Meldeplikt: Uforsvarlig overvåkning?
Meldeplikten for toppidrettsutøvere er kontroversiell av flere grunner. Den framstår som en praktisk utfordring for mange utøvere, og den reiser prinsipielle spørsmål omkring personvern og enkeltutøverens autonomi og rett til selvbestemmelse. Les artikkelen skrevet av Dag Vidar Hanstad og Sigmund Loland i siste nummer av Nytt Norsk Tidsskrift.
Publisert: 21.09.2007
Artikkelen er skrevet av
Dag Vidar Hanstad og
Sigmund Loland ved Norges idrettshøgskole. Den har tittelen: "Meldeplikt for toppidrettsutøvere: Forsvarlig antidopingarbeid eller uforsvarlig overvåkning?"
Dopingkampen hardner til
Antidopingorganisasjonene er stadig på jakt etter mer effektive tester og testregimer. Også overvåkningen av topputøvere blir tettere og mer effektiv. I 2003 innførte World Anti-Doping Agency (WADA) et nytt meldepliktsystem som pålegger topputøvere i prioriterte grupper å foreta innmeldinger om oppholdssted, deriblant hjemmeadresse, treningssted/tid, treningsleirer og øvrige reiseplaner. (1) Målet er at alle utøvere skal være tilgjengelige for uanmeldt testing året rundt. WADA mener systemet vil virke avskrekkende og regner også med å kunne ta flere dopingsyndere.
Kontroversiell meldeplikt
Meldeplikten er kontroversiell av flere grunner. Den framstår som en praktisk utfordring for mange utøvere, og den reiser prinsipielle spørsmål omkring personvern og enkeltutøverens autonomi og rett til selvbestemmelse.
I artikkelen beskrives meldepliktsystemet nærmere. Forfatterne gjengir resultater fra en kartlegging av holdninger blant norske toppidrettsutøvere og drøfter om systemet kan forsvares på prinsipielt grunnlag.