Avgjørelse i innsigelsessak, 13. juni 2005

Innsigelse til omregulering av del av friområde til boligformål, Sælenvannet, Bergen kommune

Vi viser til fylkesmannens ekspedisjon hit av 29. september 2004.

Saken er i henhold til plan- og bygningsloven § 27-2 nr 2, oversendt Miljøverndepartementet for avgjørelse. Fylkesmannen i Hordaland har innsigelse til reguleringsplanen.

Miljøverndepartementet stadfester ikke reguleringsplanen for utbygging av boliger ved Sælenvannet. Etter departementets oppfatning vil en utbygging langs Sælenvannet på et friområde i 100-metersbeltet i strandsonen være i strid med nasjonal arealpolitikk. Innsigelsen fra fylkesmannen i Hordaland er dermed tatt til følge.

Bakgrunn for saken

Endringsforslaget gjelder omregulering av del av regulert friområde til boligformål. Det aktuelle området ligger langs Sælenvannet og området rundt er ellers utbygget med småhusbebyggelse.

Opprinnelig forslag om omregulering av området ble fremmet første gang i 1990, men ble avvist av bystyret i 1994. Det samme forslaget om omregulering ble gjenopptatt i 1996, og bystyret vedtok 22. april 2002, at arealet kunne omreguleres til boligformål.

Bergen kommune vedtok endringsforslaget i bystyrets møte 29. mars 2004.

Reguleringsplanen innebærer fire boligtomter på nedsiden av Sælenveien, og tomtene går helt ned til vannet med husplassering nær vannet.

Fylkesmannen fremmet innsigelse til reguleringsplanen 17. juni 2003. Innsigelsen er begrunnet i at de planlagte boligene vil legge beslag på store deler av det regulerte friområdet, og at strandsonen vil bli privatisert og nedbygget.

Fylkesmannen viser til retningslinjene for strandsoneforvaltning i fylkesdelplan for kystsonen, og peker på at det er uheldig å bygge ned regulerte friområder. Det er heller ønskelig å sikre grønne områder i byer og tettsteder for rekreasjon og lek. Slike områder er under generelt press for nedbygging, og dette er særlig et problem i Bergen.

Befaring ble avholdt 29. november med representanter fra kommunen, fylkesmannen, grunneier, utbygger og Miljøverndepartementet.

Miljøverndepartementets vurderinger

Miljøverndepartementets rolle i innsigelsessaker er å fatte endelig vedtak i plansaker der det er konflikt mellom kommunen og fylkeskommunen eller statlig sektormyndighet. Det må foreligge nasjonale eller viktige regionale interesser for at departementet skal kunne overprøve de lokalpolitiske prioriteringene.

Regjeringen legger opp til en offensiv strandsonepolitikk, og har utfordret kommunene til å følge opp. Dette fremgår av departementets brev av 8. mars 2002 om skjerpet plan- og dispensasjonspraksis i strandsonen/100-metersbeltet og senere politiske signaler fra departementet. Dette kommer også til uttrykk i Stortingsmelding nr 21 (2004-2005) om regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand.

Det aktuelle området er i arealdelen til kommuneplanen markert som regulert friområde. Området rundt er tett bebygd med boliger, og få arealer kan benyttes som friområder mot sjø. Departementet mener at det særlig i byggeområder i bynære strøk er viktig å beholde friområder som grønne lunger.

Departementet legger vekt på barn- og unges interesser i området, og viser til Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen. Ved omdisponering av arealer som i planer er avsatt til fellesareal eller friområde som er i bruk eller egnet for lek, skal det skaffes fullverdig erstatning. Det fremgår ikke av planforslaget at slikt areal er avsatt.

Det er opplyst fra utbygger, at det i forkant av boligene kan anlegges en ferdselsvei ned mot sjøen. Dette burde i så fall vært lagt inn i planen, men departementet er likevel enig med fylkesmannen i at den korte avstanden mellom boligene og strandlinjen vil gjøre en slik promenade uegnet for allmennhetens bruk.

Departementet legger vekt på Fylkesdelplan for kystsonen i Hordaland, som sier at i byggeområder skal den funksjonelle strandsonen, områder for friluftsliv og lek , naturelementer og sammenhengende grøntstruktur tas vare på og synliggjøres i kommune- eller detaljplan.

Fylkeskommunen har tidligere uttalt at reguleringsområdet er velegnet som friluftsområde i strandsonen, og fraråder derfor sterkt at området blir omregulert til boligformål.

Miljøverndepartementet er på denne bakgrunn kommet til at det er grunnlag for å ta innsigelsen fra fylkesmannen i Hordaland til følge. Bygging av boliger på det regulerte friområdet innebærer en uheldig omdisponering av et areal som er godt egnet til lek og allmenn bruk. Ut fra et langsiktig perspektiv bør området bestå som grøntareal.

Vedtak

I medhold av plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 § 27-2 nr 2, stadfester ikke departementet Bergen kommune sitt vedtak av 29. mars 2004, vedrørende omregulering av friområde ved Sælenvannet.

Kommunen er orientert om departementets vedtak ved kopi av dette brevet.

Med hilsen
Øyvind Håbrekke

Kopi:
Bergen kommune
Hordaland fylkeskommune