Miljøinformasjonsloven
gir alle borgere rett til opplysninger både fra offentlige myndigheter og
private virksomheter om forhold som har betydning for miljøet.
En
forutsetning for at miljøinformasjonsloven skal fungere etter sin hensikt er at
publikum bruker den aktivt.
Loven
skal sette innbyggerne i stand til å:
- bidra til vern av miljøet
- beskytte seg mot helse- og miljøskade
- påvirke offentlige og private beslutningstakere i
miljøspørsmål
Hva kan du spørre om?
Hvem har plikt til å gi
deg svar?
Hvor raskt har du krav på
svar?
Hvis du ikke får
svar
 Faglitteratur:
Miljøinformasjonslova
– overblikk og kommentarer, Sigrid Anderssen Cabot, Kommuneforlaget
2005. Boka inneheld kommentarar til kvar paragraf
og eit oversyn over reglar om retten til
miljøinformasjon i internasjonalt regelverk, Grunnlova og anna norsk lovverk.
Presseklipp:
"Potensielle
miljøsvin plikter å svare for alt fra tropisk tømmer til suspekte bleier. Men
nordmenn ser ut til å være mest opptatt av pris og det praktiske".
(Aftenposten, 04.02.05)
"Når loven
først blir kjent og rettigheten kommer til anvendelse, kan vi komme til oppleve den største pådriveren for en
miljøvennlig utvikling noensinne."
(Nationen, 27.05.04)
"Nå kan man
med loven i hånd kreve svar enten naboen er en skraphandler eller en stor
Hydro-bedrift" (Aftenposten, 25.04.04)
Loven
trådte i kraft 1. januar 2004
| 
