Til avdelingsstyrets medlemmer

        Halden, 23. mars 2004

Innkalling til møte i avdelingsstyret ved Avdeling for informasjonsteknologi

Det innkalles med dette til avdelingsstyremøte
tirsdag 30. mars 2004 kl. 10.15 i Halden.

Møtet holdes i rom 101 i Os allé 5. Det blir servert lunsj under møtet.

Forfall meldes snarest slik at vararepresentant kan innkalles.

Saksliste

Sak 12/04	Referatsaker og orienteringer
Sak 13/04	Søknad om dispensasjon for et fjerde eksamensforsøk, NN1
Sak 14/04	Regnskap per 29. februar 2004
Sak 15/04	Blokkundervisning i bachelorstudiet i informatikk
Sak 16/04	Utlysing av fast undervisnings- og forskningsstilling med krav om førstekompetanse
Sak 17/04	Stillingsbetenkning og utlysningstekst for fast stilling som professor
Sak 18/04	Tilsetting av ”vitenskaplige assistenter”
Sak 19/04	Søknad til Utdannings- og forskningsdepartementet om opprettelse av forkursordning i matematikk for bachelorstudiet i informatikk
Sak 20/04	Eventuelt

Med vennlig hilsen
Avdeling for informasjonsteknologi

Jan Høiberg
avdelingsleder

Kopi: Høgskoledirektør Wiktor Tvete     
Rektor Knut Aarvak
Prorektor Elin Nesje Vestli
Trond Akerbæk 
Biblioteket, Avd. Os allè

Sak 12/04 Referatsaker og orienteringer

Referatsaker:
Vedlegg:

1. Protokoll fra styremøte 23. februar 2004

Orienteringer:
Vedlegg:

1. Notat vedrørende ”Studieportefølje og FoU-virksomhet – En drøfting av status og planer i lys av Strategisk plan for Høgskolen i Østfold, 2004-2007”
2. Høring av utkast til Fagplan for IKT - Høgskolen i Østfold, datert 5. mars 2004 (inkludert utkast til fagplan for IKT)
3. Budsjett 2004 – fordeling av utstyrsmidler (brev av 25. februar 2004)

Forslag til vedtak:
Avdelingsstyret tar sakene til orientering.

Halden, 23. mars 2004

Jan Høiberg
avdelingsleder

Sak 13/04 Søknad om dispensasjon for et fjerde eksamensforsøk, NN1

Vedlegg: (se papirformat)

1. Søknad av 27. februar 2004 fra NN1 om dispensasjon for et fjerde eksamensforsøk i IAI10503 Matematikk

NN1 er student på informatikkstudiet og søker om å få gå opp til eksamen for fjerde gang i IAI10503 Matematikk. NN1 har gått opp til eksamen tre ganger tidligere, men har ikke bestått. Studenten søker som følge av dette om å få gå opp til eksamen en fjerde gang . Saken er tatt opp med studieleder i Halden, som anbefaler at søknaden innvilges.

Forslag til vedtak:

Avdelingsstyret gir NN1 dispensasjon for et fjerde eksamensforsøk i IAI10503 Matematikk.

Halden, 23. mars 2004

Jan Høiberg
avdelingsleder

Sak 14/04 Regnskap per 29. februar 2004

Vedlegg:

1. Regnskapsrapport per 29.02.2004 (tekstversjon)
2. Regnskapsrapport på kontoklassenivå per 29.02.2004
3. Regnskapsrapport på kontonivå per 29.02.2004
4. Regnskapsrapport for formål per 29.02.2004

Vedlagt følger den regnskapsrapporten som ble sendt til fellesadministrasjonen for regnskap per  29.02.2004 inkludert vedlegg. Nedenfor kommenteres de viktigste forholdene i rapporten.

Resultatregnskap bevilgningsfinansiert virksomhet (BFV)
I vedlegg 2 vises regnskap og periodisert budsjett på overordnet nivå (kontoklassenivå).

Totale kostnader for BFV viser et forbruk på ca. 89%, mens inntektene er ca. 103% av periodisert budsjett. Ca. 11% lavere kostnader enn budsjettert skyldes hovedsakelig at kr 250.400 av midler avsatt til dekning av lønnskostnader for 2003 og kr 90.600 avsatt til dekningen av andre driftskostnader for 2003 har blitt tilbakeført i januar og ikke i april som budsjettert. Periodens resultat/udisponerte midler ved utløpet av februar er ca. kr 762.000. Det er ca. kr 560.000 høyere enn budsjettert.

Totalt viser kontoklasse 3 Driftsinntekter at inntektene hittil utgjør ca. 103% av periodisert budsjettert inntekt.

Forbruket innenfor kontoklasse 4 Investeringer og vedlikehold er ca. kr 11.000, mens det ikke er budsjettert kostnader i perioden.

Forbruk innenfor kontoklasse 5 Kostnader for arbeidskraft utgjør ca. 91%. Dette utgjør et underforbruk på ca. kr 312.000 sammenlignet med det periodiserte budsjettet. Dersom vi trekker ut kr 250.400 overført til dekning av lønnskostnader for 2003, ville forbruket vært på ca. 98%, det vil si underforbruk på ca. kr 62.000.

Forbruk innenfor kontoklasse 6 og 7 Andre driftskostnader utgjør ca. 51%. Dette utgjør et underforbruk på ca. kr 148.000 sammenlignet med det periodiserte budsjettet. Dersom vi trekker ut kr 90.600 overført til dekning av andre driftskostnader for 2003, ville forbruket vært på ca. 81% det vil si underforbruk på ca. kr 58.000.

Strategiske utstyrsmidler
Budsjett for strategiske utstyrsmidler er for 2004 kr 900.000. Hittil er det brukt ca. kr 6.000.
Kr 700.000 er beregnet til å dekke ny robotlab, mens kr 200.000 er beregnet å skulle gå til utstyr til masterstudiet.

Prosjekt Hessdalen
Dette er et internt prosjekt ved avdelingen, som finansieres av grunnbevilgningen. Prosjektet har i 2004 en ramme på kr 50.000.

Konto	Tekst	Kostnad	Årsbudsjett
633  651  652  711  714  918	Energi Faglig vitenskapelig utstyr, driftskjøp  IT/audiovisuelt utstyr - driftskjøp   Tjenestereiser faglige formål  Tilskuddsreiser studenter  Interne tilskudd/refusjoner	2.099 0 0 0 0  0	8.000  3.000  3.500  16.000 4.000 15.500
	Sum internt regnskap	2.099	50.000

I tillegg kommer telefonkostnader som hittil ikke har blitt viderefakturert fra IT-Drift på ca.
kr 4.900.

Eksternt finansiert virksomhet (EFV)
Totalt viser eksternt finansiert virksomhet et underskudd på ca. kr 110.000. Dette er omtrent som forventet.

Prosjekt NRK/Uninett
Nettokostnad ved utløpet av februar var ca. kr 110.000, mens periodisert budsjett er kr 106.000. Det er ikke budsjettert med inntekter fra NRK/Uninett i løpet av januar og februar. Fakturaer vil bli sendt når det er tegnet kontrakter.

Lønnskostnadene er ca. kr 16.000 høyere enn periodens budsjett. Dette skyldes etterbetaling til prosjektansatt som følge av at det har blitt utbetalt for lav lønn etter at han ble tilsatt på åremål.
Andre driftskostnader er ca. kr 13.000 lavere enn periodens budsjett.

Formål
Ca. 57% av grunnbevilgningen benyttes i følge den vedlagte formålsoversikten til undervisning, ca. 14% til administrasjon, ca. 8% til infrastruktur og ca. 5% til FoU.
Dette er noe misvisende, da lønn for undervisnings- og forskningspersonale ikke blir fordelt direkte på undervisning og FoU. Dette må gjøres ved manuelle tertialvise omposteringer basert på tidsfordeling i arbeidsplanene.

Konklusjon

Bevilgningsfinansiert virksomhet (BFV)
Periodens resultat/udisponerte midler ved utløpet av februar er ca. kr 762.000. Det er ca.
kr 560.000 høyere enn budsjettert. Dette skyldes hovedsakelig at kr 250.400 av midler avsatt til dekning av lønnskostnader for 2003 og kr 90.600 avsatt til dekningen av andre driftskostnader for 2003 har blitt tilbakeført i januar og ikke i april som budsjettert.

Eksternt finansiert virksomhet (EFV)
Totalt viser eksternt finansiert virksomhet et underskudd på ca. kr 110.000. Dette er omtrent som budsjettert resultat for perioden.

Forslag til vedtak:

Avdelingsstyret tar økonomirapport per 29.02.2004 til orientering .

Bevilgningsfinansiert virksomhet (BFV)
Periodens resultat/udisponerte midler ved utløpet av februar er ca. kr 762.000. Det er ca.
kr 560.000 høyere enn budsjettert. Dette skyldes hovedsakelig at kr 250.400 av midler avsatt til dekning av lønnskostnader for 2003 og kr 90.600 avsatt til dekningen av andre driftskostnader for 2003 har blitt tilbakeført i januar og ikke i april som budsjettert.

Eksternt finansiert virksomhet (EFV)
Totalt viser eksternt finansiert virksomhet et underskudd på ca. kr 110.000. Dette er omtrent som budsjettert resultat for perioden.

Halden, 23. mars 2004

Jan Høiberg
avdelingsleder

Sak 15/04 Blokkundervisning i bachelorstudiet i informatikk  (JAN)

Bakgrunn

Avdelingsstyret vedtok våren 2003 at kursene i første og andre år av bachelorstudiet i informatikk i Halden skulle kjøres sekvensielt i studieåret 2003/2004. Dette innebærer at studentene følger ett kurs om gangen, i undervisningsblokker som varer i 6-7 uker. Hver blokk avsluttes med eksamen eller annen form for vurdering av studentene. Det er undervisning i hele semesteret, vi har ikke lenger eksamensperioder med én måneds forelesningsfri.

Ordningen med blokkundervisning er foreløpig en prøveordning som har vært under stadig evaluering. Avdelingsstyret må nå ta stilling til om vi skal fortsette med sekvensielle kurs neste studieår, eller om vi skal gå tilbake til å kjøre kursene parallelt over hele semesterets lengde.

Evalueringsprosessen

Det er p.t. gjennomført 4 undervisningsblokker med kurs for 1. og 2. klasse i informatikk, og vi er snart ferdig med blokk 5. Avdelingen har også noe erfaring fra forsøk med blokkundervisning i masterstudiet våren 2003.

Kursansvarlige faglærere har oppsummert sine og studentenes erfaringer med blokkundervisning i de obligatoriske kursrapportene. Rapportene har blitt presentert og diskutert på personalmøter. Blokkundervisning har også vært tema for debatt på personalmøter i Halden og i Sarpsborg.

Studentene har uttalt seg om saken gjennom den vanlige kursevalueringen og ved en nettbasert spørreundersøkelse som har blitt gjennomført av studieleder for informatikk. Avdelingsledelsen har også hatt møter om saken med studentenes tillitsvalgte. I tillegg har blokkkundervisning vært diskusjonstema i avdelingens Studiekvalitetsutvalg, der både studenter og ansatte er representert, og på et allmøte for informatikkstudiet i mars.

Det har ikke vært noen formell kontakt mellom avdelingsledelsen og  fagforeningsrepresentanter om saken. Dette er en svakhet som må rettes opp i de videre prosessene.

Oppsummering av evalueringene

Fagtilsattes evaluering av egne kurs er stort sett positive mht. til læringseffekten av å undervise et kurs konsentrert i 6-7 uker. Spesielt kursene ”Grunnleggende informasjonsteknologi”, ”Matematikk for informatikere” og ”Moderne databaseteknologi” ser ut til å ha fungert godt, med en klar forbedring av studentenes læringsprosesser. Dette ser vi også i eksamensresultatene, spesielt i matematikk.

Kurset i ”Samfunnsinformatikk” er et unntak. Her har blokkundervisningen slått negativt ut, antagelig fordi studenter med teknologisk legning har vanskelig for å ha full konsentrasjon på et kurs der samfunnsfag og historie står sentralt.

Alle faglærerne som har vært ”i ilden” så langt rapporterer om et svært høyt arbeidspress mens kursene foregår. Helger og kvelder har vært tatt i bruk for å kunne håndtere formativ tilbakemelding, oppgaveretting og forberedelser, og det er ingen tid til overs til FoU og annen virksomhet.

Kursene i ”Objektorientert programmering”, som foregår nå, og ”Algoritmer og datastrukturer”, som går i siste blokk i vårsemesteret, er begge tunge kurs der effekten av blokkundervisning er høyst usikker. Spesielt gjelder dette algoritmekurset, der det er mye tungt stoff som det ofte tar lang tid å fordøye og erkjenne rekkevidden av. De foreløpige rapportene fra faglærer i ”Objektorientert programmering” forteller om problemer i forhold til den raske progresjonen som korte undervisningsblokker medfører.

Studentene virker i hovedsak å være positive til blokkundervisningen. Dette fremgår både av kursevalueringene, av diskusjoner med tillitsvalgte og ikke minst av den nettbaserte spørreundersøkelsen som er gjennomført (selv om antall deltakere i denne undersøkelsen var såpass lavt at det er usikkert om hvor representativ den kan være). Det gis uttrykk for at man lærer bedre og kan fordype seg i stoffet i større grad enn når det skal arbeides med flere kurs samtidig.

En del studenter uttrykker bekymringer rundt den økte sårbarheten som korte, konsentrerte kurs medfører mht. lengre sykdomsperioder. Et par ukers sykefravær hos en student vil medføre at man er ”ute” av et kurs -- et par ukers sykefravær hos faglærer vil kunne medføre at kurset ikke kan gjennomføres. Den nye, resultatorienterte studiefinansieringen, der stryk betyr bortfall av stipend, betyr at studentene også risikerer å komme dårligere ut økonomisk ved sykdom eller annet fravær.

Studentene ønsker en bedre avklaring i forhold til sårbarhet, for eksempel ved å strukturere
kursene, slik at det blir bedre informasjon om hva man har gått gjennom og hva man kan gjøre for å ta det igjen. De ber også om at det jobbes mer med riktig balanse mellom kursene, slik at emnene er mer like i omfang. Et eksempel kan være å flytte deler fra innføringskurset i programmering over til en utvidet versjon av kurset i grunnleggende IT.

Noen studenter påpeker at blokkundervisningen betyr en innskrenking av studentenes valgfrihet. Man kan i mindre grad velge å fokusere på emner som man er spesielt interessert i, eller trenger å arbeide mye med. I tilegg betyr blokkundervisningen en reduksjon i muligheten for å ta valgfag.

Sentrale argumenter for og mot blokkorganisering av studiet

Evalueringene og diskusjonene som er gjennomført ved avdelingen, viser at det finnes gode argumenter både for og mot å kjøre kursene i sekvens i korte, konsentrerte blokker. Uansett hvilken løsning som velges, er det viktig å merke seg at lengden på undervisningsperioden i semestrene skal beholdes. Kvalitetsreformen innebærer at vi ikke kan gå tilbake til den gamle ordningen med undervisningsfrie eksamensperioder.

Noen viktige argumenter som taler for blokkundervisning er:

• Studentene og lærerne er fornøyd med blokkundervisning.

Som nevnt ovenfor, virker flertallet av studentene å være positive til å kunne fokusere på ett kurs om gangen. Faglærerne som har gjennomført blokkundervisningen er også positive. Dette er kanskje det viktigste argumentet for å videreføre ordningen?

• Bedring av studentenes læring.

I inneværende studieår er det i flere kurs en signifikant nedgang i strykprosenter, med kurset i matematikk som det mest slående eksemplet. Det er rimelig å anta at blokkundervisningen, der studentene ikke lenger kan ”velge bort” vanskelige eller ”kjedelige” fag, er hovedårsaken til dette.

• Blokkundervisning er i samsvar med kvalitetsreformens intensjoner.

Tettere oppfølging og mer intensiv læring står sentralt i kvalitetsreformen. Blokkundervisning bidrar til at vi kan oppfylle disse nye kravene til høyere utdanning.

• God markedsføringseffekt.

Vi er alene blant norske IT-læresteder om å organisere undervisningen i blokker. Dette må kunne brukes som et markedsføringsargument overfor oppegående utdanningssøkere som er ute etter et godt læringsmiljø.

• Nasjonal posisjonering av avdelingen.

En vellykket gjennomføring av blokkundervisning vil bli lagt merke til nasjonalt, ikke minst i forhold til NOKUTs evalueringer av lærestedene. Vi har her en mulighet til å fremstå som et ”eksempel til etterfølgelse” i norsk høyere utdanning.

• Enklere for fagansatte å legge opp egen arbeidsplan og forskning.

Et av argumentene som ble brukt ved innføring av blokkundervisningen var at fagansatte fikk en ryddig arbeidsplan der det kunne fokuseres uforstyrret på forskning og annet arbeid utenom undervisning, i de blokkene der man ikke har kursansvar.

• Unngåelse av koordineringsproblemer mellom fag

Ved at studentene kun har ett kurs om gangen slipper man koordineringsproblemer, i form av kollisjoner mellom innleveringer av obligatoriske oppgaver i ulike kurs o.l.

Argmenter mot blokkundervisning er bl.a.:

• Sårbarhetsproblematikk ved sykdom eller annet fravær, både for studentene og kursansvarlige.

Hvis blokkundervisning skal videreføres må vi finne alternative løsninger for studenter som blir syke. Det må også sikres at kursene kan gjennomføres selv om faglærer er fraværende i perioder. Dette betyr at flere ansatte må involveres i alle kurs, med de konsekvenser dette har for arbeidsbelastning og muligheten til å drive FoU i blokker der man ikke har kursansvar.

• Innskrenking av studentenes frihet.

Intensive semestre på 20-21 uker, uten ”pauser”, betyr at studentene ikke lenger kan ta kortere ferier og opphold i studiene. Det blir vanskeligere/umulig å være deltidsstudent. I tillegg bortfaller i stor grad muligheten til å fokusere på de kursene man finner mest interessante eller krevende. Dette kan også være negativt i forhold til potensielle søkere.

• Vanskelig å ta opp et fag eller følge ekstrafag

Intensiteten i korte kurs betyr at de aller fleste studenter vil ha vanskelig for å tid til å ta ekstra studiepoeng eller arbeide med kurs de har strøket i.

• Problemer med eksterne forelesere/ timelærere.

Blokkundervisning krever full innsats fra kursansvarlige. Det blir derfor svært vanskelig å bruke eksterne forelesere fra f.eks. IFE eller Scandpower i kursene, slik vi har gjort tidligere.

• For korte læringsperioder for vanskelige fag.

6-7 uker er kort tid for å forstå og mestre emner som rekursjon, ikke-linære datastrukturer og andre emner med høy grad av abstraksjon. Det kan være problematisk å få til dybde-kunnskap og refleksjon rundt lærestoffet innenfor en slik ramme.

• Tung belastning på kursansvarlige.

Belastningen ved å ha enesvar for et kurs som undervises intenst i en kort periode, kan virke urimelig stor. Hvis man i tillegg, for å håndtere sårbarhetsproblematikken, skal ha delansvar for kurs i øvrige blokker, kan arbeidsinnsatsen som legges ned i undervisning bli så stor at avdelingens forskningsvirksomhet blir skadelidende.

Utforming av vedtak

Det legges her ikke frem noe skriftlig vedtaksforslag i saken. Ledelsen er usikker på hvilken kurs-organisering avdelingen er best tjent med og ønsker en avklarende diskusjon i avdelingsstyret.

Vedtak om enten videreføring av blokkundervisning i 2004/2005 eller omlegging til å kjøre kursene parallelt over et helt semester, utformes derfor i avdelingsstyremøtet 30. mars. Uansett hvilken kursorganisering som velges for neste studieår i Halden, må avdelingen fortsette arbeidet med å utvikle og samordne studiegjennomføringen frem mot samlokalisering på Remmen.

Halden, 23. mars 2004

Jan Høiberg
Avdelingsleder

Sak 16/04 Utlysing av fast undervisnings- og forskningsstilling med krav om førstekompetanse

Vedlegg:

1. Forslag til stillingsbetenkning og utlysningstekst

Avdelingen er p.t. underbemannet på faglig side, og har også en del permisjoner i fagstaben. Vi bruker vikarer, timelærere og midlertidige tilsettinger for å dekke opp dette.

Avdelingsstyret har tidligere gått inn for at vi ikke skal gjøre faste tilsettinger før vi flytter hele virksomheten til Remmen. Dette av hensyn til usikkerhet rundt ressursgevinsten ved samlokalisering og muligheten for en kritisk budsjettsituasjon ved fortsatt svikt i studenttilgangen.

Ledelsen ved avdelingen ønsker nå allikevel å lyse ut en fast fagstilling. Det er tre hovedårsaker til dette:

• En av våre fagtilsatte, førsteamanuensis Martin Kermit som p.t. er i permisjon, har varslet at han sier opp sin stilling for å gå over i privat virksomhet.
• Flere fagansatte, spesielt vikarer/midlertidige, har en undervisningsbelastning som er urimelig stor og ikke lar seg kombinere med FoU-virksomhet.
• Vi regner med bedring i søkertallene til våre studier, som følge av ny vekst og soliditet i IT-bransjen.

Et forslag til stillingsbetenkning og stillingsutlysning er vedlagt. Det stilles her forholdsvis strenge krav til fagbakgrunn og undervisningserfaring, for å kunne få søkere som kan gå inn og dekke opp ”huller” vi har i kursbemanningen allerede neste studieår.

Med hensyn til NOKUTs kompetansekrav til læresteder med mastergrad, bør vedkommende som tilsettes minst ha kompetanse på førsteamanuensis/førstelektornivå. Avdelingen har dekning for stillingen i årets budsjett.

Forslag til vedtak:

Avdelingen skal snarest mulig lyse ut en fast undervisnings- og forskningsstilling i informatikk, med krav om førstekompetanse.

Halden, 23. mars 2004

Jan Høiberg
avdelingsleder

Sak 17/04 Stillingsbetenkning og utlysningstekst for fast stilling som professor

Vedlegg:

1. Avdelingsstyresak 65/03 - Stillingsressurser 2004 – styrking av masterstudiet og utlysing av professorstilling
2. Stillingsbetekning og utlysningtekst

Bakgrunn

Avdelingsstyret gjorde i møte 15.12.03 (sak 65/03) følgende vedtak:
Avdelingen skal i løpet av våren 2004 starte arbeidet med rekruttering til minst én professorstilling i informatikk. Stilling(ene) skal lyses ut før sommerferien 2004.

Vedlagt følger stillingsbetenkning og utlysningstekst for en fast stilling som professor i informatikk og en midlertidig stilling som professor II i informatikk. Utlysningsteksten skal i utgangspunktet vedtas av høgskolestyret, men vil trolig bli vedtatt på fullmakt av høgskoledirektør/personaldirektør.

Forslag til vedtak:
Avdelingsstyret tar saken til orientering.

Halden, 23. mars 2004

Jan Høiberg
avdelingsleder

Sak 18/04 Tilsetting av ”vitenskapelige assistenter”  (JAN/TPE)

Det brukes i dag betydelige midler til å lønne timelærere, hjelpelærere og lab.assistenter i lavere og høyere grads studier ved avdelingen. Denne virksomheten er av stor betydning for studentenes læringsprosesser og i tråd med kvalitetsreformens intensjoner om tettere oppfølging.

Gruppelærere og lab.assistenter blir i inneværende studieår delvis finansiert av såkalte progresjonsmidler. Dette er penger som er tildelt avdelingen fra HiØ sentralt etter søknad, og som er øremerket tiltak for å bedre gjennomstrømming og produksjon av studiepoeng. Vi fikk kr. 200.000.- i progresjonsmidler for inneværende studieår, og regner med å få minst like mye for 2004/ 2005.

For bl.a. å høyne den faglige og pedagogiske kvaliteten på støtteundervisningen, ønsker ledelsen nå å opprette to fulle, midlertidige stillinger etter modell av stillingskategorien ”vitenskapelig assistent” som brukes ved universitetene. Stillingene er tenkt besatt av gode masterstudenter som er i ferd med eller har avsluttet studiet. Det er noe usikkerhet om stillingskategorien ”vitenskapelig assistent” kan benyttes i høgskolesektoren. Hvis det ikke går, vil vi finne andre stillingskategorier og også definere stillingens som en midlertidig stilling eller som en åremålsstilling. Det vil bli orientert nærmere om dette under møtet.

”Vit.ass.’ene” skal kunne ta deler av undervisning og veiledning som vi i dag dekker med innleide faglærere og gruppelærere. Det er en forutsetning at ”vit.ass’ene” bruker deler av sin tid til å erstatte andre ressurser som blir kjøpt inn til undervisning, veiledning og forskningsbistand. Det er satt opp et anslag på hvilke aktuelle undervisnings- og veiledningsoppgaver som ”vit.ass’ene” kan dekke og hvilke kostnadsbesparelser dette kan gi. Netto lønnsutgift pr. vit.ass. i forhold til dagens kostnadsnivå på våre hjelpelærer/lab.assistenter vil kunne bli ca. 100.000.- pr. år. Kontorsjefen vil i avdelingsstyremøtet gi en nærmere muntlig redegjørelse for økonomien forbundet med tilsetting av ”vit.ass.’er”.

Det er også planlagt at ”vit.ass.’er” skal få FoU-tid. Denne skal brukes til å delta i forskningsvirksomhet innenfor det fagområde der mastergraden er avlagt. Det bør her siktes mot å utvikle virksomhet som kan danne grunnlag for doktorgradsprosjekt og søknad om stipendmidler fra Forskningsrådet.

Ordningen med vit.ass’er er å betrakte som et prøvetiltak som skal evalueres ved studieårets utløp. Vi ønsker derfor å gjøre tilsettingene midlertidige med ett års varighet. Evt. praktiske og formelle problemer knyttet til dette må avklares med personalseksjonen ved HiØ før stillingene lyses ut internt.

 Forslag til vedtak:

1. Avdelingen skal søke å tilsette to gode masterstudenter i informatikk som er i ferd med eller har avsluttet studiet som ”vitenskapelige assistenter” eller lignende stillingskategori.
   
2. Stillingene er midlertidige og søkes tilsatt fra høsten 2004 til sommeren 2005. Ordningen med ”vitenskaplige assistenter” vil bli evaluert i perioden med tanke på eventuell videreføring.
   
3. Det forutsettes at de to ”vitenskaplige assistentene” bruker deler av sin tid til å erstatte andre ressurser som blir kjøpt inn til undervisning, veiledning og forskningsbistand.

Halden, 23. mars 2004

Jan Høiberg
avdelingsleder

Sak 19/04 Søknad til Utdannings- og forskningsdepartementet om opprettelse av forkursordning i matematikk for bachelorstudiet i informatikk

Vedlegg:

1. Søknad om opprettelse av ordning med betinget opptak og forkurs i matematikk for bachelorstudiet i informatikk ved Høgskolen i Østfold

Avdelingsstyret ba i forrige møte ledelsen om å ta kontakt med Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD) for å søke å etablere en ordning med forkurs i matematikk for informatikk-studenter. Ordningen skal, hvis mulig, være operativ fra høsten 2005, slik at avdelingen  kan ha et informatikktilbud til studenter med generell studiekompetanse også etter at opptakskravet om minst 2 år med matematikk fra videregående skole trer i kraft.

Avdelingslederen har hatt en samtale om saken med UFDs Universitets- og høgskoleavdeling. For at departementet skal kunne godkjenne en forkursordning, må det foreligge en formell søknad fra Høgskolen i Østfold. Søknaden må sendes fra Høgskolestyret, evt. fra rektor med fullmakt fra styret.

UFD ga uttrykk for at saksbehandlingen kan bli en langvarig prosess. Saken er av prinsipiell karakter og vil få konsekvenser for alle informatikkstudier. Det vil derfor antagelig bli aktuelt med en høringsrunde der nasjonalt fagråd for informatikk og andre instanser er involvert. En søknad bør foreligge hos UFD senest 15. april 2004, for å kunne få en evt. ordning i gang fra 2005.

Avdelingslederen har skrevet en søknad som er vedlagt. Det legges her opp til en ordning der dagens forkurs i matematikk gjøres obligatorisk, med avsluttende prøve, for studenter uten 2MN eller tilsvarende bakgrunn. Hvis avdelingsstyret slutter seg til søknaden, vil den bli formidlet videre til rektor for oversendelse til UFD før fristen 15.april.

Forslag til vedtak:
Avdelingsstyret slutter seg til søknaden om forkursordning.

Halden, 23. mars 2004

Jan Høiberg
avdelingsleder