. For å få en oversikt over hvordan ansatte i Fokus opplever endringsarbeidet, har jeg gjennomført dybdeintervju, en kvalitativ analyse. Politiske og globale endringer har oppstått etter at kompetansemeldinga utkom. Jeg prøver å analysere hvilke begrunnelser og drivkrefter som ligger til grunn for stortingsmeldingen. Dette kan få konsekvenser for Fokus som støtteavdeling. Mine funn viser at ledelsen og de ansatte i Fokus har ulikt syn på hvilken endringsprosess som gjennomføres i avdelingen.

Krav til konfliktløsning øker. En studie av FNs bidrag til fred i Syria i 2012

Fri, 22 May 2015 00:00:00 GMT

Reinskou, Mari Cecilie Tolfsen
Hvorfor klarte ikke partene i Syria å implementere en fredsplan i 2012? Hva kunne vært gjort annerledes i denne prosessen? Hvilke erfaringer kan brukes konstruktivt ved senere anledninger?

Fra dokument til klasserom. En kvalitativ studie av implementeringen av reformideen «Vurdering for læring» i den videregående skolen i Rogaland

Wed, 27 May 2015 00:00:00 GMT

Refsdal, Helga
Denne studien omhandler innføring av reformideen Vurdering for læring som er en del av reformen Kunnskapsløftet som ble innført for grunn- og videregående opplæring i 2006. Vurdering for læring (VFL) er et uttrykk for den nye oppfølgingskulturen når det gjelder vurdering som ble forskriftsfestet av opplæringsloven i 2009. Den nye oppfølgingskulturen vektlegger formativ vurdering, det vil si vurdering underveis i opplæringen. Den nye forskriften understreker elevenes rett til å få vite hva som forventes av dem, å få tilbakemeldinger på kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen og å få råd om hvordan de skal forbedre seg. Samtidig har de krav på være involvert i eget læringsarbeid når det gjelder vurdering. Synet på at norsk opplæring har behov for en bedre oppfølgingskultur er forankret i både forskning og teori. Ved implementering av den nye forskriftene er det også satt i gang en statlig initiert satsing fra Utdanningsdirektoratet med navnet Vurdering for læring igangsatt puljevis i tidsrommet 2010-2014, senere forlenget til 2017, hvor det blir lagt føringer på at arbeidet skal foregå i lærende nettverk. Videregående skoler er i pulje 2 i denne satsingen og denne studien er av praktiske grunner avgrenset til videregående opplæring og utvalget er fra Rogaland. Problemstillingen omhandler hvordan det går med reformideer når de skal omsettes til praktisk bruk og hvordan dette påvirker den pedagogiske praksis i klasserommet. Med Vurdering for læring menes all vurdering som gis underveis i opplæringen og bidrar til å fremme læring. Studien har avdekket at kjerneaktivitetene, eller lærernes endring av praksis innen læring og vurdering, i stor grad er endret i tråd med intensjonene i Vurdering for læring. En del ting gjenstår, men innen området tilbakemelding og en mer systematisk oppfølgingskultur er arbeidet kommet ganske langt. Lærende nettverk har hatt nytte som implementeringstiltak men får ikke full effekt på grunn av manglende ledelsesinvolvering og spredning innad på skolene. Hvilke faktorer som påvirker hvor langt de enkelte skoler er kommet er i stor grad påvirket av skolens implementeringsstrategi og ledelsesinvolvering i utviklingsarbeidet. Ved reformens inntreden forelå det ingen klar strategi fra myndighetenes side og dette hadde stor betydning med tanke på at implementeringsprosessen for de ulike skoler og skoleeiere kom sent i gang.

Omdømme- og identitetsutvikling i Forsvaret. En studie av forsvarets omdømmekampanje og Krigsskolens identitet – i spenn mellom flere identiteter

Thu, 21 May 2015 00:00:00 GMT

Mathisen, Vegard Walsø
Masteroppgaven omhandler organisatorisk identitet og omdømmehåndtering i offentlig sektor. Fokuset på organisatorisk omdømme er blitt en trend i samtiden, og et område flere offentlige organisasjoner har adoptert fra det private næringsliv. For å belyse hvilke utfordringer organisasjoner i offentlig sektor kan støte på har jeg tatt for meg Forsvaret og Hærens krigsskole spesielt. Krigsskolen igangsatte i 2014 et arbeid med egen kommunikasjonsstrategi, og som en del av Forsvaret må skolen forholde seg til Forsvarets sentrale kommunikasjon og omdømmekampanjen «For alt vi har. Og alt vi er.». Med denne bakgrunnen er problemstillingen todelt; hva er begrunnelsene for omdømmekampanjen og hvilken identitet søker Forsvaret å kommunisere? I lys av dette rettes fokuset videre mot hva som kan forklare Krigsskolens identitet. Analysen er gjort ved hjelp av tre ulike perspektiver for organisatorisk identitet, og tre ulike beslutningsmodeller for offentlig sektor. Videre er problemstillingen besvart med en kvalitativ tilnærming og bruk av intervjuer, dokumentanalyse og observasjon. Målet for Forsvarets sentrale kommunikasjon er å profilere seg som en helhetlig identitet. Dette er i tråd med idealet for organisasjoners omdømmehåndtering. Selv om informantene støtter oppunder budskapet er det interessant at det samtidig bidrar til identitetsmessige utfordringer i hybride underorganisasjoner som Krigsskolen.