1.bibliotekar
Det kan bety mye for enkeltpersoner og biblioteksektoren som helhet om en får hevet det formelle kompetansenivået. Det handler ikke først og fremst om å synliggjøre bibliotekaryrket i betydningen fortelle om det.
Den bibliotekfaglige praksisen kan utfordre tilvant arbeidsdeling. Profesjonen kan framvise og dokumentere høy utøverferdighet. Feltet dyktiggjøre seg og bidrar til å skape innovative løsninger for dagen i dag og i morgen gjennom overskridende og sjangerbevisst FoU-arbeid. I utdanningsfeltet kan bibliotekaren møte alle brukere ut fra samme formelle kompetansenivå som dem.
Hvordan kan en arbeide for formell kvalifisering i forhold til dette?
De siste åra er det innført lik stillingsstruktur for to akademiske karriereveier for høgskole og universitet i Norge. En kan som før kvalifisere seg til førsteamanuensis og professor. Denne veien går gjennom utdanning og praksis som forsker. Men en kan også arbeide mer med systematisk utvikling, innovasjon, undervisning og ledelse som grunnlag for opprykk til førstelektor og dosent. Førstelektor er formelt likestilt med førsteamanuensis. Dosent er formelt likestilt med professor.
I tillegg eksisterer stillingskategorien førstebibliotekar.
Dette er en opprykksstilling for kvalifiserte bibliotekarer. I universitets- og høgskolesektoren er denne parallell med opprykksordningen fra lektor til førstelektor. Med økende vekt på bibliotek som læringsarena synes det rimelig at stillingskategorien kommer til anvendelse i andre bibliotektyper som fylkesbibliotek og større skole- og folkebibliotek.
Førstebibliotekarkvalifisering er innrettet for å møte dette behovet på en måte som forener analytisk evne, utviklingsperspektiv, faktiske kunnskaper om feltet og høy grad av utøver- og gjennomføringsferdighet.