Forsvarets bistand til politiet

Prosedyrene for bistand til politiet er regulert i instruks for Forsvarets bistand til politiet, fastsatt ved Kongelig resolusjon av 28. februar 2003.

Hovedpunkter i instruksen er:

Instruksen legger til grunn at politiet anmoder om bistand. Det er videre forutsatt at Forsvaret kan bistå når det er forenlig med Forsvarets primære oppgaver, og politiets egne personell og/eller materiellressurser ikke strekker til.
Politiets oppgaver er i prinsippet de samme både i fred, krise og krig. Det kan være behov for bistand fra Forsvaret også i krise og krig. Instruksen er derfor ikke lenger begrenset til å gjelde «i fred».
Antall bistandstyper er gruppert i tre: 1) administrativ bistand som omfatter bistand til transport eller annen administrativ støtte som ikke involverer Forsvaret i den politimessige operative oppgaveløsningen; 2) operativ bistand som omfatter bistand i forbindelse med ulykker, naturkatastrofer, uskadeliggjøring og fjerning av eksplosiver o.l.; og 3) håndhevelsesbistand som omfatter bistand til ettersøking og pågripelse av farlige personer, samt ved fare for anslag av omfattende eller av annen årsak særlig skadevoldende karakter rettet mot vesentlige samfunnsinteresser.
Politidirektoratets rolle i forbindelse med anmodning og beslutning om bistand fra Forsvaret er regulert.
Behovet for tett samarbeid mellom politiet og Forsvaret gjennom opplæring og utvikling av koordinerte planverk, prosedyrer og regelmessige samøvelser understrekes sterkere enn i den tidligere instruksen.

Bistandskategoriene og rammeforutsetningene i gjeldende instruks om Forsvarets bistand til politiet, sammenholdt med politiets etterretningsinformasjon og vurdering av egen kompetanse, personell og materiellressurser, vil danne utgangspunktet for vurderingen av hvilke situasjoner som bør håndteres gjennom at Forsvaret yter bistand til politiet. I tillegg til operativ bistand i forbindelse med uskadeliggjøring eller fjerning av eksplosiver mv., er det imidlertid grunn til å nevne følgende situasjoner hvor bistand kan være aktuelt:

Bruk av Forsvarets helikoptre i forbindelse med ettersøking og pågripelse av farlige personer, samt bistand ved statsbesøk.
Gissel-, terror- og sabotasjesituasjoner onshore og offshore, hvor det etter omstendighetene ikke er grunnlag for å hevde at det foreligger en sikkerhetspolitisk situasjon eller at situasjonen for øvrig antas å ha en sikkerhetspolitisk dimensjon.

Instruksen for Forsvarets bistand til politiet er basert på at merkostnadene som påløper Forsvaret skal dekkes av anmodende instans, med mindre annet er fastsatt eller avtalt.