Forsvarsdepartementet
Forsvarsdepartementet
  Nynorsk    Sámegiella    Lytt til teksten     Utskriftsvisning  
Lignende dokumenter  

Avtale om strategiske transportfly

(21.11.06) Norge har undertegnet en intensjonsavtale om å anskaffe strategiske transportfly. Avtalen er inngått mellom 15 ulike europeiske nasjoner, samt USA.

Forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen er svært fornøyd med at Norge deltar i flysamarbeidet. – Dette er et viktig samarbeid for Norge. Vi har, i likhet med en rekke andre land i Europa, en underdekning på denne typen transportkapasitet. Strategiske transportfly er svært kostbare, så de fleste av de deltagende nasjoner vil vanskelig kunne investere i denne type fly uten gjennom flernasjonale løsninger. Dessuten mener jeg et slikt forpliktende flernasjonalt samarbeid vil være positivt for kapasitetssamarbeidet mellom NATO og EU, sier Strøm-Erichsen.

Våren 2006 tok USA initiativ til å anskaffe en multinasjonal strategisk transportflykapasitet av flytypen C-17, eid av deltagernasjonene selv. I tillegg til allierte, er også partnerland invitert til å delta i initiativet. Flyene vil bli disponert av de deltakende nasjonene i fellesskap, og kan brukes i internasjonale operasjoner, humanitære oppdrag eller til å dekke andre nasjonale behov. C-17 er et stort og moderne fly, og en svært effektiv måte å frakte større mengder personell og materiell på, over store avstander. I alt har 16 nasjoner (Bulgaria, Tsjekkia, Danmark, Estland, Italia, Latvia, Litauen, Nederland, Norge, Polen, Romania, Slovenia, Slovakia, Sverige, Ungarn og USA) undertegnet intensjonsavtalen om i fellesskap å fremskaffe 3-4 transportfly av typen C-17. Norge undertegnet intensjonsavtalen fredag 17.november 2006 i Luxemburg.

Etter planen skal det undertegnes en såkalt MoU (Memorandum of Understanding) i april 2007. Når det gjelder kostnader knyttet til initiativet er disse ikke klarlagt. Det som for øyeblikket er klart er at det kommer investeringskostnader i tilknytning til anskaffelse av flyene (foreløpig anslått til 235 millioner USD per fly), infrastruktur på flyenes hjemmebase og en initiell reservedelspakke for flyene. I tillegg kommer driftsutgifter knyttet til bruk av flyene, lønning av personell osv. Kostnadene vil trolig fordele seg på nasjonene i forhold til innmeldt behov for bruk av flyene (flytimer). Kostnadsbildet vil bli klarere i tiden fremover når det arbeides med MoUen. Norge forplikter seg ikke økonomisk til noe av dette før en MoU eventuelt er undertegnet.