Skoleledere må ta tak i realfag

Strategien ”Et felles løft for realfagene” er ennå ikke forankret godt nok på lokalt nivå, viser en ny rapport. Dette vil KS og Kunnskapsdepartementet jobbe sammen om for å løse.

En delrapport, som ble offentliggjort i dag, viser at satsingen på realfag ikke når fram til den enkelte skole. Siden 2002 har departementet hatt en strategi for styrking av realfagene. I juni 2006 lanserte kunnskapsminister Øystein Djupedal en fornyet og forsterket strategi, ”Et felles løft for realfagene”. Den legger blant annet opp til at elevene skal få bedre undervisning i matematikk og naturfagene.

Mange av funnene i rapporten bekrefter at tiltakene i strategien er riktige og nødvendige for å styrke realfagene. Men rapporten tar også opp en ny utfordring, i det den påpeker ”en mulig styringssvikt mellom skoleeier og skoleleder”.

– Dette er et alvorlig signal om at utfordringene med å styrke realfagene ikke har nådd fram til lokal handling. KS og Kunnskapsdepartementet skal nå sammen gripe fatt i dette. Samtidig viser dette betydningen av å gjennomføre evalueringer for å kunne justere kursen underveis, sier kunnskapsminister Øystein Djupedal.

KS og Kunnskapsdepartementet inngikk 12. juni i fjor en samarbeidsavtale om kvalitetsutvikling i grunnopplæringen. Samarbeidet om realfag er en naturlig oppfølging av denne avtalen. For å få til godt lokalt engasjement vil det være naturlig å samarbeide med alle aktuelle parter.

Målet for den felles innsatsen er å opparbeide lokalt eierskap til strategiens mål, slik at satsingen følges opp av lokal handling. Informasjon vil være et viktig virkemiddel, der kommunene og skolene motiveres til å ta i bruk tiltak for å styrke realfagene. Bevissthet om kompetanse og kompetanseutvikling, kjennskap til digitale ressurser i realfag og om vitensentrene er eksempler på hva skolene kan ta i bruk for å styrke realfagsundervisningen.

Noen hovedfunn fra delrapporten:

Rapporten påpeker mulig styringssvikt mellom skoleeier og skoleleder

Skoleledere har i for liten grad kartlagt realfagskompetanse blant egne lærere
Skolelederes prioriterer kompetanseheving innen realfag lavt

Det er et stort behov for økt didaktisk kompetanse, i grunnskolen er det også et stort behov for økt fagkompetanse
Det er også stor svikt i etterspørsel av etter- og videreutdanning

Sviktende tilbud om kompetansehevende tiltak
Bare noe kortvarig etterutdanning etterspørres, og bare innen matematikk, nesten ingenting i naturfag

Skoleledere oppfatter ikke noen rekrutteringskrise for realfagslærere på egen skole
Fagspesifikk kompetanse gir stolte lærere, og faglig identitet er sentralt for lærernes selvoppfattelse
Elevene peker på behov for mer spennende undervisning, flere praktiske forsøk og mer prosjektarbeid. Det sammenfaller med behovet for mer fagdidaktisk kompetanse.

Realfagssatsingen blir evaluert av Rambøll Management. Delrapport 3 er en breddeundersøkelse som har henvendt seg til skoleeiere, skoleledere, lærere og elever. Den endelige rapporten kommer høsten 2007.