Toppsyklister kan vinne på ny teknikk
Nye undersøkelser fra Norges idrettshøgskole kan redde toppsyklister fra å gå tom for krefter på lengre sykkeletapper.
Det har lenge vært et kjent paradoks i sykkelmiljøet og blant forskere at syklister velger en høyere tråkkfrekvens enn det som er mest energiøkonomisk og som vitenskapelig kan anses for å være det optimale (se figur).
Hansens undersøkelser har funnet at en såkalt optimal tråkkfrekvens, som tilsier at et langsommere tråkk og tyngre gir ikke kompromitterer prestasjonen, snarere tvert imot.
- Flere av forsøkspersonene ble overrasket over at den optimale tråkkfrekvensen faktisk var bedre, sier han.
En tilvenningssak
Han mener et skifte til optimal tråkkfrekvens er en tilvenningssak som kan ha store effekter.
- Langsommere tråkk og tyngre gir er uten tvil energisparende på lengre distanser, og slik sykling går ikke utover prestasjonen selv om det føles slik i starten fordi man må tråkke hardere i hvert tråkk for å holde hastigheten enn hva man er vant med, mener Hansen.
Ernst Ablin Hansen understreker viktigheten av å fokusere på tråkkfrekvensen i større ritt som Tour de France og Spania Rundt.
 |
| Ernst Albin Hansen |
Sparer energi - Det er fundamentalt å bruke energien riktig i lengre etapperitt. Syklister kan gå tom på de enkelte etapper og til og med ha vanskeligheter med å fylle opp musklenes energiinneholdende sukkerdepoter til neste dags etappe. I et ritt som går over fire-fem timer, kan man minske tømmingen av musklenes sukkerdepoter med mer enn 20 prosent hvis man sykler med den optimale tråkkfrekvensen, sier Hansen.
Han bruker tidligere toppsyklist Bjarne Riis som eksempel på hvordan tilnærming til optimal tråkkfrekvens kan gi resultater. I forkant av Tour de France i 1996 tilvendte dansken seg et tyngre og langsommere tråkk, noe som var med på å bidra til sammenlagtsseier i det prestisjetunge rittet.
Omfattende arbeid ved NIHErnst Albin Hansens arbeid er en del av et omfattende forskningsarbeid innen fysisk prestasjonsevne ved idrettshøgskolen. Tidligere i sommer viste et doktorgradsarbeid av
Øyvind Foss at en bør velge den tråkkfrekvensen som er mest energiøkonomisk.
Forskjellen mellom de to undersøkelsene er at Hansen har undersøkt sykling ved moderat belastning over lengre tid som forekommer i lange fellesstartritt, mens Foss fokuserte på sykling ved høyere belastning og kortere tid, som for eksempel temporitt.