Utanriksdepartementet
Bokmål    Sámegiella    Lytt til teksten     Normalvising 
Liknande dokument  

Arbeidsområder

Utenriksdepartementet holder til i Victoria terasse.

Det Kgl. Utenriksdepartement, opprettet 1905, består av 8 avdelinger og behandler saker vedrørende landets forhold til fremmede makter, internasjonale organisasjoner, utenrikshandel, kulturelt samkvem med utlandet og Norges forhold til utviklingslandene. Departementet har to ministre; Utenriksminister og Utviklingsminister. Utenriksministeren har ansvaret for tilretteleggelse, samordning og iverksettelse av norsk utenrikspolitikk. Utviklingsministeren har ansvaret for det utviklingspolitiske arbeidet og bistanden til utviklingsland utenfor OSSE-området1. Det innebærer at utenriksministeren har ansvaret for arbeidet globalt med sikte på fred, forsoning og respekt for menneskerettighetene, mens utviklingsministeren er delegert ansvaret for tilretteleggelse av fredsprosessene i Sri Lanka og Sudan. Videre har utenriksministeren ansvar for norsk humanitær bistand og hjelp til flyktninger, samt kortsiktige og langsiktige tiltak til OSSE-området. Utviklingsministeren har ansvaret for nødhjelp i forbindelse med naturkatastrofer, og all utviklingshjelp gjennom FNs organisasjoner og de multilaterale finansinstituasjonene.

På embetsplan ledes departementet av en utenriksråd, og ansvarslinjen fra/til den politiske ledelse går gjennom ham. Mellom utenriksråden og avdelingslederne er det tre assisterende utenriksråder. Utenriksråden, de tre assisterende utenriksråder samt ekspedisjonssjefen i Administrativ avdeling utgjør departementets ledergruppe på embetsplan.

Som fagdepartement er Utenriksdepartementet saksforberedende og utøvende organ for utenrikspolitiske saker, utenriksøkonomiske spørsmål og for bistandssaker. Utenriksdepartementet har også en viktig koordinerende og rådgivende funksjon overfor andre departementer, ettersom det er Utenriksministeren som har ansvaret for tilretteleggelse, samordning og iverksettelse av norsk utenrikspolitikk.

Utenrikstjenesten har til oppgave å ivareta og fremme Norges interesser i forholdet til utlandet og yte nordmenn råd, hjelp og beskyttelse ovenfor utenlandske myndigheter, personer og institusjoner. Utenrikstjenestens oppgaver ivaretas av utenriksstasjonene og Utenriksdepartementet, som fører tilsyn med utenrikstjenestens virksomhet. En utenriksstasjon kan være ambassade, legasjon, konsulær stasjon, fast delegasjon eller annet utenriksorgan.

(Oppdatert april 2006)


1 OSSE-området (Organisasjonen for samarbeid og sikkerhet i Europa) Albania, Andorra, Armenia, Aserbaidsjan, Belgia, Bosnia-Hercegovina, Bulgaria, Canada, Danmark, Estland, Finland, Frankrike, Georgia, Hellas, Hviterussland, Irland, Island, Italia, Kasakhstan, Kirgisistan, Kroatia, Kypros, Latvia, Liechtenstein, Litauen, Luxembourg, Makedonia (Fyrom), Malta, Moldova, Monaco, Nederland, Norge, Polen, Portugal, Romania, Russland, San Marino, Serbia og Montenegro, Slovakia, Slovenia, Spania, Storbritannia, Sverige, Sveits, Tadsjikistan, Tsjekkia, Turkmenistan, Tyrkia, Tyskland, Ukraina, Ungarn, USA, Usbekistan, Vatikanstaten, Østerrike.