Europeisk og annet internasjonalt samarbeid

Samfunnssikkerhet

Norge samarbeider med flere internasjonale organisasjoner for å avverge og begrense skadevirkninger av sivile kriser.

Sivil beredskap

EU: Norge deltar i det sivile beredskapsarbeidet i EU gjennom Handlingsprogrammet for sivil beredskap, Samordningsmekanismen for sivil krisehåndtering og Handlingsprogrammet mot Kystforurensning (sistnevnte ivaretas av Kystverket). Handlingsprogrammet for sivil beredskap ble etablert for å styrke det europeiske samarbeidet med mål om å redusere risiko og skade på menneske, miljø og eiendom ved naturkatastrofer og teknologiske katastrofer.

De tre programmene avsluttes ved utgangen av 2006. Etter planen videreføres programmene i et nytt instrument for sivil krisehåndtering i EU. EØS-avtalen hjemler norsk deltakelse i instrumentet. Det trer i kraft 1. januar 2007og varer til 2013.

Mer informasjon:
Handlingsprogrammet for sivil beredskap St.prp. nr. 51 (2004-2005)

NATO: Justisdepartementet leder Norges arbeid i NATOs høyere komité for sivil beredskap og krisehåndtering. Arbeidet er særlig knyttet til beskyttelse av befolkningen mot masseødeleggelsesmidler, sikring av kritisk infrastruktur og sivilt-militært samarbeid i forbindelse med internasjonale operasjoner.

Samarbeidet foregår både innenfor alliansen av 26 medlemsland, og innenfor partnerskapssamarbeidet (46 land). Det er etablert et senter for å koordinere hjelpeinnsatsen mellom medlemslandene i tilfelle naturkatastrofer (Euro-Atlantic Disaster Response Coordination Centre). Norge har meldt inn ressurser til dette senteret.

Mer informasjon:
Euro-Atlantic Disaster Response Coordination Centre
NATO handbook

Kontaktinformasjon:
Justisdepartementet v/ Rednings- og beredskapsavdelingen
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

FN: Sivilforsvaret og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har i samarbeid med Utenriksdepartementet stående beredskap for humanitær innsats i regi av FN. Dette dreier seg om administrativ og forsyningsmessig støtte til ulike hjelpeorganisasjoner, IKT-spesialister til FN-team ved katastrofevurderinger og materiellmessig støtte.

Mer informasjon:
Sivilforsvaret

Storulykker

For å avverge og begrense skadevirkninger av storulykker i virksomheter med farlige kjemikalier, har Norge implementert EUs storulykkedirektiv. Endringene er gjennomført i Norge ved ny forskrift om tiltak, for å forebygge og begrense konsekvensene av storulykker. Storulykkeforskriften trådte i kraft 1. juli 2005.

Norge v/ Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap deltar i EU-kommisjonens permanente samarbeidsgruppe for storulykkedirektivet (Committee of Competent Authorities (Seveso II).

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap koordinerer håndhevelsen av storulykkeforskriften i samarbeid med Arbeidstilsynet, Statens forurensningstilsyn, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon og Petroleumstilsynet.

Mer informasjon:
Temaside hos Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Kontaktinformasjon:
Justisdepartementet v/Rednings- og beredskapsavdelingen
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Fyrverkeri

Norge v/ Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap deltar i EUs arbeid med å harmonisere regelverket for markedsføring og bruk av pyrotekniske artikler (inkludert fyrverkeri). Det er stor enighet i EU om behovet for en felles regulering. Forskjellige regelverk og administrative rutiner skaper unødige handelshindringer. Det gjør det vanskeligere å sørge for at sluttbrukeren får sikre produkter. I påvente av et direktiv er det samarbeid på nordisk nivå, for å harmonisere regelverkene som gjelder fyrverkeri.

Kontaktinformasjon:
Justisdepartementet v/ Rednings- og beredskapsavdelingen
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Transport av farlig gods

FNs rekommandasjon for transport av farlig gods danner grunnlag for Den europeiske avtale om transport av farlig gods på veg (ADR) og Det internasjonale reglement for transport av farlig gods på jernbane (RID). Gjennom flere EU-direktiv er alle medlemslandene innen EØS-området pålagt å legge ADR og RID til grunn for nasjonal transport.

Norge ivaretar arbeidet gjennom et betydelig internasjonalt engasjement på direktoratsnivå. Nasjonalt er regelverket for transport av farlig gods delt mellom flere myndigheter. Justisdepartementet ved Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har ansvaret for transport av farlig gods på veg og jernbane. Et viktig prinsipp i bestemmelsene er at alle som er involvert i håndtering av farlig gods, må tenke på tiltak for å unngå tyveri eller misbruk.

For øvrig har Sjøfartsdirektoratet ansvaret for regelverk om transport av farlig gods til sjøs. Kystverket har ansvar for regelverket knyttet til håndtering av farlig gods i havner. Avinor har ansvar for regelverket knyttet til farlig gods på flyplassområdet og fly.

Kontaktinformasjon:
Justisdepartementet v/ Rednings- og beredskapsavdelingen
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Produktsikkerhet

Produktsikkerhet er prioritert i EU. For å understøtte EU-kommisjonens arbeid på dette området, er det bl.a. etablert en komité under direktiv 2001/95/EF om alminnelig produktsikkerhet. Norge er representert i komiteen ved Justisdepartementet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Sentrale temaer for arbeidet er markedsovervåkning og kontroll av forbrukerprodukter, produktstandardisering og informasjon/oppfølging av farlige produkter i EØS-markedet.

Mer informasjon:
Ot.prp. nr. 32 (2004-2005)
DG SANCO

Norge deltar også i EUs arbeid med å revidere regelverkene som gjelder elektriske produkter og elektriske anlegg. EU direktivene, og de nasjonale forskriftene som implementerer dem, har som mål å legge et felles grunnlag innen EØS-området. Formålet er at produktene som omsettes er sikre.

I tillegg pålegges nasjonale myndigheter forpliktelser til å treffe tiltak, slik at kun sikre produkter kommer på markedet (markedskontroll og tilsyn med produsenter).

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap deltar i en rekke arbeidsgrupper under Kommisjonen, samt i flere europeiske forum for tilsynsmyndigheter. Direktoratet samarbeider også med andre tilsynsmyndigheter på nordisk nivå.

Kontaktinformasjon:
Justisdepartementet v/ Rednings- og beredskapsavdelingen
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Redning

Det internasjonale redningssamarbeidet er grenseoverskridende og skaper kontakt og tillit gjennom innsatsen for å redde menneskeliv. Norge er part i en rekke internasjonale overenskomster og bi- og multilaterale avtaler på redningstjenesteområdet. Justisdepartementet v/ Rednings-og beredskapsavdelingen har ansvaret for det internasjonale samarbeidet som gjelder fly- og sjøredning. Arbeidet foregår i nært samarbeid med Hovedredningssentralene.

Noe samarbeid foregår innenfor rammen av FN-organisasjonene IMO og ICAO, for henholdsvis sjø- og luftfart, samt gjennom NORDRED. Det er omfattende samarbeid om satellittkommunikasjonssystemer som INMARSAT og COSPAS-SARSAT. Det gjennomføres flere øvelser, som den årlige sjøredningsøvelse ”Bright Eye” i NATO-regi og en årlig sjøredningsøvelse sammen med Russland. Hovedredningssentralene har en sentral rolle i øvelsene.

Mer informasjon:
Kontaktinformasjon om Redningstjenesten og Hovedredningssentralene
Se St.prp. nr. 1 Justisdepartementet.

Barentssamarbeidet

Barentssamarbeidet (etablert i 1993) er et samarbeid over viktige tema som berører Barentsregionen. Forumet for samarbeidet er Det euro-arktiske Barentsrådet (Barents Euro-Arctic Council (BEAC)). Barentsrådet møtes på utenriksministernivå. Medlemmene er Danmark, Finland, Island, Norge, Russland, Sverige og Europakommisjonen.

Det er nedsatt flere arbeidsgrupper som har ansvaret for pågående samarbeid i Barentsregionen: økonomi, miljø, handelshindringer, transport, Den nordlige sjørute, ungdomsspørsmål, nød- og redningssamarbeid, menneskehandel, helse og relaterte sosiale spørsmål, forskning og utdanning, informasjon og data, samt energi.

Arbeidsgruppen for redningssamarbeid (Working Group on Emergency and Rescue Services Co-operation (WGERS)) ble opprettet med formål om å utvikle og effektivisere redningssamarbeidet i Barentsregionen, herunder utvikling av en ny redningsavtale i regionen. Barentsregionen er et stort område med spredte ressurser. Personell og utstyr i et naboland kan befinne seg nærmere en ulykke enn de nasjonale ressursene. Redningssamarbeid mellom landene er derfor viktig.

Det foreligger et endelig avtaleutkast til en landredningsavtale mellom Finland, Norge, Russland og Sverige: ”Agreement on Cooperation within the Field of Emergency Prevention, Preparedness and Response in the Barents Euro-Arctic Region”.

Det er opprettet en komite med mandatet til å sørge for at den nye redningsavtalen trer i kraft. Komiteen skal utarbeide en håndbok med landenes kontaktpunkt og annen operasjonell informasjon. Arbeidet ledes av Rednings- og beredskapsavdeling i Justisdepartementet.

I den nye redningsavtalen fremheves særlig følgende bestemmelser:

varsling av hendelser som kan ha betydning/konsekvenser utover landegrensene
etablering av kontaktpunkter i hvert land
prosedyrer for å etterspørre assistanse
gjensidig assistanse over landegrensene i en nødsituasjon
grensekryssing av personell og utstyr

Mer informasjon:
www.beac.st
www.barentsinfo.org
Kontaktinformasjon: Justisdepartementet v/ Rednings- og beredskapsavdelingen.

FNs sjøfartsorganisasjon (IMO)

International Maritime Organization (IMO) arbeider bl.a. med å utarbeide internasjonalt regelverk om sikkerhet, miljøkrav til sjøs, sjørettslig erstatningsansvar m.m. Justisdepartementet deltar i IMOs juridiske komite (Legal Committee). Komiteen utarbeider internasjonale konvensjoner på sjørettens område.

Justisdepartementet v/Rednings- og beredskapsavdelingen deltar i IMOs underkomité for radiokommunikasjon og søk- og redning (COMSAR – Sub Committee on Radiocommunications and Search and Rescue).

Rednings- og beredskapsavdelingen deltar også ved behov i IMOs sjøsikkerhetskomité (MSC – Maritime Safety Committee). Komiteen behandler alle saker vedrørende tekniske og operasjonelle forhold som berører sikkerhet og anti-terror tiltak i maritim virksomhet.

Mer informasjon:
www.imo.org
Kontaktinformasjon: Justisdepartementet v/Rednings- og beredskapsavdelingen

Oppdatert: 19.06.2006