Stephen J. Walton
Ivar Aasens kropp
Samlaget 1996
Det er litt uvant å tenke på at en person som Ivar Aasen virkelig hadde kropp og kroppslige behov. Stephen J. Walton har likevel skrevet en 800 sider stor bok om Aasens kropp.
Av Reidar Maliks
|
|
| AASENS HODE: Ivar Aasen slik vi husker ham. |
Aasens føtter
Forfatterens utgangspunkt er en dyp skepsis til biografigenren. Genren er i følge Walton nærmest blottet for teori, og bærer med seg en rekke tvilsomme antagelser om kronologi og historie. Biografiene har også en tendens til å ukritisk etterrasjonalisere, slik at historien fremstilles som en målrettet utvikling drevet av handlekraftige individer. En tradisjonell biografi over en berømt mann starter gjerne med fødselen (kanskje i en stall), og går videre kronologisk til de viktigste bedriftene (kanskje han går på vannet), og avslutter eventuelt med det logiske endepunktet (triumf/tragedie). Walton har villet befri seg fra denne typen «naiv» kronologisk fortellerstruktur. Derfor starter ikke denne biografien med Aasens fødsel, men med hans føtter. Og hvorfor ikke? - det var jo der Aasen selv (fysisk) begynte. Den sentrale problemstillingen rundt Aasens føtter er ikke størrelsen, men at han gikk mye rundt i landet mens han samlet inn dialekter til sitt folkemål. Kapitlet om føttene handler derfor om hvorfor Aasen dro rundt, og hvor han reiste. Videre handler «knærne» om religionen og døden, mens kapitlet som heter «penisen» handler om Aasens kjærlighet og kjønnsliv.
Fallogosentrisme
Det er vanskelig med få ord å si noe fornuftig om denne enormt flotte og mangfoldige boken. Det som kanskje slår leseren er at det organet som mangler er hjernen. Øynene får heller ikke mer enn et par sider. Hvorfor er disse ellers så tunge symbolske områdene utelatt? Grunnen er kanskje å finne i Waltons materialistiske utgangspunkt - det er i kapitlet om hendene det skjer. I dette omfattende kapitlet kan man kan lese om Aasens språk-arbeider. Og den som trodde at kapitlet om hjertet handler om kjærlighet «må eg visa til kapitlet om penisen, samtidig som eg minner dei om at dette er ei materialistisk analyse.». Kapitlet om hjertet handler derfor om den dagen det sluttet å slå. Kapitlene om Aasens tre mislykte frieri er enormt festlig lesing. Det er ikke sikkert at Aasen engang håpet på å bli.jpgt, derfor formulerte han frierbrevene alltid slik at det var enkelt å gi avslag - som han også fikk hver gang. Aasen konsentrerte seg istedet om målreisinga. Som Walton påpeker er denne termen mettet med falliske assosiasjoner, og han bruker her den interessante termen «Fallogosentrisme». Boken har også svært fine kapitler om temaer som nasjonalisme og genialitet.
Bra bok
Fordelen med en tematisk, i motsetning til en kronologisk biografi, er at det blir lett å hoppe frem og tilbake i teksten. Leseren står mer fritt. Biografien som sjanger er kanskje den minst «selvstendige». Der dominerer hensynet til personen som skal beskrives, mens litterære og estetiske kvaliteter betyr mindre. I denne biografien har likevel Walton klart å kombinere det saklige med det estetiske, og det er gjort på en uhørt bra måte.