Vold, fattigdom og politikorrupsjon

Prosjektet ser på sammenhengen mellom vekst, utvikling, konflikthåndtering, kriminalitet og politikorrupsjon.

Deltakere

Jens Chr. Andvig
Amit Shrivastava

Odd-Helge Fjeldstad, Christian Michelsens Institutt og Omar Azfar, University of Maryland

Vold, fattigdom og politikorrupsjon

Hvordan henger utvikling, vekst, konflikthåndtering, kriminalitet og politikorrupsjon sammen? Etter avkoloniseringen var det lenge et sensitivt tema å påtale dårlig styresett i sør – ikke minst korrupsjon. Denne holdningen har endret seg. I nord har behovet økt for å dokumentere og legitimere bistandsoverføringer til sør overfor egen opinion. Og globaliseringen med dens økte åpenhet bidrar til at også nord langt mer enn før utsettes for virkningene av kriminalitet – herunder korrupsjon, vold og fattigdom i sør. Med andre ord føler giverlandene det mer påtrengende å gjennomgå alle mulige snublesteiner for så vel utvikling og fattigdomsbekjempelse som for sikkerhet og konflikthåndtering. Spiller politikorrupsjon her en nøkkelrolle? Lenge har forskere ment at med stigende vekst følger økt kriminalitet og korrupsjon. Nyere forskning har konkludert motsatt: Økt kriminalitet og korrupsjon ses heller som en følge av lav vekst og økonomiske sjokk. En sentral hypotese for forskningsprosjektet er at kriminalitet, vold og politikorrupsjon forårsaker betydelige velferdstap for utvikling i sør generelt og for fattige især. Enn videre er det et teoretisk utgangspunkt at kriminalitet, ulikhet og BNP-nivå henger nært sammen. Sammenliknende landstudier har påvist at 5 % økning i ulikhet (Gini-koeffisient) kan øke kriminaliteten med opp til 50 %. Sterk økning av voldsbruk, korrupsjon generelt og politikorrupsjon spesielt er en del av dette bildet.

Hvordan påvirker politiets atferd konfliktforløp? Særlig i starten på konflikter, men også når fredsprosesser skal gjennomføres og ro og orden gjenetableres, spiller politiet en betydelig rolle. Et korrupt politi kan da fort bli en hemsko for en positiv utvikling.

Finansiering

Norges forskningsråd