Ett av hovedmålene i NTNUs strategi mot 2010: Kreativ - Konstruktiv - Kritisk, er at NTNU skal ha et bredt fagtilbud og preges av kvalitet etter internasjonale kriterier i alle deler av virk- somheten. Det påpekes spesifikt at NTNU skal være et internasjonalt ledende universitet innenfor sitt hovedområde: Teknisk-naturvitenskapelig forskning og utdanning. NTNU skal også være et foregangsuniversitet når det gjelder samarbeid og samspill på tvers av disiplingrensene. Et sentralt virkemiddel i dette er etableringen av mulitifakultære og tverr- faglige studieprogram.
Videre understreker NTNUs strategi at den største utfordringen i årene som kommer blir økt konkurranse om menneskelige ressurser samtidig som kompetansekravene skjerpes. Utdanningsmarkedet blir mer internasjonalt. Vårt universitet må opprettholde og videreutvikle sitt arbeid med hensyn til økt internasjonalisering, herunder inkludert virksomheten knyttet til økt gjensidig studentutveksling. Dette er sentralt også i Mjøs-utvalgets innstilling, der det blir foreslått en generell innføring av et bokstavkarakter-system basert på ECTS (European Credit Transfer System), og hvor det videre blir foreslått en omlegging av gradsstrukturen fra dagens ordning til en Bachelor/Master-ordning. NTNU har allerede vedtatt innføring av det nye karaktersystemet fra og med studieåret 2001/2002 og har i sin uttalelse av 03.10.00 sluttet seg til forslaget om omlegging av gradsstrukturen.
Andelen av ungdomskullene som søker til høgre utdanning er i historisk perspektiv høgt og vil trolig fortsette å stige. Det er et samfunnsmessig krav at universitetene skal gi utdannelse av høg kvalitet ikke bare til de få, men til de mange som søker høgre utdanning. De kommer ikke til universitetet for å bli belært. Samfunnet trenger studenter som er en aktiv part i denne læringsprosessen. Mengden av studenter og ikke minst studentenes forventninger til lærings- prosessen krever økt fokus på hvordan universitetene mestrer sin rolle som formidler av kunnskap, ferdigheter og holdninger til nye generasjoner av akademikere. Dette er i seg selv et godt argument for at NTNU bør sette undervisningskvaliteten høgt på dagsordenen i form av en undervisningsstrategi for hele universitetet. Men det finnes også andre grunner.
Samtidig som finansieringen av universitetene i sterkere grad knyttes opp mot vekttalls- produksjonen, øker konkurransen om studentene. Dels er denne konkurransen nasjonal, men den kan også snart bli merkbart internasjonal i sin karakter, i alle fall innenfor en del studier. Delvis er denne utviklingen en gjenspeiling av utviklingen innenfor IKT og IKT-støttet læring. Konkurransen om studentene er en god nyhet for de som søker høgre utdanning, fordi denne konkurransen skjerper kravene til faglig standard og til kvaliteten på lærings- miljøet ved de institusjonene som tilbyr høgre utdanning. Forventninger om høg faglig standard og godt lærings- og studiemiljø gjelder alle universitetene, men NTNUs hoved- profil skaper en forventning om at dette universitetet er dyktig og ledende når det gjelder å utvikle og legge til rette for IKT-støttet undervisning og læringsmetoder.
Når det gjelder å formulere en ny undervisningsstrategi for NTNU, er det viktig å presisere at NTNUs realisering av det femårige siv.ing studiet i utgangspunktet bygger på og har som forutsetning en undervisningsstrategi formulert av Virksomhetskomitéen for siv.ing.studiet. Denne ble vedtatt av NTH i 1993. Komitéen fant det for ressursmessig og organisatorisk krevende å gå over til en fullskala undervisningsform av typen problembasert læring (PBL). Denne undervisningsformen ble anbefalt utprøvd i mindre skala. For siv.ing. studiet generelt anbefalte Virksomhetskomitéen en gradvis prosess i retning av mer studentsentrerte undervisningsformer.
NTNUs undervisningsstrategi viderefører Virksomhetskomitéen intensjon om å skape grunn- lag for og spore til innsats for mer studentsentrerte læringsopplegg. Undervisningsstrategien bygger dessuten på erfaringer høstet etter hvert som Virksomhetskomitéens forslag er blitt implementert i det femårige siv.ing studiet. Strategien tar også hensyn til de synspunkter på studiekvalitet og læringsmiljø som er fremmet i Mjøs-utvalgets innstilling (NOU 2000:14). En har også vurdert strategien i forhold til NTNUs deltakelse i Norgesnettrådets pilot-prosjekt angående kvalitetssikring av studier.
Den sentrale visjonen for NTNUs undervisningsstrategi ligger i at NTNU skal bli en institusjon hvor læring står i fokus. Siden studentene er de sentrale subjektene i lærings- prosessene, tar undervisningsstrategien utgangspunkt i det som er felles for alle utdanningene ved vårt universitet sett fra studentenes ståsted. Evaluering, eksamen og læringsmetoder angår alle. For et bredt sammensatt universitet som NTNU er det imidlertid også slik at det finnes et vidt spekter av studier med store ulikheter når det gjelder organisering, mål og arbeids- metoder. Disse ulikhetene åpner for en spennende utveksling av pedagogisk erfaring på tvers av de ulike studiekulturene. Men denne ulikheten betyr samtidig at intensjonen i undervisningsstrategien må implementeres ut fra ulike forutsetninger i de enkelte fagmiljøene. En grunnleggende intensjon i strategiplanen er mer studentsentrerte læringsprosesser i alle studiemiljø ved NTNU. Undervisningsstrategien for NTNU vil fort miste sin livskraft dersom ikke de enkelte fagmiljøene i samarbeid med studentene tar ansvaret for å gi den grunn- leggende intensjonen en slik livskraft. Dette er strategiplanens bærende idé. Det er viktig at denne intensjonen flettes inn i de ulike fagmiljøenes studiekvalitetsarbeid, selv om det skjer på ulike måter for de ulike studiene.
HOVEDMÅL
NTNU skal ha et læringsmiljø hvor studentene tilegner seg relevant kunnskap og ferdigheter på best mulig måte gjennom sine studier. Hva som er relevant kunnskap og ferdigheter, bestemmes av ulike samfunnsmessige behov, fagenes særpreg og utvikling samt studentenes interesser. Selv om utdanningenes samfunnsmessige relevans står sentralt må det også understrekes at utdanning er en verdi i seg selv. Utdanning bidrar i menneskelige dannelses- prosesser. Utdanning åpner for at kunnskap og kompetanse kan medvirke til nye kompetanse- og kunnskapskombinasjoner. Disse aspektene ved utdanningen blir særlig viktig i en situasjon preget av store endringer i den internasjonale arbeidsdelingen, institusjonelle forhold under sterkt omstillingstrykk og raske teknologiske endringer på felt som i stigende grad både farger vår kulturelle mestring av omgivelsene og måten vi organiserer vår kommunikasjon og læring på. Denne utviklingen åpner for at en god utdanning kan fungere i nye og overraskende sammenhenger, men den stiller også krav til at utdanningen gir studentene et godt faglig grunnlag slik at de etter endt studium har oppnådd ferdigheter og en trygg kunnskapsbase for å tilegne seg ny kunnskap på egen hånd og i samvirke med andre - gjerne i en flerfaglig kommunikasjonsprosess.
Overordnete mål
Studenter uteksaminert ved NTNU skal gjennom studiet ha oppnådd relevant kompetanse i forhold til hva samfunnet og en framtidig arbeidssituasjon vil kreve.
De ferdigheter, kunnskaper og holdninger en student skal oppnå, må ligge til grunn for valg av læringsmetoder, så vel som for hvordan studentene skal evalueres.
NTNUs studietilbud skal sikte videre enn det rent kunnskapsmessige. Gjennom studiene og læringsmiljøet i vid forstand skal studentene utvikle holdninger og ferdigheter som ved siden av å gi dem en trygg kunnskapsbase også styrker deres etiske bevissthet, utvikler deres respekt og positive interesse for andres erfaringer og faglige ståsted og fremmer deres evne til å fungere i samspill med andre.
DELMÅL, STRATEGIER OG TILTAK
NTNUs strategier for å nå hovedmålene er organisert i tre hovedområder:
A)-Læringsaktiviteter.
B)-Undervisningspersonale.
C)-IKT som infrastruktur og læringsverktøy.
A) LÆRINGSAKTIVITETER
Undervisningsopplegg En sentral visjon er at NTNU som utdanningsinstitusjon skal fokusere på læring. Å skifte fokus fra undervisning til læring medfører bevisstheten om at den sentrale oppgaven består i å tilrettelegge for studentenes læreprosesser. En slik fokusering har konsekvenser blant annet for hvordan studieplaner utformes og for vurderingsordningene. Læringsorienteringen inne- bærer at det ikke er tilstrekkelig å tilby undervisning og arrangere eksamener. En viktig strategi for å realisere visjonen er å flytte tyngdepunktet fra lærersentrerte undervisnings- metoder med vekt på forelesningen over mot mer studentsentrerte undervisningsmetoder, som PBL; problembasert læring. Sentrale elementer i mer studentsentrerte undervisningsformer kan oppsummeres slik:
Studenter blir mer motivert av å arbeide i gruppe med andre studenter.
Pedagogiske metoder av f. eks. typen PBL skaper et bedre læringsmiljø med tettere mellommenneskelige relasjoner.
Studentene får bedre mulighet til å lære ved å være i dialog med en faglig vegleder
Studentene blir trent i samarbeid og er bedre forberedt på å gå inn i samarbeidsrelasjoner.
Studentene lærer seg å kombinere kunnskap gjennom å løse større og sammensatte oppgaver.
Studentene lærer seg til å søke informasjon på egen hånd.
Studentene får trening i selvstyrt læring, noe som igjen er av betydning for deres evne til å oppdatere seg og lære å tilegne seg ny kunnskap senere i yrkeslivet.
Universitetsledelsens ansvar:
Universitetsledelsen har ansvaret for at de ulike fagmiljøene får tilgang til faglig pedagogisk støtte i sin innsats for å bedre studiekvaliteten og fokusere på læring. Seksjon for universitetspedagogikk ved Program for lærerutdanning er sentral i dette arbeidet.
Det må opprettes møteplasser for erfaringsutveksling og diskusjon mellom viten- skapelig tilsatte, pedagogisk interesserte samt studenter. Det bør årlig arrangeres seminar på universitetsnivå om ulike former for undervisningsopplegg.
Det må sentralt settes av midler til prosjekter knyttet til bedring av studiekvalitet. Resultatene av slike prosjekt bør gjøres kjent i hele organisasjonen.
NTNU må hvert år ha minst ett omfattende pedagogisk utviklingsprosjekt.
Universitetsbiblioteket skal være en viktig faktor i realiseringen av studentsentrerte undervisningsmetoder, og en viktig bidragsyter i utviklingen av nye modeller for pedagogisk samarbeid med fagmiljøene.
Ved kommende ombygginger og nybygg ved NTNU skal det tas hensyn til at undervisningen i større grad gjennomføres med studentsentrerte læringsopplegg.
Fagmiljøenes ansvar:
Fagmiljøene må planlegge mer helhetlig for studentenes læring.
Fagmiljøene må tilrettelegge spesielt for studentgrupper som har særskilte behov. Dette gjelder særskilt for begynnerstudentene og for studenter med ulike funksjonshemminger.
Det enkelte studiemiljøet må ta ansvar for å hjelpe studentene med å etablere selvstendige kollokvier og andre gruppebaserte læringssituasjoner.
Trening i skriftlig og muntlig kommunikasjon må i større grad bli en integrert del av studiene slik at faglig og språklig læring går hånd i hånd.
Oppretting av flere studentassistentstillinger er et viktig virkemiddel for oppfølging og vegledning av den enkelte student.
Studentassistenter og andre som driver midlertidig undervisning eller vegledning må få tilbud om pedagogisk opplæring.
På flere av de allmennvitenskapelige studiene må studentene tilbys mer undervisning, tettere oppfølging og økt faglig vegledning.
Fagevaluering og oppfølging av studiekvalitetsarbeidet
God studiekvalitet krever at studentene gir tilbakemeldinger på fag, studier og undervisning. På NTNU har en særlig innenfor siv.ing.-studiene arbeidet systematisk med evaluering. Det kan nevnes at denne innsatsen ble belønnet med KUFs evalueringspris da denne prisen ble utdelt for første gang i 1996. Rutinemessig evalueres de enkelte kurs gjennom evaluerings- skjemaer som studentene fyller ut i slutten av semesteret. Dette opplegget suppleres med rullerende dybdeevalueringer av enkeltkurs - spesielt kurs som er sentrale i studentenes studieprogram. I tillegg er det blitt relativt vanlig med referansegrupper som gir faglærerene løpende tilbakemelding under hele semesteret. Referansegruppesystemet bør utprøves mer systematisk på hele universitetet. Referansegruppen står i forpliktende dialog med underviseren gjennom kurset, noe som gir potensiale for kvalitetsforbedring. NTNU deltar, som én av fire undervisningsinstitusjoner sammen med Norges Landbruks- høgskole, Det teologiske menighetsfakultet og Høgskolen i Sogn og Fjordane, i Norgesnett- rådets pilot-prosjekt angående kvalitetssikring av studier. Etter en foreløpig faseplan skal de øvrige institusjonene under Lov om universiteter og høgskoler, samt en del private høgskoler, deretter være evaluert innen utgangen av 2003. Departementet har slått fast at kvalitetssikring av høgre utdanning blir stadig viktigere og at undervisningsinstitusjonene er pålagt å drive selvevaluering.
I Mjøs-utvalgets innstilling (NOU 2000:14) tas det også til orde for at studiekvalitets- arbeidet bør prioriteres sterkere ved at det blant annet konkret foreslås at det etableres faglige enheter for kvalitetsarbeid ved den enkelte undervisningsinstitusjon; Teaching Resource Center, eller eventuelt i samarbeid med flere institusjoner i samme region. Det anbefales at oppgavene til disse faglige enhetene bør omfatte institusjonenes helhetlige virksomhet, slik tilfellet er for NTNUs Seksjon for universitetspedagogikk ved Program for lærerutdanning i dag.
Fag- og undervisningsevalueringen gjelder både enkeltemner og hele studieløp.
Følgende problemstillinger bør det tas stilling til:
Bør studieplanen for emnet justeres eller revideres?
Er det sammenheng mellom mål, innhold og arbeidsform i faget?
Lærer studentene det de skal i forhold til læringsmålet?
Hvilke forandringer må eventuelt gjøres for å bøte på avvik?
Arbeidet i referansegruppene kan fungere etter et fast mønster. Først et møte tidlig i semestret hvor lærerens intensjoner og studentenes forventninger avklares. Deretter et møte midtvegs for å vurdere om alt fungerer tilfredsstillende eller om det er noe som bør rettes på. Sent i semesteret: et avsluttende møte som evaluerer læringsprosessen og vurderer emnet mer hel- hetlig.
Universitetsledelsens ansvar:
Bidra til at metoder for studentenes fagevaluering videreutvikles og spres internt på universitetet.
Fagmiljøenes ansvar:
Ordningen med fagevaluering og referansegrupper gjøres til et selvfølgelig element i læringsopplegget. Referansegruppene må sikre at tilbakemeldinger på undervisningen ikke bare kommer etter at et undervisningen er avsluttet, men også undervegs i semestret med mulighet for rask justering.
NTNU må ha tjenlige ordninger for å videreutvikle metodene for studentevaluering, enten ansvaret for dette tillegges en pedagogisk koordinator eller knyttes direkte opp mot funksjonene som dekanus eller instituttleder, eller på andre måter.
Alle fagmiljøene ved NTNU må kontinuerlig drive lokalt, pedagogisk utviklingsarbeid.
Det er et lederansvar å sikre at resultatene fra studentevalueringene blir fulgt opp på en fruktbar måte.
Eksamen
Eksamensordningene må ses på som en integrert del av selve læringsprosessen, ettersom eksamen i høy grad er bestemmende for hvordan studentene arbeider med faget. Valg av eksamensform må ta utgangspunkt i hvilken kompetanse studentene skal oppnå. De kunn- skaper, holdninger og ferdigheter studentene skal ha tilegnet seg gjennom studiet, eller emnet, må danne grunnlaget for hva, og dermed hvordan en evaluerer. Ved NTNU har vi svært mange eksamener av tradisjonell type, hvor studentene ved avslutningen av et kurs individuelt og uten hjelpemidler under et avgrenset tidsrom svarer på noen forelagte oppgaver. Det bør arbeides fram flere alternative eksamensformer der eksamen i større grad framstår som en integrert del av selve læringsprosessen. Eksamensavvikling er tradisjonelt svært ressurs- krevende. Faglige hensyn må alltid stå først ved valg av eksamensform, men også økonomiske hensyn vil spille en rolle. Ved hver eksamen må følgende vurderes:
bør eksamen være av lang eller av kort varighet?
bør studentene prøves individuelt eller i grupper?
hvilke hjelpemidler vil være relevante?
hvordan passer denne eksamenen inn i forhold til andre emner i studiet?
hvordan forventes studenten å bruke kunnskapen i en framtidig arbeidssituasjon?
Universitetsledelsens ansvar:
NTNU bør benytte hjemmelen i universitetslovens § 2a om forsøksvirksomhet til å søke KUF-departementet om å gjennomføre tidsavgrensede pedagogiske eller organisatoriske forsøk med hensyn til eksamens- og evalueringsvirksomheten.
Fagmiljøenes ansvar:
Ved individuell prøving bør man i langt større grad bruke eksamensformer der alle eller et stort utvalg av relevante hjelpemidler er tillatte.
Prøvingen av studentenes kunnskap og ferdigheter må i større grad bygge på oppgaver og prosjektarbeider som gir studentene mulighet til å demonstrere forståelse for sammen-henger og evne til kritisk refleksjon.
Evaluering av studentenes prestasjoner må i større grad bygge på arbeid utført undervegs i semesteret og i mindre grad på en omfattende eksamen etter endt kurs.
Fagmiljøene vurderer hvilke eksamener som kan evalueres av én, intern sensor.
Fagmiljøene bør vurdere hvorvidt det er mulig å redusere det antall eksamener den enkelte student skal igjennom.
Der dette er praktisk mulig bør alle fagmiljø etterstrebe å gi en kvalitativ tilbakemelding på hva som er bra og dårlig i stedet for utelukkende en tall- eller bokstavkarakter.
Det må legges til rette for at studentene i større grad enn i dag får et ansvar for å dokumentere sin egen kompetanse, for eksempel ved mappe-evaluering.
B) UNDERVISNINGSPERSONALE
For å sikre best mulig kvalitet på undervisningen, trengs kvalifiserte undervisere. For å skaffe slike, må den enkelte vitenskapelig ansatte stimuleres til å legge arbeid, tid og krefter ned i undervisningen. En forutsetning for å styrke den pedagogiske virksomheten ved NTNU er at undervisningskompetanse gis større meritterende verdi enn hva tilfellet er i dag. En viktig målsetting bør være at undervisningskompetanse tillegges økende vekt i saker som gjelder tilsetting, stillingsopprykk og lønnsplassering.
Skal undervisning tillegges økt vekt i lønns- og opprykkssammenheng, må dette følges opp med et velutviklet støtteapparat for den enkelte underviser, og det må etableres gode ordninger for pedagogisk rådgivning. Økt vektlegging av det vitenskapelige personalets undervisningskompetanse krever bedre metoder for å dokumentere pedagogiske kompetanse. Internasjonalt finnes gode erfaringer med ulike "mappe"-systemer til dokumentasjon av slik kompetanse. Liknende ordninger bør innføres ved NTNU.
I dag er det vitenskapelige personalets arbeidsoppgaver delt likt mellom undervisning og forskning etter at administrative oppgaver er trukket fra. Denne oppgavefordelingen er ned- felt i NTNUs avtaler med de tilsattes organisasjoner og må betraktes som gjeldende på individnivå. NTNU bør vurdere om prinsippet om arbeidsfordeling i stedet skal gjelde på instituttnivå.
Universitetsledelsens ansvar:
NTNU må i samarbeid med de andre universitetene komme fram til klarere retningslinjer for hvordan pedagogisk kompetanse skal vurderes og gis større meritterende verdi.
NTNU må utarbeide et system for dokumentasjon av pedagogisk kompetanse ("undervisningsmapper") og ta dette systemet i bruk.
NTNU må sørge for at retningslinjene for vurdering av pedagogisk kompetanse blir fulgt i tilsettingssaker og ved stillingsopprykk.
Ved søknader om lønnsopprykk må undervisningskompetanse være et viktig kriterium.
NTNU må ha et godt tilbud for universitetspedagogisk oppfølging av sitt faglige personale.
NTNU bør vurdere om den fastsatte fordelingen av den enkeltes arbeidstid mellom forskning og undervisning kan gjelde på instituttnivå.
Fagmiljøenes ansvar:
Fagmiljøene må sørge for implementeringen av et opplegg med individuelle undervisningsmapper når NTNU har utarbeidet et slikt system og gitt generelle retningslinjer for bruken av systemet.
En eventuell adgang til å fastsette fordelingen mellom forskning og undervisning på instituttnivå i stedet for på individnivå overlates til det enkelte institutt dersom NTNU åpner for prinsippet og har gitt generelle føringer for praktiseringen av det.
Ledelsen ved de enkelte fagmiljøene har et selvstendig ansvar for å følge opp de sentrale retningslinjene når det gjelder hvilken vekt som skal legges på undervisningskompetanse i tilsettinger, opprykkssaker og lønnsplassering.
Institutt- og fakultetsledelsen bør legge til rette for at den enkelte kan øke sin pedagogiske kompetanse, samt bidra til at undervisningsarbeid honoreres med lønnsopprykk.
C) IKT som infrastruktur og læringsverktøy
I lys av NTNUs hovedprofil forventes det at NTNU har et velutviklet tilbud innen IKT og læring, og NTNUs IT-strategi slår da også fast at dette er et sentralt felt. IKT er videre utpekt som ett av NTNUs fem tematiske satsingsområder. Innenfor dette satsingsområdet er det definert to fokusområder: Web-teknologi og IKT og læring. Bakgrunnen for denne satsingen ligger blant annet i at undervisningen ved universitetene etter hvert vil bli sterkt farget av mulighetene som utviklingen av IKT gir for distribuert kommunikasjon utenfor forelesningsalene og grupperommene. For eksempel gir "e-pensumboka" via nettlenker studentene store muligheter til selv aktivt å følge opp det ene eller det andre aspektet ved pensum i et emne. Tilgangen til store digitaliserte litteraturbanker med standardisert rettighetsklarering koplet med "print on demand" (POD) vil gi faglærerene muligheter til å skreddersy pensum og læringsopplegg. Alt dette er eksempel på potensiale som utviklingen av IKT gir eller vil gi om noen år. Imidlertid kan det være lang veg mellom potensiale i IKT-støttet læring og realisering av dette potensialet. En slik realisering krever for det første at faglærerene gis rimelig mulighet til en systematisert kompetanseheving knyttet til IKT-støttet læring. For det andre må infrastrukturen som danner plattformen for kommunikasjons- og læringsprosessene, virke på en måte som ideelt sett gjør den usynlig for brukerne. For det tredje må studentenes personlige data- og kommunikasjonsverktøy være rimelig oppdatert. NTNU må ta ansvaret for å tilby opplegg som styrker faglærerens kompetanse innen IKT-støttet læring. Det er videre en selvfølge at NTNU har ansvaret for utvikling og vedlikehold av infrastrukturene som danner plattformen for slike læringsopplegg. Når det gjelder studentenes tilgang til ordinært oppdatert dataverktøy (PC), bør det bli studentenes eget ansvar. Dette vil i seg selv sørge for en automatisk fornyelse av studentenes personrelaterte data- og kommunikasjonsverktøy.
Satsingen på IKT og læring er også viktig i forhold til perspektivene om livslang læring og veksten på etter- og videreutdanningsfeltet. For voksne arbeidstakere er det rimelig å regne med at en del av opplæringen vil finne sted på arbeidsplassen. IKT vil være et viktig hjelpe- middel i utviklingen av tilbud som imøtekommer disse utdanningssøkendes behov. Universitetsledelsens ansvar:
NTNUs implementering av den vedtatte IKT-strategien må kontinuerlig sees i lys av intensjonene i NTNUs undervisningsstrategi.
Det må være en sentral målsetting for valg av standardiserte plattformer og oppdatering av disse at terskelen for bruk og gjenbruk av dem i IKT-støttet undervisningsopplegg blir relativt liten. Fagmiljøene må tilbys billige lisenser og gratiskurs for fagpersonalet, kurs som har som siktemål å heve kvaliteten i IKT-støttet undervisningopplegg. Det må gis insentivmidler for å sette i gang gode forsknings- og utviklingsprosjekt som kopler bruk av IKT og utviklingen av mer studentsentrerte undervisningsmetoder. Disse prosjektene må ha generell interesse for flere studiemiljø. NTNU må i samarbeid med Studentsamskipnaden etablere en infrastruktur som gjør det enkelt for studentene å kople seg til NTNUs lærings- og kommunikasjonsnettverk uansett om en befinner seg på campus eller i Studentsamskipnadens boliger.
NTNU må i samarbeid med de andre utdanningsinstitusjonene arbeide for finansielle ordninger for studentene slik at det kan stilles krav til studentene om at de stiller med egen PC. I samarbeid med universitetsbiblioteket bidra til at databaser og annet materiale gjøres elektronisk tilgjengelig for studentene, også via deres egne PC’er.
Fagmiljøenes ansvar:
Drive utviklingsprosjekter på området IKT og læring og bidra til at erfaringene blir tiltilgjengelige for hele universitetet.
