Dette baserer seg på rekkefølgen i Nmf sitt dokument.
1. Øke antallet turnusplasser
Per i dag er ikke turnusen like god alle steder. En økning vil kun forverre dette. Allmøtet er kjølige til økning av antallet plasser. Vi vil ikke klare å håndtere turnusen i lengden.

2. Sammenhengende norsk utdanningsforløp til legeautorisasjon
Kan ses på som ren prioritering, selv om 2-300 plasser vil være tilgjengelige for utenlandsstudenter. Norsk utdannelse bør gi norsk autorisasjon. Kan være vanskelig å få politikere med på dette forslaget.

3. Turnustjenesten som en del av det norske medisinstudiet
Med maks 8 år støtte fra lånekassen vil mange av de som har studert tidligere ikke få lån/stipend, og må evt. ta opp nytt lån. Spørsmål om vi har juridisk eller moralsk forpliktelse overfor utenlandsstudentene, hvis alternativet skal ha tilbakevirkende kraft.

4. Fordeling av turnusplasser før studiets begynnelse. Studiefinansiering knyttet til turnusplass.
Vanskelig å forutsi antallet turnusplasser på forhånd.

5. Begrensning av studiefinansiering for medisinstudenter i utlandet
Vil føre til at kun de som har nok penger kan studere i utlandet. Likevel må kanskje utenlandsstudentene også reguleres på en måte.

6. Begrensning av antall medisinstudenter i Norge
Kan kanskje være en løsning, men regjeringen vil aldri gå med på det.

7. Konkurransebasert opptak basert på ansettelse i ordinær stilling (intervju og cv)
Vil kunne favorisere de som har utadvendte egenskaper, samt foreldre med kontakter i helsevesenet. Løser ikke kapasitetsproblemet. Mange vil havne utenfor systemet. Distriktene bør ikke være avhengige av turnusleger, men slik er det. Distriktene vil tape på denne ordningen. Vi vil gå mot gradsstudium, ikke profesjonsstudium.

8. Praktisk veiledet tjeneste som en del av spesialieringen
Ligner på punkt 7 og 9. Vil man kunne praktisere som lege rette etter endt utdanning, eller seinere?

9. Fjerne turnustjenesten

| Vedlegg | Størrelse |
|---|---|
| graph2.png | 14.4 KB |
| graph1.png | 14.03 KB |
| graph3.png | 13.69 KB |
| graph4.png | 14.16 KB |
| graph5.png | 13.92 KB |
| graph6.png | 14.8 KB |
| graph7.png | 16.59 KB |
| graph8.png | 15.21 KB |
| graph9.png | 12.38 KB |

lør, 10/03/2007 - 21:06
Jeg er overrasket over at studentene er så skeptiske til dette forslaget. I dag er det slik at det i stor grad er sammenheng mellom hvor du tok turnus og hvor du får din første ass.lege jobb. Har du vært heldig og trukket et godt nummer, er du allerede langt på vei å få en ass.lege stilling ved et sykehus du kunne tenke deg å jobbe på også etter avsluttet turnuslegestilling. Det er adskillig lettere for en arbeidsgiver å ansette en lege som er kjent på sykehuset enn en fremmed lege, uavhengig av kunnskap og øvrige meritter.
En intervjuprosess vil være gunstig for studenter som har opparbeidet seg et nettverk gjennom studietiden, enten i form av tillitsverv, forskning eller ferievikariater. Er det virkelig urettferdig å belønne studenter som har utfordret seg selv gjennom studiene og som viser interesse for faget sitt?
Er det rettferdig at studenter som aldri har vist et snev av interesse for universitetet eller faget sitt, og som trekker et godt nummer, "gratis" får tilgang på de attraktive sykehusene hvor de gjennom 18mnd tilegner seg kontakter som gjør at de også blir tilsatt som ass.leger?
Studenttinget ved NTNU har satt fokus på at man skal belønne studentengasjement og det er svært overraskende at NMF, og nå også Allmøtet, er kritiske til dette. Det er enda mer overraskende at man kritiserer dette alternativet for å favorisere legestudenter med utadvendte egenskaper! Er det noe universitetssykehusene og helsevesenet generelt trenger så er det flere leger med utadvendte egenskaper.
Det er helt riktig at distriktene taper på dette. Samtidig er det ett av få insentiver til å få sykehusene til å forbedre sin egen turnuslegeutdanningen. Ligger man i utkanten har man ikke noe annet valg enn å lage et steinbra tilbud som kan trekke til seg gode kandidater. Jeg synes det er mer rettferdig at sykehus som tilbyr en elendig turnuslegeutdannelse skal slite med dårlig kandidater, enn at gode kandidater skal måtte slite med elendige turnuslegeutdanninger.
Til syvende og sist, myndighetene har ingen innflytelse på hvordan utdanningen av turnuslegene foregår på de enkelte sykehusene i dag. Det er rett og slett ikke prioritert (og sannsynligvis ikke ressurser til dette). Vi må skifte ansvaret OVER på sykehusene og bort fra myndigheter som ikke ønsker å ha noe med dette å gjøre.
Om vi er et gradsstudium eller profesjonsstudium spiller ingen rolle slik jeg ser det. Vel er det mulig at noen studenter vil bli satt på sidelinjen etter endt studium, men det vil her dreie seg om svake studenter som presterer dårlig i utplasseringen og som prioriterer andre sommervikariater enn som lege eller forsker. Kanskje er det greit å ha i bakhodet at det ikke er noen automatikk i at man får jobb når man er ferdig utdannet? Kanskje vil det hjelpe uskikkede studenter ut av studiet? (noe som er høyaktuelt på landsbasis i dag). Kanskje vil det øke engasjementet i utplasseringen og i hovedoppgaveterminen?
Igjen, er det mer rettferdig at engasjerte og dyktig studenter må vente/reise til Sverige for å ta turnus, mens de sløvsinnende får spasere inn på sykehusene med alle senprivilegegiene det medfører, på bakgrunn av en loddtrekning?
Turnustrekning favoriserer ingen andre enn de egoistiske og evneveike studentene. Sjansene er svært store for at akkurat DU taper på en slik ordning!
Mvh,
Kristian Jensen
Kull-02