STUDIEPLAN

INNHOLDSFORTEGNELSE

INNLEDNING .......................................................................................................................................... 1

MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV ...................................................................................................... 2

STUDIETS VARIGHET OG OMFANG ................................................................................................... 2

MÅL FOR STUDIET................................................................................................................................ 2

STUDIETS INNHOLD, OPPBYGGING OG SAMMENSETNING........................................................... 3

ORGANISERING, ARBEIDS- OG UNDERVISNINGFORMER.............................................................. 4

FORHOLDET MELLOM TEORI OG PRAKSIS...................................................................................... 5

VURDERINGSFORMER ......................................................................................................................... 6

PENSUM-/LITTERATURLISTE .............................................................................................................. 9

EMNEBESKRIVELSER ........................................................................................................................ 11

PENSUM BACHELOR I SOSIALT ARBEID ........................................................................................ 26

Studieplan Bachelor i Sosialt arbeid 2004-2007

INNLEDNING

Studieplanen for sosionomutdanningen ved Avdeling for Helse- og sosialfag, HiØ, bygger på
Rammeplan og forskrift for 3åring sosionomutdanning, fastsatt av KUF 28.01.1999. Rammeplanen
skisserer bakgrunnen for framveksten av sosionomutdanningen i Norge og utviklingen av faget sosialt
arbeid. Dette danner bakgrunnen for de verdier, fagemner og mål som skal være styrende for
utdanningen av sosionomer. Rammeplanen finnes på Internett:

www.nnr.no

Sosionomens kompetanse

Sosionomutdanningen er en generalistpreget sosialarbeiderutdanning. Sosionomer arbeider på ulike
felt og med ulike målgrupper: I hovedsak med mennesker og grupper som befinner seg i en utsatt
og/eller marginal posisjon, hvor de opplever sosiale problemer av materiell, personlig eller relasjonell
karakter.

Sosialt arbeid er betegnelsen både på sosionomenes virksomhet og det yrkesspesifikke faget som
arbeidet er forankret i.

Sosialt arbeid både som fag og praktisk arbeid har endret seg de siste femti årene. På 1950- og 60-
årene var sosialt arbeid preget av harmonitenkning, og behandlingsrettet sosialt arbeid for å bedre
enkeltpersoners sosiale fungering og personlige utvikling preget både utdanning og praksis. På 1970
tallet ble oppmerksomheten i større grad rettet mot klientskapende faktorer i samfunnet. Det ble en
sterkere vektlegging av arbeid med reformer og sosial endring innenfor sosialt arbeid. Samfunnsarbeid
og sosialt gruppearbeid fikk større plass i utdanningen. I 1970- og 80årene er utdanningene blitt
preget av at en stadig økende andel av sosionomene arbeider på sosialkontor, og med dette har
forvaltningskompetanse fått en større plass i utdanningene.

Samtlige sider ved sosialt arbeid danner i dag grunnlag for profesjonell kompetanse innen sosial
arbeid. Forholdet mellom kompetanse i forvaltningsarbeid, sosialt endringsarbeid og behandling er
imidlertid et tilbakevendende diskusjonstema i utdanningene.

Sosiale institusjoner, organisasjoner, lokal- og storsamfunn er også sentrale målgrupper for
sosionomer. Utøvelse av sosialt arbeid foregår på ulike arbeidsområder; den største arbeidsgiveren
for sosionomer er sosial- og helsesektoren i kommunene, der over halvparten av sosionomene
arbeider. Andre arbeidssteder for sosionomer er fylkeskommunale eller statlige institusjoner og
organisasjoner, arbeidsmarkedssektoren, trygdesektoren, kriminalomsorgen og skoleverket i tillegg
finnes det et spekter av arbeidsoppgaver og faglige utfordringer innen flere andre sektorer i offentlig
og privat regi.

På disse arenaene yter sosionomer bistand til og samarbeider med mennesker med ulik sosial og
kulturell bakgrunn, i ulike livsfaser. De må forholde seg til enkeltmennesker og grupper med svært
ulike former for og grader av sosiale problem.

Sosionomutdanningens formål
Utdanningen skal legge til rette for at studentene tilegner seg en grunnleggende kompetanse i sosialt
arbeid slik at de best mulig kan mestre de oppgaver og utfordringer i praktisk sosialt arbeid som
skissert overfor. Profesjonelt sosialt arbeid bygger på en kompetanse med disse hovedkjennetegn:

Relasjonell kompetanse: Sosialt arbeid utøves i direkte kontakt mellom sosionom og bruker. Det setter
krav til sosionomens evne til å etablere en konstruktiv relasjon til og mellom brukere, enten brukerne
er et lokalsamfunn, en gruppe, en familie eller en enkeltperson. Det kreves også at sosionomen skal
kunne vedlikeholde denne relasjonen gjennom arbeidsprosessen også når det oppstår konflikter.
Dette krever gode kunnskaper og kommunikasjonsferdigheter. Det forutsetter at den enkelte utvikler
innsikt i egne og andres forutsetninger, følelsesmessige så vel som kognitive. Den enkelte må derfor
vise vilje til å øve opp evnen til kommunikasjon, samhandling og empati.

Sosialt endringsarbeid: Sosialt arbeid handler også om å yte bistand slik at enkeltpersoner og grupper
blir bevisstgjort og myndiggjort, i forhold til ulike former for undertrykking av materiell, politisk, sosial,
kulturell og psykologisk art. Sosionomer skal bidra til at brukere får økt innsikt i problemskapende
forhold, slik at brukere kan finner konkrete og alternative måter å forholde seg på til ulike
problemområder og eventuelt endre dem. Det krever at sosionomer fokuserer så vel på ressurser i
omgivelsene som hos den enkelte bruker. I sosialt arbeid må sosionomer utforske muligheter for

Studieplan Bachelor i Sosialt arbeid 2004-2007

endring både i eget tjenestetilbud og organisasjon, i omgivelser og hos bruker. Endringskompetanse
bygger på sosionomens evne til å analysere sosiale problem basert på kunnskap hentet fra ulike
fag- og forståelsesrammer. Kompetansen innbefatter videre mestring av varierte ferdigheter og
arbeidsmåter som er tilpasset og relevante i den enkelte situasjon. Å gi best mulig bistand og hjelp i
enkeltsituasjoner krever innsikt i hvordan samfunnsmessige mekanismer er med på å skape sosiale
problemer. En innsikt som fordrer kunnskap om det offentlige og private hjelpeapparat og
institusjonelle ordninger av sosial, helsemessig, kulturell og organisatorisk art. Mot og evne til å
arbeide for å endre rammebetingelser når dette vurderes som nødvendig, hører også med til
sosionomers endringskompetanse.

Forvaltningskompetanse: Sosionomer skal også yte personlig bistand til brukere i form av veiledning
og råd, hjelpetiltak og tildeling av økonomiske og materielle goder. Til dette kreves god praktisk
kompetanse i saksbehandling og skjønnsmessig vurdering. Andre forvaltningsmessige oppgaver er
nær knyttet til lovverket, så som lov om sosiale tjenester og lov om barnevernstjenester. Sosionomer
skal sikre brukermedvirkning, brukerdeltakelse og respektere brukers rett til medbestemmelse. De skal
videre opptre som advokat for brukere og deres interesser og ivareta brukeres rettsikkerhet. For å
innfri disse kravene må sosionomer har god kompetanse i korrekt saksbehandling, og de må ha solid
kunnskap om og innsikt i det juridiske og formelle grunnlaget for saksbehandlingen.
Forvaltningskompetanse omfatter også evnen til å informere, formidle og begrunne de tiltak som
treffes; krav til god skriftlig fremstilling og dokumentasjon er derfor grunnleggende. Lovverket gir i
visse tilfelle hjemmel for inngrep uten den enkelte brukers samtykke eller mot vedkommendes vilje.
Dette krever, foruten store krav til sosionomers forvaltningskompetanse; særlig kompetanse knyttet til
etisk refleksjon og til å foreta valg i situasjoner preget av konflikt og motsetninger.

MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV

Alle utdanningssøkende, primært ungdom som oppfyller opptakskravene. Opptakskravet er generell
studiekompetanse eller dokumentert realkompetanse.

STUDIETS VARIGHET OG OMFANG

Bachelor i sosialt arbeid utgjør 180 studiepoeng og kan tas over 3 år. Utdanningen er i Rammeplanen
delt inn i fem hovedemner. Et heltidsstudium tilsvarer 60 studiepoeng pr. år. Utdanningen henter
kunnskap fra mange fagområder, og det er den totale kompetansen som studentene har fått gjennom
teoretiske og praktiske studier som utgjør sosionomkompetansen. Yrkesutøvelsen krever innsikt i
ulike kunnskapsområder. Kunnskap, holdninger og ferdigheter hentes både fra teori og praksis

MÅL FOR STUDIET

Sosionomutdanningen skal legge til rette for at studentene utvikler seg til å bli brukerorienterte og
reflekterte yrkesutøvere som er kvalifisert i sosialt arbeid. Utdanningen må derfor legge til rette for at
studenten ved endt utdanning har utviklet og ervervet et tilstrekkelig nivå innenfor følgende
delkompetanser:

Forstå hvordan samfunnsmessige forhold skaper og vedlikeholder sosiale problemer.

Vise innsikt i og forståelse for menneskelige behov og menneskelig atferd.

Kunne møte brukere av hjelpeapparatet med respekt og empati.

Formidle grunnleggende verdier som likeverd, solidaritet og samarbeid som og forutsetninger for
praktisk sosialt arbeid.

Kunne utføre saksbehandling som ivaretar brukernes behov og rettigheter, i henhold til
forvaltningsmessige prinsipper og aktuelle lover og som synliggjør og fremmer deres rettigheter
og interesser.

Kunne anvende sin kunnskap om og oversikt over hjelpeapparatet i arbeidet med å redusere
sosiale problemer og fremme brukernes livsvilkår og livskvalitet, i samarbeid med andre
yrkesgrupper.

Kunne vurdere hovedmål og virkemidler i sosialpolitikken og bidra med sin innsikt i sosialpolitiske
virkemidler overfor hjelpeapparatet og overfor politiske myndigheter.

Studieplan Bachelor i Sosialt arbeid 2004-2007

Kunne anvende ulike sosialfaglige arbeidsformer, spesielt arbeidsformer som mobiliserer
brukernes egne ressurser som aktive deltagere, både som enkeltpersoner, i familier og som
gruppe eller sosialt nettverk.

Kunne utøve sosialt arbeid i relasjoner preget av krysspress og interessemotsetninger, kunne
håndtere slike konflikter med fokus på brukernes interesser og stille seg solidarisk med
mennesker som befinner seg i en utsatt marginal posisjon.

Kunne arbeide med mennesker med ulik virkelighetsoppfatning og utøve sitt yrke i flerkulturelle
kontekster.

Vise evne til tverrfaglig samarbeid ut fra kjennskap til andre aktuelle yrkesgruppers kompetanse.

Kunne dokumentere, evaluere og kvalitetsutvikle eget arbeid og yrkesutøvelse.

Forstå og vise betydningen av personlig og faglig videreutvikling, kunne delta i faglig
utviklingsarbeid og ta i bruk nye arbeidsmåter utviklet på grunnlag av så vel forskning som
erfaringsbasert kunnskapsutvikling.

STUDIETS INNHOLD, OPPBYGGING OG SAMMENSETNING

1. studieår

Blokk 1.1

Fellesblokk A

Blokk 1.3

Blokk 1.4

3uker 5 stp

4 uker 6 stp

5 uker 7,5 stp

5 uker 7,5stp

Sosionomen faget og
yrket

Student og yrkesutøver Individ og samfunn 1

Psykologi og ped.

Individ og samfunn 2
Sosiologi og sos.antr.

Fellesblokk B

Blokk 1.6

Blokk 1.7

Blokk 1.8 Praksis 1

eksamen

3uker 4,5stp

4 uker 7stp

5 uker 10stp

8 uker - 12stp

1 uke

Etikk

Individ og samf. 3
-Sosialpolitikk og
jus

Modeller i sosialt arbeid Praktisk sosialt arbeid

og yrkesutøvelse

2 studieår
Blokk 2.1

Blokk 2.2 . Praksis 2

9 uker -13stp

9uker 13,5stp

Sosialt arbeid på sosialkontor og tilgrensede
tjenester

Sosialt arbeid med enkelt personer og grupper

Blokk 2.3

Blokk 2.4

Eks

8 uker 13,5

11 uker 20 stp

Sosialmedisin og psykisk
helsearbeid

Sosialt arbeid med barn, ungdom og familier

3. Studieår
Fellesblokk C

Blokk 3.2

Blokk 3.3

3uker 4,5 stp 6 uker 10stp

8 + 1uke praksisseminar 15 stp

Vitenskapsteori
/forsk.metode

Organisering av og samhandling i
helse- og sosialsektoren

Sosialt arbeid på strukturelt nivå

Blokk 3.3 - Praksis 3

Sem Blokk 3.5 Praksis 4

Ind.st Eks

10 uker 16,5 stp inkl. seminar 1 uke

1uke 8 uker 14stp

2uker

Sosialt arbeid

Bacheloroppgave

Progresjon:

Det forutsettes at blokkene/emnene tas i rekkefølge, slik at en blokk med lavere nummer må tas før
den etterfølgende med høyere nummer.

Obligatoriske emner:

Undervisning i basisgrupper (veiledning)

Studieplan Bachelor i Sosialt arbeid 2004-2007

Undervisning i seminargrupper
Ferdighetstrening
Praksisstudier

Se egne retningslinjer for fravær fra obligatorisk undervisning og retningslinjer for ferdighetstrening.

Studier i utlandet:

Det er mulig å ta deler av studiet i utlandet i andre eller tredje studieår. De som ønsker å studere i
utlandet må søke om dette i god tid, dvs. tidlig i et semester hvis ønsket er å reise i det etterfølgende
semesteret. Avdelingen har internasjonal koordinator som orienterer om de tilbudene høgskolen har.

ORGANISERING, ARBEIDS- OG UNDERVISNINGFORMER

Med utgangspunkt i den nasjonale rammeplanen er 3 årig Bachelor i sosialt arbeid organisert i
tverrfaglig tema blokker jfr. Oversikten under studiets innhold, oppbygging og sammensetning.
Sosionomutdanningen ved HiØ bygger på samme grunnleggende verdier som sosialt arbeid er
forankret i, slik som respekt, solidaritet og samarbeid. Utdanningen legger vekt på å tilby undervisning
og et læringsmiljø som:

fremmer og stiller krav til studentenes faglige engasjement og innsats, motivasjon, deltaking

og personlige utvikling;

forutsetter

gjensidig ansvar for undervisning og læring mellom studenter og lærere med

sikte på å utvikle studentenes evne til å ta ansvar for egen læring, som grunnlag for deres
videre livslange læring og faglige utvikling;

fremmer studentenes evne til kritisk refleksjon over fag, etikk, samfunn og eget yrkesvalg og

yrkesrolle.

som tar i bruk arbeids- og samarbeidsformer som bidrar til å utfordre studentenes verdier,

holdninger, følelser og kreativitet;

bidrar til at studentene utvikler metodisk og målrettet kompetanse i å samle inn, vurdere

kritisk, bearbeide, strukturere og formidle informasjon som danner et sentralt element i
deres framtidige yrkesutøvelse.

er i dialog med praksisfeltet, brukerorganisasjoner, forskning og andre utdanninger og

fagområder.

Sosionomutdanningen har lagt problembaserte læringsprinsipper problembasert læring  til grunn
for både studieorganisering og valg av pedagogiske undervisnings- og arbeidsformer. Vi ser dette som
en egnet måte å realisere og nå målene for studentenes læring i punktene over.
Som hovedelementer i studiemodellen legger utdanningen til rette følgende lærings- og
undervisningssituasjoner:
Undervisning i samlet kull forelesninger -
i hovedsak som en formidlende
undervisningsform; f. eks. forelesninger

6 8 timer pr. uke i gj.snitt gjennom
studieåret

Undervisning i seminargrupper
som diskusjons- og dialogpreget undervisning,
som setter større krav til forberedelser og
bidrag fra studentene. Seminarundervisningen
er obligatorisk og er knyttet til studentens
arbeid både i grupper og individuelt

3 4 timer pr uke i gj.snitt gjennom
studieåret

Arbeid i basisgruppe med og uten veileder

1 1,5 timer pr uke i gj.snitt gjennom studieåret
Arbeid i grupper utover dette uten veileder
avtales i gruppene og i samarbeid med
veileder.

Ferdighetstrening
I ferdighetstrening handler det om å øve og
praktisere ferdigheter som står sentralt i
yrkesutøvelsen

Omfanget av ferdighetstrening vil variere

Praksisstudier

se praksis

Studieplan Bachelor i Sosialt arbeid 2004-2007

Bruk av bibliotek:

Høgskolen har et eget fagbibliotek med et stort utvalg av bøker som dekker utdanningens
fagområder. Det forventes at studentene bruker biblioteket aktivt. biblioteket gjennomfører egen
undervisning for studentene i alle tre studieårene. Målet med bibliotekundervisningen er at
studentene skal få informasjonskompetanse. De skal lære å bruke informasjonskilder og
gjenfinningssystemer. De skal lære å vurdere kildene sine kritisk og velge å bruke den beste
informasjonen ut fra egne behov og problemstillinger.

Bruk av IKT:

Høgskolen har 2 rom med datamaskiner som studentene kan benytte. Det forventes at studentene
har ferdigheter i bruk av tekstbehandling. Høgskolen tilbyr kun en kort innføring i bruk av data.
Høgskolen bruker. Blackboard som elektronisk læringsplattform. Innformasjonsutveksling foregår i
hovedsak via web. Se også

www.hiof.no

for mer informasjon.

Egenaktivitet - Individuelle studier:

Som det framgår av oversikten over lærings- og undervisningssituasjoner, legger høgskolen til rette
teoriundervisning samlet i gjennomsnitt 10-14 timer pr.uke. I utdanningens teoretiske del legges det til
rette lærings- og undervisningssituasjoner i til sammen ca. samlet i 1415 timer pr. uke, ut fra
oversikten ovenfor. Studiet og undervisningen forutsetter at studentene er heltidsstudenter som
arbeider i gjennomsnitt 40 timer pr. uke.
Det individuelle studiearbeidet utgjør dermed i gjennomsnitt ca. 25 timer pr. uke fordelt på følgende
aktiviteter: Arbeid med obligatoriske innleveringsoppgaver og arbeidskrav, individuelt og i grupper,
egenorganisert studiearbeid i grupper og selvstudier.

Gjennom det individuelle studiearbeidet forventes det at studenten utvikler sine studie- og
læringsstrategier slik at de i økende grad kan ta ansvar for og styre sin egen læring. Gjennom
veiledning (individuelt og i gruppe) og individuelle studiesamtaler skal utdanningen støtte studenten i
dette.

Obligatorisk deltakelse i gruppevirksomhet:

Det stilles krav om at studentene deltar i arbeidet i basisgruppene, som er en sentral del av
studiemodellen.

Arbeidskrav:

Det er knyttet arbeidskrav til hver av de ulike emnene eller blokkene, disse er nærmere beskrevet i
emnebeskrivelsene under den enkelte blokk. Arbeidskravene kan være gruppeoppgaver eller
individuelle oppgaver. Det tilbys veiledning i forbindelse med arbeidskravene. Gjennomførte arbeidskrav
er en betingelse for å bli oppmeldt til eksamen. Se beskrivelse under den enkelte blokk og hvilke krav
som gjelder for å bli oppmeldt til eksamen

FORHOLDET MELLOM TEORI OG PRAKSIS

Overordnede mål for praksisstudiene
Med praksisstudier menes at studentene skal ut i arbeidsfeltet på relevante arbeidssteder.
Praksisstudienes plass i utdanningen er både pedagogisk begrunnet som studieform, og faglig
begrunnet som studieinnhold. Praksisstudiene skal bidra til at studentene øker sin forståelse for
sammenhengen mellom forskning, teori og praktisk arbeid. Observasjon, samhandling, veiledning og
praktisk utprøving i arbeidsfeltet er av stor betydning for studentenes mulighet til å utvikle og
bevisstgjøre seg egen yrkesrolle.

Praksisstudiene skal være planlagt og målrettet samtidig som det er vesentlig at studentenes læring
knyttes til det situasjonsbestemte i praksis. Praksis skal være en integrert del av utdanningen og kan
knyttes til alle hovedemner. Den skal bidra til at studentene utfordres til faglig og etisk refleksjon og til
bearbeiding av kunnskaper. Studentene skal også gjennom praksisstudiene øke sin bevissthet om
egne følelser og holdninger og utvikle sine evner til kommunikasjon og samarbeid.

Studieplan Bachelor i Sosialt arbeid 2004-2007

Studentene skal i løpet av sin praksis erfare direkte kontakt med brukere og delta i forvaltningsmessig
planlegging og tilrettelegging. Det bør legges til rette for kontakt med forskjellige arbeidsplasser slik at
studentene kan skaffe seg kunnskap om yrkesrollen i ulike virksomheter. Høgskolen har ansvar for at
studentenes mestring i praksis vurderes.

Studentene skal i praksisstudiene:

få erfaring med ferdigheter i sosialt arbeid som forberedelse til fremtidig yrkesrolle, ansvar og

oppgaver

praktisere og videreutvikle kunnskaper, ferdigheter og holdninger i direkte samhandling med

brukere og under kyndig veiledning

tilegne seg kunnskap og faglig innsikt som ikke er beskrevet i litteraturen, i samarbeid med erfarne

yrkesutøvere

reflektere over, vurdere og diskutere etikk og fagutøvelse

innhente erfaringer med sosial- og helsetjenestens oppbygging og organisering

samarbeide med ulike yrkesgrupper

samle erfaring som kan drøftes på høgskolen og brukes som grunnlag for videre læring

Krav som må være oppfylt for å starte praksisstudier er beskrevet under den enkelte praksisblokk -
se blokkene 1.8, 2.2, 3.4 og 3.5.

Praksisdelens varighet og hvor i studiet den er plassert:

Bachelor i sosialt arbeid har 4 perioder med praksisstudier, totalt 34 uker. Første praksis, praktisk
sosialt arbeid og yrkesutøvelse har en varighet på 8 uker, og er i slutten av andre semester. Andre
praksis, sosialt arbeid med enkeltpersoner og familier, er i 3 semester og har en varighet på 8 uker.
Tredje periode med praksisstudier, sosialt arbeid, er i 6 semester og har en varighet på 10 uker. Siste
periode med praksisstudier er i slutten av 6 semester, i denne 8 ukers perioden er fokuset på
Bacheloroppgaven.

VURDERINGSFORMER

Underveisvurdering:

Studentene får tilbakemelding på arbeidskrav på tre måter a. Skriftlig tilbakemelding fra fagansatte,
b. veiledning i basisgruppen og c. Medstudentvurdering. Det blir gitt tilbakemelding på en av de nevnte
måtene i de fleste blokker.

Sluttvurdering:

Eksamen 1 basiskunnskap i sosialt arbeid
Eksamen 1 er todelt i en del A og en del B.
Del A er en mappeeksamen. Eksamen tar utgangspunkt i de arbeidskravene studentene har arbeidet
med i blokken 1.1 1.6. Omfanget av det enkelte arbeidskrav er beskrevet i emnebeskrivelsen under
den enkelte blokk. Arbeidskravene i blokkene legges i en læringsmappe. I eksamensmappa som skal
leveres til en fastsatt dato etter blokk 1.6 i andre semester skal det være følgende: 1 oppgave på over
1500 ord som høgskolen velger, 1 oppgave på over 1500 ord som studentene velger og 2 notater på
under 1000 ord som høgskolen velger. Del A må være bestått før studenten kan gå opp til del B av
eksamen.

Del B gjennomføres som en individuell hjemmeeksamen over 1 uke i slutten av andre semester.
Eksamen strekker seg over 5 dager. Grunnlaget for eksamen er blokkene i første studieår.
Hjemmeoppgaven tar utgangspunkt i en problemstilling hentet fra praksisrapporten i praksis 1.
Situasjonsbeskrivelsen skal være godkjent av skolekontakten i praksis 1. Studentens
situasjonsbeskrivelse danner utgangspunkt for eksamensoppgaven.

For å fremstille seg til del B av denne eksamen må følgende være gjennomført eller bestått:
-Blokktester
-Studiesamtalen
-Praksis 1
-Ferdighetstrening

Mappevurdering første studieår (eksamen 1 del A)

Studieplan Bachelor i Sosialt arbeid 2004-2007

Det brukes betegnelsen læringsmappe og eksamensmappe. Alle oppgavene/arbeidskravene legges i
læringsmappa, utvalgte oppgave trekkes ut til eksamensmappa.

Høgskolen har følgende skille mellom oppgaver og notat:
Oppgaver: Følger kriteriene for oppgaveskriving og høgskolens retningslinjer - omfang på mer enn
1500 ord.
Notater: Friere form avhengig av oppdragets art - omfang på under 1000 ord.

Individuell oppgave: Semesteroppgave (2500 ord)

1. Med utgangspunkt i et tema studenten er opptatt av knyttet til studiets litteratur eller

forelesninger.

2. Fritt valgt case blant 5 mulige som høgskolen har laget.

Det gis skriftlig tilbakemelding på 1 individuell oppgave , 1 arbeidskrav i gruppe og 1 notat fra
fagansatte. Alle oppgavene legges i læringsmappa.

I eksamensmappa skal følgende vurderes:
1 oppgave velges av høgskolen - over 1500 ord
1 oppgave velges av studenten - over 1500 ord
2 notater velges av høgskolen

Oppgavene leveres inn til fastsatte datoer, som er spesifisert I blokkbøkene, studentene har anledning
til å arbeide videre med oppgaven etter dette. De ulike delene av eksamen må være vurdert til
karakteren E eller bedre for at eksamen kan bestås.

Vurdering av oppgaver
Gruppeoppgaver hvor det er gitt tilbakemelding og hvor studentene ønsker å arbeide mer med
oppgaven, gis det anledning til at dette kan gjøres individuelt. Det er en forutsetning at den
opprinnelige oppgaven er heftet sammen med oppgaven som er endret. Dette gjelder også
individuelle oppgaver som er endret etter at det er gitt tilbakemelding.

Studentene kan velge hvilken oppgave de ønsker skriftlig tilbakemelding på . Studentene må si fra om
dette ved innlevering av den enkelte oppgave. Studenter som har sagt at de ikke ønsker
tilbakemelding på den leverte oppgaven, kan be om dette på et senere tidspunkt, men her er det viktig
å understreke for studentene at dette ikke gjøres kort tid før eksamensmappe skal leveres inn.

Eksamen 2 : Sosialt arbeid - individ og gruppe
Eksamen 2 er todelt i en del A og en del B. Hver av delene teller 50 % av den endelige karakteren
ved eksamen 2.
Del A er en mappe-eksamen . Eksamen tar utgangspunkt i de arbeidskrav studentene har arbeidet
med i blokkene 2.1-2.4. Omfanget av de ulike arbeidskravene er beskrevet i emnebeskrivelsene under
den enkelte blokk. Arbeidskravene fra de enkelte blokkene legges i en læringsmappe som på et gitt
tidspunkt endres til en eksamensmappe. Fra denne mappa trekkes:

1 oppgave som studenten velger selv

1 oppgave trukket av høgskolen

2 notater

De ulike oppgavene i mappeeksamen som utgjør del A må være bestått før studenten kan gå opp til
del B av eksamen.

Del B er en muntlig høring som vil bestå av at man tar utgangspunkt i de utvalgte oppgavene som er
vurdert som eksamensoppgaver trukket fra læringsmappa, selvvalgt pensum fra praksis 2 og høring i
generelle sosialfaglige problemstillinger. De ulike delene av eksamen må være vurdert til karakteren E
eller bedre for at eksamen skal bestås.

Oppgavene leveres inn til fastsatte datoer, som er spesifisert I blokkbøkene, studentene har anledning
til å arbeide videre med oppgaven etter dette.

Endelig karakter på eksamen 2 fremkommer ved at karakteren på den skriftlige delen slås sammen
med karakteren fra den muntlige delen. Eksamenskommisjonen vurderer helheten når endelig

Studieplan Bachelor i Sosialt arbeid 2004-2007

karakter fastsettes, men tar utgangspunkt i at hver del av eksamen teller 50%. Både den skriftlige og
den muntlige delen av eksamen må være bestått

Det blir en karakter som påføres vitnemålet.

For å fremstille seg til denne eksamen, må følgende være gjennomført eller bestått.

Blokktester
Studiesamtalene
Praksis 2
Obligatoriske arbeidskrav
Ferdighetstrening

Eksamen 3 Bacheloroppgave i sosialt arbeid
Eksamen 3 Sosialfaglig Bacheloroppgave gjennomføres i tredje studieår og består av en skriftlig
bacheloroppgave og muntlig høring. Eksamen gjennomføres i gruppe på maks 3 studenter.
Høgskolen godkjenner tema for oppgaven en nærmere fastsatt dato i 5. semester.
Selvvalgt pensum må være godkjent tre uker før innlevering av skriftlig oppgave.

For å fremstille seg til denne eksamen, må følgende være gjennomført eller bestått:

Obligatoriske arbeidskrav i tredje studieår
Blokktester
Studiesamtalen

Praksis 3 og 4
Ferdighetstrening

Den skriftlige delen vurderes med bokstavkarakterer fra A-F, - jfr. avsnittet om vurderingsuttrykk. Den
skriftlige delen må vurderes til E eller bedre for at studentene kan gå opp til muntlig høring. Studenter
som får karakteren F, får anledning til å omarbeide oppgaven. Omarbeidet oppgave leveres innen 1.
oktober i høstsemesteret. Dersom oppgaven vurderes til E eller bedre, arrangeres muntlig høring 1
måned etter innlevering. Presentasjonen av oppgaven i gruppe vurderes med bokstavkarakterene A-
F, men det gis ikke egen karakter for denne delen. Dersom studentenes presentasjon ikke vurderes til
bestått karakter må studenten opp til ny presentasjon. Denne arrangeres i høstsemesteret. Ved
presentasjonen av oppgaven vurderes form, innhold og studentenes aktivitet/rolle.
Den første delen av muntlig høring er knyttet til bacheloroppgaven, og selvvalgt pensum knyttet til den.

Karakter på Bacheloroppgaven framkommer ved at karakter på skriftlig del (jf. ovenfor) justeres i
henhold til studentens prestasjon på presentasjonen og kommisjonens spørsmål til oppgaven og
selvvalgt pensum knyttet til denne. Kommisjonens spørsmål til oppgaven vurderes sammen med
presentasjonen.
Tittelen på oppgaven skal være på norsk og engelsk.

Den andre delen av muntlig eksamen skal knyttes til selvvalgt pensum, selvvalgt pensum fra praksis i
siste studieår og pensum i blokkene 3.1-3.4. Kommisjonen skal sørge for at eksaminasjonen dekker
flere ulike områder i det selvvalgte pensumet. Studentens evne til å vurdere yrkesfaglige
problemstillinger og anvende viten fra utdanningens kunnskapsområde vil også bli prøvet.

Karakter for Eksamen 3: er karakteren for studentens prestasjon på muntlig høring.

Ved alle veiledede praksisstudier gjelder:

1. For hver praksisperiode skal det foretas en evaluering underveis og en avsluttende vurdering i

forhold til målene for praksisperioden. Vurderingen skal bygge på evaluering underveis og
eventuelle praktiske øvelser. Vurderingsskjemaet med beskrivelse av hva som er vurdert,
underskrives av student, praksisveileder og skoleveileder. Studenten får kopi av den skriftlige
vurderingen.

2. For at praksisperioden skal være bestått må både den skriftlige evalueringen og arbeidskravet

(oppgaven) som er knyttet til praksisen være vurdert til bestått. I tillegg må veiledningstimene
være gjennomført og fraværet må være innenfor de angitte rammer.

3. Det er bare adgang til å levere skriftlig arbeidskrav (oppgave) tilknyttet en praksisperiode 3

ganger.

Studieplan Bachelor i Sosialt arbeid 2004-2007

4. En student som har opptrådt grovt klanderverdig under praksisstudier kan etter vedtak i

Høgskolen styre utestenges fra studiet i inntil 3 år. Se lov om Universiteter og Høgskoler §42 pkt.
2.

5. Dersom det er tvil om studenten kan bestå praksis skal studenten halvveis eller seinest 3 uker før

avsluttet praksisperiode få skriftlig melding om dette. Meldingen skal angi hva studenten ikke
mestrer, og hvilke krav som må oppfylles for å bestå praksisstudiene. Praksisutvalg oppnevnt av
avdelingsstyret fatter endelig vedtak om ikke bestått praksis. Praksisutvalget består av studieleder,
ansvarlig høgskolelektor/lærer og den aktuelle praksisveileder.

Obligatoriske prøver og arbeidskrav:

Til hver Blokk er det knyttet obligatoriske arbeidskrav. De enkelte arbeidskrav er nærmere beskrevet i
Blokkbøkene. Arbeidskravene kan være gruppeoppgaver eller individuelle oppgaver. Det tilbys veiledning
i forbindelse med oppgavene.
I første og andre studieår avholdes det en blokktest i semesteret, i tredje studieår avholdes en
blokktest.

Karaktersystem:

Det benyttes bokstavkarakterer. Bokstaven fra A til F benyttes, hvor A er beste og F den dårligste
karakter
A - Fremragende
Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Viser stor grad av selvstendighet.
B - Meget god
Meget god prestasjon som ligger over gjennomsnittet. Viser evne til selvstendighet.
C - God
Gjennomsnittlig prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder.
D - Nokså god
Prestasjon under gjennomsnittet, med en del vesentlige mangler.
E - Tilstrekkelig
Prestasjon som tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer.
F - Ikke bestått
Prestasjon som ikke tilfredsstiller minimumskravene.

Prøver arrangert ved høgskolen vurderes til godkjent/ikke godkjent.

Ny eksamen.
For samtlige eksamener ved sosionomutdanning gis Ny eksamen i samme form som ved ordinær
prøve.

Vurderingskriterier ved eksamener.
Gjennom eksamensbesvarelsen skal kandidaten dokumentere tilstrekkelig faglig forståelse av
temaene som er dekket i oppgaveteksten. Det vil bli lagt vekt på kandidatens evne til teoretisk
belysning, logisk resonnering og selvstendig tenkning i forhold til oppgava. I den forbindelse
vektlegges også kandidatens evne til å tolke og avgrense oppgaveteksten og begrunne de valg som
blir foretatt.
Det legges vekt på at kandidaten henviser til kilder. Henvisning til kilder skal gjøres på vanlig måte ut
fra fastsatte retningslinjer for skriftlige arbeider vedtatt av avdeling for helse- og sosialfag ved HIØ
Det blir lagt vekt på at besvarelsen er oversiktlig og logisk disponert og at fagstoffet i all vesentlighet
framstilles med kandidatens egne formuleringer. Besvarelser som er helt eller delvis identiske vil
ikke bli godkjent. Helt eller delvis identiske besvarelser er å anse som forsøk på fusk.

PENSUM-/LITTERATURLISTE

Samlet pensum for Bachelor i sosialt arbeider er som følger:

Obligatorisk pensum

Knyttet til teoriblokker: 65 pr. studiepoeng* 138 =

ca 9000s

Knyttet til praksisblokker:

12 s pr. studiepoeng * = 42

ca 500 s

Selvvalgt pensum knyttet til praksisblokker

Studieplan Bachelor i Sosialt arbeid 2004-2007

EMNEBESKRIVELSER

Bachelor i Sosialt arbeid

Emnekode og navn Blokk 1.1 Sosionomen faget og yrket

Studiepoeng 5

Obligatorisk/ valgfag Obligatorisk emne for bachelor i sosialt arbeid

Forkunnskaper Opptak til bachelor i sosialt arbeid

Tid Høstsemester 2004

Mål Studenten skal gjennom arbeid med blokka bli kjent med

høgskolen, studiets innhold og organisering, medstudenter
og lærere. Studenten skal videre bli kjent med sosialt
arbeid i et historisk perspektiv, ulike syn på utviklingen av
sosiale problemer, og grunnleggende prinsipper i sosialt
arbeid.

Innhold

Historisk overblikk over sosialt arbeid
Arbeidsmetoder i sosialt arbeid
Etisk

refleksjon

Relasjonsarbeid

brukermedvirkning

Undervisning og

læringsformer

Forelesninger, obligatoriske deltakelse i seminargrupper,
veiledning og arbeid i basisgrupper(se egne regler om
fravær)

Arbeidskrav En gruppeoppgave på ca 1500 ord

Vurdering / eksamen Arbeidskravet skal legges i læringsmappa og kan trekkes

ut til eksamensmappa, slik at arbeidskravet kan bli vurdert
som en del av eksamen i første studieår.

Litteratur / pensum Pensum for den enkelte blokk står bak i studieplanen og

på høgskolens nettsider

Emneansvarlig /

Faglærer

Kåre T. Pettersen

Emnets URL

http://www2.he.hiof.no/index.php?ID=2121&lang=nor

Bachelor i Sosialt arbeid

Emnekode og navn Blokk 1.2 - Fellesblokk A : Studentrollen, arbeidsmetoder,

kommunikasjon, samarbeid og tverrfaglighet

Studiepoeng 6

Obligatorisk/ valgfag Obligatorisk emne for bachelor i barnevern, i sykepleie, i

sosialt arbeid, i vernepleie og for bioingeniører. Gjelder
både 3-årig og 4-årig utdanninger.

Forkunnskaper Gjennomført blokk 1.1

Tid Høstsemester 2004

Mål Gjennom arbeid i Fellesblokk A skal studentene:

Få innsikt i hva som fremmer og hemmer læring i

Studieplan Bachelor i Sosialt arbeid 2004-2007

studiet og bli bevist egne arbeidsmåter,
læringsstrategier og studieatferd
Få en introduksjon til de krav som stilles til skriftlige
arbeider i studiet og til skriving som en sentral
læringsstrategi
Utvikle ferdigheter i å mestre samarbeid og
studiearbeid i grupper
Få kjennskap til felles utfordringer i helse- og
sosialfaglig arbeid
Få innsikt i den sentrale rollen kommunikasjon spiller i
alt arbeid med mennesker, også kollegaer og
samarbeidspartnere imellom.
Få kunnskap om hvordan konflikter kan forebygges
og håndteres

Innhold

Studentrollen

forventninger, krav og mestring

Pedagogikk Kognitiv psykologi

Gruppepsykologi

Oppgaveskriving skriving og læring

Teorier om kommunikasjon og kommunikasjon i

profesjonelt helse- og sosialarbeid

Utfordringer i dagens yrkesutøvelse i helse- og

sosialsektoren (kommunikasjon, tverrfaglighet)

Konflikter, konflikt-mestring og bearbeiding

Undervisning og

læringsformer

Forelesninger, obligatorisk deltakelse i
ferdighetstrening/øvelser, seminargrupper, veiledning og
ved arbeid i basisgrupper. Obligatorisk deltakelse i
informasjon om brannvern. (se egne regler om fravær)

Arbeidskrav En skriftlig gruppeoppgave på 3000 ord.

Underveisseminar med mulighet for muntlig presentasjon
av et foreløpig produkt.

Vurdering / eksamen Arbeidskravet skal legges i læringsmappa og kan trekkes

ut til eksamensmappa, slik at arbeidskravene kan bli
vurdert som en del av eksamen i første studieår.
Basisgruppeveileder gir skriftlig tilbakemelding på
oppgaven: svake og sterke sider i besvarelsen.

Litteratur / pensum Pensum for den enkelte blokk står bak i studieplanen og

finnes på Høgskolens hjemmesider.

Emneansvarlig /

Faglærer

Torfinn Johansen, K. Michael Thomsen og
Inger Tjøstolvsen

Emnets URL

http://www2.he.hiof.no/index.php?ID=2121

Bachelor i Sosialt arbeid

Emnekode og navn Blokk 1.3 Individ og samfunn 1

Studiepoeng 7,5

Obligatorisk/ valgfag Obligatorisk emne for bachelor i barnevern, sosialt arbeid

og vernepleie

Forkunnskaper Gjennomført blokk 1.1 og Fellesblokk A

Tid Høstsemester 2004

Mål Studentene skal gjennom arbeidet med blokken få

kunnskaper om psykologiens hovedtemaer og viktigste
disipliner og forstå psykologiens og pedagogikkens rolle

Studieplan Bachelor i Sosialt arbeid 2004-2007

som kunnskapsgrunnlag for helse- og sosialfaglig arbeid.

Innhold Ulike psykologiske perspektiver.

Sentrale temaer som persepsjon, sosial persepsjon,
kognisjon, motivasjon, emosjoner, behov og personlighet.
Teorier og perspektiver på normalutvikling.
Teorier og perspektiver på læring og læringsmiljøer.
Sosial- og gruppepsykologi.
Ulike pedagogiske retninger og pedagogiske disipliner:
- Didaktikk og didaktiske modeller.
- Generell pedagogikk og spesialpedagogikk.
Forholdet mellom undervisning og veiledning.
Sosialiseringsteori: Forholdet mellom sosialisering og
oppdragelse
Det legges i undervisningen vekt på kjernen i psykologien
og pedagogisk psykologi. Studenten må derfor aktivt
studere deler av pensum selvstendig.
Det legges i undervisningen vekt på både klassiske og
nyere studier.

Undervisning og

læringsformer

Forelesninger, øvelser, tester og obligatorisk deltakelse i
seminargrupper, veiledning og ved arbeid i basisgrupper
(se egne regler om fravær)

Arbeidskrav En individuell skriftlig oppgave på 2000 ord, en skriftlig

oppgave i gruppe på 1800 ord, tre individuelle notater på
350 ord. Arbeidskravene legges i læringsmappa

Vurdering / eksamen Arbeidskravene skal legges i læringsmappa og kan

trekkes ut til eksamensmappa, slik at arbeidskravene kan
bli vurdert som en del av eksamen i første studieår.

Litteratur / pensum Pensum for den enkelte blokk står bak i studieplanen og

på høgskolens nettsider

Emneansvarlig /

Faglærer

Jon Løkke og Roar Pettersen

Emnets URL

http://www2.he.hiof.no/index.php?ID=2121

Bachelor i Sosialt arbeid

Emnekode og navn Blokk 1.4 Individ og samfunn

Studiepoeng 7,5

Obligatorisk/ valgfag Obligatorisk emne for bachelor i barnevern, sosialt arbeid

og vernepleie.

Forkunnskaper Gjennomført blokk 1.1, Fellesblokk A og blokk 1.3

Tid Høstsemester 2004

Mål Gjennom arbeidet med blokka skal studentene ha

kunnskaper om sentrale temaer og grunnbegreper i
sosiologi og sosialantropologi og kunne forklare
grunnleggende begreper og teorier innenfor ulike
hovedgreiner av fagene sosiologi og sosialantropologi
- Videre skal studentene forstå sosiologiens og
sosialantropologiens rolle som faglig perspektiv og
kunnskapsgrunnlag for sosialfaglig arbeid og
utvikle forståelse for de ulike hovedperspektivene /
tilnærmingene innenfor fagene med tanke på senere å

Studieplan Bachelor i Sosialt arbeid 2004-2007

kunne oppdage og anvende denne forståelsen i ulike
former for sosialt arbeid

Innhold

Sentrale samfunnsfaglige begreper og emner

Aktuelle sosiologiske perspektiver

Familien som sosial og kulturell institusjon

Makt, avmakt og motmakt

Konflikt

Sosial

ulikhet

Relasjoner og fellesskap

Avvikende

atferd

Aktuelle sosialantropologiske perspektiver

Ulike differensieringsprosesser

Helse og sykdom

Undervisning og

læringsformer

Forelesninger, obligatorisk deltakelse i seminargrupper,
veiledning og arbeid i basisgrupper (se egne regler om
fravær)

Arbeidskrav Tre oppgaver. Et individuelt skriftlig notat med omfang på

500 ord. En skriftlig gruppeoppgave med et omfang på
2000 ord og et gruppenotat med presentasjon av en
plakat.

Vurdering / eksamen Arbeidskravene skal legges i læringsmappa og kan

trekkes ut til eksamensmappa, slik at arbeidskravene kan
bli vurdert som en del av eksamen i første studieår.

Litteratur / pensum Pensum for den enkelte blokk står bak i studieplanen og

på høgskolens nettsider

Emneansvarlig /

Faglærer

Kjell-Arne Dybvik og Michael Thomsen

Emnets URL

http://www2.he.hiof.no/index.php?ID=2121

Bachelor i Sosialt arbeid

Emnekode og navn Fellesblokk B

Studiepoeng 4,5

Obligatorisk/ valgfag Obligatorisk emne for bachelor i barnevern,

bioingeniørfag, sosialt arbeid, sykepleie og vernepleie

Forkunnskaper Gjennomført blokkene 1.1 1-4

Tid Vårsemesteret 2005

Mål Gjennom arbeid med Fellesblokk B skal studentene lære

begreper og teorier som er til støtte i etisk refleksjon, og
de skal lære å se det etiske aspektet ved sosialpolitikk og
helse- og sosialfaglig arbeid. Studentene skal også øve
seg i systematisk gjennomtenkning av yrkesrelevante
situasjoner der det ikke er opplagt hva som er en moralsk
sett god handlemåte. De skal forstå og kunne anvende
begrepene paternalisme, autonomi, omsorg, empati og
altruisme. Dessuten skal de forstå den etiske grunntanken
bak FNs menneskerettighetssystem, og fordype seg i
hvordan vi kan forstå menneskeverd.

Innhold Introduksjon til etikken og etisk teori

Hva er moralfilosofi?

Etisk

argumentasjon

Hovedretninger innen etikken

Studieplan Bachelor i Sosialt arbeid 2004-2007

Etiske

dilemmaer

Emner i etikken som er spesielt relevante for helse- og
sosialarbeidere

Rettferdighetsteori

Menneskerettigheter som moralsk ide og program

Menneskeverd

Paternalisme

Autonomi

Omsorg, empati og altruisme

Undervisning og

læringsformer

Forelesninger, obligatorisk deltakelse i seminargrupper,
veiledning og ved arbeid i basisgrupper. (se egne regler
om fravær)

Arbeidskrav Det leveres en gruppeoppgave på maksimalt 2000 ord

Vurdering / eksamen Arbeidskravet skal legges i læringsmappa og kan trekkes

ut til eksamensmappa, slik at arbeidskravene kan bli
vurdert som en del av eksamen i første studieår

Litteratur / pensum Pensum for den enkelte blokk står bak i studieplanen og

på høgskolens nettsider

Emneansvarlig /

Faglærer

Guri Rummelhoff, Gunnar Salthe, Rikke Wilhelms

Emnets URL

http://www2.he.hiof.no/index.php?ID=2121

Bachelor i Sosialt arbeid

Emnekode og navn Blokk 1.6 Sosialpolitikk og jus

Studiepoeng 7

Obligatorisk/ valgfag Obligatorisk emne for bachelor i barnevern, sosialt arbeid

og vernepleie.

Forkunnskaper Gjennomført blokkene 1.1 1.5

Tid Vårsemesteret 2005

Mål Studentene skal gjennom arbeidet med blokka ha

kunnskap om vårt politisk-administrative system og vårt
velferdssystem. Videre skal studentene ha kjennskap til
juridisk metode og generelle forvaltningsmessige
prinsipper. De skal ha kjennskap til aktuelt lovverk og
anvendelse av aktuelt lovverk.

Innhold

Det politiske systems oppbygging og

virkemåte.

Den historiske utvikling av velferdsstaten.

Ulike sosialpolitiske teorier og modeller.

Forvaltningsapparatets oppbygning og

funksjon forvaltningsrettslige
grunnprinsipper

Juridisk metode og sentrale rettskildefaktorer

som grunnlag for tolkning av rettsregler

Rettighets- og tvangsregler i velferdsretten

Undervisning og

læringsformer

Forelesninger, obligatorisk deltakelse i seminargrupper,
veiledning og ved arbeid i basisgrupper (se egne regler
om fravær)

Arbeidskrav To gruppeoppgaver. En gruppeoppgave med muntlig

framlegg, og en skriftlig gruppeoppgave på maks. 1500
ord. Det skriftlige arbeidskravet skal legges i
læringsmappen.

Studieplan Bachelor i Sosialt arbeid 2004-2007

Vurdering / eksamen Arbeidskravene i læringsmappen kan trekkes ut til

eksamensmappen, slik at arbeidskravet kan bli vurdert
som en del av eksamen i første studieår.

Litteratur / pensum Pensum for den enkelte blokk står bak i studieplanen og

på høgskolens nettsider.

Emneansvarlig /

Faglærer

Gerd Berit Odberg

Emnets URL

http://www2.he.hiof.no/index.php?ID=2121

Bachelor i Sosialt arbeid

Emnekode og navn Blokk 1.7

Sosialt arbeid:Modeller i sosialt arbeid

Studiepoeng 10

Obligatorisk/ valgfag Obligatorisk emne i bachelor i sosialt arbeid

Forkunnskaper Gjennomført blokkene 1.1 1.6

Tid Vårsemesteret 2005

Mål Studentene skal gjennom arbeid med blokka erverve seg

kunnskap om ulike teorier og modeller i sosialt arbeid. De
skal utvikle forståelse og kunne forstå brukerens
situasjon, basert på respekt for det enkelte individ.
De skal skaffe seg få innsikt i problemstillinger, dilemmaer
og rollekonflikter knyttet til sosial-arbeiderrollen og forstå
betydningen av relasjonskompetanse og utvikle
ferdigheter i observasjon og samhandling med andre.

Innhold Vitenskapsteori, kvalitative og kvantitative

Å bli klient: aktør eller produkt?

- Paternalisme

ressursmobilisering

Ulike tilnærminger i sosialt arbeid - forståelse av
sosiale problemer

Arbeidsprosessen i sosialt arbeid

Ferdighetstrening: Observasjon og kartlegging

Ferdighetstrening: Kontaktetablering og samhandling

Undervisning og

læringsformer

Forelesninger, obligatorisk deltakelse i seminargrupper,
veiledning og arbeid i basisgrupper (se egne regler om
fravær)

Arbeidskrav En Individuell oppgave på 2700 ord.

Vurdering / eksamen Oppgaven vil bli vurdert til godkjent/ikke godkjent i slutten

av blokka.

Litteratur / pensum Pensum for den enkelte blokk står bak i studieplanen og

på høgskolens nettsider

Emneansvarlig /

Faglærer

Gry Haugland

Emnets URL

http://www2.he.hiof.no/index.php?ID=2121

Bachelor i Sosialt arbeid

Emnekode og navn 1.8 Praksis 1

Studieplan Bachelor i Sosialt arbeid 2004-2007

Studiepoeng 12

Obligatorisk/ valgfag Obligatorisk for bachelor i sosialfag.

Forkunnskaper Gjennomført 1.1-1.7, innlevert læringsmappe, bestått

blokktest 1 og 2

Tid Vårsemesteret 2005

Mål Studentene skal, gjennom deltakelse, bli kjent med

praksisstedets oppgaver, brukergrupper, mål, rammer og
organisering. Studenten skal trene i refleksjon over egen
utvikling og ulike etiske dilemmaer på praksisstedet.

Innhold

Praksisstedets

brukergrupper

Praksisstedets primæroppgaver, mål, rammer,

organisering og lovverk som styrer virksomheten

Praksisstedets sosiale arbeid

Trene ferdigheter i observasjon og kartlegging

Trene ferdigheter i kommunikasjon og

samhandling på ulike arenaer knyttet til
praksisstedet

Avdekke og drøfte etiske dilemmaer

Se og reflektere over egen utvikling i løpet av

praksisperioden

Undervisning og

læringsformer

Veiledet praksis og veiledningstimer med praksisveileder.
Veiledning på oppgaven av skoleveileder. (se egne regler
for tilstedeværelse og fravær i praksis)

Arbeidskrav Studentene skal skrive et notat som beskriver en situasjon

fra praksis på 1000 ord. Notatet skal gi en beskrivelse om
hvilke rammer studenten arbeider innenfor og hvilke
medvirkning studenten hadde i situasjonen som er valgt.
Notatet er grunnlag for eksamen 1 del B og skal
antydningsvis antyde fokus for videre arbeid og hvilken
problemstilling studenten vil arbeide videre med.

Vurdering / eksamen For at praksisperioden skal være bestått må både den

skriftlige evalueringen og arbeidskravet (notatet) som er
knyttet til praksisen være vurdert til godkjent. I tillegg må
veiledningstimene være gjennomført og fraværet må være
innenfor de angitte rammer.

Litteratur / pensum Pensum for den enkelte blokk står bak i studieplanen og

på høgskolens nettsider.
100 sider selvvalgt pensum

Emneansvarlig /

Faglærer

Kari Baardseth

Emnets URL

http://www2.he.hiof.no/index.php?ID=2121

Bachelor i Sosialt arbeid

Emnekode og navn 2.1 Sosialt arbeid på sosialkontor og tilgrensede tjenester

Studiepoeng 13

Obligatorisk/ valgfag Obligatorisk emne for bachelor i sosialfag.

Forkunnskaper Gjennomført 1.studieår bachelor i sosialt arbeid

Tid Høsten 2004

Mål Studentene skal gjennom arbeidet i blokka få kunnskaper i

arbeidet på sosialkontor og tilgrensede tjenester som

Studieplan Bachelor i Sosialt arbeid 2004-2007

sosialkontoret samarbeider med, herunder
forvaltningsoppgaver. Studentene skal også få
kunnskaper i arbeidet med etniske minoriteter. Studentene
skal utvikle sine personlige ferdigheter som sosialarbeider

Innhold

Ferdighetstrening: refleksjon over egne erfaringer

fra praksis 1

Arbeidsprosessen i metodisk sosialt arbeid

Lov om sosiale tjenester kapitlene 1, 3 og 5

faglig skjønn og forvaltning

Tjenester fra tilgrensede etater

Sosialt arbeid med etniske minoriteter herunder

akkulturasjon, migrasjon. Introduksjonslov

Undervisning og

læringsformer

Forelesninger, obligatorisk deltakelse i seminargrupper i
veiledning og ved arbeid basisgrupper og i
ferdighetstrening . (se egne regler for fravær og for
ferdighetstrening)

Arbeidskrav Èn gruppeoppgave på 4000 ord og én individuell oppgave

på ca 2000 ord. 7 gruppenotater

Vurdering / eksamen Arbeidskravene skal legges i læringsmappa og kan

trekkes ut til eksamensmappa, slik at arbeidskravene kan
bli vurdert som en del av eksamen

Litteratur / pensum Pensum for den enkelte blokk står bak i studieplanen og

på høgskolens nettsider

Emneansvarlig /

Faglærer

Kari Baardseth

Emnets URL

http://www2.he.hiof.no/index.php?ID=2121

Bachelor i Sosialt arbeid

Emnekode og navn Blokk 2.2 Praksis 2: Sosialt arbeid med enkeltpersoner og

familier

Studiepoeng 13,5

Obligatorisk/ valgfag Obligatorisk for bachelor i sosialfag

Forkunnskaper Gjennomført blokkene 1.1 2.1. Eksamen 1 må være

bestått for å gå ut i praksisstudiene.

Tid Høstsemesteret 2004

Mål Studentene skal delta aktivt i praksisstedets oppgaver,

sosialfaglige som forvaltningsmessige. De skal sette seg
inn i ulike måter å utøv sosialt arbeid på praksisstedet,
være opptatt av etiske drøftinger samt sin egen utvikling
som sosialarbeider

Innhold

Praksisstedets brukergrupper, herunder

minoritetsetniske brukere og brukere med ulike
funksjonshemminger; enkeltpersoner og grupper.

Praksisstedets primæroppgaver, mål, rammer,

organisering og lovverk som styrer virksomheten

Deltakelse i forvaltningsoppgaver

Deltakelse i det sosiale arbeidet

Kartlegge

praksisstedets

tilnærmingsmåter/ideologier/metoder

Avdekke og drøfte etiske dilemmaer og relatere

disse til etisk teori

Studieplan Bachelor i Sosialt arbeid 2004-2007

Utvikle personlig kunnskap gjennom utprøving

Reflektere over egen utvikling som framtidig

sosionom

Undervisning og

læringsformer

Veiledet praksis og veiledningstimer med praksisveileder.
Veiledning på oppgaven av skoleveileder. (se egne regler
for tilstedeværelse og fravær i praksis)

Arbeidskrav En individuell oppgave på 3500 ord

Vurdering / eksamen For at praksisperioden skal være bestått må både den

skriftlige evalueringen og arbeidskravet (oppgaven) som
er knyttet til praksisen være vurdert til godkjent. I tillegg
må veiledningstimene være gjennomført og fraværet må
være innenfor de angitte rammer.

Litteratur / pensum Pensum for den enkelte blokk står bak i studieplanen og

på høgskolens nettsider. 100 sider selvvalgt pensum.

Emneansvarlig /

Faglærer

Kari Baardseth

Emnets URL

http://www2.he.hiof.no/index.php?ID=2121

Studieplan Bachelor i Sosialt arbeid 2004-2007

Bachelor i Sosialt arbeid

Emnekode og navn Blokk 2.3 Sosialmedisin og psykisk helsevern

Studiepoeng 13,5

Obligatorisk/ valgfag Obligatorisk emne for bachelor i sosialt arbeid

Forkunnskaper Gjennomført blokkene 1.1 2.2

Tid Våren 2005

Mål Gjennom arbeidet og studiene i blokk 2.3 skal studentene

skaffe seg kunnskap om og forståelse for hvordan ulike
utviklingsforstyrrelser påvirker de som har en utviklings-
forstyrrelse og deres familiens hverdag. Videre skal de
gjøre seg kjent med ulike perspektiver å forstå psykiske
lidelser, og også sette seg inn i hvordan ulike
livsbelastninger og krenkelser kan føre til psykiske lidelser.
Rusmisbruk er et alvorlig sosialmedisinsk og sosialpolitisk
utfordring og gjennom arbeidet i blokka vil studentene
skaffe seg kunnskap om hvordan rusmisbruk påvirker
misbrukerens og dens miljø og videre hvilke sosialpolitiske
utfordringer samfunnet blir stilt ovenfor. Det vil også
arbeides noe med å øke studentens kjennskap til
voldsproblematikk og hvordan vold i familier kan føre til
alvorlige belastninger.

Innhold

Psykiske

lidelser/sykdommer

Ulike

utviklingsforstyrrelser

Rus

dobbeldiagnoser

ungdom og rus

Sorg- og kriseteori

Seksualitet

Pediatri

Sosialmedisinske

emner

Vold

- i

familen

i skolen ( mobbing)

- i

samfunnet

Undervisning og

læringsformer

Forelesninger, seminargrupper, veiledning og arbeid i
basisgrupper Obligatorisk deltagelse i seminargrupper og
ved arbeid i basisgrupper ( se egne regler for fravær)

Arbeidskrav En gruppebesvarelse på ca. 2500 ord og en individuell

besvarelse på ca. 2500 ord . Et individuelt notat på 500
ord og et gruppenotat på 500 ord.

Vurdering / eksamen Arbeidskravene skal legges i læringsmappa og kan

trekkes ut til eksamens mappe, slik at arbeidskravene kan
bli vurdert som en del av eksamen i 2 studieår

Litteratur / pensum Pensum for den enkelte blokk står bak i studieplanen og

på høgskolens nettsider.

Emneansvarlig /

Faglærer

Gerd-Berit Odberg

Emnets URL

http://www2.he.hiof.no/index.php?ID=2121

Studieplan Bachelor i Sosialt arbeid 2004-2007

Bachelor i Sosialt arbeid

Emnekode og navn Blokk 2.4 Sosialt arbeid med barn, ungdom og familier

Studiepoeng 20

Obligatorisk/ valgfag Obligatorisk emne for bachelor i sosialt arbeid

Forkunnskaper Gjennomført blokkene 1.1 2.3

Tid Vårsemester 2005

Mål Gjennom arbeidet i blokka skal studentene tilegne seg

kunnskap om sosialt arbeid med barn, ungdommer og
familier ut fra et barnevernsfaglig perspektiv.
Barnevernsarbeid knyttet til etniske minoriteter vil bli
belyst.
Innhenting av informasjon til undersøkelser og
omsorgsvurdering vil bli vektlagt.
Studentene skal skaffe seg kunnskap om forebygging,
problemløsning og endrings arbeid.
Gjennom undervisning og ferdighetstrening vil studentene
arbeide med tverrfaglig samarbeid og konfliktløsning

Innhold

Praktisk

kommunalt

barnevernsarbeid

Samarbeid med foreldre som oppsøker

barnevernet

Ulike modeller som benyttes i arbeid med

atferdsavvik hos barn og ungdom

Undersøkelser og omsorgsvurderinger

Vurdere når tvangsvedtak må fremmes

Fosterhjemsarbeid oppfølging av barn og

unge som er i institusjon

Ferdighetstrening i ansvarsgruppe møter og

bruk av nettverk

Undervisning og

læringsformer

Forelesninger, obligatorisk deltakelse i seminargrupper
veiledning og ved arbeid i basisgrupper og
ferdighetstrening (se egne regler om fravær)

Arbeidskrav En gruppebesvarelse på 2500 ord. En individuell

oppgave på 2500 ord.
Et individuelt notat på 500 ord.

Vurdering / eksamen Arbeidskravene skal legges i læringssmappa og kan

trekkes ut til eksamens mappe, slik at arbeidskravene kan
bli vurdert som en del av eksamen 2. studieår.

Litteratur / pensum Pensum for den enkelte blokk står bak i studieplanen og

på høgskolens nettsider.

Emneansvarlig /

Faglærer

Heidi Aarum Hansen

Emnets URL

http://www2.he.hiof.no/index.php?ID=2121

Bachelor i Sosialt arbeid

Studieplan Bachelor i Sosialt arbeid 2004-2007

Emnekode og navn

Fellesblokk C- Blokk 3.1 - 3 uker Vitenskapsteori og
forskningsmetode

Studiepoeng

4.5

Obligatorisk/

valgfag

Obligatorisk emne for bachelor i barnevern, bioingeniør,
sosialt arbeid, sykepleie og vernepleie 3-årig og 4-årig
utdanning

Forkunnskaper

Gjennomført blokkene 1.1 2.4

Tid

Høstsemester 2004

Mål

Studentene skal gjennom arbeidet med blokka tilegne seg
kunnskap om vitenskapelig metode for å kunne lese
forskningsrapporter og nyttiggjøre seg forsknings -
resultater i sin yrkesutøvelse.
Studentene skal lære å begrunne sine handlinger overfor
brukerne, overfor andre yrkesutøvere og overfor
arbeidsgivere på en faglig forsvarlig måte.
Studentene skal forberede seg til å kunne utføre og å
dokumentere et prosjektarbeid.

Innhold

Helse- og sosialfaglig og forskningsbasert/ vitenskapelig
perspektiv på:
Hvordan har brukere det?
Hvordan går det med/ hva skjer med brukere når helse- og
sosialarbeidere intervenerer?
Hvordan kan teknologien være til hjelp for folk?

Undervisning og

læringsformer

Forelesninger, obligatorisk deltakelse i seminargrupper,
veiledning og ved arbeid i basisgrupper (se egne regler for
fravær)

Arbeidskrav En skriftlig prosjektskisse-( trinn 1+trinn2+trinn3)

Vurdering / eksamen Arbeidskravet i blokka må være gjennomført for å gå opp

til eksamen 3 (4)

Litteratur / pensum Pensum for den enkelte blokk står bak i studieplanen og

finnes på høgskolens nettsider.

Emneansvarlig /

Faglærer

Kjell-Arne Dybvik, Jørg Kirchhoff, Norunn Storbakk

Emnets URL

http://www2.he.hiof.no/index.php?ID=2121

Bachelor i Sosialt arbeid

Emnekode og navn Blokk 3.2 Organisering av helse- og sosialsektoren

Studiepoeng 10 stp

Obligatorisk/ valgfag Obligatorisk emne for bachelor i barnevern, i sosialt arbeid

og i vernepleie 3-årig og 4-årig utdanning

Forkunnskaper Gjennomført blokkene 1.1 3.1

Tid Høstsemester 2004

Mål Studentene skal gjennom arbeidet med blokka tilegne seg

kunnskap om kommunalpolitikk og administrasjon, og om
organisasjonsteori.

Innhold

Statlig og kommunal organisering.

Sentrale organisasjonsvariabler som bidrag til

organisasjonsforståelse.

Organisasjonskultur, motivasjon og

Studieplan Bachelor i Sosialt arbeid 2004-2007

arbeidsmiljø

Yrkesroller, selvhjelpsgrupper og samarbeid

Undervisning og

læringsformer

Forelesninger, seminargrupper, veiledning og arbeid i
basisgrupper

Arbeidskrav Tre oppgaver i gruppe, en individuell eller

smågruppebesvarelse.
Gruppe: To oppgaver med muntlig framlegg. En skriftlig
oppgave på maks 3000 ord, og plakat med oppgavens
hovedpoeng.
Individuell skriftlig oppgave. Skolen tillater at to studenter
gjør oppgaven sammen. Denne oppgaven skal være på
maks 3500 ord

Vurdering / eksamen Studentene får tilbakemelding på arbeidskravene i blokka

Arbeidskravene må være gjennomført for å gå opp til
eksamen 3.

Litteratur / pensum Pensum for den enkelte blokk står bak i studieplanen og

finnes på høgskolens nettsider.

Emneansvarlig /

Faglærer

K. Michael Thomsen og Kjell-Arne Dybvik

Emnets URL

http://www2.he.hiof.no/index.php?ID=2121

Bachelor i Sosialt arbeid

Emnekode og navn Blokk 3.3 Sosialt arbeid på strukturelt nivå

Studiepoeng 15

Obligatorisk/ valgfag Obligatorisk emne for bachelor i sosialt arbeid

Forkunnskaper Gjennomført blokkene 1.1 3.2

Tid Høstsemester 2004

Mål

Gjennom arbeidet i blokka skal studentene tilegne seg kunnskap
om sosialt arbeid på samfunnsnivå, lover og regler som styrer
forvaltning og saksbehandling

Studentene skal forberede seg til siste praksisperiode og
arbeid med Bacheloroppgaven.
Videre skal de gjøre seg kjent med aktuell forskning
innenfor feltet sosialt arbeid

Innhold

Samfunnsarbeid

Behandling i fylkesnemnd

Forberede siste praksisperiode

Gjøre seg kjent med nyere forskning innefor feltet

sosialt arbeid.

Undervisning og

læringsformer

Forelesninger, søke på databaser, obligatorisk deltakelse i
seminargrupper, ferdighetstrening, veiledning og ved
arbeid i basisgrupper (se egne regler om fravær).

Arbeidskrav En individuell oppgave på 3000 ord

Et notat om nyere forskning i sosialt arbeid
Et gruppenotat .

Vurdering / eksamen Studentene får tilbakemelding på arbeidskravene i blokka.

Arbeidskravene må være gjennomført for å gå opp til
eksamen 3.

Litteratur / pensum Pensum for den enkelte blokk står bak i studieplanen og

Studieplan Bachelor i Sosialt arbeid 2004-2007

på høgskolens nettsider.

Emneansvarlig /

Faglærer

Emnets URL

http://www2.he.hiof.no/index.php?ID=2121

Bachelor i Sosialt arbeid

Emnekode og navn Blokk 3.4

Studiepoeng 16,5

Obligatorisk/ valgfag Obligatorisk emne for bachelor i sosialt arbeid

Forkunnskaper Gjennomført blokkene 1.1 3.3. Eksamen 2 må være

bestått for å gå ut i praksisstudiene

Tid Våren 2005

Mål Studenten skal nå skaffe seg kunnskap om hvordan

polititiske prioriteringer ,organisatoriske rammer
juridiske forhold påvirker sosialfaglig arbeid
Videre skal de gjøre seg kjent med hvordan ulike metoder
i samfunnsarbeid som kan benyttes i arbeidet med utsatte
grupper

Innhold

Forvaltning og saksbehandling

Lovgivning som styrer sosialfaglig virksomhet

Juridiske aspekter i mer sammensatte sosial-

faglige problemstilling

Sosialt arbeid på samfunnsnivå

Avdekke og drøfte etiske dilemmaer

Organisasjonsform

Se og reflektere over egen utvikling i løpet

avpraksisstudiene

Undervisning og

læringsformer

Veiledet praksis og veiledningstimer med praksisveileder.
Veiledningen på oppgaven av skoleveileder. (se egne
regler for tilstedeværelse og fravær i praksis)

Arbeidskrav Praksisoppgave på 5000 ord.

Vurdering / eksamen For at praksisperioden skal være bestått må både den

Litteratur / pensum Pensum for den enkelte blokk står bak i studieplanen og

på høgskolens nettsider. 100 sider selvvalgt pensum.

Emneansvarlig /

Faglærer

Kari Baardseth

Emnets URL

http://www2.he.hiof.no/index.php?ID=2121

Bachelor i Sosialt arbeid

Emnekode og navn Blokk 3.5 Bachelor-oppgave i sosialt arbeid Praksis 4

Studiepoeng 12

Obligatorisk/ valgfag Obligatorisk deltakelse i gruppens arbeid

Studieplan Bachelor i Sosialt arbeid 2004-2007

Forkunnskaper Gjennomført blokk 3.4

Tid Vårsemester 8 uker

Mål Faglig fordypning innefor et valgfritt tema

Innhold Denne blokka skal brukes til arbeid med

Bacheloroppgaven, og studentene disponerer tiden til
arbeid med oppgaven. Forberedelsene til arbeid med
Bacheloroppgaven starter allerede tidlig i 5 semester, med
å sette sammen grupper. Det skal være 3 studenter i hver
gruppe og studentenes egne forslag til
gruppesammensetning må leveres innen 1.november.
Høgskolen forbeholder seg retten til å endre på grupper
eller sette sammen grupper hvis studentene ikke kommer
til enighet eller hvis det er grupper med mindre/flere enn 3
studenter.
Før Blokk 3.4 praksis 3 er det et seminar, i løpet av dette
skal gruppene ha levert et forslag til tema for
Bacheloroppgave til praksisansvarlig.
Arbeidet med selve Bacheloroppgaven starter i 6
semester. Studentene er til stede på den tildelte
praksisplassen etter behov. Gruppene har krav på 5 timer
veiledning på Bacheloroppgaven fra skoleveileder.
Bacheloroppgaven skal være relatert til problemstillinger
fra praksisfeltet. Teoretiske oppgaver som for eksempel
litteraturstudier vil ikke bli godkjent

Undervisning og

læringsformer

Avhengig av praksissted og fordypningsområde. Veiledet
praksis og 5 timer veiledning på oppgaven

Arbeidskrav Bacheloroppgave 10500 ord

Vurdering / eksamen Oppgaven er en del av eksamen 3. Se egen beskrivelse .

Litteratur / pensum 550 sider selvvalgt pensum knyttet til Bacheloroppgaven.

600 sider selvvalgt pensum hentes fra minimum 2
emneområder i rammeplanen for Bachelor i sosialt arbeid.

Emneansvarlig /

Faglærer

Finn Mikaelsen og Terje Grøndahl

Emnets URL

http://www2.he.hiof.no/index.php?ID=2121

Studieplan Bachelor i Sosialt arbeid 2004-2007

PENSUM BACHELOR I SOSIALT ARBEID

*Pensum merket med stjerne vil bli delt ut i den enkelte blokk

Pensum for blokk 1.1

361.3 Ko Kokkinn, Judy A. (1998): Profesjonelt sosialt arbeid .Oslo: Tano-Aschehoug
kap. 1: Sosialt arbeids utvikling -
kap. 2: Tosidig verdiforankring utviklingstrekk siden 1950-årene

kap. 3: Essensen i profesjonelt sosialt arbeid

112s

361.3 Aa Aamodt, Laila Granli (1997): Den gode relasjon. Oslo: Ad notam

kap.1: Innledning
kap.2: Nyere undersøkelser om relasjonsarbeid

kap. 3: Relasjonen mellom sosialarbeider og klient

42 s

Hansen, K.B. (1996). Myndiggjøring: om empowerment som metode i sosialt arbeid

Embla, årg. 1,

nr.

43-47

Andenæs, A. (2004). Hvorfor ser vi ikke fattigdommen?.

Nordisk sosialt arbeid, årg. 24,

nr.

19-33

Stortingsmelding nr 50 (1998.99).

Utjamningsmeldinga . Om fordeling av inntekt og levekår i Norge.

Oslo:

Dep.,

1999.

Kortversjon,

I-0976B

361.301 I
Pettersen, Kåre ( 2002). Å leve etisk er å velge seg selv. I: J. Lundstøl, red..
I dannelsens tegn. Oslo:

Gyldendal

361.3 So
Lars Gunnar Lingås (2003). Tanker om verdigrunnlaget i sosialt arbeid.
I: A.M. Zahl, red. Sosialt arbeid: refleksjon og handling. Bergen: Fagbokforlaget 20 s

361.3072 Ut
Stjernø, Steinar (1999): Kap. 1 . I: Utfordringer for sosialarbeiderrollen
sett med forskerblikk / red. Bente Puntervold Bø.
Oslo

HiO.

HiO-rapport

nr.4,

Yrkesetisk grunnlagsdokument for barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere.

http://www.fobsv.no

Fellesorganisasjonen for barnevernpedagoger, sosionomer og vernepleiere (FO).

9 s

361.65 Rø
Rønning, Rolf og Liv Johanne Solheim, (1998): Hjelp på egne primisser.

Om brukermedvirkning i velferdssektoren. Oslo: Universitetsforlaget
kap.

2,3,4

21-93

Lov om sosiale tjenester, kap.8.4.

Lovdata: http://www.lovdata.no/all/nl-19911213-081.html
(finnes ellers i flere lovsamlinger i biblioteket)

306s

Studieplan Bachelor i Sosialt arbeid 2004-2007

Pensum for Blokk 1.2 - Fellesblokk A

For sykepleierstudenter:
610.730699 Ei
Eide, H og Eide, T (2000). "Kommunikasjon i relasjoner". Oslo: Ad Notam, Gyldendal.
Kap. 2, s. 34 63

29 sider

Kap. 3, s. 77 102

25 sider

Kap. 5, s. 137 176

39 sider

Kap. 6, s. 210 218

8 sider

Kap. 7, s. 232 242, 252 261

19 sider

Kap. 8, s. 261 272

11 sider

131 sider

For Bachelor i Barnevern, Sosialt arbeid og Vernepleie:
302.2 Ei
Eide, H og Eide, T (2004). "Kommunikasjon i praksis". Oslo: Gyldendal.
S 1-15, 75-105, 124-152, 155-176, 177-201,

206-219,

275-281.

141

sider

371.39 Pe
Pettersen, Roar C. (2000). "PBL Problembasert læring". Otta: Roar C. Pettersen og
Universitetsforlaget.
Kap. 1 4, s. 9 114

105 sider

808.066 Pe
Pettersen, Roar C. (2000). "Oppgaveskriving". Storhaugveien Publikasjon.
Kap. 4 og kap. 5, s. 43 103

60 sider

Beregnet total (6 stp) , 350/400 sider.
Forslag til felles litteratur utgjør ca 75 %,

= 296 sider

Fagspesifikt pensum for vernepleier-, barnevernpedagog- og sosionomutdanningen:

808.066 Pe
Pettersen, Roar C. (2000). Oppgaveskriving. Storhaugveien Publikasjon.
Kap. 1, 2, 3 og 6

side 5- 42 og 104- 124:

57sider

Fagspesifikt pensum for bioingeniørutdanningen

808.066 Pe
Pettersen, Roar C. (2000). Oppgaveskriving. Storhaugveien Publikasjon.
Kap. 1, 2, 3 og 6

side 5- 42, 104- 124:

57sider

Fagspesifikt pensum for sykepleierutdanningen:

610.730699 Ei
Eide, H og Tom Eide (2000). Kommunikasjon i relasjoner. Oslo: Ad Notam, Gyldendal.
Kap. 1, s. 17 32

15 sider

610.7301 Au
Austgard, Kitt (2002) Omsorgsfilosofi i praksis. Oslo: Cappelen Akademisk
Forlag
Kap.1, s. 19 53
Kap. 3, s. 75 104

63 sider

Studieplan Bachelor i Sosialt arbeid 2004-2007

Pensum blokk 1.3

Pensum er todelt: et fellespensum og et fordypningspensum for hver av profesjonsutdanningene.

Fellespensum psykologi:

Passer, M. W. og Smith, R. E. (2004). Psychology. The science of mind and behavior. Second edition.
International edition. Boston: McGraw Hill

Chapter 1: Psychology: The Science of Psychology ss. 2-27(25)
Chapter 3: Biological Foundations of Behavior: Evolution, genetics, and the brain ss. 62-107 (45)
Chapter 4: Sensation and Perception (bare persepsjon) ss. 134-153 (19)
Chapter 6: Learning and Adaption: The Role of Experience ss. 198-237 (39)
Chapter 7: Memory ss. 238-278 (40)
Chapter 9: Motivation and Emotion ss. 326-372 (46)
Chapter 10: Development Over the Life Span ss. 374-417 (43)
Chapter 11: Personality ss. 419-462 (43)
Chapter 15: Social thinking and Behavior ss. 591-629 (38)

Fellespensum pedagogikk:
370.1 Pe
Pettersen, R. C. (1998). Pedagogisk teori og praksis : introduksjon og overblikk. Ny utg.

Kråkerøy : Storhaug publikasjon. Totalt 56 s.

Fordypningspensum:

Fordypning i psykologi for barnevernspedagoger og sosionomer med vekt på utviklingspsykologi og
omsorgsvurdering:
155.422 Sm
Smith, L. og Ulvund, S. E. (1999). Spedbarnsalderen. Revidert og utvidet utgave. Oslo:
Universitetsforlaget.
Kapittel 6: Samspill og samspillsvansker ss. 146-175 = 29 s.
Kapittel 14: Barn i familier ss. 446-485 = 39 s.
Kapittel 15: Dagomsorg og døgnplassering ss. 494-527 = 33 s.
Totalt 101 s.

Fordypning i psykologi for vernepleiere med vekt på kognitiv psykologi og endringsstrategier:
158.1 Wa
Watson, D. L. og Tharp, R. G. (2002). Self-directed behavior. Self-modification for personal

adjustment. 8. utgave. US: Wadsworth Thompson Learning. Ss. 1-104. Totalt 103 s.

Pensum blokk 1.4

301 Ga
Garsjø, Olav (2001). Sosiologisk tenkemåte. 2. utg. Gyldendal akademisk.
s. 19-50, 61-103, 169-205, 248-275, 276-319

179s

302.5 Go
Goffman,, Erving (1975): Stigma Pensumtjenesten 2000,Oslo (opptrykk av
1975 utgaven)
s.13-33, 34-48, 48-59, 60-61, 136-157 67s

301 Ma
* Martinussen, W. (1991). Sosiologisk analyse. 3.utg. Oslo: Universitetsforlaget.
s.183-186

Kapittel 2: Studying Behavior Scientifically ss. 30-59 (29) er pensum på 1.7 for noen studenter.

Studieplan Bachelor i Sosialt arbeid 2004-2007

301

Schiefloe, P.M (2oo3). Mennesker og samfunn. Innføring i sosiologisk
forståelse
s. 225-260, 307-349, 355-378 100s

301 So
* Øyen, Else (1992). Sosiologi og ulikhet. Oslo: Universitetsforlaget.
s.

196

218

22s

303.482 Er
Hylland Eriksen, T. og Arntsen Sørheim, T. (2003). Kulturforskjeller i praksis.
3. utgave Ad Notam Gyldendal. s 34-77; 127 168; 216 236

75s

306 Kl
* Klausen, M. (1992). Kultur, mønster og kaos. Ad Notam. s 92103; 138150 24s

362. 7089 Th
K. Michael Thomsen og Bente Rød Larsen. (1994/99)
En innvandrer krysser våre spor: om samarbeid og barnevern. Ad Notam.
S. 25-34, 45-72, 91-104. 50s

Tidsskrift
* Ingstad, B. (1985). Kulturelle faktorer i pasient/helbrederforholdet i
Tidskrift for samfunnsforskning, Bind 26 1985 s. 547 561

15s

Tidsskrift
* Hjelde, K. H. (1994). Fremmed-, fjern-, tverr- eller interkulturelt ?
Om begrepsbruk ved helse- og sosialarbeid med flyktninger.
I "linjer" fra psykososialt arbeid for flyktninger, nr 1/1994

Sum blokk 1.4 531s

Pensum Blokk 1.5 - Fellesblokk B:
Felles for alle utdanningene: (SUM 198 sider.)
174.2 Ch
* Cristoffersen, S. Aa. 1997: Handling Person Samfunn En innføring i grunlagsetikk for helse- og

sosialarbeidere Tano Aschehoug, Utdrag fra kapittel 3, Side 60 74 og 93 104. SUM 25 sider

1.1.1.1.1.1 170 Jo

Johansen, K.E. & Vetlesen, A.J. Innføring i etikk Universitetsforlaget, 2000, Utdrag fra kapittel 1, og

hele kapittel 7-9, Side 12-28, og 108-171.
SUM 79 sider

174.2 Li
Lingås, L. G. Etikk og verdivalg i helse- og sosialfag Gyldendal Akademisk 3. utgave 2000. Kapittel 4,

8 12 og 15, Side 60 71, 96 156 og 171 179.
SUM 79 sider

160 Fø
* Føllesdal, Dagfinn & Walløe, Lars Argumentasjon, språk og vitenskapsfilosofi Universitetsforlaget

2000, 7. utgave, S 242 257.

SUM: 15 sider

Spesielt pensum for Bachelor i barnevern, sosialt arbeid og vernepleiere
I: Omsorg Nr. 3 1993. S 3-9, 43-61:
Tranøy, K. E. "Fra Nürnberger- prosessene til Helsinki-deklarasjonene. Menneskerettighets-
prinsippene som utgangspunkt for helseprofesjonenes moderne tidsalder."

*Føllesdal, A: "Bruk av informert samtykke i beslutninger."

Studieplan Bachelor i Sosialt arbeid 2004-2007

*Baune, Ø.: "Autonomi som et prinsipp innen vår tids helsevesen: Hvor høyt bør det
prioriteres?" (24 sider)
*Lindholm, T. 1989: "Hva bør studenter til Examen Philosophicum lære om internasjonale
menneskerettigheter?" Side 42-47. I: Mennesker og rettigheter. Årg.7 nr. 1 (5 sider)

*Wetlesen, J. 1992: "Hva slags verdi er menneskeverd?" Side 7-28. I: Meneskeverd: humanistiske

perspektiver /Jon Wetlesen (red.) Oslo. Universitetet i Oslo. (Skriftserie for Hfs etikk-seminar).
(21 sider)

*Aristoteles 1996: Etikk. Gyldendal Norsk Forlag. Bok II Side 19-32.(13 sider)

Spesielt pensum for Bachelor i bioingeniøfag:
174.2 Tr
Tranøy, K.E. 1999: Medisinsk etikk i vår tid. 3. utg. Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 1, 2, 6, og 7. Side

31-45, 49-61, 123-131 og 137-155

174.2 Et
1.1.1.1.2 Etikkpakke for bioingeniører. Oslo: Bioingeniørfaglig institutt, NITO, 1999

Spesielt pensum for Bachelor i sykepleie:
174.2 An
Andersson, M. (1994): Integritet som begrep och prinsip. En studie av et vårdetiskt ideal i utveckling.

Åbo: Åbo Akademis forlag (utvalgte sider)

Gastmans, C. (1998): "Meals in Nursing Homes", I: Scandinavian Journal of Caring Scienc, 12: 231-

237

Proot, I. M. med flere (1998): "Autonomy in Rehabilitation of Stroke Patients in Nursing Homes. A

Concept Analysis" I: Scandinavian Journal of Caring Science, 12: 139-145

Yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere. Norsk Sykepleierforbund 2001 (Deles ut)
ICNs Etiske regler for sykepleiere. International Council of Nurses (Deles ut)

PENSUM FOR BLOKK 1.6

361.6 Ha
Halvorsen, Knut (2002). Grunnbok i helse og sosialpolitikk. Oslo: Tano-Aschehoug,
kap.1:.Sosialpolitiske idealer, mål og virkemidler s. 15-53
kap.2: Velferdsstatens framvekst og rolle s. 54 -97
kap.3: Levekår, helse og sosial problem s. 98 - 153

136

344.03 Kj
Kjønstad, Asbjørn og Aslak Syse (200 Velferdsrett 1. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag A/S,
kap.3.2: Retten til opplæring s.113-118,
kap.4: Retten til sosiale tjenester s.147-183,
kap.5: Retten til helsehjelp s.187-208,
kap.6: Sykdomsbaserte trygdeytelser s.227-266,
kap.8.2: Folketrygdens pensjonssystem s.313-318,
kap.9: Økonomisk stønad etter sosialtjenesteloven s.345-362,
kap.10.5: Menneskerettigheter som beskytter den personlige integritet s.382-392
kap.10.10: Psykisk helsevernloven - den viktigste tvangsloven s.415-457

175s.

344.03 Kj
Kjønstad, Asbjørn og Aslak Syse (2003). Velferdsrett 2. 2. utgave.Oslo: Ad Notam Gyldendal.

Studieplan Bachelor i Sosialt arbeid 2004-2007

kap.4.3: Barnevernstjenesten s.173-184
kap.5: Barnevernsloven - særlig om frivillige tiltaks. s187-246

72s

*Ohnstad, Bente (2001). Juss for helse- og sosialarbeidere. En innføring i juridisk tenkning, metode og
lovgivning. Bergen: Fagbokforlaget.
Kap. 2: Begrepet juss, reglenes funksjon og ulike typer regler s. 19-35

16s.

320.9481 Rø
Rønning, Rolf (2001). Vårt politiske Norge. Bergen: Fagbokforlaget.
kap. 1: Innledning: Om å forstå samfunnet s.11-16
kap. 2: Hva er politikk? s.17-26
kap. 5: Vårt politiske system s.27-87
kap. 7: Organisasjonenes politiske funksjon s.125-147
kap.10: Forvaltningen - lydig redskap eller sjølstendig maktfaktor s.187-209
kap.11: Desentralisert offentlig myndighet : kommune- og fylkesnivå s.211-253

110s.

Offentlige publikasjoner:
Lov om barnehager
Lov om barneverntjenester
Lov om folketrygd
Lov om helsetjenesten i kommunene
Lov om grunnskolen og den videregående opplæringa (opplæringslova)
Lov om psykisk helsevern
Lov om sosiale tjenester mv.

344.03 So
Rundskriv I-1/93 Lov om sosiale tjenester mv.

362.16 Om
Rundskriv. I/Sosial- og helsedepartementet; 29/97 Rundskriv/Kommunal- og arbeidsdepartementet; H-
24/97 B. Omsorgsbolig : en veileder

Rundskriv I-42/98 Tilleggsrundskriv til rundskriv I-1/93 lov om sosiale tjenester mv. Omsorgslønn

362.483 So
Rundskriv I-20/2000 til Lov om sosiale tjenester mv. Brukerstyrt personlig assistanse.

Sum

Blokk

1.6

490

Pensum blokk 1.7

361.3 Ol
Siv Oltedal og Gunn Strand Hutchinson: (2003) Modeller i sosialt arbeid

Tano Aschehoug, Oslo 2003, kap. 1-6

221s

361.3 Ko
Kokkinn, Judy A: Profesjonelt sosialt arbeid Tano Ascheoug, Oslo1999.

Kap. 4: Fokus på klienten og forholdet til sosialarbeideren
s.

129

176

Kap. 5: Å snakke sammen for å arbeide helhetlig
s.

177

-215

Kap. 6: Handling, samhandling og ferdigheter
s.

216

239

109

Studieplan Bachelor i Sosialt arbeid 2004-2007

658.3 Sk
Skau Greta Marie: Gode fagfolk vokser, Cappelen akademiske, Oslo 2002
Kap.1: Personlig utvikling og forandringsarbeid s. 13 31

Kap 2: Møtet mellom mennesker s 32 50

Kap,

Personlig

kompetanse

73s

361.32 So
Solheim Liv Johanne og Bjarne Øvrelid: Samhandling i velferdsyrke,

Oslo : Fagbokforlaget , 2002
Kap.5: Avvik og konformitet s. 85 - 106

21 s

Kap 6: Klienten - aktør eller produkt? s. 107 - 130

23 s

361.3 Ha
Halvorsen,K (2002): Sosiale problemer Fagforlaget

Kap.3,4,5

99s

300.72 Åd
Aadland, Einar, 1997. "Og eg ser på deg..." Vitenskapsteori og metode i
helse- og sosialfag. Oslo: Tanp Aschehoug.
Innledning

s.13-20,

Kapittel 2, Vitenskapsteori teorienes teori, s.46-63,

24 s.

300.72 Jo
Johannessen, Asbjørn og Per Arne Tufte, 2002. Introduksjon til
samfunnsvitenskapelig metode. Oslo: Abstrakt forlag.
Kapitler 1-6 (Del 1), Metoderefleksjon, s.23-85,

62 s

361.301 I
2002. Et vitenskapelig essay om kunnskapsgrunnlaget i sosialt arbeid i boken til
Lundstøl, John (red.) 2002, I dannelsens tegn, profesjonell
selvforståelse i arbeid med mennesker. Oslo: Gyldendal Akademisk,
Fossestøl, Bjørg, Hva er det du egentlig kan, sånn egentlig?
Kapittel

s.93-109,

Nyhus, Anne,. Å lære i dialogisk praksis
Kapittel

s.110-130,

Til sammen:

697s

Pensum blokk 1.8

361.3 Aa
Aamodt Laila Granli, 1997: Den gode relasjonen. Oslo: Ad Notam Gyldendal

Kap. 7: Rammevilkårene for relasjonsarbeidet.
s. 107 136

29 s

174.2 Li
Lingås, Lars Gunnar, 2000: Etikk og verdivalg i helse- og sosialfag. Oslo: Universitets forlaget.
Gyldendal Akademisk. 3.utgave.

Kap 6: s 83 - 87

Kap 16 20:

s 181 236

Kap 21 22:

s 239 256

76 s

361.32 So
Solheim, Liv Johanne og Bjarne Øvrelied, 2001:

Samhandling i velferdsyrke ,Bergen: Fagbokforlaget.

Studieplan Bachelor i Sosialt arbeid 2004-2007

Kap.4: Livet som teater s. 63 83

21 s

Sum pensum:

126 s

Pensum blokk 2.1

361.32 As
Askeland, Guri Aga og Molven, Olav: Dokument i klientarbeid
kap.1,4,

samt

vedlegg

362.7089 Ha
Hagen og Qureshi,N (1996) Etnisitet i sosialt arbeid. Oslo:
Aschehoug
kap.2: Prosesser og faser I forbindelse med migrasjon

21 s

303.482 Er
Hylland Eriksen, T. og Sørheim T. Arntsen ( 2003) :
Kulturforskjeller i praksis Oslo: Ad Notam Gyldendal kap.5

14 s.

344.03 Kj

Kjønstad; Asbjørn og Aslak Syse (2003). Velferdsrett II. 2. utgave.
Gyldendal Forlag
Kap. 2 Forvaltningslovens bestemmelser, særlig om saksbehandlingen
i første instans s. 75-112

Kap. 3 Klage over tildelingsvedtak etter tjenestelovgivningen s 113-148
Kap. 4 Taushetsplikt s. 149-186

Kap. 7 Rettigheter og plikter som arbeidstakere, kommuneforvaltere
og profesjonsutøvere i barneverntjenesten s. 289-322

Kap. 8 Verdier og verdikonflikter i sosialtjenesten s. 323-350

174 s

361.3 Sh
Lawrence Shulman (2003): Kunsten å hjelpe individer og
familier Gyldendal Akademisk, Oslo
Kap.1-6

342s

362.582 St
Stolanowski, Per Arne (1994): Tilstrekkelig til livets opphold.
Oslo: Bedriftsøkonomenes forlag
Kap. 1, 2, 3, 4, 7, 8

122s

Lov om sosiale tjenester mv. Lov av 13.desember 1991 nr 81
Kap 1, 3, 4 og 5

344.03 So
Rundskriv l-34/2001 Sosialtjenestelovens kap.5
Sosial-og helsedepartementet. Hele

38s

344.03

Veileder for saksbehandlingen av sosiale tjenester. Lov om
sosiale tjenester mv. l-0719 B. Sosialdepartementet 1998
Hele

24s

Lov om frivillig og tvungen gjeldsordning for privatpersoner
(gjeldsordningsloven) Lov 1992-07-17 nr 99. Hele

15s

Introduksjonsordning for nyankomne innvandrere
(introduksjonsloven). Lov 2003-07-04 nr 80. Hele

Til

sammen:

794

Studieplan Bachelor i Sosialt arbeid 2004-2007

Pensum til blokk 2.2

361.3 Sk
Skau, Greta.M (2003): Mellom makt og hjelp. Oslo: Universitetsforlaget
Hele

boka

165

Pensum til blokk 2.3

362.76 In
Borchgrevink,T.S & Christie H.J.(red): Incest..Oslo. Universitetsforlaget 1991

Kap. 4. Incest som psykologisk skade en modell for forståelse s.47-69

22 s

616.89022 Gr

Grøholt, Berit, Sommerscild, Hilchen & Garløv,Ida: Lærebok i barnepsykiatri.

Oslo .Universitetsforlaget 3.utg. 2001
Kap. 2 Del av kapitelet Familieperspektivet s. 77-83
Kap.12 Tics og Tourettes syndrom
Kap.13 Forstyrret vekst og søvn hos barn
Kap 14 Spiseforstyrrelser
Kap 15 Somatoforme tilstander
Kap 17 Psykiske lidelser ved kroniske somatiske lidelser
Kap

Spesifikke

utviklingsforstyrrelser

41s

616.8 Hj
Gjærum, Bente & Bjørn Ellertsen (red.) (2002). Hjerne og atferd: utviklingsforstyrrelser

hos barn og ungdom i et nevro-biologisk perspektiv. Oslo: Universitetsforl., 2002
kap. 11 Det fødale alkoholsyndrom
kap. 13: Urolige, uoppmerksomme og

impulsive

barn

616.89 Ha
Haugsgjerd, Svein, Jensen, Per og Karlson, Bengt (2002). Perspektiver på psykisk lidelse. Oslo:
ad Notam Gyldendal, 1998. kap.2. Fra filosofi til fagteori i psykisk helsearbeid s. 31 -63

31 s

362.76 Ki
Killèn, Kari: Sveket Oslo. kommuneforlaget 3.opplag 1999
Kap.

kap

160s

362.29 Så
Killèn, Kari og Olafsson,May red. 2003: Det sårbare barnet. Barn, foreldre og rusmiddelproblemer
Kommuneforlaget

Hele

boka

170s

616.89 Sn
Snoek, Janike Engelstad. Engedal, Knut (2004) : Psykiatri. kunnskap, forståelse, utfordringer.
Oslo: Akribe
Hele

boken,

unntatt

kap.13

161

658.31 Sk

Skau, Greta Marie: Gode fagfolk vokser.. personlig kompetanse som utfordring. Oslo: Cappelen
Akademisk
forlag.

2002

Kap. 3 . Personlig kompetanse del av vår profesjonalitet s. 51 85

34 s

362.29 Pe
Pedersen,Willy: Bittersøtt. Ungdom, sosialisering og rusmidler. Oslo: Universitetsforlaget 1998
s.

9-120

111

Studieplan Bachelor i Sosialt arbeid 2004-2007

362.29 Re
Regjeringens handlingsplan mot rusmiddelproblemer 2003-2005

30 s

1.1.1.2 362

Noreik, Kjell og Grete Stang red: Lærebok i sosialmedisin. Oslo: ad Notam Gyldendal. 2000
Kap.

11,

46s

Hansen, F.A. (1998). Hjelp til barn i familier med rusmisbruk.
Norges Barnevern, årg. 75, nr. 4: 5-13

Kap 6 i LOST

344.03 Kj
Kjønstad, A og A. Syse(2003) Velferdsrett I Oslo: Gyldendal
Norsk Forlag. 2.utgave.
Kap. 10.7 Ttvangshjemler overfor rusmisbrukere etter sosialtjenesteloven

4 s

Til

sammen

867s

Pensumlitteratur Blokk 2.4

362.7 Ba
Backe- Hansen, E (1995):

Til barnets beste Oslo : Tano
Kap.3,4

362.7 Ba
Backe- Hansen, E og Haavik Toril red. (1997) Barnevern på barns premisser
Oslo: Ad Notam Gyldendal
Kap 5: Terje Ogden Hva kjennetegner sosialt kompetente barn
Kap 10: Agnes Andenæs: Fra usynlig offer til synlig aktør

23 s

362.7 Me
Bunkholdt, Vigdis og Larsen, Erik (red) (1995): Metodisk barnevernsarbeid

Otta. Tano

Kap. 2 Hafdis Einarsson: Et tilrettelagt mottak

15 s

Kap 11 Marit Godeseth: Arbeid med og I ansvarsgrupper

23 s

Kap 12: Kari Qvale: nettverksintervensjoner i familier med

eksempler

fra

flerkulturelle

familier

22s

60s

362.733 Bu
Bunkholdt, Vigdis (1999):Fosterhjemsarbeid. Oslo: Universitetsforlaget

kap. 1-7

143 s

362.7 Bu

Bunkholdt, Vigdis og Sanbæk,Mona (2000): Praktisk barnevernsarbeid Oslo, Gyldendal
260
St.meld. nr. 29 (2002-2003)Om familien forpliktende samliv og foreldreskap

80 s

362.76 Ki
Killèn, Kari: Sveket Oslo. kommuneforlaget 3.opplag 1999
Del

III

95s

158.1 Le
Leira, Halldis Karen (2003): Det gode nærvær. Bokforlaget

Del III Fra tabuisert traume til anerkjennelse og erkjennelse s.147 205
(

evnt.

2.3

362.7 Ny

Studieplan Bachelor i Sosialt arbeid 2004-2007

Nygrèn, Pär (1997)Profesjonelt barnevern som barneomsorg
Oslo : Ad Notam Kap 6 og kap 17

45s

362.7 Kl
Klefbeck, Johan og Ogden, Terje(2003): Nettverk og økologi. Problemløsende

arbeid med barn og unge. Os o: Tano Achehoug

3.utg.

kap. 1, 2,3, 6

135

155.4136 Øv
Øvreeide, H: (2000): Samtaler med barn metodiske samtaler med barn i vanskelige situasjoner
Kristiansand: Høgskoleforlaget 2.utgave s. 39-81, 89-159

114 s

344.03
Andenæs,Kristian m.fl. (2003): Sosialrett 6.utg..
Oslo: Universitetsforlaget
Kap.

Barnevernsloven

268-329

NOU 2000:12
Barnevernet i Norge: tilstandsvurderinger, nye perspektiver og forslag til reformer
Kap. 4 Samarbeid, ansvarsfordeling og betalingsordninger i barnevernet

Kap. 15 Partenes rettsikkerhet i barnevernet
Kap. 16: Fylkesnemndene
Kap

Barnevern

menneskerettigheter

346.015 Mo
Molven, Olav (1999) Familierett

4.utg.

Oslo:

Universitetsforlaget

200s

Totalt

1360s

Pensum Blokk 3.1

150.72 Sv
Svartdal F: Psykologiens forskningsmetoder. Fagbokforlaget 2004. Kapittel 1-8; side 11-24, 25-48,49-
74, 75-100, 101-130, 131-152, 153-181, 183-209

300.72 Da
Dalland O. Metode og oppgaveskriving for studenter. Gyldendal Norsk Forlag 2000. Kapittel 3,
5,6,7,8,9 ; side 47-69, 88-116, 117-159, 160-184, 185-214, 215-233

300.72 Kv
Grønmo, S: Forholdet mellom kvalitative og kvantitative tilnærminger i samfunnsforskningen i

Holter, H og Kalleberg, R(red) Kvalitative metoder i samfunnsforskning. Universitetsforlaget 1996
Side 94-123

Sum: 371 sider

Pensum blokk 3.2

302.35 In
Paul Flaa m..fl.: Innføring i organisasjonsteori. Universitetsforlaget

1995 230s

361.3 So
Randi Haugland: Det profesjonelle medmenneske på Utvær, s. 185-197 i
Tronvoll & Marthinsen (red.) Sosialt arbeid refleksjoner og nyere forskning.
Tapir Akademisk forlag, Trondheim 2001

352.37 Ny

Studieplan Bachelor i Sosialt arbeid 2004-2007

Lars A. Nysæther: Beslutningsprosesser i helse- og sosialtjenestene. Tidvise Skrifter nr. 36.
Høgskolen

Stavanger

2000.

361.65 No
Stein Kuhnle: Velferdsstatens idegrunnlag i perspektiv. S. 9 31 i: Hatland, Kuhnle og Romøren (red.):
Den norske velferdsstaten. Gyldendal akademiske 2001.

22 s

353.6 Me
Karin Mella og Kristi Steine: Det vi vil, får vi til! Alta-modellen, bedre service til brukerne.
Kommuneforlaget

1998

110

361.6 Ko
Anne Marie Støkken: Privatisering i velferdskommunen; i Lyngstad, Støkken og Lichwarck:
Kommunen

som

velferdsyter.

Universitetsforlaget

1997

Vike, H. (2003). Byråkratiske utopier: om etablering av orden i offentlig forvaltning.
Norsk antropologisk tidsskrift, årg. 14, nr. 2/3: 122-136, 169-170

15 s

361.65 Ma
Aksel Hatland: Skjønn i gammel og ny sosialpolitikk. I Benum m. Fl. (red.): Den mangfoldige velferden.
Gyldendal

akademiske

2003

227-237

302.35 Ba
Henning Bang. Organisasjonskultur / - 3. utg. [Oslo] : TANO, 1995

ISBN: 82-518-3387-6 (h.) Kpt. 3-7, s.28-108,

80s

361.6 Ha
Knut Halvorsen. (2002) Grunnbok i helse- og sosialpolitikk. Oslo: Universitetsforl.
Kpt. 4 s 155-199, og kpt. 6: s. 267 313,

90s.

I alt: 653s

Offentlige publikasjoner:

St.melding nr. 14 (2002-2003): Samordning av Aetat, trygdeetaten og sosialtjenesten. Kapittel 1 og 2.

28s

NOU 2003: 19 Makt og demokrati

Pensum blokk 3.3

344.03 An
Andenæs, Kristian m.fl. (2003). Sosialrett 6. utgave. Oslo: Universitetsforlaget.
Kap.

Barnevernloven

268-329

344.03 Kj
Kjønstad; Asbjørn og Aslak Syse (2003). Velferdsrett II. 2. utgave.
Gyldendal Forlag
Kap. 2 Forvaltningslovens bestemmelser, særlig om saksbehandlingen
i første instans s. 75-112

Kap. 3 Klage over tildelingsvedtak etter tjenestelovgivningen s 113-148
Kap. 4 Taushetsplikt s. 149-186

Kap. 7 Rettigheter og plikter som arbeidstakere, kommuneforvaltere
og profesjonsutøvere i barneverntjenesten s. 289-322

Kap. 8 Verdier og verdikonflikter i sosialtjenesten s. 323-350

174 s

346.017 Li
Lindboe, Knut (2003): Barnevernsrett. Oslo: Universitetssforlaget 4.utg.
Del III: Saksbehandlingen i kommunenen

Studieplan Bachelor i Sosialt arbeid 2004-2007

Del IV Fylkesnemda
DelV Domstolskontroll
Del

VIII

Særlige

emner

119s

NOU 2000:12

Barnevernet i Norge: tilstandsvurderinger, nye perspektiver og forslag til reformer
Kap. 4 Samarbeid, ansvarsfordeling og betalingsordninger i barnevernet

Kap. 15 Partenes rettsikkerhet i barnevernet
Kap. 16: Fylkesnemndene
Kap

Barnevern

menneskerettigheter

346.015 Mo
Molven, Olav (1999) Familierett

4.utg.

Oslo:

Universitetsforlaget

200s

Stortingsmelding 40 (2001-2002). Om barne- og ungdomsvernet:
Kap. 5. Velferdspolitikk for barn og familiar

s. 38-48

Kap. 6. Barnevernet og velferdspolitikken

51-78

Kap. 7. Organisering av barnevernet og samarbeid med andre instanser

s. 80-101

361.3 Hu
Hutchinson, Gunn Strand, 2003. Samfunnsarbeid i sosialt arbeid.
Oslo:

Universitetetsforlaget.

140s

613.4 Fo
Røiseland, Asbjørn (red), 1999. Lokalsamfunn og helse forebyggende arbeid
i

brytningstid.

Oslo:

Fagbokforlaget.

140s

Nyhus, Anne: Det personlig motet. Embla

nr.

4/2003

10s

Runds

kriv

individuelle

planer

Sentrale stortingsmeldinger
St.meld.nr. 17 (1999-2000). fra Barne- og familiedepartementet Handlingsplan mot barne-og
ungdomskriminalitet

St.meld.nr. 39 (2001-2002). fra Barne- og familiedepartementet Oppvekst- og levekår for barn og
ungdom i Norge

Sentrale lover med bestemmelser som inngår i pensum

Barnevernloven

http://www.lovdata.no/all/nl-19920717-100.html

Barnehageloven

http://www.lovdata.no/all/nl-19950505-019.html

Opplæringsloven

http://www.lovdata.no/all/nl-19980717-061.html

Forvaltningsloven

http://www.lovdata.no/all/hl-19670210-000.html

Offentlighetsloven

http://www.lovdata.no/all/nl-19700619-069.html

Barneloven

http://www.lovdata.no/all/nl-19810408-007.html

Sosialtjenesteloven

http://www.lovdata.no/all/nl-19911213-081.html

Vergemålsloven

http://www.lovdata.no/all/nl-19270422-003.html

Adopsjonsloven

http://www.lovdata.no/all/nl-19860228-008.html

Konfliktrådsloven

http://www.lovdata.no/all/nl-19910315-003.html

Straffeloven

http://www.lovdata.no/all/nl-19020522-010.html

Menneskerettsloven*

http://www.lovdata.no/all/hl-19990521-030.html

*) Med denne loven gjøres 1.) Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK), 2.)
FN's konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK) og 3.) FN's konvensjon
om sivile og politiske rettigheter (SP) til norsk lov. Konvensjonene er tatt inn som vedlegg i
loven (inkorporert) i engelsk originaltekst og i norsk oversettelse.

Studieplan Bachelor i Sosialt arbeid 2004-2007

Utfyllende bestemmelser til lov av 12 mai 1994 om universiteter og
høgskoler, Hiø's forskrift om eksamen av 26 april 2004 og forskrift om
faglig innhold og vurderingsordninger for sosionomutdanningen fastsatt
av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 28 januar 1999.

Bachelor i sosialt arbeid

VILKÅR FOR EKSAMENER OG BLOKKTESTER

Det er ikke adgang til å framstille seg til eksamen (inklusive ny eksamen) som ordinær student

i samme emne mer enn tre ganger. I studier med praksis er det bare adgang til å ta hver
praksisperiode om igjen én gang (jf. § 3 Adgang til eksamen mv. i Forskrift om eksamen ved
HiØ av 26.4.04).

Den enkelte blokktest arrangeres 3 ganger pr. studieår, en ordinær og 2 nye/utsatte

Selvvalgt pensum
Selvvalgt pensum skal leveres til veileder senest tre uker før eksamen. Selvvalgt pensum i praksisblokker
godkjennes av skoleveileder. Selvvalgt pensum i tredje studieår godkjennes av en kommisjon.
Studiesamtaler
Studentene har krav på individuelle studiesamtaler, disse er obligatoriske. Studieplanen gjennomgås i
samtalen. Det er en studiesamtale hvert studieår. Studiesamtalen gjennomføres med veileder i
basisgruppa.

KRAV TIL FRAMMØTE I OBLIGATORISK UNDERVISNING:

Skolen kan godkjenne fravær inntil 20 % i følgende:

- Undervisning i basisgrupper (veiledning) og arbeid i basisgrupper
- Undervisning i seminargrupper

Fravær utover 20 % må taes igjen. Studenten kan følge tilsvarende undervisning i neste
semester eller bli pålagt individuelle arbeidsoppgaver. Dette gjelder selv om legeattest er
innlevert. Det gis imidlertid adgang til at studentene selv kan arrangere ekstra undervisning, med
lærere godkjent av skolen, for å dekke tapt obligatorisk undervisning.

Vitnemål utstedes ikke før studenten har gjennomført obligatorisk undervisning. Studenten vil i
slike tilfelle få utskrift av eksamensprotokollen.

Registrering av frammøte til ovennevnte undervisning skjer ved at studentene signerer
frammøteprotokollen. Studieleder har ansvaret for at frammøteprotokollen blir lagt fram.

Ferdighetstrening.
I ferdighetstrening godtas inntil 10% fravær. (Det spesifiseres i blokkbøkene når det er ferdighetstrening).

KRAV TIL FRAMMØTE I PRAKSISSTUDIER

Praksisstudier defineres som:
- Veiledede praksisstudier
- Ferdighetstrening

I praksisstudiene er studentene på praksisstedet 30 timer pr. uke.
Det godtas inntil 10 % fravær i hver praksisperiode, eksempelvis 24 timer av en praksisperiode på 8 uker.

Studieplan Bachelor i Sosialt arbeid 2004-2007

I praksisstudiene fører studentene og praksisveilederen kontroll med frammøtet og har ansvaret
for at fravær blir registrert og ført på vurderingsskjemaet. Hvis fraværet strekker seg over 3 dager
leverer studentene egenerklæring og utover det skal studenten dokumentere fraværet med
legeerklæring. Hvis fraværet strekker seg over 1 uke eller mer, skal praksisveileder underrette
skolen.

Studenten må ha bestått praksisstudiene for å kunne fortsette studiene og gå opp til eksamen.
Høgskolens styre kan i særskilte tilfelle, for eksempel ved sykdom gjøre unntak fra denne
bestemmelsen

Deltakelse i høgskolen styre, avdelingsstyret, utvalgsarbeid eller annen fagpolitisk aktivitet som
skolen har godkjent, regnes ikke som fravær.

Vitnemål utstedes ikke før studenten har gjennomført obligatorisk undervisning. Studenten vil i
slike tilfelle få utstedt utskrift av eksamensprotokoll.

Konsekvenser av fravær ut over 10% i praksisstudiene:

1. Ved fravær inntil 10 % utover godkjent fravær, gis det mulighet for at studenten, etter avtale med
praksisstedet, skoleveileder og studieleder innarbeider dette i helger eller på andre naturlige fridager i
løpet av praksisperioden, eller i umiddelbar tilknytning til den ordinære praksisperioden.
Praksisveileder og skoleveileder dokumenterer at fraværet er tatt igjen. Alt fravær som skal taes igjen
ut over 10% må godkjennes av skoleveileder i samråd med studieleder med hensyn til tid, sted og
veiledning.

2. Ved fravær ut over 20% blir praksisperioden ikke godkjent. I særskilte tilfeller, for eksempel ved
sykdom, kan studenten søke avdelingsstyret om å få fortsette det ordinære studieprogrammet og om
å ta den aktuelle praksisperioden igjen i sin helhet etter at det øvrige utdanningsprogrammet er
gjennomført. Studenten kan maksimalt ha en praksisperiode å ta igjen etter at utdanningen for øvrig
er avsluttet.

Se § 5 i Forskrift om faglig innhold og vurderingsordninger for sosionomutdanningen, 28
januar 1999, og Forskrift for eksamen ved Høgskolen i Østfold.

Rutiner ved tvil om bestått/ikke beståtte praksisstudier.

1. Praksisveilederen og/eller skoleveileder kan reise tvil om eller ikke godkjenne ekstern praksis.
2. Når tvil om godkjenning foreligger skal studenten halvveis eller senest 3 uker før avsluttet

praksisperiode få skriftlig melding.

3. Meldingen skal angi hva studenten ikke mestrer og hvilke krav som må oppfylles for å bestå

praksisstudiene

4. I forbindelse med tvil om godkjenning av praksis skal det arrangeres et møte mellom de berørte

parter (student, praksisveileder og skoleveileder) og/eller andre som hatt betydning for saken. Det
skal føres protokoll. Partene skal gis anledning til å kommentere protokollen. Eventuelle
kommentarer skal være skriftlige og sendes Høgskolen v/studieleder innen 1 uke fra protokollen
foreligger. Høgskolen har ansvar for innkalling og skriving av protokoll.

5. Partene skal bli enige om dato for evalueringsmøte for å vurdere om de oppsatte kravene er

oppfylt.

6. I de tilfeller hvor den avsluttende vurderingen blir ikke bestått skal det arrangeres et nytt møte

mellom de berørte parter og/eller andre som har hatt betydning for saken. Det skal føres protokoll
hvor det angis hva som er årsakene til innstillingen. Dette møtet kan også fungere som
evalueringsmøte jfr. pkt. 5.

7. Manglende godkjenning av arbeidskrav, ikke gjennomført veiledning og fravær ut over de tillate

grenser medfører ikke bestått praksis.

8. En student som har opptrådt grovt klanderverdig under praksisstudier kan etter vedtak i

Høgskolen styre bli utestengt fra studiet i inntil 3 år. Se lov om Universiteter og Høgskoler §42 pkt.
2.

Studieplan Bachelor i Sosialt arbeid 2004-2007

9. Ved innstilling til ikke beståtte praksisstudier skal saken legges fram for praksisutvalget.

Praksisutvalget avgjør som saken er tilstrekkelig belyst og sørger for eventuelle
tilleggsopplysninger. Deretter fatter praksisutvalget endelig vedtak i saken.

10. Vedtak om ikke beståtte praksisstudier kan ikke påklages med mindre det foreligger formelle feil.

Dette innebærer at man ikke kan klage på den vurderingen som ligger til grunn for vedtak om ikke
bestått. Ved klage over formelle feil gjøres Forskrift om eksamen ved Høgskolen i Østfold, §16
gjeldende. Klagenemnda ved Høgskolen i Østfold er klageinstans.

RETNINGSLINJER OG PRAKTISKE OPPLYSNINGER ANGÅENDE EKSAMEN.

Ved alle eksamener gjelder:

Resultatet fra eksamen blir slått opp på oppslagstavla i Administrasjonsbygget i 1. etasje kl. 14.00

sensurdagen, samt at den gis via karaktertelefon og Arena.

Studieavgiften må være betalt for at studenten skal bli meldt opp til eksamen.

Ved alle skoleeksamener gjelder:

Eksamen i alle fagområder arrangeres 2 ganger pr. år, en ordinær og en utsatt/ny eksamen.

Studenter som har strøket til ordinær eksamen har rett til å gå opp til ny/utsatt eksamen

Studenter som vil forbedre sin karakter kan gjøre dette på utsatt/ny eksamen eller ved neste

ordinære eksamen. Disse studentene må selv melde seg opp til eksamen.

All oppmelding til eksamen må skje skriftlig til avdelingsadministrasjonen innen oppmeldingsfristen

som er tre uker før eksamen skal avholdes. Melding om trekk fra eksamen må gis skriftlig til
avdelingsadministrasjonen senest en uke før eksamen. Senere trekk eller uteblivelse teller som
ett eksamensforsøk.

Oppslag med oversikt over eksamener i semesteret er til enhver tid oppslått på oppslagstavla i 1.

etasje i Administrasjonsbygget. Studentene er selv ansvarlige for å holde seg orientert om datoer
for eksamen.

Ved alle hjemmeeksamener gjelder i tillegg :

Ved hjemmeeksamen er det utarbeidet egne retningslinjer for den enkelte eksamen.

Både når det gjelder individuell hjemmeeksamen og hjemmeeksamen i gruppe, møter studentene

på skolen kl.9.00 den dagen eksamen starter og får utdelt oppgaveteksten samlet av faglærer.
Faglærer er tilgjengelig for spørsmål en halv time etter at oppgaveteksten er utdelt.

Det kvitteres for eksamensnummer og vises gyldig studiekort/legitimasjon.

Innlevering av hjemmeeksamener skjer i ekspedisjonen innen kl. 15.00 den fastsatte

innleveringsdagen.

Kandidater som av praktiske grunner har problemer med å få levert besvarelsen på høgskolen kan

etter avtale med den som er eksamensansvarlig i administrasjonen, postlegge besvarelsen. Det
må da foreligge dokumentasjon fra postverket på at den er postlagt innen leveringsfristen.
Besvarelsen sendes rekommandert.

Besvarelser levert etter innleveringsfristen sensureres ikke, og regnes som ikke bestått eksamen.

vis en student blir syk i en hjemmeeksamensperiode og trenger utsatt innleveringsfrist, må det

leveres legeerklæring fra første sykedag. Her må det fremgå at studentene på grunn av akutt
oppstått sykdom ikke er i stand til å gå opp til eksamen. Studenten må umiddelbart ta kontakt med
eksamensansvarlig i administrasjonen for avtale om videre framgangsmåte. Det må søkes skriftlig
om utsatt innleveringsfrist. Slik søknad må være avdelingen i hende før ordinær innleveringsfrist.
Studenten kan innvilges tilsvarende utsettelsesperiode som legeerklæringen angir, dog ikke utover
35 % av eksamensperioden.

Studieplan Bachelor i Sosialt arbeid 2004-2007

VEDLEGG:

Vedlegg 1:

Blokktester:

1. Poengberegning.

Det gis + 1 poeng for rett svar
Det gis 1 poeng for ikke besvart eller for feil svar.
Maks poeng gir da 75 poeng.

2. Progresjon i poengberegning

Blokktest 1 og 2 krever 25 poeng for å bestå (= 50 riktige)

Blokktest 3 og 4 og 5 krever 45 poeng for å bestå (= 60 riktige)

For vernepleierutdanningen er Blokktest 3, todelt:
Del A krever 45 poeng for å bestå
Del B krever 100% riktig for å bestå

3. Studentenes tilgang til blokktester blokktestspørsmål

Gamle blokktester skal ligge ute på nettet med tilgang fra den enkelte utdannings hjemmeside.
Gamle blokktester er kvalitetssikret studentene har selv ansvar for å oppdatere seg i forhold til hva
som er riktig pensum.

Blokktestansvarlige må vurdere om en "bank" med spørsmål kan ligge ute som trening for studentene.
Dette vil bety at studenten av og til opplever at det vil ligge mange spørsmål ute, andre ganger vil kun
gamle blokktester være tilgjengelig.

Det kan komme andre eller nye spørsmål i selve blokktesten, enn de som er gitt tidligere eller som
ligger ute i "banken".

Blokktestansvarlig oppdaterer og kvalitetssikrer spørsmålene innen 15 oktober i høstsemesteret og
innen 15 januar i vårsemesteret.

Det skal kun lages blokktestspørsmål fra pensumlitteraturen.

Blokktestansvarlige må samarbeide med blokk- og undervisningsansvarlige.

Studieplan Bachelor i Sosialt arbeid 2004-2007

Vedlegg 2:

Kriterieliste til bruk ved evaluering av arbeidskrav

Hvert arbeidskrav blir vurdert i forhold til ett eller flere av de nedennevnte kriterier. Dette gjelder alle

former for arbeidskrav. Arbeidskrav med muntlig fremstilling, med skriftlig fremstilling individuelt

og/eller i gruppe og arbeidskrav knyttet til praksis.

Studenten skal begrunne hvordan kriteriene oppfylles.

1. Reflektere over stoff og/eller en situasjon?
2. Presentere, avgrense og begrunne valg av et tema
3. Oppgavens

formål

4. Problemstilling
5. Belyse og definere sentrale begreper
6. Anonymisere
7. Forklare oppgavens disposisjon
8. Bruke anerkjent og relevant litteratur
9. Fremstille teori på grunnlag av egne formuleringer
10. Vise faglig innsikt
11. Vise forståelse for ulike innfallsvinkler
12. Være presis og nøyaktig
13. Vise evne til systematisk tenkning
14. Gi konkrete beskrivelser av hendelser og situasjoner basert på kartlegging og

observasjon

15. Beskrivelse av mål og tiltak
16. Analysere og drøfte på bakgrunn av faglige vurderinger
17. Vise evne til selvstendig tenkning og/eller handling
18. Er kreativ og skapende
19. Kritisk vurdering og refleksjon rundt eget arbeid
20. Følger formelle retningslinjer
21. Oversiktlig og logisk disponering av stoffet
22. Relevans for fremtidig yrkesfunksjon
23. Integrerer teori og praksis
24. Reflekterer over egen praksis
25. Er aktiv og deltagende
26. Fremmer og argumenterer egne meninger
27. Vise evne til samarbeid
28. Presentasjonsform
29. Gir konstruktiv kritikk og tilbakemeldinger
30. Etiske vurderinger
31. Samtykke

Studieplan Bachelor i Sosialt arbeid 2004-2007