Regjeringens politikk og arbeid på likestillingsområdet

Kunnskapsminister Øystein Djupedals innlegg på UiOs åpne høring om Handlingsplan for likestilling 7. november 2006.

Godtfolk. Kvinner og menn i akademia!

Tusen takk for invitasjonen hit til Universitetet i Oslo(UiO) for å være med på høringskonferansen om handlingsplan for likestilling. Jeg takket ja til invitasjonen fordi jeg synes det er et viktig tema som skal diskuteres her i dag.

Regjeringen har som mål at kvinner og menn i samme grad skal delta på beslutningsarenaer – innen ulike felt og på alle nivåer. Dette gjelder også for akademia. 

Universitet i Oslo har 22 prosent kvinnelige professorer. Dette er over landsgjennomsnittet på 17 prosent.

Tilsvarende ser vi at prosentandelen kvinner på førsteamanuensis og postdoktornivå også er noe høyere enn landsgjennomsnittet. Spesielt  gledelig er det at dere har hele 52 prosent kvinner på stipendiatnivå. Dette er godt over landsgjennomsnittet på 40 prosent!

Med andre ord er kvinneandelen på rekrutteringsnivå  bra, men ubalansen er fortsatt stor på de høyere stillingsnivåer. Dette kan vi ikke slå oss til ro med.  

Jeg vil derfor gi Universitetet i Oslo ros for ambisjonene om å bli verdens første kjønnsbalanserte universitet innen 2011. Dersom UiO oppnår bedre kjønnsbalanse vil det ikke bare gi effekt for universitetet selv. Det vil inspirere de andre universitetene og høgskolene, samtidig som det gir effekt på statistikken nasjonalt.

Utfordringen for universitet blir å legge forholdene til rette slik at kvinner ønsker å gjøre en karriere videre i akademia. Beregninger viser at blant ansatte i faste vitenskapelige stillinger- og rekrutteringsstillinger i 1991, var bare 42 prosent kvinner og 50 prosent av mennene fortsatt ansatt i sektoren ti år senere. Det vil si at en større andel av kvinnene enn mennene forlot akademia.

Årsakene til dette vet vi foreløpig for lite om. Et spørsmål man kan stille, er om institusjonene har en tilstrekkelig god personalpolitikk som gjør akademia til en attraktiv arbeidsplass for kvinner?

Menn og kvinner konkurrerer i dag på et mer likeverdig grunnlag enn tidligere når det gjelder vilkår i arbeidslivet. Dette viser en studie gjennomført av NIFU-STEP. Samtidig er det fortsatt slik at menn har lettere for å komme inn i de gode sirkler, det vil si at de raskere blir professorer.

Dette kommer av at kvinner fortsatt bruker mer tid på undervisning, at kvinner publiserer mindre, de får færre eksterne forskningsmidler og kvinner har lavere grad av internasjonalt forskningssamarbeid.

De som får mye eksterne forskningsmidler og har mye internasjonalt forskningssamarbeid, får sannsynligvis mer tid til forskning og mer tid til publisering. Det er det som kvalifiserer for professoropprykk. Dersom vi skal greie å oppnå en bedre kjønnsbalanse på professornivå er det avgjørende å sikre at begge kjønn deltar i internasjonalt samarbeid og er til stede i de kanaler der forskningsmidler tildeles. 

I akademia er godene i stor grad knyttet til stillinger og forskningsmidler.  Handlingsplanens fokus på stillingsbeskrivelser, utlysingstekst og rekrutteringsstrategier tror jeg derfor er riktig og viktig. Mange av dem som nå er ansatt i professorstillinger vil gå av med pensjon innen en tiårsperiode, og nye personer vil komme inn.

Nyutlysninger er en nødvendig, men ikke tilstrekkelig betingelse for å få flere kvinner i høyere vitenskapelige stillinger. En undersøkelse utført på oppdrag fra departementet, viste at åpne, brede og mest mulig transparante konkurranser om stillinger kjennetegnet miljøer som lyktes i å rekruttere og beholde kvinner. Dette kombinert med en bevisst rekrutterings- og likestillingspolitikk.

Åpen konkurranse er vesentlig for å tiltrekke seg de beste kandidatene uansett. Dersom begge kjønn og ulike etniske grupper skal ha samme muligheter til å delta på alle nivåer i akademia, er åpenhet en forutsetning. I Aftenposten aften i forrige uke leste jeg at kvinner har overtatt alle styreverv i Pakistansk Studentersamfunn.

I samtlige innvandrergrupper er andelen jenter som tar høyere utdannelse større enn for gutter. Det er en stor fordel for integreringen at flere jenter tar høyere utdannelse og gjør karriere i akademia. Min oppfordring, som jeg vet vil bli fulgt her ved UiO, er at dere tar disse gruppene spesielt godt i mot.

I invitasjonen til konferansen framgikk at det Universitet i Oslo har ambisjoner om å bli verdens første kjønnsbalanserte universitet innen 2011.

Universitet har satt seg høye mål for likestillingsarbeidet. En undersøkelse som NIFU STEP har gjennomført på oppdrag for Kvinner i forskning, viser at likestillingsmålet om 50 prosent kvinner i faste vitenskapelige stillinger først kan nås etter 2028. Det forutsetter i så fall at 50 prosent av alle ansettelser hvert år fra nå av går til kvinner.

Jeg synes det er flott at universitetet har ambisiøse mål, og vil være godt fornøyd med at det oppnås vesentlige forbedringer selv om ikke målet innfris helt innen 2011.

Med Kvalitetsreformen og den nye universitets- og høyskoleloven fikk institusjonene et større strategisk ansvar for sin egen utvikling. Politikken ved den enkelte institusjonen er derfor helt avgjørende for å nå mål på likestillingsområdet. I Universitet i Oslos handlingsplan tilrås det at det brukes økonomiske, organisatoriske og kulturendrende virkemidler.

Jeg har stor tro på at et bredt spekter av virkemidler må tas i bruk, og at de må settes inn på ulike nivåer i organisasjonen.

At handlingsplanen er forankret i den overordnede strategien for universitetet er vesentlig, samtidig som ansvaret også plasseres lokalt der hvor forskningen og undervisningen foregår. Jeg ønsker ikke å kommentere punktene i planen utover dette.

Det er dere som til daglig arbeider med forskning og undervisning som best kjenner virkeligheten, og dermed er best egnet til å sette i verk virkemidler ved egen institusjon.

Sentrene for fremragende forskning er blitt ett av universitetets flaggskip. Jeg synes derfor det er skuffende at det ikke er tilsatt kvinner i ledelsene av sentrene. I forbindelse med utlysningen i 2005 av midler til nye sentre for fremragende forskning har Forskningsrådet presisert sine ambisjoner om likestilling.

Søkerne ble bedt om å integrere likestillingshensyn i planleggingen av nye sentre og oppgi måltall for likestilling. Forskningsrådet har dessuten øremerket en del av den avsetningen til sentrene for likestillingstiltak. Jeg ser fram til å følge med på hvilken effekt disse virkemidlene får. 

Resultatene etter første utlysingsrunde for Yngre fremragende forskere viste at bare fire av 26 stipender gikk til kvinner. Utlysingen i 2006 ble noe justert på basis av erfaringene etter første utlysning, der det ikke ble tatt hensyn til at kvinner og menn har ulike karriereløp relatert til alder. Stadiet for når en forsker skal anses som ”ung” kan være noe ulikt for kvinner og menn ut fra forskjeller i livsløp.

Forløpig ligger EU foran vårt eget forskningsråd når det gjelder å innente og systematisere informasjon om kjønnsbalansen blant deltakere og ledere i prosjektene de finansierer. Utfordringen i Forskningsmeldingen Vilje til forskning ligger fast:

Arbeidet med å integrere likestillingshensynet på alle nivåer i forskningsadministrasjon, søknadsbehandling og rapportering må opprettholdes.

Det er bred politisk enighet om at realfagene skal styrkes – både i utdanningssystemet og i forskningssektoren. Satsingen på naturvitenskapelige og teknologiske fag er også en satsing på tradisjonelt mannstunge fagområder.

For å forhindre at styrket innsats knyttet til disse fagområdene fører til dårligere kjønnsbalanse i forskningen, må det arbeides spesielt for å rekruttere kvinner til matematikk, naturvitenskap og teknologi og få dem inn i høyere stillinger. Det var derfor gledelig å registrere at 50 prosent av dem som fikk tilbud om studieplass innenfor realfag i høst var kvinner!

Det blir en utfordring  å holde på disse studentene både kvinner og menn og legge forholdene til rette slik at de ønsker å satse på en  karriere i universitetsystemet.

Kunnskapsdepartementet har det overordnede ansvaret for likestillingspolitikken i sektoren, og  fastsetter mål for likestillingsarbeidet gjennom tildelingsbrevene til institusjonene.

For 2006 har vi bedt om en mer omfattende rapportering på kjønnsbalanse blant studenter, forskere og andre ansatte enn tidligere år. Denne informasjonen vil gi oss en bedre forståelse av likestillingsutfordringene i sektoren.

Departementet tar systematisk opp likestilling som tema på etatsstyringsmøtene med ledelsene ved universitetene og høgskolene. Ved årets etatsstyringsmøter ble det understreket at jeg forventer resultater på området, og at dette ikke bare er et tema som vi pliktskyldig tar opp!

Departementet fastsetter forskrifter og retningslinjer for virksomheten ved universitetene og høgskolene. Rammebetingelsene som legges her kan gi likestillingsmessige konsekvenser, tilsiktede og utilsiktede.

Ordningen med professoropprykk ble fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet i 1993, og medførte at alle som satt i en fast stilling som førsteamanuensis kunne søke opprykk til professor basert på vitenskapelige arbeider.

Professoropprykksordningen har vist seg å ha en likestillingsfremmende effekt. I forbindelse med hovedariffoppgjøret pr. 1. juli i år ble partene enige om at det også skal innføres en opprykksordning fra førstelektor til dosent. Jeg forventer at også denne ordningen vil ha en likestillingseffekt.      

Etter regjeringsskiftet i fjor høst har det vært en økt fokusering på likestilling innenfor de tiltak regjeringen iverksetter.

Som oppfølging av rekrutteringsmeldingen og forskningsmeldingen vil departementet utvikle en rekke tiltak for rekruttering og forskerutdanning. Likestilling vil inngå som et sentralt element her. Likestilling inngår også i mandatet til utvalget som er oppnevnt for å utrede den videre utviklingen innen høyere utdanning, Stjernøutvalget. Utvalget skal blant annet vurdere tiltak for å søke å  bryte kjønnsdelingen i valg av studium og sikre begge kjønn likeverdig plass på alle nivåer innen høyere utdanning og forskning.   

Å øke andelene kvinner i høyere vitenskapelige stillinger handler om kvalifisering, og kvalifisering tar tid. Årsakene til den skjeve kjønnsfordelingen i akademia er imidlertid mange og sammensatte.

Regjeringen sa i Soria-Moria erklæringen at vi er villige til å forskjellsbehandle det underrepresenterte kjønn dersom det er dette som må til for å oppnå en bedre kjønnsbalanse. Det er det også adgang til i henhold til dagens  likestillingslov.

Ulik behandling er lovlig dersom det fremmer likestilling mellom kjønnene. Selvsagt ligger de høye kvalitetskravene for tilsetting og rekruttering til høyere vitenskapelige stillinger fast, og skal fortsatt gjøre det i framtida.

Forskningssektoren ble fratatt et effektivt virkemiddel for likestilling da EFTA-domstolen for fire år siden slo fast at øremerking av stillinger for kvinner er i strid med EØS-avtalen og likebehandlingsdirektivet.

Departementet er kjent med at enkelte EU-land benytter seg av økonomiske virkemidler for å rekruttere det underrepresenterte kjønn. Vi har tro på at også Norge skal kunne gjøre dette. Kunnskapsdepartementet ser nå på hvilke virkemidler som foreligger. Aktuelle virkemidler må være robuste og utformes på en måte som gjør at de ikke kommer i strid med internasjonale konvensjoner og direktiver som Norge har forpliktet seg til å følge.  

For å støtte institusjonene i deres likestillingsarbeid, opprettet Utdannings- og forskningsdepartementet komiteen for integreringstiltak – Kvinner i forskning - januar 2004. Komiteen er foreløpig opprettet for en treårsperiode og tiltaket skal evalueres denne høsten.

Komiteen har hatt møter med universitetene og en rekke høyskoler samt med Forskningsrådet.

De har gitt råd i strategiske likestillingsspørsmål.

De har også gjennomgått institusjonenes handlingsplaner og tiltak for likestilling og bidratt med forslag til forbedringer av disse. De har bidratt til å hente fram ny og verdifull dokumentasjon på feltet. I tillegg til å støtte institusjonene i likestillingsarbeidet har komiteen utfordret departementet. I løpet av høsten vil de legge fram en rapport for departementet med forslag til nye likestillingstiltak. Departementet vil gå nøye gjennom forslagene og vurdere om og hvordan de kan iverksettes. Kunnskapsdepartementet har foreslått å bevilge penger til oppfølging av komiteens anbefalinger.     

Jeg vil avslutningsvis gjenta at jeg er svært fornøyd med økt fokus på likestilling i sektoren, og følgelig det arbeidet som nå legges ned her ved UiO. Lykke til videre med denne konferanse, og de målene vi sammen skal forsøke å nå!

Takk for meg.