Kronikk i Aftenposten 25.11.2006

Vi snur oss ikke bort

av justisminister Knut Storberget, Ap

”Han er en stjernepsykopat!” fastslår vi om andre menn mens vi forsvarer vår egen. Hvis det ikke var for barna, de tause vitnene, hadde vi kanskje sluppet unna med å pynte på sannheten. Men hver gang et barn våkner skrikende av et mareritt, eller en liten hånd smyger seg inn i din, blir vi konfrontert med det. At barna er de største ofrene i den krigen mot terror som vi er på nippet til å tape. Fordi vi later som den ikke finnes.

Jeg tror utdraget fra Hanne-Vibeke Holsts roman ”Kongemordet” viser hvordan mange tenker når de utsettes for vold av mannen de lever med. Mannen de engang har valgt, som har valgt dem – mannen de stadig velger å bli hos, tross vold og trusler. Dette gjør kvinnene dobbelt sårbare. De krenkes fysisk og de krenkes følelsesmessig. I sitt eget hjem. Av mannen de skal ha tillit til. Med barna som tause vitner.

Vi kan ikke godta at rundt 18000 kvinner utsettes for vold av nåværende eller tidligere kjæreste hvert år. Mange har barn som både utsettes for vold eller er vitne til volden. Vi vet at i 2005 sto anslagsvis 1900 personer bak 2287 krisesenteropphold i Norge. Under halvparten hadde barn. Like fullt var det ca 1550 barn med på sentrene. Og vi ser at det er en klar sammenheng mellom påvirkning av alkohol/rusmidler og vold. Mer enn to av fem kvinner oppgir at partneren hadde brukt rusmidler siste gang han brukte fysisk makt.

Som samfunn og som medmennesker har vi ikke lov å snu oss bort. Volden som utøves i hjemmene er et offentlig ansvar og et omfattende kriminalitetsproblem. Vi må lytte til FN, som uttaler at menns vold mot kvinner utgjør det største hinder vi har for likestilling mellom kjønnene. Og vi må handle. Som justisminister har jeg et ekstra ansvar for å sikre kvinner retten til et samliv fritt for vold og trusler; til å sikre barn en oppvekst uten overgrep og frykt.

Jeg vil styrke ofrenes stilling. Mange tiltak for å beskytte kvinner og barn, har ført til at den som trues må bære byrden. Få har stilt spørsmål ved at det er kvinnene som har måttet søke tilflukt på krisesentrene, blitt ustyrt med voldsalarm og gitt "muligheten" til å leve et liv på sperret adresse eller med nytt personnummer. Tiden er definitivt moden for endring. Vi skal i større grad stille voldsutøveren til ansvar. Det er voldsutøverens handlingsrom vi skal begrense. Derfor starter vi neste år et prosjekt i Asker og Bærum politidistrikt, der personer som bryter besøksforbud pålegges elektronisk merking i form av en ”omvendt voldsalarm”.

Jeg vil legge til rette for at volds- og trusselutsatte blir bedre ivaretatt av politiet og i rettsapparatet. Vi skal iverksette både praktiske og rettslige tiltak for å styrke situasjonen for den som er utsatt. Informasjonen skal bli bedre, den enkelte skal følges opp tettere og det skal utvikles rutiner for dette arbeidet. Vi skal sørge for at møtet med politi og rettsapparat blir en trygg og god opplevelse.

Samtidig skal vi styrke muligheten for at flere velger å anmelde. I budsjettet foreslår regjeringen å gi voldtektsofre rett til advokatbistand i inntil tre timer i forbindelse med vurdering av en anmeldelse.

Teknisk bevissikring blir stadig viktigere. Regjeringen ønsker å utvide adgangen til å innhente og registrere DNA-prøver og DNA-profiler i strafferettspleien. Det kan bidra til å oppklare flere forbrytelser, som voldtektssaker. Det kan også bidra til å gjøre etterforskningen mer effektiv og frigjøre politiressurser. Den frigjorte politikraften må særlig brukes til å styrke politiets arbeid med familievoldssaker.

Det haster med å få på plass gode samarbeidsrutiner mellom politi, barnevern og helsevesen, slik at barna får hjelpen de trenger. I dag opplever dessverre mange at hjelpen uteblir eller at den kommer for sent. Mange blir kasteball mellom offentlige hjelpeinstanser. Slik skal det ikke være. Derfor skal regjeringen raskt få på plass ”Barnas Hus”, der avhør, undersøkelser og behandling av barnet foretas på ett og samme sted.

I tråd med Soria Moria-erklæringen vil Regjeringen etablere et landsdekkende hjelpe- og behandlingstilbud til voldsutøvere. Stiftelsen Alternativ til vold er sentrale i en slik etablering, og i budsjettet foreslår vi å styrke tilskuddet med ytterligere 1 million.

Vold i nære relasjoner skjer i alle kulturer og i alle samfunnslag. I Holsts bok er det den forhenværende finansministeren som utsetter sin kone Linda for grove overgrep. Utad fremstår de som et vellykket par. Det finnes tegn på at ikke alt er som det skal være, men ingen vil se det. For det kan jo ikke være sant? Det er vel det som bringer Linda på resignasjonens rand, og som får henne til å mene at vi er på nippet til å tape denne krigen mot terror. ”Fordi vi later som den ikke finnes”?

La meg forsikre om at vi ser volden, og vi snur oss ikke bort.