|
Kun 17 prosent av landets ordførere er kvinner, og bare 36 prosent av kommunestyrerepresentantene er kvinner. Neste år er det valg. Nå starter Likestillings og diskrimineringsombudet en kampanje for å få flere kvinner i inn lokalpolitikken.
- Den manglende maktbalansen mellom kjønnene er et demokratisk problem. Partienes prioriteringer er avgjørende for å rette opp denne ubalansen, uttaler likestillings- og diskrimineringsombud Beate Gangås.
- Dette handler om likeverd og fordeling av makt og innflytelse. At alle skal ha lik mulighet til å delta i de fora der viktige beslutninger tas og til å øve innflytelse i samfunnet sier Karita Bekkemellem.
En stikkprøve utført av Likestillings- og diskrimineringsombudet i 8 kommuner viser at menn i stor grad ligger an til å dominere listetoppene også ved kommende valg. 32 av 56 lister som er undersøkt har en mann på topp. Bare 7 lister toppes av en kvinne.
Det er Kommunaldepartementet som finansierer kampanjen som ombudet nå starter. Alle politiske partier har stilt seg bak kampanjen. Det samme har en rekke kvinneorganisasjoner, Kommunenes Sentralforbund og Kvinneuniversitetene.
Mobilisering nå
Likestillings- og diskrimineringsombudet vil mobilisere til innsats i partiene i sluttfasen av nominasjonsprosessen.
- Partienes prioriteringer på valglistene har avgjørende betydning for kjønnsfordelingen ved valgresultatet. Nå står vi ved innspurten i nominasjonsprosessen. Mange partier har trolig de fleste kandidatene allerede på plass. Endelig tidsfrist for innsending av valglister til departementet er først 31.3.2007. Det gir fortsatt mulighet til å snu om på prioriteringer! Det er tid igjen, poengerer Gangås.
Hun påpeker at annenhver kvinne og mann er viktig, men ikke tilstrekkelig. Det er nødvendig også å ha flere kvinner på førsteplassen.
- Flere kvinner på førsteplassen gir flere kvinner totalt sett, og flere kvinner i maktposisjoner, for eksempel som ordførere, sier Gangås.
Bestemødrene mangler
I debatten om kvinner og deltakelse i politikken blir tidspresset til småbarnsforeldre ofte dratt fram som en forklaring på den lave kvinnerepresentasjonen. Det er en forklaring som likestillings- og diskrimineringsombudet ikke godtar uten videre.
- Det er ikke kvinner med småbarn som er dårligst representert. Derimot er godt voksne kvinner nærmest fraværende. Dette er virkelig noe partiene bør se nærmere på. Hvor er det blitt av bestemødrene? Også de helt unge er dårlig representert i lokalpolitikken, påpeker Gangås.
Kjønnsrepresentasjon på valglistene i 2003
TNS Gallup gjennomgikk på oppdrag fra "Kampanjen for flere kvinner i kommunestyrene 2003", alle partilistene i landets 434 kommuner. Resultatet viste:
77 prosent av listene hadde menn på 1. plass
54 prosent av listene hadde kvinner på 2. plass
27 prosent av listene hadde menn på både 1. og 2. plass
4 prosent av listene hadde kvinner på 1. og 2. plass
Ingen av de riksdekkende partiene hadde en 50/50 fordeling av førstekandidatene. Sosialistisk Venstreparti (SV) og Fremskrittspartiet (FrP) skilte seg ut som henholdsvis beste og verste parti i forhold til kvinnerepresentasjon i topposisjonene. 38 prosent av SVs kommunevalglister hadde kvinner på toppen. FrP hadde kun 13 prosent kvinner på toppen av sine lister. FrP hadde menn på de to øverste plassene på 60 prosent av sine lister.
De andre riksdekkende partiene var om lag like gode eller like dårlige. Arbeiderpartiet, Høyre, KrF, Senterpartiet og Rød Valgallianse hadde alle en mann på toppen på rundt 80 prosent av listene. På Venstres lister var om lag 70 prosent av toppkandidatene menn.
Nominasjonsprosessen - så langt
Likestillings- og diskrimineringsombudet har gjort en stikkprøve av nominasjonen i åtte kommuner, totalt 56 lister. Kommunene er et tilfeldig utvalg, men det er tatt hensyn til spredning i geografi og størrelse.
Flest menn på topp
32 av listene vi har undersøkt har en mann på 1. plass, 7 av listene har en kvinne på topp, mens for 17 av partiene er det ennå ikke bestemt hvem som skal stå øverst. 11 av listene har mann både på 1. og 2. plass, mens en liste har kvinner på begge de øverste plassene.
Partiforskjeller
Utvalget er for lite til å si noe klart om partiforskjeller. Følgene partier har lister med mann på både 1. og 2. plass: FrP, Høyre, KrF, Sp, Venstre og RV.
Begge ministrene støtter kampanjen til Likestillings- og at vi fortsatt jobbe aktivt for at kommunestyrene skal få en lik fordeling av kvinner og menn, og spesielt for at halvparten av valglistene skal ha en kvinne øverst. -Vi kan ikke forvente at dette skal endre seg av seg selv, det tar for lang tid, sier Bekkemellem og Haga. (red adm)
|
|
KJØNN OG MAKT: Fram til 30 års alderen er det ganske lik antall menn og kvinner. Men fra da av blir det klart flere menn enn kvinner. Det er menn fra 40 til 60 som sitter med mange plasser i kommunestyrene.