Pygmei Hic Habitant. Myten om Norden på kart frem til 1600-tallet

Abstract

Denne oppgaven handler om den kartografiske skildringen av myten om Norden fra antikken til 1600-tallet, med spesielt fokus på tidlig nytid. Norden har siden antikken hatt en spesiell plass i europeeres verdensbilde. Det har blitt sett på som et fremmed område langt unna sivilisasjonen, med ukjente folkeslag, dyr og naturfenomener. Kart over Norden fra middelalder og tidlig nytid gir oss et verdifullt innblikk i disse forestillingene, siden historiske kart i tillegg til å skildre landmasser og havveier, ofte inkluderte illustrasjoner eller tekster som omhandlet folkene og områdene de skildret. Mens flere av kartene fra 14–1500-tallet viser det kontinentale Europa med stor nøyaktighet, med detaljerte tegninger av landområder, veinett, elver og byer, vises de nordligste delene av Skandinavia stort sett som en skisse basert på gjetning og tradisjonelle antagelser. På historiske kart over Norden kan man ofte finne beskrivelser som samsvarer med dette områdets omdømme som en ukristelig utpost, fylt av fremmede og farlige folkegrupper og dyreslag. Oppgaven tar for seg hvilken betydning disse skildringene hadde for kartleggingen av Norden, og hvordan de utviklet og forandret seg fra de tidlige greske og romerske geografiske beskrivelsene til kartene på 1500- og 1600-tallet.