EUs sentrale saksområder

Den økonomiske og monetære union

I 2002 byttet 12 EU-land ut sine nasjonale valutaer med euromynter og -sedler som fysisk betalingsmiddel. Dette er en del av EUs økonomiske og monetære union (ØMU). I tillegg innebærer ØMU at deltakerlandene har en felles valuta- og pengepolitikk. [Ler mer]

EUs fiskeripolitikk

Hovedmålsettingen for EUs fiskeripolitikk er å blant annet å sikre en langsiktig rasjonell bruk av fiskeressursene i havet og sørge for tilgang av ferske og sunne fiskeriprodukter på markedene i EU. Fiskerisamarbeidet mellom Norge og EU bygger på en fiskeriavtale fra 1980 som regulerer årlige kvoteavtaler om fiske i blant annet Nordsjøen og i Barentshavet. [Les mer]

EUs energipolitikk

Det overordnede målet for EUs energipolitikk er å sikre medlemslandene energitilførsel til konkurransedyktige priser og på en miljøvennlig måte. Norges forhold til EUs energipolitikk er hovedsakelig regulert gjennom gassdirektivet og elektrisitetsdirektivet som er gjort gjeldende i Norge gjennom EØS-avtalen. [Les mer]

EUs felles landbrukspolitikk

EUs felles landbrukspolitikk er et av unionens viktigste og mest tradisjonsrike samarbeidsområde. Hovedmålene i dag er konsentrert om matvaresikkerhet, bevaring av miljøet i distriktene og god ressursutnyttelse. Landbrukspolitikk er ikke en del av EØS-avtalen. [Les mer]

EUs regionalpolitikk

EUs regionalpolitikk har heimel i traktatane og utgjer rundt ein tredel av budsjettet til unionen. Regional utjamning er såleis eit viktig og høgt prioritert område for EUs fellesskapspolitikk. Støtta blir kanalisert gjennom fire strukturfond og eit samhørigheitsfond. [Les mer]

EUs felles utenriks- og sikkerhetspolitikk (FUSP)

EUs felles utenriks- og sikkerhetspolitikk (FUSP) er en av de tre hovedsøylene som unionens arbeid har vært organisert under. De siste fem årene har EU satset sterkt på å skape en mer koordinert sikkerhets- og forsvarspolitikk. Norge følger aktivt med i dette arbeidet. [ Les mer]

EUs sikkerhets- og forsvarspolitikk (ESDP)

EUs sikkerhets- og forsvarspolitikk er dels bygget på samarbeid med NATO, og dels på oppbygging av en selvstendig krisehåndteringsevne. På EUs toppmøte i desember 2003 ble det vedtatt å styrke planleggingskapasiteten for sivile og militære EU-operasjoner, og å etablere kontakt- og informasjonsordninger mellom EUs og NATOs militære staber. [ Les mer]

EUs sikkerhetsstrategi

EU vedtok i desember 2003 sin første sikkerhetsstrategi som et ledd i det stadig tettere samarbeidet om forsvars- og sikkerhetspolitikk i Unionen. Blant de prioriterte områdene er styrking av multilateralt samarbeid, kampen mot terrorisme, en strategi for Midtøsten-regionen, og en helhetlig politikk for Bosnia-Hercegovina. [ Les mer]

Terrorisme

Terroraksjonene i USA 11. september 2001 førte til at EU vedtok en handlingsplan mot terrorisme. Terroraksjonen i Madrid 11. mars 2004 førte til økt fokus på gjennomføringen og utnyttelsen av de tiltak som allerede var vedtatt. Blant annet har EU opprettet en egen antiterror-koordinator. [Les mer]

Lisboa-strategien

Lisboa-strategien ble vedtatt av Det europeiske råd i Lisboa i mars 2000, og har et tidsperspektiv på 10 år. Strategien har som mål å gjøre EU til verdens mest konkurransedyktige og dynamiske, kunnskapsbaserte økonomi på et bærekraftig og sosialt grunnlag. [Les mer]