1. Bakgrunn

Denne planen er en videreføring og revidering av markedsføringsplanen for 2003. Planen baserer seg i stor grad på diskusjoner i fra møte i markedsføringsutvalget, gjennomgang av markedføringsplanen for 2003 i avdelingsstyret og i generelle diskusjoner på personalmøter.

Avdeling for informasjonsteknologi har i løpet av et par år gått fra å ha 3,04 primærsøkere per studieplass (grunnstudier) til 0,93 (se tabellen nedenfor).

Oversikt over søkere og antall plasser på grunnstudiene

(* Inkludert lokalt opptak/TRESS)

Det er sannsynlig at den svært negative utviklingen i IKT-bransjen har vært hovedårsaken til den store nedgangen i antall primærsøkere. Arbeidssøkere med toårige eller kortere utdanninger sliter med å få jobber, mens etterspørselen etter tyngre dataspesialister med erfaring og lang utdannelse innen områder som systemadministrasjon, nye nettverksløsninger, tung programmering, IT-ledelse, sikkerhet, kryptering, komplekse systemer og e-handel er voksende. Denne utviklingen har gitt seg utslag i antall primærsøkere til masterstudiet i informatikk (økning på 82%).

I den siste tiden har vi sett flere klare spådommer på at den negative utviklingen er i ferd med å snu. Flere uavhengige aviser skriver om forventet vekst i IT-bransjen i 2004. Dessuten begynner konsulentselskapene på nytt å ansette folk igjen. Vi håper derfor også at rådgivere i skolen har merket seg denne utviklingen i IT-bransjen, og ikke ensidig fokuserer negativt på bransjen.

2. Rekrutteringsundersøkelser

Tidligere år har vi ved informatikkstudiene hatt samtaler med hver enkelt student i løpet av de første ukene. Dette har ikke blitt gjennomført i 2003. Tidligere år har de fleste studentene svart at de har hørt om studiene gjennom kjente. Noen har hørt om oss ved skolebesøk, Internett og studiehåndbok. Brosjyrer, annonser og høgskoleavis er de kanalene som færrest oppgir som grunnlag for søkning. Studentene har oppgitt at grunnen til at de har valgt å søke studier ved IT-avdelingen er interesse for fagområdet og muligheter for å få en bra lønnet jobb. De oppgir at de har valgt å studere ved HiØ på grunn av nærhet og renommé. IR har gjennomført en undersøkelse blant 1. klassinger i Sarpsborg. Her har våre dataingeniører også deltatt i undersøkelsen. Selv om våre studenter er i sterkt mindretall er det lite trolig at det skal være for store avvik i resultatene man har funnet her i forhold til om undersøkelsen bare hadde funnet sted blant IT-studenter.

Hele 67 % av de spurte oppga Internett som den viktigste kanalen for informasjonsinnhenting. Den viktigste informasjonskilden var høgskolens hjemmesider med 53 % og informasjon fra venner og bekjente med 37 %. Det som betydde mest for akkurat valget av HiØ som studiested var at man kan bo hjemme (78 % hadde svart det). Kun 2 % oppga studentmiljøet som hovedgrunn for å velge HiØ.

I høst er det også blitt gjennomført en studentrekrutteringsundersøkelse i regi av Studentbarometer.no. Selv om det var relativt liten svarandel, kan vi få ut nyttige kommentarer og innspill. Undersøkelsen gir ikke resultater ned på avdelingsnivå på alle områder, men på høgskolen som helhet. Resultater i fra undersøkelsen viser at skolebesøk har fått mindre betydning med tanke på informasjon om tilbudene enn året før. Vi er derimot her fremdeles noe over gjennomsnittet i forhold til andre institusjoner. I forhold til informasjonskanal har høgskolens websider og messedeltakelse fått økt betydning fra i fjor. Konklusjonen i fra undersøkelsen i forhold til informasjon er at hjemmesiden er viktig, mens brosjyrer og personlig kontakt har fått mindre betydning. Det viktigste for selve valget av studiested er i følge undersøkelsen fagtilbudet. Den største påvirkningskraften i forhold til valg av studie og studiested har søkernes venner og familie. Rådgivere i den videregående skole har liten påvirkningskraft i følge undersøkelsen.

En skuffelse i forhold til avdelingen er at vi har fått dårlig tilbakemelding på hvordan respons de fikk i fra oss i forkant av valg av studie. De var heller ikke spesielt fornøyd med den informasjonen de fikk fra oss. Dette er signaler vi tar svært alvorlig og vil jobbe for å forbedre i forkant av både søknadsfrist og til studiestart.

Fjorårets plan var den første reelle markedsføringsplanen for avdelingen. Den ble gjennomgått sammen med markedsføringsutvalget i november, og de fleste tiltakene hadde blitt gjennomført. Det som dessverre ikke kom på lufta var rekrutteringsweben. Arbeidet med den har blitt revidert og vi har satt fokus på enkelte moduler som vi synes det var viktigst å få i gang. Den har også blitt tenkt laget slik at den skal være lett å vedlikeholde og lett å videreutvikle.

3. Markedsposisjon

3.1 Studenter (kunder)

Avdelingen har, som vist under kapittel 1 Bakgrunn, opplevd en stor nedgang i antall primærsøkere. Et annet utviklingstrekk er at andelen av søkere som kommer fra Østfold har økt. Ved en større andel studenter fra Østfold vil det trolig være en større utfordring å skape et godt studentmiljø, da mange av studentene reiser hjem når forelesningene er ferdige. En stor andel av studenter fra Østfold vil også gjøre det vanskeligere å rekruttere studenter fra andre deler av landet.

Alle informatikkutdanninger i Norge vil fra 2005 få et krav til matematikk som overstiger generell studiekompetanse. Dette vil redusere antallet mulige søkere betraktelig, da en stor andel av elever i den videregående skole velger bort matten. Avdelingen starter derfor opp i 2004 et nytt studium i Informasjonssystemer og IT-ledelse hvor dette mattekravet ikke er nødvendig.

Søknadstallene til masterstudiet var en stor opptur i 2003. Det gledelige var også at det var en rekke søkere fra andre studiesteder som hadde søkt på masterstudiet. Det er derfor et håp om at masterstudiet lokker til seg studenter til våre laveregradsstudier fordi studenter forventer at den faglige kvaliteten er høy også her pga vårt masterstudium.

Spørsmålet er om vi nå har nådd et nivå i antall søkere som vi kan forvente fremover, eller om søkningen vil gå ytterligere ned eller ta seg opp igjen.

3.2 Konkurrenter

Avdelingens primærkonkurrenter er andre IT-utdanninger i Norge. Dette kan være andre offentlige IT-utdanninger på høgskole- og universitetsnivå og private IT-utdanninger uten krav om generell eller spesiell studiekompetanse. Øvrige konkurrenter er IT-utdanning i utlandet og andre studier i Norge og utenlands (spesielt for masterstudiet). De mest åpenbare konkurrentene er:

·        Høgskolen i Vestfold

·        Høgskolen i Buskerud

·        Høgskolen i Oslo

·        NTNU

·        Universitetene

·        Norges Informasjonsteknologiske Høgskole (tidl. Den polytekniske Høgskole)

Når det gjelder de øvrige offentlige IT-utdanningene i Norge, har også de opplevd stor nedgang i antall primærsøkere. Gjennomsnittlig nedgang i antall primærsøkere fra 2002 til 2003 har vært mindre ved HiØ enn gjennomsnittet for alle studiesteder (se tabellen nedenfor).

(Tall fra Samordnet opptak per 23.07.03.)

Dette innebærer at vi har klart å snudd trenden fra 2001 til 2002 hvor vi hadde større nedgang i primærsøkere enn gjennomsnittet.

3.3 Styrker

·        tett samarbeid med ledende IT-bedrifter i et av landets ledende IT-miljøer

·        bedriftene kan bruke studentene når de kommer rett fra skolen

·        p.t. én av tre høgskoler i Norge med mastergrad i informatikk

·        markedsorientert studietilbud/-opplegg

·        billig utdanning samt billig å bo og leve

·        god tilgang til oppdatert teknologisk utstyr

·        tett oppfølging av studentene blant annet ved bruk av gruppeundervisning

·        bra faglig og sosialt studentmiljø

·        ”kort” avstand mellom lærere og studenter (åpne dører)

·        beliggenhet – i byen i Halden og nær byen i Sarpsborg

·        beliggenhet – kort avstand til Sverige, kontinentet og Oslo

·        gode forsknings- og lærekrefter

• stor andel av studentene kommer fra Østfold (lite mangfold, påvirker studiemiljø og muligheter for å rekruttere studenter fra andre fylker)
  
• beliggenhet (todeling og ikke storby – mer urbane interesser hos ungdommen)
  
• noe misnøye med lokalene – mangelfullt tilrettelagt for undervisningsformål og lite trivelige (spesielt blant studentene i Sarpsborg)
  
• noe misnøye med undervisning i enkelte emner
  
• noe misnøye med administrasjonen (Sarpsborg)
  
• noe misnøye med fadderordning (Sarpsborg)
  
• samarbeid med studiesteder i utlandet
  
• sårbarhet ved endringer i undervisningspersonalet
  
• utnytter ikke potensielle synergieffekter mellom avdelingens miljø i Sarpsborg og Halden

4. Ønsket posisjonering og profil

4.1 Målgruppe

Dataingeniørstudiet:

·        Personer som i tillegg til generell studiekompetanse har fysikk (2FY) og matematikk (3MX/3MN)

·        Personer med generell studiekompetanse som gjennomfører TRESS-ordning eller forkurs

Informatikkstudiene:

• Personer med generell studiekompetanse
• Personer med generell studiekompetanse som vil gjennomføre en fordypningsbachelor
• Personer med generell studiekompetanse som vil gjennomføre en breddebachelor (2 år IT + 1 år innenfor et annet fagområde / 1 år innenfor IT + 2 år innenfor et annet fagområde)
• Personer med bachelorgrad med to år med informatikkfag som vil gjennomføre et mastergradsstudium

Informasjonssystemer og IT-ledelse:

• Personer med generell studiekompetanse

Målgrupper for IT-avdelingens studier er (i prioritert rekkefølge):

1. Kunder fra Østfold
2. Kunder fra nærliggende områder utenfor Østfold (Akershus, Vestfold og Buskerud)
3. Kunder fra øvrige deler av landet (med hovedprioritet på de områdene hvor nåværende studenter kan gjennomføre presentasjoner ved videregående skoler)
4. Kunder fra andre nordiske land

Det er en målsetting at andel av studenter fra områder utenfor Østfold skal være minimum 20-25%.

4.2 Profil for de enkelte studiene

Ettårig informatikk

• Del av breddebachelor (2 år med annet fagområde og 1 år med IT)
• Påbygningsår til bachelorstudium i andre emneområder
• Grunn- eller etterutdanning for de som ønsker å lære litt om informatikk
• Studieretninger (profilering) innen programmering, nettverksdrift, webutvikling

To-årig studium i informatikk

• Del av breddebachelor (2 år med IT og 1 år med annet fagområde)
• Påbygning eller etterutdanning for personer med andre studier
• Mulighet for å utvide studiet til fordypningbachelor i informatikk
• Mulighet for å gå videre til mastergradsstudium i informatikk (2 år studium IT + 1 år breddefag + 2 år masterstudium)
• Studieretninger (profilering) innen programmering, nettverksdrift, webutvikling

Bachelorstudium i informatikk

• Fordypningsbachelor (3 år med IT)
• Del av breddebachelor (2 år med IT og 1 år med annet fagområde)
• Mulighet for å gå videre til mastergradsstudium i informatikk (3 år med IT + 1 år breddefag + 1 år masterstudium eller 2 år med IT + 1 år breddefag + 2 år masterstudium)
• Studieretninger (profilering) første 2 år innen programmering, nettverksdrift, webutvikling

Dataingeniør

• 3-årig bachelorstudium
• Mulighet for å gå videre til mastergradsstudium i informatikk (3 år med IT inkl. breddefag  + 2 år masterstudium)
• Mulighet for videreutdanning til sivilingeniør

Informasjonssystemer og IT-ledelse

• 3-årig bachelorstudium
• Tar for seg informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) i forhold til individer, grupper, organisasjoner og samfunn. Faget fokuserer på forholdet mellom teknologien og menneskene som skaper og benytter seg av kunnskapen og informasjonen.
  

Mastergradsstudium i informatikk

• Videreutdanning (3 år med IT + 1 år breddefag + 1 år masterstudium eller 2 år med IT + 1 år breddefag + 2 år masterstudium)
• Studieretninger innen intelligente systemer, sikkerhet i programmerbare systemer, teknisk visualisering/miljøinformatikk og design av digitale omgivelser
• Nært knyttet til forskning- og utviklingsarbeid ved avdelingen

5. Tiltaksliste

Den største andelen av studentene har hørt om studiene gjennom kjente eller via Internett. Noen har hørt om oss ved skolebesøk og studiehåndbok. Brosjyrer, annonser og høgskoleavis er de kanalene som færrest oppgir som grunnlag for søkning. Studentene oppgir at grunnen til at de har valgt å søke studier ved IT-avdelingen er interesse for fagområdet. De oppgir at de har valgt å studere ved HiØ på grunn av nærhet og renommé.

Selv om de fleste av studentene har hørt om studiene gjennom kjente og Internett, er det også viktig å benytte andre kanaler som kan bidra til at vi når et bredest mulig nedslagsfelt av potensielle studenter.