Pressemelding
Nr.:
167/06
Dato: 14.11.2006
Kontaktpersoner: Statssekretær Terje Moland Pedersen, tlf 22 24 51 05,
avdelingsdirektør Andreas Agersborg (JD) , tlf 22 24 52 58/ 91 14 23 78 og
direktør Tor Helge Lyngstøl i Nødnettprosjektet, tlf 23 30 57 10 / 95 90 81 79
Sluttforhandler
nødsamband med Siemens AS
Justisdepartementet, ved settestatsråd Trond
Giske, har besluttet at det skal gjennomføres sluttforhandlinger med
Siemens med sikte på at det senere skal inngås kontrakt om utbygging og drift
av et nytt radiosamband for nød- og beredskapsetatene. De øvrige tilbyderne
er derved utelukket fra den videre konkurransen. Kontrakten vil bli basert på
bindende faste priser. Det nye digitale, felles radiosambandet skal erstatte de
eksisterende, helt adskilte analoge sambandene i brannvesenet, politiet og
helsetjenesten.
Nødnettprosjektet
la 25. september 2006 fram sin innstilling om foretrukket leverandør for
nødnettleveransen. Justisdepartementet har etter en samlet vurdering,
hvor det særlig har vært lagt vekt på pris, kommet til at Siemens skal ansees
som den prefererte tilbyder. Dette innebærer samtidig at den andre tilbyderen,
EADS Secure Networks OY , utelukkes fra
konkurransen. Konsulentselskapet Gartner har helt nylig gjennomført en
uavhengig evaluering av prosjektet. Rapporten indikerer at risikoen for
kostnadsoverskridelser knyttet til selve kontrakten om utbygging og drift av
nødnettet, er relativt begrenset. Rapporten vil bli offentliggjort på et senere
tidspunkt.
Justisdepartementet
arbeider med sikte på å legge fram saken i en proposisjon for Stortinget, før
kontrakt undertegnes. Arbeidet med proposisjonen pågår for fullt og det er for
tidlig å si noe om det endelige innholdet i proposisjonen. Departementet vil
imidlertid nevne at en av flere årsaker til at det nå utarbeides ny
proposisjon, er at fullmakten til å
tegne kontrakt om bygging første byggetrinn av det nye nye nødnettet som
Stortinget i 2004 ga Justisdepartementet, utløp i 2005.
Ved
innføring av nytt digitalt samband får alle nød- og beredskapsetater et felles,
avlyttingsfritt og sikkert kommunikasjonsnett med god radiodekning
og god kapasitet. Det vil dekke behovet for nødkommunikasjon,
både ved daglige hendelser og ved større ulykker og kriser. Et moderne
digitalt nødnett vil gi nye funksjoner som vil lette arbeidet for beredskapspersonellet og det gir
politi, brann og helsepersonell mulighet t til å kommunisere i felles
grupper på et skadested, det gir derved grunnlag for styrket beredskap
og bedre sikkerhet for publikum.
Innføring
av nytt nødnett vil kunne medføre betydelige endringer i arbeidsmetoder:
Sambandet kan uten fare for avlytting benyttes til overføring av sensitive
personopplysninger og informasjon som kunne skade kriminalitetsbekjempelsen
dersom de ble kjent. God sikkerhet mot avlytting gjennom kryptering, gir
både politiet og helsetjenesten en lettere hverdag.
Dataoverføringsmuligheter vil gi bedre informasjonstilgang og mulighet for
angivelse av kjøretøyers posisjon i kart, tilgang til databaser og overføring av bilder.
Toveis radiokontakt med mannskaper i brannvesenet
og helsetjenesten, til erstatning for
bruk av personsøkere, gir mulighet for hurtigere utrykning og riktigere bruk av
tilgjengelige ressurser.
Egen nødknapp på alle håndsett/bærbare radioer gir bedre sikkerhet for
personellet.
Polititjenestemenn, helsepersonell og
brannfolk vil for første gang kunne snakke sammen over radioen, uavhengig av
avstand og distriktsgrenser.
Radioene gir mulighet for kommunikasjon
direkte mellom håndsettene/brukerradioene, i tilfeller hvor tjenestemennene
befinner seg utenfor nettets dekningsområde, for eksempel høyt til fjells eller
langt til havs.
Til bruk ved store ulykker eller andre hendelser utenfor nettets faste
dekningsområde, benyttes mobile basestasjoner som kan fraktes til stedet med
helikopter.
Det legges opp til at nødnettet også skal støtte dataoverføring med høye datarater dersom Stortinget vedtar landsdekkende utbygging. Norge blir da
det første landet i Europa som innfører dette i sitt nødnett.
Anskaffelsen:
Stortinget
ga den 2. desember 2004 Justisdepartementet fullmakt til å
innhente tilbud på et landsdekkende nødnett og inngå kontrakt for første
utbyggingstrinn. Staten går nå inn i sluttforhandlinger med Siemens AS.
Selskapet baserer sitt tilbud på Motorolas IP-baserte TETRA-teknologi Dimetra
IP. Staten skal dekke investeringskostnadene som i 2004 var budsjettert til
3,6 milliarder kroner for hele landet. Anskaffelsen inkluderer radionettverk
med installasjoner, utstyr til etatenes kommunikasjonssentraler, dvs alle
mottaksteder for nødnummer 110, 112 og 113, ved politistasjoner,
lensmannskontorer, akuttmottak i sykehus og legevaktsentraler,
samt 40 .000 håndholdte og bilmonterte radioterminaler. Siemens
samarbeider med det østerrikske firmaet Frequentis GmbH om leveransen av utstyr
til kommunikasjonssentralene.
Justisdepartementet
sendte ut en teknologinøytral spesifikasjon for det nye sambandsnettet, og har
etter omfattende evaluering forhandlet med to tilbydere av TETRA-teknologi.
TETRA er en åpen europeisk standard spesielt utviklet for nød- og
beredskapsetater. Norge er ikke alene om å innføre TETRA. Over 20 land i Europa
har innført eller er i ferd med å innføre liknende digitale sambandsnett for
sine nød- og beredskapsetater.
I tråd med
Stortingets vedtak , legges det opp til en kontrakt der første trinn
skal være ferdig utbygd ca. ett år etter kontraktsignering. Basert på
erfaringene fra første trinn vil Stortinget ta stilling til om nødnettet også skal bygges ut i resten av
landet. Første trinn omfatter 54 kommuner på Østlandet (politidistriktene
Østfold, Follo, Romerike, Oslo, Asker og Bærum og Søndre Buskerud).
- Prisen for
et landsdekkende nett ligger innenfor rammene gitt av Stortinget i 2004. Det
legges opp til at Siemens både tar ansvar for utbyggingen av nødnettet og
forestår driften etter at systemet er ferdigstilt, sier Tor Helge Lyngstøl,
direktør for Justisdepartementets nødnettprosjekt. Lyngstøl viser til at det i
sluttforhandlingene skal ferdigstilles en omfattende avtale. - Med basis i en
funksjonell spesifikasjon skal det leveres et komplett nøkkelferdig system. Det
har vært en forutsetning i konkurransen at både investeringen og de
etterfølgende driftstjenestene skal leveres til fast pris. Prinsipper for
overskuddsdeling ved fortjeneste over avtalt nivå og mekanismer for å sikre
konkurransedyktige priser på utstyr over lang tid er innarbeidet i kontraktene.
Disse mekanismene sikrer staten mulighet til å nyte godt av mulige fremtidige
prisnedganger eller mer effektiv prosjektgjennomføring og drift over tid. Det
har vært avgjørende at staten skal ende opp med en god kontrakt med en løsning
som tilfredsstiller landets langsiktige behov for landsdekkende nødsamband,
sier Tor Helge Lyngstøl.