FNs kvinnekonvensjon

FNs kvinnekonvensjon ble vedtatt av FNs generalforsamling 18. desember 1979 og trådte i kraft 3. september 1981. Norge ratifiserte konvensjonen 21. mai 1981, og i dag har 174 land, 90 prosent av FNs medlemsland, ratifisert konvensjonen. Det betyr at den er en av de menneskerettighetskonvensjonene som har størst tilslutning. Norge har vært en pådriver i prosessen med å utarbeide og følge opp kvinnekonvensjonen.

Kvinnekonvensjonen består av 30 artikler. 16 av disse omhandler kvinners materielle rettigheter og presenterer en ramme for kvinners fulle utvikling og deltakelse både i samfunnet og i den private sfære. Bestemmelsene i konvensjonen omfatter både sivile, politiske, økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter.

Overvåkingen av kvinnekonvensjonen

Kvinnekonvensjonen blir overvåket ved at konvensjonsstatene jevnlig rapporterer til kvinnekonvensjonens overvåkingsorgan, Kvinnekomiteen, om sin virksomhet. Kvinnekomiteens oppsummerte merknader til de norske periodiske rapportene gir en indikasjon på hvilke krav som stilles til Norge. Norge har til nå sendt inn seks periodiske rapporter, og i januar 2003 ble Norge eksaminert med utgangspunkt i femte og sjette periodiske rapport.

Det er i tillegg etablert en individklageadgang, som Norge har sluttet seg til. Individklageadgangen innebærer at enkeltpersoner eller grupper av enkeltpersoner kan fremme klager til Kvinnekomiteen med påstand om at deres rettigheter etter kvinnekonvensjonen er krenket av staten. Det kan også i visse tilfeller fremsettes klager på vegne av enkeltpersoner eller grupper av enkeltpersoner. Kvinnekomiteen er dessuten gitt en viss kompetanse til på egen hånd å iverksette undersøkelser av om en medlemsstat bryter sine forpliktelser. Etableringen av individklageprosedyren har ført til en styrket overvåking av statenes gjennomføring av kvinnekonvensjonen.

Innarbeiding av kvinnekonvensjonen i norsk lov

I forbindelse med vedtakelsen av menneskerettsloven i 1999 oppfordret Stortinget regjeringen om innen rimelig tid å innarbeide FNs kvinnekonvensjon og FNs barnekonvensjon i lovgivningen. I Handlingsplan for menneskerettigheter (St. meld. nr. 21 (1999-2000)) ble det i tillegg til barnekonvensjonen og kvinnekonvensjonen foreslått å innarbeide FNs rasediskrimineringskonvensjon og FNs torturkonvensjon i lovgivningen. Dette fikk full støtte i Stortinget.

Et høringsnotat om innarbeidingen av kvinnekonvensjonen i norsk lov ble sendt på bred offentlig høring i juni 2003, med høringsfrist 15. september 2003. Det tas sikte på å fremme en Odelstingsproposisjon ved årsskiftet 2003/2004.

Konvensjonen
Konvensjon om å avskaffe alle former for diskriminering mot kvinner (no)
Convention on the Elimination of All Forms of Discrimination against Women (eng)
Høringsnotat om innarbeiding FNs kvinnekonvensjon i norsk lov

Rapporter
Norges 5. periodiske rapport
Norges 6. periodiske rapport

Kvinnekomiteens merknader til Norges 5. og 6. periodiske rapport (PDF)
Kvinnekomiteens merknader til Norges 3. og 4. periodiske rapport (PDF)

Tilleggsprotokollen om individklageadgang