Argumenter for tynning av blåskjellyngel

ER DET NOEN VITS I Å TYNNE?

Terje Kjelby, FjordAker AS

Arne Duinker, NIFES

Mange mener d= e kan produsere blåskjell uten å tynne. Andre spør om det virk= elig er nødvendig å tynne. Noen få har prøvd, og sier = det ikke går an uten å tynne

En artikkel for et par år siden tok for seg argumentene for tynning i detalj (Hovgaard m.fl= ., NF nr 2, 2003). Kunnskap om tynning har etter hvert spredt seg i næringe= n. Mange har intensjoner om å tynne, og noen få har etter hvert erfaring med tynning og høsting av tynnete skjell. Men fremdeles er = det noen som mener at tynning er penger ut vinduet. Vi vil gjerne legge inn noen konkrete tall og eksempler i debatten.

3D"Tekstboks:

Eksempel p&ar= ing; tynning eller ikke tynning

Store deler av et anlegg med påslag sommeren 200= 2 ble tynnet til 500 skjell per meter strømpe i desember 2002. Deler av anlegget ble ikke tynnet, og både tynnete og ikke tynnete skjell ble høstet i februar 2004 etter 20 måneder. Vi kan derfor vurdere verdien av tynningen i forhold til utbytte av skjell.

Mange er redd for at utbyttet i kg skjell per meter sa= mler blir mindre ved tynning. De utynnete skjellene hadde 14 kg/m i november 200= 3, men over halvparten falt av gjennom vinteren slik at det var 5 kg/m ved høsting i februar. De tynnete skjellene hadde da 7 kg/m.

Den store forskjellen ble dermed mengden av de ulike størrelsene av skjell som vist i figuren. Skjellene som ikke var tyn= net hadde selvsagt større konkurranse om føden enn de som var tyn= net. Skjellene som ikke var tynnet hadde derfor større spredning i størrelse og mindre store skjell enn de som var tynnet.

Betydningen av dette for økonomien vil vi illus= trere i et tenkt eksempel:

Levering av 1= 5 tonn store skjell

Pakkeriet har en fornøyd kunde i Belgia som ønsker å kjøpe 15 tonn skjell fra oss. Størrelse= n de betaler for er fra 6 cm og oppover, maks 60 skjell per kg. Det skal pakkes = 0 % overvekt. Av både tynnete og ikke tynnete skjell er hovedvekten av skjellene av denne størrelsen, så selvsagt vil vi selge. Vi ha= r to alternativer for høsting: Rett i storsekk, eller grovsortering av smårask og småskjell under 4,5 cm før vi sender dem p&ar= ing; bil til pakkeriet. Vi sammenlikner kostnader for høsting og transport for tynnete og ikke tynnete skjell.

Alternativ 1: = Rett i storsekk

Vi ser av tabellen at ubrukelig og ubetalt biomasse er veldig forskjellig mellom tynnete og ikke tynnete skjell. For å lever= e 15 tonn av riktig størrelse må vi høste og sette på = bil 3 ganger så mye utynnete skjell som tynnete. For transportkostnadene betyr dette mye, og vi kan regne på transport tilsvarende fra Sunnhor= dland til Forsand. Dersom vi regner kr 7000,- for en bil med 20 tonn skjell blir kostnaden 35 øre per kg skjell brutto, altså over kr 25 0= 00,- for 71,5 tonn, noe som gir kr 1,67 per kg netto for de 15 tonnene vi f&arin= g;r betalt for. Tilsvarende for tynnete skjell blir 54 øre per kg. Derso= m vi får betalt kr 5,- per kg for skjellene utgjør transporten 33 %= av verdien for ikke tynnete skjell og 11 % for tynnete skjell.

Alternativ 2: = Deklumping og grovsortering

Mange har muligheten til grovsortering av skjellene, s= lik at vi blir kvitt ”tara” med påvekst og småskjell under ca 4,5 cm. For de utynnete skjellene vil 15,7 tonn som sorteres fra spare kr 5500,- i transport, noe som utgjør 37 ø= re per kilo. Spørsmålet er om dette lønner seg i forhold t= il arbeidsinnsatsen. I tillegg får vi arbeid med alle småskjellene= , og det er ikke sikkert vi har tid til å sette dem ut igjen dersom pakker= iet vil ha mer skjell og vi blir opptatt med høsting. For de tynnete skjellene er det ikke nødvendig å sortere siden det tar ut kun= 2,3 tonn. Her er jobben gjort da skjellene var yngel og mye enklere å håndtere.

Selv om vi sorterer slipper vi ikke unna høstek= ostnadene, og disse vil også være tre ganger så høye dersom vi må høste tre ganger så mye skjell som det vi får betalt for. Høstekostnadene kan komme opp i det samme som transport,= og da ser vi raskt at det meste av fortjenesten kan gå med til å høste og transportere skjell som ikke er tynnet.

Og ennå har vi ikke tatt matinnholdet med i beregningen. Tynnete skjell med bedre fødetilgang vil stort sett ha høyere matinnhold som gir bedre priser.

Vi lar konklusjonen stå åpen. Det er p&ari= ng; tide med litt diskusjon rundt hvordan vi driver blåskjelldyrking.

NB: Begrens oppdriften!

Men en ting må nevnes når det gjelder tynn= ing og oppdrift: Mange opplever at mye av yngelen detter av strømpene etter tynning, slik at det blir åpne områder uten skjell på samlerne. Dette kan lett skje dersom det er for mye oppdrift sammen med mye vind og bølger. Bølgene slår mot bøyene og slage= ne forplanter seg ned i strømpene som holder på å lø= ses opp. Yngelen blir ristet løs før den får festet seg skikkelig til kjernetauet. Det er derfor en fordel med lite oppdrift etter tynning. Over 50 % av oppdriften bør trolig være under vann. M= ye risting kan også føre til at yngelen spinner mer byssus og der= med blir vanskeligere å deklumpe ved høsting.

LEVERING = 15 TONN
Alternativ 1: Rett i storsekk =	Alterna= tiv 2: Deklumping og grovsortering

	Ikke ty= nnet	Tynnet<= o:p>	<= o:p>	Ikke ty= nnet	Tynnet<= o:p>
Tara	22 %	10 %	Tara	22 %	10 %
Un= der 6cm	57 %	25 %	Under 6cm	57 %	25 %
Innhøstet	71,5 tonn	23 tonn	Innhøstet	71,5 tonn	23 tonn
På bil	71,5 tonn	23 tonn	På bil	55,8 tonn	20,7 tonn
			På båt, reutset= tes?	15,7 tonn	2,3 tonn
Ubrukelig biomasse	56,5 tonn	8 tonn	Ubrukelig biomasse	40,8 tonn	5,7 tonn