Personellreformen i Forsvaret – Direktiv
oversendt forsvarssjefen
(13.12.04)
Stortinget gikk 10. juni inn for regjeringens forslag til personellreformer
i Forsvaret. Hensikten med personellreformene er å justere personellforvaltning
og utdanning i tråd med Forsvarets øvrige modernisering. I tillegg til
regjeringens forslag besluttet Stortinget å harmonisere offiserenes
stillingsvern med det som gjelder i Staten for øvrig. Forsvarsdepartementet har
utarbeidet Direktiv for implementering av lov om personell i Forsvaret og
justert befalsordning som 10. desember ble oversendt forsvarssjefen.
Stortinget
vedtok flere reformer i Forsvarets personellpolitikk som skal tilpasse
Forsvaret til fremtidens sikkerhetsutfordringer; innføring av en ny kategori
befal, avdelingsbefal,
disponeringsplikt til internasjonale operasjoner og endret
utdanningsordning. Forsvarsdepartementet har utarbeidet Direktiv for
implementering av lov om personell i Forsvaret og justert befalsordning
(direktivet). Direktivet danner, sammen med lov om personell i Forsvaret og
forskrift om tjenestegjøring i internasjonale operasjoner, grunnlaget for
utarbeidelsen av et personellreglement som skjer i regi av forsvarsstaben.
For
det første innfører lov om personell i Forsvaret en ny kategori befal, avdelingsbefal,
med tilsetting frem til fylte 35 år. Tilsettingsperioden kan i visse tilfeller
forlenges til fylte 38 år. Avdelingsbefalet vil øke erfaringsnivået hos befal
som utøver ledelse på grunnplanet, og vil på den måten både øke operativiteten
i Forsvarets avdelinger og bidra til å bedre sikkerheten ved øvelser og
operasjoner. Avdelingsbefalet gis samme rettigheter og plikter som yrkesbefal,
med de tilpasninger som følger av tjenesteforholdets egenart. Det følger av
direktivet at avdelingsbefalet opparbeider seg en rett til en etablerings- og
utdanningsbonus på inntil 2 årslønner etter endt tjeneste. I henhold til
direktivet skal utdannelsen og tjenestemønstret legges opp slik at
avdelingsbefalet, i samarbeid med eldre befal, opparbeider seg solid erfaring i
stillinger på lavere nivå i Forsvaret. Det tas sikte på kontinuerlig
kompetanseheving gjennom hele tjenesteperioden.
For
det andre innfører lov om personell i Forsvaret en disponeringsplikt til internasjonale
operasjoner for alt fast tilsatt befal, vervede og enkelte grupper sivilt
tilsatte. Med en slik disponeringsplikt tilpasses forvaltningen av personell
det faktum at internasjonale operasjoner er blitt en av Forsvarets
hovedoppgaver. Disponeringsplikten vil sikre Forsvaret forutsigbar tilgang på
personell til internasjonale operasjoner, i tillegg til at den gjør det mulig å
fordele den belastning og kompetanseoppbygging en slik tjeneste gir, på hele
befalskorpset. Fritak fra disponeringsplikten gis dersom vektige helsemessige,
velferdsmessige eller sosiale grunner tilsier det.
Det
legges i forskrift om tjenestegjøring i internasjonale operasjoner og i
direktivet opp til at det skal være en rimelig balanse mellom tjenestegjøring i
internasjonale operasjoner og tjenestegjøring i Norge, slik at belastningen
ikke blir urimelig for den enkelte. Personellet skal normalt ikke tjenestegjøre
ute lenger enn seks måneder av gangen, og det skal normalt gå minimum det
dobbelte av den siste disponeringsperioden før ny disponering skal finne sted.
Forskriften og direktivet gir også Forsvaret en plikt til å ha klare og
forutsigbare forsikringsordninger, til å opprette kontaktledd som den
tjenestegjørendes nærmeste familie kan henvende seg til for støtte og informasjon,
og en plikt til å lage rutiner for hjemmestøtteordninger. Forskriften og
direktivet gir videre Forsvaret ansvar for at personell med fysiske eller
psykiske skader som følge av tjenestegjøring i internasjonale operasjoner får
den nødvendige oppfølgning i det sivile helsevesen etter hjemkomst til Norge.
Det
tredje elementet i personellreformen er at Forsvarets utdanningsordning skal
endres for å styrke kvaliteten og effektiviteten i utdanningen. Denne delen av
reformen omtales kun i direktivet. Det legges der opp til mer fleksible
utdanningsløp på de ulike trinn. Innføringen av bachelor- og mastergrad i
Forsvarets utdannings system vil sette et formelt kvalitetsstempel på militær
utdanning. Forsvarets utdanningssystem skal fokuseres mot militær kjernekompetanse,
mens mer sivile utdanningstilbud primært skal ivaretas gjennom økt samvirke med
sivile utdanningsinstitusjoner. Befalsskolene videreføres som fleksible
to-årige utdanningsløp, med gjennomføringsmodeller tilpasset forsvarsgrenenes
behov og muligheter.
I
tillegg til de endringer som var foreslått av regjeringen, vedtok Stortinget å
harmonisere stillingsvernet til offiserer med det som gjelder i Staten for
øvrig. Dette må følgelig implementeres, slik at Stortingets vedtak oppfylles.
Det har i arbeidet med direktivet blitt vektlagt å finne en juridisk korrekt og
rimelig praktisering av det endrede stillingsvernet, som gir de ansatte klare
og forutsigbare rettigheter. Det følger av direktivet at det fortsatt vil være
en rekke tiltak som primært skal nyttes for å løse utfordringene knyttet til å
nå nedbemanningsmål og målet om en mer hensiktsmessig alders- og gradsstruktur.
Frivillig avgang gjennom bruk av avgangsstimulerende tiltak, som videreføres ut
2005, og bistand til å finne annet arbeid utenfor Forsvaret er tiltak som er
særlig sentrale. Arbeidsgiver pålegges også en svært omfattende
omplasseringsplikt i dette direktivet. Det legges selvfølgelig også opp til at
personellorganisasjonene involveres i arbeidet med videre konkretisering av
hvordan det endrede stillingsvernet for offiserer skal praktiseres.
Det
er viktig at Stortingets vedtak implementeres på en måte som ivaretar
personellet – Forsvarets ansatte – og Forsvarets behov. Det er ikke
nødvendigvis et motsetningsforhold her: Vårt felles utgangspunkt bør være at en
god personellpolitikk, tilpasset Forsvarets struktur og oppgaver, gavner både
de ansatte og Forsvaret.
Les
hele direktivet her
Les
tidligere saker her:
- (10.12.04) Ny lov om
personell i Forsvaret trer i kraft fra nyttår
- (29.10.04) Yrkesbefalets stillingsvern
- (02.04.04) Lov om personell i Forsvaret
