Om bestemmelsene om konsekvensutredninger

Formålet med bestemmelsene om konsekvensutredninger i plan- og bygningsloven er å klargjøre virkningene av planer og tiltak som kan ha vesentlige konsekvenser for miljø, naturressurser eller samfunn. Konsekvensutredninger skal sikre at disse virkningene blir tatt i betraktning under planlegging av planen eller tiltaket og når det tas stilling til om, og eventuelt på hvilke vilkår, planen eller tiltaket kan gjennomføres.

De første bestemmelsene om konsekvensutredninger ble vedtatt i 1990. Erfaringer viser at bestemmelsene bidrar til en forutsigbar og strukturert prosess mellom tiltakshaver, berørte myndigheter og offentligheten. Saksbehandling etter regelverket medfører økt kunnskap og høyere bevissthet om miljømessige og andre vesentlige effekter.

Forutsetningen for at konsekvensutredninger skal bidra til effektive planprosesser og gi bærekraftige resultater er at behandlingen etter bestemmelsene kommer i gang på et tidlig tidspunkt. Det er også viktig at det oppnås en god samordning med behandlingen etter planbestemmelsene i plan- og bygningsloven og behandlingen etter annet lovverk konsekvensutredningen skal ligge til grunn for. For å oppnå gode og bærekraftige utbyggingsløsninger er det også avgjørende at interesseorganisasjoner og andre interesserte og berørte utnytter de muligheter for medvirkning som er nedfelt i regelverket.

Bestemmelsene om konsekvensutredninger sikrer at allmennheten og andre får informasjon om konsekvensene av store utbyggingstiltak som kan ha vesentlige konsekvenser for omgivelsene. Dette skjer ved at utbygger pålegges å utrede konsekvensene av planlagte tiltak for miljø, naturressurser og samfunn. Retten til slik informasjon om konsekvensene av inngrep i miljøet er grunnlovsfestet i Norge (Grunnloven § 110b).

Utredningene sikrer at de myndigheter som skal avgjøre om tiltaket kan gjennomføres, og hvilke vilkår som eventuelt skal stilles, har informasjon om de konsekvenser planen eller tiltaket kan få. Utredningene bidrar også til at utbygger gjøres oppmerksom på og kan ta hensyn til miljøkonsekvensene i planleggingen av planen eller tiltaket. Regelverket om konsekvensutredninger åpner for at interesseorganisasjoner og andre interesserte og berørte kan medvirke i planprosessen gjennom bl.a. høringsrunder og offentlige møter.