Innskjerper jordvernet

I et felles brev til kommuner og fylker innskjerper landbruks- og matministeren og miljøvernministeren jordvernet. Statens landbruksforvaltning får anledning til å fremme innsigelse mot kommunale arealplaner.

Norsk matjord er en begrenset ressurs som det er et nasjonalt ansvar å ta vare på for våre etterkommere, heter det i Soria Moria-erklæringen. Disse verdiene er mange steder truet av omfattende omdisponering og høyt omfang av dispensasjoner fra planer, dvs. en bit-for-bit-nedbygging, blir det påpekt i brevet.

Kommunene har nøkkelen
- Det er fastsatt et nasjonalt mål om å halvere den årlige omdisponeringen av de mest verdifulle jordressursene innen 2010. Stadig nedbygging av de mest verdifulle jordbruksarealene vurderer jeg til å være en av de største miljøutfordringene vi står overfor på landbruks- og matområdet, sier landbruks- og matminister Terje Riis-Johansen.

Han påpeker at det er kommunene som i stor grad sitter med nøkkelen til utviklingen på dette området. - De kommunene som lykkes med god planlegging kan både sikre arealgrunnlaget for matproduksjon i jordbruket og samtidig gi lokalt reiseliv et fortrinn i form av et aktivt kulturlandskap, sier Riis-Johansen.

Styrker innsigelsesretten
- I dette arbeidet holder det ikke bare med gode ord og påvirkningsarbeid. Derfor vil vi nå skjerpe innsigelsespraksisen. I de tilfeller hvor fylkesmannen og fylkeslandbruksstyret ikke er enig om innsigelse, gir vi Statens landbruksforvaltning myndighet til å fremme innsigelse mot kommunale planer, sier landbruks- og matministeren.

Miljøvennlig by- og tettstedsutvikling
- Jordvern og miljøvennlig by- og tettstedsutvikling er ofte sammenfallende interesser, sier miljøvernminister helen Bjørnøy. - Kompakte byer og tettsteder gir mindre transportbehov og bedre muligheter for miljøvennlige energiløsninger. Ekspansjon av byer og tettsteder er lite ønskelig, og ofte heller ikke nødvendig, påpeker miljøvernministeren. - Kommunene må kunne dokumentere at potensialet for fortetting og ny bruk av gamle industriområder, transportarealer og andre ”grå” områder er utnyttet før en vurderer å fravike viktige jordvernhensyn. I knutepunktene for kollektivtrafikken er det særlig viktig at det bygges tett sier miljøvernminster Helen Bjørnøy.

Miljøvernministeren er også klar på at innskjerpingen av jordvernet ikke må føre til en reprise av den uheldige satellittutbyggingen vi hadde på 70- og 80-tallet. Derfor er det av stor betydning av utbyggingsmønsteret fastsettes i overordnede planer som ser jordvern i sammenheng med utviklingen av miljøvennlige transportsystemer. I områder med felles bolig og arbeidsmarked på tvers av kommunegrensene vil det være behov for å fastsette utbyggingsmønsteret i regionale planer.

Bare 3 prosent dyrkajord
Matjorda er en begrenset ressurs i Norge. Bare 3 prosent av arealene våre er dyrka jord. Vern om den produktive jorda er en viktig del av Regjeringens miljøpolitikk. Jordsmonnet er, sammen med ren luft og rent vann, det viktigste grunnlaget for biologisk produksjon og artsmangfold. Over 20.000 daa god jord blir hvert år vedtatt disponert til andre formål. Det er kommunene som i stor grad styrer utviklingen gjennom sin myndighet etter Plan- og bygningsloven og Jordloven. Kommunene har fra 2004 fått økt myndighet etter jordloven i omdisponerings- og delingssaker.

Les brevet om innskjerpelse av jordvernet (pdf)