På instituttledermøtet 17.04.07 la vi frem et forslag om å nedsette en arbeidsgruppe som skal evaluere PBL-undervisningen slik vi har den i dag. Instituttledere og dekanat var enige, og forslaget ble godtatt.
Vi la frem tre punkter vi synes en slik arbeidsgruppe kan se på:
1. Veiledning i gruppene
Slik det er nå har vi tre typer veiledere. Studenter, og ikke-studenter, og blant ikke-studentene er det medisinere og ikke-medisinere.
Det viser seg ved midtevalueringer at studentene er misfornøyd med ikke-medisinere som veiledere, og generelt fornøyd med studentveiledere og medisinere. I tillegg gir flere ansatte og stipendiater tilbakemelding på at de føler seg malplassert i gruppene da dette ikke er deres fagfelt.
Mange studenter vil være veiledere, og flere år på rad har det vært en oversøking til jobbene. Det er nyttig lærdom å veilede en PBL-gruppe, og en fin erfaring å ta med seg videre.
Arbeidsgruppa kan se på hvem som skal veilede, hvor de skal veilede og hvordan disse veilederene skal rekrutteres og motiveres.
2. PBL-oppgavene
Da PBL kom "på nett" første gang i 2003 var dette "papiroppgavene" lagt inn i en database. Disse utgjør 1. generasjons PBL-oppgaver. Siden da har flere oppgaver blitt forbedret, og en del har blitt laget helt nye, tilpasset det nye mediet. Disse 2. generasjons oppgavene evalueres signifikant bedre enn 1. generasjons oppgaver. Det tar vi som en indikasjon på at arbeidet med PBL-oppgavene nytter. Men det viser seg imidlertid at det kan være vanskelig å finne forfattere til PBL-oppgavene, foreleserne mangler incentiver til å skrive oppgaver, og rettledningene i hvordan man skal skrive en oppgave er for dårlige.
Kanskje burde man også hatt en slags koordinator for oppgavene, som har et overordnet ansvar for at PBL fremstår helhetlig og i samsvar med annen undervisning. Per i dag bestemmes oppgavetema litt på slump, og ettersom hvilke forelesere som vil lage oppgaver, det er ikke godt nok for vår PBL-undervisning.
3. Arbeidsformen
Fungerer PBL slik vi har det i dag? Etterlever vi vårt image som et PBL-studium? Eller er vi eksperter på å kollokviere med uvenner?
Det siste vi tenkte en arbeidsgruppe kunne se på er selve arbeidsformen. Her kan man tenke utenfor boksen. Hva fungerer og hva fungerer ikke så bra?
