Begge disse madrassene selges lovlig i Norge. Hvilken ville du valgt?

	Foto: SINTEF NBL

De to madrassene er antent på samme måte i en test hos SINTEF. I madrass nummer én oppsto et kjempebål. Det avga varme som er nok til å overtenne et rom. I madrass nummer to slukket brannen raskt av seg selv. Men i møbelbutikken ser du ikke forskjellen.

Nå slår brannforsker Anne Steen-Hansen alarm. Hun anbefaler strengere norske godkjenningskrav for stoppete møbler og madrasser – som er nesten alt vi sitter på i stua og ligger på til sengs.

Produktene er fylt med skumplast eller liknende for å bli myke. Skumplast er oljebasert, inneholder mye energi og kan dermed frigi mye varme i en brann. Pluss svart, giftig røyk. Latexgummi, som også brukes, er ikke bedre, ifølge Steen-Hansen.

– Strengere branntekniske krav til stoppete møbler og madrasser vil trolig redde fem til ti liv årlig i Norge, sier Steen-Hansen, seniorforsker ved SINTEF NBL som er landets største brannlaboratorium.

Storbritannia innførte strenge krav på feltet i 1988. Britiske forskere mener dette sparte 1150 liv de neste 14 årene. Årlig dør rundt 60 mennesker i branner i Norge, 50 av dem i boligbranner.

Ønsker testing av brannforløp
Dagens norske godkjenningsordning for stoppete møbler og madrasser stiller ikke konkrete krav til de branntekniske egenskapene som avgjør brannutviklingen når et slikt produkt først er blitt antent.

Steen-Hansen anbefaler innføring av slike krav, med tilhørende testprosedyrer som viser om branner i en gitt pute/madrass utvikler seg eller slukner av seg selv, hvor raskt den vokser og hvor mye røyk den avgir.

Både USA og Storbritannia har slike krav. På bildene over har SINTEF fulgt de amerikanske testprosedyrene og brukt en kraftig gassbrenner som antenningskilde.

Minikrybber av tre
I sitt forslag til norsk godkjenningsordning vil Steen-Hansen bruke gassbrenneren kun til testing av stoppete produkter som kjøpes inn ved psykiatriske sykehus og fengsler. Her er faren for ildspåsettelse størst.

For andre stoppete produkter mener hun det holder å teste brannforløpet ved å tenne på med en brennende minikrybbe (4x4x6,5cm) av furutre. I Storbritannia må alle stoppete møb?ler og madrasser testes på denne måten.

– Urealistisk sigarett-test
Det eneste brannkravet til stoppete møbler og madrasser i norske forskrifter, går på antenningsmotstanden: Kravet er at produktet ikke skal antennes av en glødende sigarett. Et viktig krav, ifølge Steen-Hansen. Men hun sier den tilhørende testen i Norge og de fleste EU-land er for «snill». Hun vil ha mer realistiske testbetingelser.

Ved testen legges en frittliggende brennende sigarett på møbelputa eller madrassen.

– Men varmen tas opp av lufta. Når sigaretter skaper brann i den virkelige verden, ligger de ofte under dyna eller mellom sofaputer. Da blir varmeutviklingen en annen, sier Steen-Hansen. – Hos oss tar ingen stoppete produkter fyr i denne testen. Vi har vist at en madrass av ekstra brennbar skumplast dekt med avispapir innfridde kravet!

Forskeren understreker at sikre produkter på området kan lages uten bruk av miljøskadelige bromerte flammehemmere.

Forskriften endres
SINTEF har fremmet sine forslag i en utredning Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) ba om. Bakgrunnen for bestillingen er at mange branner i Norge starter nettopp i stoppede møbler og madrasser, opplyser DSB.

– Vi ønsket oss et beslutningsunderlag, og rapporten er et godt dokument å jobbe videre ut fra, sier overingeniør Bente Tornsjø i DSB. Myndighetene er nå i gang med å revidere gjeldende forskrift. De skjeler også til hva EU gjør.

Av Svein Tønseth

Kontakt: Anne Steen-Hansen, SINTEF NBL
Tlf.: 73 59 51 94, e-post: Anne.E.Hansen@nbl.sintef.no