Del 2: Omtale av Miljøverndepartementet sine mål og verkemiddel

16 Resultatområde 8: Internasjonalt miljøvernsamarbeid og miljøvern i polarområda

Resultatområdet omfattar følgjande underområde:

• Internasjonalt miljøvernsamarbeid
• Miljøvern i polarområda
• Radioaktiv forureining

16.1 Internasjonalt miljøvernsamarbeid

Definisjon og avgrensing

Til resultatområdet høyrer å ta vare på norske interesser innanfor det generelle internasjonale miljøvernsamarbeidet, og arbeidet med miljø- og utviklingsproblem innanfor organisasjonar knytte til FN-systemet, særleg UNEP og Kommisjonen for berekraftig utvikling, og innanfor Nordisk Ministerråd, EFTA/EØS, OECD, ECE og Verdas handelsorganisasjon (WTO). Internasjonalt arbeid retta mot dei enkelte miljøutfordringane er dekt under dei andre resultatområda. Resultatområdet omfattar vidare bilateralt miljøvernsamarbeid med u-land.

Strategiske mål

Internasjonalt miljøvernsamarbeid skal medverke til å skape kontroll over globale miljøproblem, redusere miljøskadar i Noreg som skuldast aktivitetar og utslepp i andre land, sikre ei berekraftig utvikling og betring av miljøtilstanden i nærområda våre og i u-landa, og sikre at internasjonale avtaler og regelverk gir rammevilkår som ikkje svekkjer den nasjonale miljøvernpolitikken.

Nasjonale resultatmål, miljøvernforvaltninga sine arbeidsmål, resultatindikatorar og statusbeskriving

Arbeidsmål 1.1. Medverke til oppfølging av strategien for berekraftig utvikling i Norden og handlingsprogrammet for det nordiske miljøsamarbeidet 2001-2004.

Oppfølginga av strategien for berekraftig utvikling i Norden skjer både nasjonalt i dei enkelte landa, og gjennom sektorsamarbeidet under nordisk Ministerråd. I 2003 vart det lagt fram ein midtvegsrapport for oppfølging av denne strategien som syner at dei enkelte landa nasjonalt er godt i gang med gjennomføringa av strategien. I regi av Nordisk Ministerråd vart det i 2003 òg utarbeidd eit indikatorsett som skal vise utviklinga i forhold til dei konkrete måla i strategien.

Miljøsektoren sitt ansvar for å gjennomføre berekraftstrategien er lagt til grunn ved utarbeiding av Det nordiske miljøhandlingsprogram 2001-2004. Dette programmet inneheld ei rekkje konkrete mål og aktivitetar. Sekretariatet i Nordisk Ministerråd gjennomfører for tida ei evaluering av korleis miljøsektoren følgjer opp miljøhandlingsprogrammet, men allereie no kan ein slå fast at miljøsektoren har nådd/gjennomført eller sett i gang arbeidet med å gjennomføre dei aller fleste måla og aktivitetane i programmet.

Arbeidsmål 2.1. Påverke utforminga av EU sin politikk basert på ein brei nasjonal prosess og sikre at relevante og akseptable EU-rettsakter blir gjennomførte ope og effektivt i det norske lovverket.

EØS-avtala blir stadig meir omfattande ettersom nye rettsakter kjem til i avtala. Den innverknad avtala har på norsk politikk aukar tilsvarande. Innverknaden EØS-avtala har på norsk miljøpolitikk aukar i takt med utvidinga av det ambisiøse lovgivingsprogrammet i EU. Særleg innafor forureiningsområdet deltek Noreg aktivt i Kommisjonens arbeidsgrupper i medhald av EØS-avtala. Arbeidet er nærare omtalt under dei enkelte resultatområda.

Utvidinga av EU og EØS-avtala gjer utfordringa med å få innverknad på regelverket stadig større. Derfor følgjer Regjeringa kontinuerleg med i utforminga av politikken i Kommisjonen, Rådet og Europaparlamentet og legg til rette for ein brei nasjonal prosess, gjennom tidleg varsling av nytt regelverk og informasjon til allmenta på internett.

Kommisjonen er i ferd med å utarbeide nytt regelverk om kjemikaliar, ein strategi for marint miljø, ein strategi for miljøteknologi og ei rekkje endringar i eksisterande direktiv som skal betre luftkvaliteten, vasskvaliteten og avfallshandteringa.

Det er lagt stor vekt på å sikre ei rask og effektiv gjennomføring i norsk lovverk av EU-rettsakter som blir sett på som relevante og akseptable. I denne prosessen er det viktig å sikre medverknad frå aktuelle partar.

Arbeidsmål 3.1. Arbeide for at miljøkonsekvensar blir analyserte og miljøomsyn integrerte i forhandlingane i WTO og i regelverka.

I mandatet for den nye forhandlingsrunden i Verdas Handelsorganisasjon (WTO) har miljø blitt eit eige forhandlingstema, under dette forholdet mellom WTO-regelverket og miljøvernavtalene, og det er eit omsyn som skal integrerast i alle forhandlingsområde. I tillegg til miljø skal det forhandlast på områda landbruk, tenester og immaterielle eigedomsrettar, marknadstilgang for industriprodukt; inklusive fisk og regelverk (subsidiar og antidumping).

Arbeidsmål 4.1. Arbeide for at OECD integrerer miljøomsyn i arbeidet sitt og utarbeider analysar og retningslinjer som kan fremje ei berekraftig utvikling.

OECD arbeider aktivt for å styrkje den tverrfaglege integreringa av miljøomsyn i den samla verksemda i organisasjonen. Berekraftig utvikling er nedfelt som ei sentral målsetjing for heile OECD-området.

OECD har vedteke ein miljøvernstrategi for dei neste 10 åra som gir målsetjingar for miljøpolitikken i OECD-landa og nasjonale tiltak for å nå desse. Dei fem overordna målsetjingane er: å halde oppe integriteten i økosystema, kople økonomisk vekst vekk frå forverring av miljøet, bruke indikatorar til å måle framsteg og betre grunnlaget for avgjerder, betra livskvalitet, og styrkt internasjonal miljøstyring og samarbeid. For kvar av målsetjingane er oppgitt dei viktigaste utfordringane, nasjonale tiltak for å møte utfordringane, indikatorar til å måle framsteg og forslag til OECD sitt vidare arbeid. Prioriteringane, både i berekraftprosjektet og i miljøvernstrategien, samsvarer godt med norsk miljøvernpolitikk.

Arbeidsmål 4.2. Utvikle vidare det regionale miljøsamarbeidet i Europa, innan UNECE med spesiell vekt på «Miljø for Europa»-prosessen, under dette oppfølging av EECCA-strategien (Eastern Europe, Caucasus and Central Asia).

Ei langsiktig oppbygging av miljøvernforvaltninga i landa i Sentral-, Søraust og Aust-Europa er ei prioritert oppgåve for å kunne oppnå miljøforbetringar. Samarbeidet mellom landa i Europa og Nord-Amerika om reformarbeid og miljø i dei austlege delane av kontinentet skjer innan ramma av «Miljø for Europa»-prosessen.

Ministerkonferansen i Kiev i mai 2003 gav «Miljø for Europa»-prosessen ei ny retning med ein miljøstrategi for dei 12 tidlegare sovjetrepublikkane (Russland, Kviterussland, Ukraina, Moldova, Georgia, Aserbajdsjan, Armenia, Turkmenistan, Tadsjikistan, Kasakhstan, Kirgisistan og Usbekistan). Miljøsamarbeidet på Balkan skal førast vidare. Tre nye miljøavtaler vart underteikna (om strategiske miljøvurderingar, om nasjonale forureiningsregister og om erstatningsansvar ved industriulykker ved grenseoverskridande vassdrag). Vidare fekk ein handlingsplan for biologisk mangfald tilslutning. Det vart også vedteke retningsliner for betre energiprising, energisparing og utfasing av miljøskadelege energisubsidiar. «Miljø for Europa»-prosessen fekk òg eit klart mandat for sitt vidare arbeid fram til neste konferanse. Noreg hadde ei sentral rolle som medlem av styret for konferansen og i forhandlingane om ministererklæringa.

Arbeidsmål 4.3. Medverke, gjennom det norske formannskapet i Kommisjonen for berekraftig utvikling (CSD), til at CSD blir vitalisert og til at målsetjingane frå Johannesburg-toppmøtet knytte til vatn, sanitær og busetnad blir sette ut i livet.

CSD har hovudansvaret for å overvake gjennomføringa av vedtaka frå toppmøtet i Johannesburg 2002. På CSD sin sesjon i april/mai 2003 fikk Noreg gjennomslag for at kommisjonen skal fokusere sitt arbeid dei to kommande åra på tre hovudområde: vatn, sanitær og busetnadsspørsmål. Dette vil gjere kommisjonen sitt arbeid meir fokusert. Resultata frå toppmøtet i Johannesburg vil vidare bli følgde opp ved valet av den norske miljøvernministeren til leiar for CSD det kommande året.

I den norske formannskapsperioden vil det bli søkt å gjennomføre WSSD-måla om berekraftig utvikling for kamp mot fattigdom gjennom ei vitalisering av CSD som overordna politikkorgan for berekraftig utvikling gjennom brei politisk mobilisering. CSD skal spesielt medverke til at Millennium- og Johannesburg-måla knytte til vatn, sanitær og busetnad, og tverrgåande spørsmål og overvaking, blir gjennomførte på ein mest mogleg kostnadseffektiv og berekraftig måte med konkrete og synlege resultat som demonstrerer at det nyttar.

På nasjonalt plan pliktar Noreg å ha ein nasjonal agenda for berekraftig utvikling, NA21. Koordineringsansvaret for denne planen er lagt til Finansdepartementet, men Miljøverndepartementet spelar ei viktig rolle i utarbeiding av NA21, og vil framover arbeide med den vidare oppfølginga. Miljøverndepartementet og andre involverte departement deltek i ei styringsgruppe leia av Utanriksdepartementet, for å støtte opp under det norske formannskapet ved å utarbeide ein strategi for formannskapet og medverke til at strategien blir gjennomført på ein mest mogleg effektiv, koordinert og smidig måte. Styringsgruppa vil førebu posisjonar når det gjeld dei substansielle spørsmåla som står på dagsordenen til CSD; vatn, sanitære forhold og busetnadsspørsmål, og tverrgåande spørsmål og overvaking. For å styrkje bemanninga er det utnemnt ein eigen ambassadør til CSD samtidig som bemanninga ved den norske FN-delegasjonen i New York vil bli styrkt.

Arbeidsmål 4.4. Arbeide for å oppgradere UNEP, m.a. ved å få til vedtak om å opprette ein global kvikksølvmekanisme, og å styrkje vitskapskapasiteten i UNEP. Føre vidare arbeidet med å integrere omsynet til klima, biodiversitet og miljøgifter i den ordinære verksemda til dei multilaterale organisasjonane.

FN sitt miljøvernprogram UNEP har sentrale funksjonar for overvaking og analyse og tek initiativ til forhandlingsprosessar om miljøvernavtaler. Det er i dag brei internasjonal semje om at UNEP må styrkjast. Miljøverndepartementet har spelt ei aktiv rolle ved m.a. å foreslå eit vitskapspanel for UNEP, ein miljøombodsmann for FN og ein strategi for å byggje opp kapasitet innan miljøforvaltning i u-landa. Miljøvernministeren fekk, på UNEP sitt styremøte i februar 2003, gjennomslag for at UNEP sin vitskapskapasitet skal styrkjast, og at UNEP skal utarbeide ein strategisk plan for kapasitetsbygging og teknologioverføring. Desse forslaga, og behovet for adekvat og stabil finansiering av UNEP, skal følgjast opp i både UNEP og Kommisjonen for berekraftig utvikling sine prosessar framover, mellom anna gjennom mellomstatlege konsultasjonar hausten 2003 og på UNEP sin spesialsesjon i mars 2004.

Departementet fikk i 2003 gjennomslag for at GEF skal utvide verksemda si til også å omfatte støtte til PIC- og POPs-konvensjonane på kjemikalieområdet.

Arbeidsmål 5.1. Arbeide for at Noreg blir eit føregangsland som nyttar ein større del av bistandsmidlane til miljøtiltak enn i dag, og integrerer miljøomsyn i all bistand.

Den andre programperioden (2000-2004) i miljøvernsamarbeidet mellom Noreg og Sør-Afrika er komme godt i gang, og dei fleste miljøprosjekta er no under gjennomføring. Strategiske konsultasjonar mellom dei to miljøverndepartementa inngår som ein viktig del av avtala. Det vart i 2003 gjennomført ein midtvegsgjennomgang av miljøprogrammet. Anbefalingane frå denne må følgjast opp i 2003/2004.

I 2001 underteikna Indonesia og Noreg ei intensjonsavtale om å føre vidare miljøvernsamarbeidet i 2001-2004. I 2002 vart ramma for samarbeidet ytterlegare utvida. Samarbeidet vil no vere eit «partnarskap» slik Toppmøtet i Johannesburg definerer det og oppmodar til.

Når det gjeld Kina og Noreg har det vore ein tett miljøpolitisk dialog mellom miljøvernstyresmaktene i dei to landa. Den kinesiske miljøvernministeren besøkte m.a. Svalbard i 2003 etter invitasjon frå miljøvernministeren. Avtala mellom Kina og Noreg om bilateralt miljøsamarbeid omfattar aktivitetar innan institusjons- og kapasitetsbygging, kulturminnevern, miljøinformasjon og luft- og vassforureining.

NORAD har inngått rammeavtaler med 7 miljøfagsenter, under dette Miljøverndepartementet, Statens forureiningstilsyn, Riksantikvaren, Direktoratet for naturforvaltning og Statens Kartverk. Fagsentra skal vere kompetansebase for NORAD innan miljøbistand, og skal stille til rådvelde fagkompetansen sin innanfor dei fagområda og arbeidsfelta som dei er ansvarlege for i statsforvaltninga. Fagsentra er òg aktive med å styrkje miljøadministrasjonen i fleire utviklingsland gjennom institusjonelt samarbeid. Alle miljøfagsentra har i 2003 utført oppdrag for NORAD knytte m.a. til vurdering av ulike program og prosjekt og til vurderingar retta mot norsk bistandsforvaltning. Eit døme på dette er samarbeidet som er etablert mellom Direktoratet for naturforvaltning og miljøstyresmaktene i Nepal for å styrkje deira kapasitet knytt til konsekvensvurderingar av vasskraftutbygging.

Verkemiddel

Resultatområde 8 - underområda internasjonalt miljøvernsamarbeid, miljøvern i polarområda og radioaktiv forureining blir hovudsakleg finansiert over kap. 1400, 1410 og 1471.

For Noreg er det nordiske samarbeidet særleg viktig både på politisk nivå, embetsmanns- og ekspertplan for å få betre gjennomslag i miljøarbeidet i EU og anna internasjonalt miljøsamarbeid. På sentrale område som hav, vatn og kjemikaliar har Noreg gjennom det tette ekspertsamarbeidet i nordisk regi fått høve til å påverke det internasjonale regelverket i ei grad som ville vore vanskeleg for Noreg aleine.

På EU/EØS-området er møte med EU-formannskap og med sentrale EU-land, Nordisk Ministerråd og nordiske «frukostmøte» i forkant av miljøvernministermøta i EU dei sentrale verkemidla på politisk plan.

Noreg held uformelle kontaktar med sentrale aktørar i EU-kommisjonen, Europaparlamentet og EU-medlemslanda omkring saker som er viktige for Noreg. Dette gjeld spesielt på klimaområdet, der Noreg ved fleire høve har gitt til kjenne sine synspunkt på det føreslåtte kvotedirektivet til EUs miljøkommisær, dei sentrale Europa-parlamentarikarane og medlemsstatar. Andre spørsmål som har vore reiste overfor aktørar i EU er marine spørsmål, kjemikaliepolitikken og ulovleg hogst av tropisk tømmer.

Noreg deltek òg i EU-møte på departementsrådsnivå (EPRG) og i ca. 30 ekspertgrupper på miljøområdet. Miljøverndepartementet har lånt ut ein person til det svenske miljøverndepartementet for å styrkje kontakten med miljøarbeidet i EU. På nasjonalt plan blir det halde informasjonsmøte med frivillige organisasjonar og partane i arbeidslivet, og relevante saker blir sende på høyring til aktuelle partar. Det blir arbeidd med å gjere tilgangen til informasjon endå betre for eksterne aktørar, og med auka deltaking i dei førebuande EU/EØS-prosessane.

Det vil vere spesielt viktig at det vidare arbeidet innan OECD med berekraftig utvikling og oppfølging av miljøstrategien reflekterer resultata frå toppmøtet i Johannesburg, og korleis OECD kan medverke til å fremje desse. Det vidare arbeidet i OECD med fråkopling av miljøpåverknad frå økonomisk vekst er viktig i denne samanhengen. I 2004 vil det vere eit miljøvernministermøte i OECD-regi.

Ei langsiktig oppbygging av miljøvernforvaltninga i landa i Sør-Aust-Europa (Balkan) og dei tidlegare sovjetrepublikkane (dei såkalla EECCA-landa; Eastern Europa, Caucasus and Central Asia) er ei prioritert oppgåve for å kunne betre miljøet. Eit viktig verkemiddel vil framleis vere økonomisk stønad til miljøprosjekt på Balkan og i EECCA-landa. På ministerkonferansen «Miljø for Europa» i Kiev, Ukraina i mai 2003, vart det vedteke ein miljøstrategi for EECCA-regionen. Noreg hadde ei sentral rolle i førebuinga av strategien, og i denne vil Noreg si oppfølging av Kiev-konferansen også vere eit viktig verkemiddel.

Noreg vil medverke aktivt både i forhold til forhandlingsmøte i WTO og i samband med alliansebygging, for å få til ei tilfredsstillande forhandlingsløysing som sikrar fleksibilitet for verkemiddelbruk i miljøvernpolitikken, og som vidare sikrar at miljøvernavtalene ikkje blir underordna WTO-regelverket. Noreg legg vekt på at miljøomsyn skal integrerast i WTO-forhandlingane og i handelsregelverket, for å sikre at handelssystemet medverkar til berekraftig utvikling. Vurderingar av miljøkonsekvensar vil vere eit viktig verkemiddel i denne samanhengen.

Regjeringa vil medverke til at miljøbistand for m.a. implementering av miljøkonvensjonar blir styrkt i Verdsbanken, UNESCO, UNEP, UNDP, WHO og andre.

Regjeringa vil følgje opp vidareføringa i UNEP av arbeidet med ei FN-reform på miljøområdet, m.a. gjennom å følgje opp vedtaka frå Ministermøtet i Cartagena i februar 2002 og handlingsplanen frå Johannesburg i september 2002, der ein skal komme fram til tiltak for å styrkje den internasjonale miljøforvaltninga. I denne samanhengen vil ein særleg leggje vekt på å utvikle mekanismar som sikrar FN ei meir effektiv og heilskapleg tilnærming til miljøvern, m.a. gjennom vidare å styrkje UNEP si rolle som sentral FN-autoritet innan miljøspørsmål, inklusive styrkt og meir planmessig finansiering, styrking av UNEP si koordineringsrolle overfor miljøkonvensjonane, og betre koordinering mellom dei ulike konvensjonane på miljøområdet.

CSD-formannskapet gir Noreg høve til å forme det vidare internasjonale arbeidet med berekraftig utvikling med særleg fokus på fattigdoms- og utviklingsaspektet. Formannskapet set oss i ei pådrivarrolle i forhold til viktige politiske prosessar med fokus på utvalde tema, og kan vere ein modellskapar for det framtidige arbeidet i CSD gjennom utforminga av den første «review»-sesjonen etter Johannesburg.

Regjeringa vil arbeide for ein meir målretta kommisjon. Regjeringa vil arbeide for at CSD blir ein global møteplass der landa i samarbeid med private aktørar utviklar globalt politisk engasjement for å møte dei framtidige utfordringane i arbeidet med berekraftig utvikling.

Det globale miljøfondet (Global Environment Facility: GEF) finansierer dei globale miljøavtalene. GEF vart oppretta for å dekkje tilleggskostnadene ved tiltak som gir globale miljøfordelar innanfor områda vern av biologisk mangfald, klima, ozon, internasjonale vasspørsmål og, i den grad dette heng saman med dei 4 hovudformåla, ørkenspreiing. For inneverande fireårsperiode disponerer GEF ca. 2,7 mrd. USD. Fondet har nyleg vedteke retningslinjer for bruk av midlar til støtte for den globale miljøgiftavtala (POP-avtala) og det vil òg bli opna for å innlemme miljøgifter, og jorderosjon og avskoging som nye hovudformål.

Miljøverndepartementet medverkar på ulike måtar til å styrkje miljøintegrasjonen i det norske utviklingssamarbeidet. Utanriksdepartementet sitt dokument om Utvikling, fattigdom og miljø: Miljøpolitiske prioriteringer 2001-2005 gir føringar for implementering av strategien. Regjeringa sin handlingsplan for kampen mot fattigdom i sør mot 2015 - Kamp mot fattigdom utgjer ei overordna tilnærming til korleis vi kan medverke til å realisere FNs millenniumsmål. Vidare er miljøfagsentra sentrale miljørådgivarar for NORAD og samarbeidspartnarar i fleire utviklingsland. Utvekslingsordninga mellom NORAD og miljøforvaltninga (1999-2003) har ført til ei gjensidig styrking av den bistands- og miljøfaglege forståinga i organisasjonane, og det blir vurdert å halde fram med dette.

16.2 Miljøvern i nord og polarområda

Definisjon og avgrensing

Resultatområdet omfattar arbeidet med miljøutfordringane på Svalbard, Jan Mayen, i Barentshavet, i Arktis elles og Antarktis med biland og det bilaterale miljøsamarbeid med Russland.

Strategiske mål

Noreg skal, gjennom internasjonalt arbeid, medverke til at miljøsituasjonen blir betra i Noreg sine nærområde i nord og i den arktiske regionen. Dei store, samanhengande villmarksområda på Svalbard og i Antarktis skal saman med kulturminna sikrast mot vesentlege inngrep og påverknader. Svalbard skal framstå som eitt av dei best forvalta villmarksområda i verda, og busetnadene skal drivast på ein miljøforsvarleg måte for å sikre miljø og trivsel. Noreg skal arbeide for at dei nære arktiske havområda våre blir tekne vare på som nokon av dei reinaste i verda, og at ressursutnyttinga går føre seg innanfor rammer som sikrar at det biologiske mangfaldet blir halde oppe på kort og lang sikt.

Nasjonale resultatmål, miljøvernforvaltninga sine arbeidsmål, resultatindikatorar og statusbeskriving

Arbeidsmål 6.1. Medverke til å betre miljøsituasjonen i Noreg sine nærområde i Barentsregionen og i den arktiske regionen.

Det er i gang 7 prosjekt i oppfølginga av den nordiske handlingsplanen for vern av natur- og kulturminne i Arktis (Grønland, Island og Svalbard). Dei gjeld m.a. effektar av tråling og botnskraping, overvaking av slitasje på vegetasjon og kulturminne, LA 21 i Arktis og prosjekt om miljøundervisning. Nokre av prosjekta blir avslutta i 2003 og resultata vil bli gjort kjent gjennom rapportar via Internett. I 2003/2004 er det planlagt å setje i gang med ytterlegare 3 prosjekt, eit om representativt utval av arktiske kulturmiljø, eit om naturvegleiarar i Arktis og eit om integrering av miljøomsyn i forskingssektoren.

Arktisk Råd vart oppretta i 1996 av dei fem nordiske landa, Russland, USA og Canada. Hovudformålet med Arktisk Råd er å fremje samarbeid, koordinering og samhandling mellom landa i felles arktiske saker på ei rekkje område. Noreg dekkjer sekretariatsutgiftene til «Arctic Monitoring and Assessment Program», AMAP. Noreg deltek aktivt i «Arctic Climate Impact Assessment», ACIA. Under ministermøtet i Arktisk Råd hausten 2003 vart førebelse resultat presenterte. Vidare har Noreg vore ein viktig pådrivar og bidragsytar til eit større prosjekt i Russland under Arktisk råd sitt program for bevaring av arktisk flora og fauna (CAFF) knytt til økosystemtilnærming og bevaring av biologisk mangfald i det nordlige Russland (ECORA). Hovudfinansieringa kjem her frå den globale miljøfasiliteten (GEF), men det er òg store bidrag frå Noreg og nokre andre arktiske land.

Saman med lokalt og regionalt miljøvernsamarbeid i Barentsregionen utgjer arbeidet under den bilaterale miljøkommisjonen det viktigaste bidraget frå norsk side til Barentssamarbeidet på miljøområdet (jf. arbeidsmål 2). Arbeidet under kommisjonen er no strukturert i tre hovudområde for å få best mogleg effektivitet og samarbeid på tvers av fagdisiplinar. Hovudområda er det grensenære miljøsamarbeidet, natur- og kulturforvaltning i Kenozero og vern av dei nordlege havområda. Programmet Reinare Produksjon og samarbeid på klima- og energiområdet er òg høgt prioritert. Det regionale miljøvernsamarbeidet mellom Finnmark fylke og Murmansk fylke rapporterer òg til miljøvernkommisjonen. Vidare er det eit nordisk samarbeid om prosjekt knytte til vern av område i Barentsregionen. Miljøvernkommisjonen møtest årleg og vedtek arbeidsprogramma for to år av gongen. Det blir lagt stor vekt på å stimulere og styrkje det regionale og lokale folk til folk-samarbeidet, under dette samarbeid mellom urbefolkningar. Austersjøområdet er frå 2003 etablert som ein felles gjennomføringsmekanisme under Kyotoprotokollen.

Når det gjeld vern og bruk av naturressursar og biologisk mangfald, har den norsk-russiske gruppa for biodiversitet eit koordinert samarbeid med Sverige og Finland om fleire prosjekt i Russland. Delar av dette går inn i arbeidet i Barentsrådet og Arktisk Råd. På kulturminneområdet står objekt på UNESCO-lista, vern og rehabilitering av kultur- og landskapsvernområde i Kenozero og samarbeid om kulturminne i grenseområda sentralt.

Arbeidsmål 7.1. Fremje miljøinvesteringar i Nordvest-Russland gjennom m.a. NEFCO og Den nordiske investeringsbank (NIB).

Moderniseringsprosjektet for nikkelverket kom i gang i 2002. NIB har informert departementet om at prosjektet no blir seinka med 1-1 1/2 år i forhold til tidlegare ferdigstilling som var planlagt innan utgangen av 2006. I følgje NIB vil ikkje dette påverke utsleppsreduksjonane. Når moderniseringa er fullført er det venta at utsleppa av SO ₂ og tungmetall til luft vil vere reduserte med minst 90%. Det er også gjennom NEFCO gitt støtte til eit biobrensleprosjekt i Kamenka i Arkangelsk fylke.

Dei fleste store industrikombinata i Barentsregionen har delteke i program for reinare produksjon og dei første investeringsprosjekta blir førte vidare under NEFCO-fondet for reinare produksjon. Sertifisering av ei mekanisk bedrift etter miljøsertifiseringssystemet ISO 14001 er ferdigstilt og opplæring med sikte på sertifisering er sett i verk ved to nye bedrifter.

Arbeidsmål 7.2. Styrkje miljøkompetansen i forvaltning og industri.

Nordic Environmental Finance Corporation (NEFCO) er ein sentral samarbeidspartnar når det gjeld miljøprosjekt i Norden sine nærområde og har medverka til fleire miljøprosjekt i Russland og land rundt Austersjøen, m.a. energiøkonomisering, overgang til bioenergi, innsamling og destruksjon av miljøgifta PCB, rehabilitering av vass- og avløpssystem og reduksjon av forureining frå landbruket. Norske konsulentar og bedrifter medverkar i fleire av desse. Innsatsen i kandidatlanda til EU blir gradvis nedtrappa, mens innsatsen i Nordvest-Russland er aukande. Det blir vurdert sterkare engasjement m.a. i Ukraina og etter kvart også i Kviterussland.

Arbeidsmål 8.1. Styrkje samarbeidet om vern og forvaltning av Barentshavet.

For Barentshavet vil framtidig utvikling når det gjeld utnytting av naturressursar i russisk farvatn og på russisk sokkel vere viktig. Transporten av oljeprodukt frå russisk side langs norskekysten har auka monaleg frå våren 2002 og har også halde nivået gjennom vinteren med 10-15 transportar pr. månad. Desse oljeprodukta kjem frå kjelder på land, men det er òg ein monaleg auke i oljeleiting på russisk sokkel. Det norsk-russiske miljøvernsamarbeidet blir difor nytta til å sikre at russiske ekspertar deltek i delar av arbeidet med den heilskaplege forvaltningsplanen for norsk del av Barentshavet, jf. verkemiddelomtalen under resultatområde 4. Arbeid med å utvikle og etablere eit system for miljøovervaking av radioaktivitet og andre miljøgifter i norsk del av dei nordlege havområda er i gang. Norsk-russisk samarbeidd om risikovurdering og vurdering av behov for framtidig beredskap knytt til kommande petroleumsaktivitet og petroleumstransport frå norsk og russisk sokkel, er starta opp.

Arbeidsmål 8.2. Avgrense den menneskelege påverknaden på bestandsutviklinga hos utvalde arter.

Svalbardrein har i dag ein levedyktig bestand. Det er òg grunn til å tru at bestanden av polarrev på Svalbard er innafor sikre biologiske grenser.

Det er likevel store variasjonar i bestanden av rein og rev frå år til år, noko som først og fremst skuldast klimatiske forhold. Det er ikkje påvist at den svært avgrensa haustinga av svalbardrein og polarrev påverkar bestandane.

Bestandane av kvitkinn- og kortnebbgås er innafor biologisk sikre grenser. Det er usikkert om bestanden av ringgås er innafor sikre biologiske grenser. Alle tre bestandane har auka sidan 1980.

Transporten av fleire forureiningsstoff gjennom luft til Svalbard synest å vere redusert dei seinare åra. Det er påvist nedgang i svoveldioksid og sulfatkonsentrasjonane, og reduksjonen er på respektive 75% og 67% sidan 1980. Det er lite truleg at svovelsambindingar er årsaka til forsuring som overstig tolegrensene på Svalbard. Produksjon og bruk av PCB og persistente plantevernmiddel er sterkt redusert i løpet av dei siste 10-30 åra i dei fleste land. Undersøkingar viser likevel at PCB-nivået i arter som isbjørn, sel og polarmåse ved Svalbard framleis er blant dei høgaste i Arktis. Dei siste målingane tyder på at nivåa aukar. Det er gjennomgåande lågare nivå av tungmetall på Svalbard enn nær dei industrielle punktkjeldene der mesteparten blir avsett. Vi har førebels ikkje så lange tidsseriar at dei kan nyttast til å sjå utviklingstrendar når det gjeld kvikksølv, tungmetall etc. på Svalbard. Vi kan difor ikkje seie noko om kor vidt desse stoffa førekjem i avtakande eller aukande konsentrasjon.

Arbeidsmål 9.1. Styrkje områdevernet på Svalbard og bevare omfanget av villmarksprega naturområde utanfor verneområda.

I behandlinga av St.meld. nr. 22 (1994-95) Om miljøvern på Svalbard uttalte Stortinget at dei etablerte verneområda på Svalbard i lita grad omfattar dei delane av øygruppa som har biologisk produksjon. Regjeringa vart beden om å leggje fram forslag til nye verneområde på Svalbard, der viktige landområde med biologisk produksjon blir sikra vern.

Hovudinnhaldet i eit forslag til verneplan vart presentert i St.prp. nr. 1 (2002-2003) Miljøverndepartementet.

Arbeidsmål 10.1. Avgrense menneskelege skadeverknader på og bevare kulturminne og kulturmiljøet.

Ein del kulturminne er utsette som ein følgje av den auka ferdsla. Det er påvist endringar i vegetasjonsdekket omkring dei kulturminna der cruiseskip set i land eit større tal turistar om sommaren.

Det er etter kvart også eksempel på at turistar og andre besøkande skader kulturminne direkte, anten ved å fjerne ting eller ved utilsikta aktlaus åtferd. Den viktigaste slitasjefaktoren er likevel framleis naturlege prosessar som m.a. vêr, vind og erosjon.

Det er sett i verk overvaking av slitasje på kulturminne, og det er gjennomført tiltak for å bevare kulturminne som stod i fare for å bli øydelagde m.a. på grunn av aukande ferdsel. Det er òg sett i verk utvida vern av enkelte kulturminne som er sterkt utsette for slitasje.

Arbeidsmål 11.1. Styre ferdsla på Svalbard.

Ferdsla på Svalbard aukar. Det er registrert ein klar auke i talet på ilandstigingsplassar og personar som har gått i land frå oversjøiske cruiseskip og frå cruiseskip i kysttrafikk dei siste åra.

Styresmaktene vil følje nøye med når det gjeld dette besøkstrykket som framleis aukar, for å sikre at det ikkje medfører skade på naturen eller øydelegg høvet for andre til naturopplevingar uforstyrra av motorisert ferdsel.

Ferdsla blir regulert gjennom ei eiga forskrift slik at denne ikkje reduserer omfanget og kvaliteten på villmarksområda. Det er òg lagt vekt på å sikre at ferdsel i dei villmarksprega områda i dag ikkje øydelegg eller reduserer kulturminna på lengre sikt. Det er sett i gang overvaking av den motoriserte ferdsla.

Verkemiddel

Finansieringa av resultatområde 8, underområde miljøvern i nord- og polarområda, blir dekt over Norsk Polarinstitutt si budsjettramme, jf. kap. 1471, men kap. 1410 inneheld òg budsjettmidlar som skal medverke til finansieringa av dette resultatområdet i 2004.

Prosjektsamarbeidet med Russland, støtte til NEFCO sitt miljøutviklingsfond, blir finansiert over Utanriksdepartementet sitt budsjett. Årleg løyving til NEFCO sin grunnkapital er delt mellom Miljøverndepartementet og Utanriksdepartementet. Noreg stiller til rådvelde eit tilskot på inntil 270 mill. kr til moderniseringsprosjektet for nikkelverket i Petsjenga. Tilskotet blir administrert av Nordisk Investeringsbank, NIB. Norilsk Nikel låner tilsvarande beløp av NIB og medverkar med resterande 1/3 i eigenkapital. Sverige medverkar med 3 mill. USD i tilskot. Det er avtalt å samarbeide med miljøvernforvaltninga i Russland om overvaking av miljøverknadene av prosjektet.

Det viktigaste verkemidlet Miljøverndepartementet har i samarbeidet med Russland er den bilaterale miljøkommisjonen, som er leia på politisk nivå. Informasjon i nordområda er eit viktig verkemiddel for Barentssamarbeidet. Dette blir i all hovudsak ivareteke av Svanhovd miljøsenter.

Eit viktig verkemiddel for miljøvernforvaltninga på Svalbard er den nye miljøvernlova for Svalbard med tilhøyrande forskrifter som tok til å gjelde 1. juli 2002. Lova set klare rammer for all verksemd på øygruppa, og Sysselmannen har eit effektivt apparat for handheving som kan oppdage og straffeforfølgje brot på regelverket.

Andre verkemiddel som er tekne i bruk er velordna registrering og overvaking av sentrale miljøkomponentar og aktive vernetiltak gjennom m.a. Miljøovervakingsprogrammet for Svalbard og Jan Mayen (MOSJ).

Eit godt kunnskapsgrunnlag basert på forsking er ein føresetnad for at Noreg skal kunne forvalte sine polare territorium på ein økologisk forsvarleg måte. Norsk polarforsking av høg internasjonal kvalitet er òg ein føresetnad for at Noreg skal kunne spele ei aktiv rolle i den vidare utviklinga av det internasjonale forskings- og miljøvernsamarbeidet i polarområda. Det blir henta inn viktig ny kunnskap gjennom forsking i regi av Norsk Polarinstitutt, andre forskingsmiljø og NFR.

Eit internasjonalt samarbeid for forvaltning av miljøet på Svalbard, knytt mellom anna til å verne trekkjande arter og hindre langtransportert forureining, er òg eit viktig verkemiddel.

Det blir kontinuerleg samla inn store mengder data om våre hav- og kystnære område i nord. Samtidig aukar behovet for miljøovervaking og kriseberedskap i samband med ulykker. Departementet vurderer å etablere Barentshavet på skjerm som eit nytt verktøy for miljøvernforvaltninga.

Vidare er informasjon eit verkemiddel for å spreie kunnskap om Regjeringa sin miljøpolitikk for Svalbard.

16.3 Radioaktiv forureining

Definisjon og avgrensing

Resultatområdet omfattar arbeidet med å førebyggje og redusere utslepp og risiko for framtidige ulykker som kan medføre radioaktiv forureining som kan påverke naturmiljøet. Internasjonalt går dette arbeidet føre seg m.a. i regi av Londonkonvensjonen og Oslo- og Paris-konvensjonane, og gjennom felles innsats for å løyse atomproblema i Nordvest-Russland. Strålevern og helseverknader av radioaktiv forureining ligg under Helsedepartementet sitt ansvarsområde.

Strategiske mål

Noreg skal medverke til å redusere utslepp og risiko for utslepp av radioaktive stoff som kan føre til forureining av norsk miljø.

Nasjonale resultatmål, miljøvernforvaltninga sine arbeidsmål, resultatindikatorar og statusbeskriving

Arbeidsmål 12.1. Redusere faren for radioaktiv forureining av miljøet frå avfallslager, nukleære anlegg og transport av radioaktivt materiale i Noreg sine nærområde.

Arbeidet med ei norsk-russisk konsekvensvurdering av ulykkesscenarium ved atomanlegga i Majak er avslutta. Første fase i arbeidet med vurdering av radioaktiv forureining av elva Jenisej frå atomanlegget i Krasnojarsk og mogleg påverknad av dei nordlege havområda er avslutta. Prosjektet som vurderer landområde som er særleg sårbare for radioaktiv forureining ved ei atomulykke ved atomkraftverket på Kola er avslutta, mens arbeidet med eit felles russisknorsk automatisk målenettverk i Murmansk-regionen held fram. Eit norsk forslag til overvakingsprogram for radioaktivitet i nordlege havområde er utarbeidd og godt motteke av russiske ekspertar. Det er skipa ei arbeidsgruppe som skal sjå nærare på ei styrking av samarbeidet.

Idear om transport av kjernebrensel og radioaktivt avfall mellom europeiske reprosesseringsanlegg og kjernekraftverk i Japan via den nordlege sjøruta og norske farvatn blir følgde nøye. Noreg vil arbeide for at det internasjonale regelverket om transport av radioaktivt avfall blir styrkt.

Arbeidsmål 13.1. Arbeide for reduksjon og stans i utsleppa gjennom kontaktar med involverte land og samarbeid innanfor relevante internasjonale fora.

Dei totale utsleppa av radioaktive stoff til det marine miljøet er vesentleg reduserte i forhold til tidlegare. Frå det engelske reprosesseringsanlegget i Sellafield vart det på 90-talet sleppt ut store mengder av det radioaktive stoffet Technetium-99. Det er dei seinare åra målt høge konsentrasjonar av dette stoffet i tang og hummar langs norskekysten. Noreg har i mange år lagt stort press på britiske styresmakter og oppmoda dei til å redusere utsleppa. Britane har no vedteke ein mellombels stans i 9 månader, mens dei testar ut den nye teknologien. Trykket på britiske styresmakter når det gjeld Sellafield vil bli halde oppe til utsleppa er stansa permanent.

Arbeidsmål 14.1. Kartleggje kjeldene og redusere utsleppa til nivå som ikkje påverkar naturmiljøet.

Gjennom det nasjonale overvakingsprogrammet for radioaktiv forureining vil norske styresmakter halde seg fortløpande orienterte om den radioaktive forureininga av norske land- og sjøområde. I tillegg til forureining utanfrå, omfattar programmet samtidig utslepp av radioaktive stoff frå nasjonale kjelder. Dette arbeidet har så langt vore fokusert på utslepp frå dei nukleære anlegga i Halden og på Kjeller, og bruk av opne radioaktive kjelder ved sjukehus, oljeindustri og forskingsaktivitetar. Overvakingsprogrammet vil bli ført vidare i 2004, mellom anna for å få oversikt over utslepp av naturleg radioaktive stoff frå oljeindustrien.

Verkemiddel

Finansieringa av resultatområde 8, underområde radioaktiv forureining, er i hovudsak dekt over kap. 1410, mens det på kap. 1400 òg er sett av midlar til dette underområdet. Finansieringa på kap. 1410 dekkjer m.a. ei vidareføring av overvakingsprogrammet for radioaktivitet langs norskekysten og eit terrestrisk overvakingsprogram. Midlar til prosjektsamarbeidet med Russland kjem frå kap. 0197 post 70 - Tilskot til atomtryggleikstiltak og samarbeidsprogrammet med Sentral- og Aust-Europa over Utanriksdepartementet sitt budsjett.

Gjennom ei samarbeidsavtale mellom Miljøverndepartementet og Sosial- og helsedepartementet ved Statens strålevern, vart Strålevernet i 1999 formelt faginstans for Miljøverndepartementet på området radioaktiv forureining av miljøet. Dette gir tryggleik for at Miljøverndepartementet sine noverande og framtidige plikter på dette området vil bli ivaretekne på ein tilfredsstillande måte. Det behovet Miljøverndepartementet har for slik ekspertise vil truleg auke i åra framover m.a. som følgje av aukande fokus på utsleppa frå Sellafield, auka fokus på utsleppa frå oljeindustrien og planar om transport av radioaktivt avfall i eller i nærleiken av norske farvatn. Det er òg generelt aukande internasjonalt fokus på vern av miljøet mot radioaktiv forureining. Det blir arbeidd aktivt med nye kriterium for utslepp og det er aukande satsing på forsking i moglege effektar på naturmiljøet som følgje av eksponering frå radioaktive stoff.

Informasjonsberedskap er svært viktig når det gjeld radioaktiv forureining. Statens strålevern har som faginstans på området hovudansvaret for informasjonsarbeidet.