Dramaturgi i distribuert læring - DDL

Kommunikasjonsmønstre

Artikkelen Digitale læringsomgivelsers kommunikasjonsmønstre ble presentert på en ITU-workshop (tema digital kompetanse) i går.

Her diskuteres egenskaper ved forskjellige løsninger på en grundig, og forhåpentligvis systematisk måte. Utgangspunktet er en utvidelse av Bordewijks og Kaams kommunikajsonsmodell. Denne typologien klassifierer ulike medier etter hvilke kommuikative relasjoner som etableres mellom produsenter og konsumenter av informasjon. Dette fremfor å legge vekt på medienes tekniske karakteristika, pedagogiske egenskaper, sjangere og innhold. Modellen søker svar på to grunnleggende spørsmål: Hvem kontrollerer produksjonen av informasjon, og hvem kontrollerer distribusjonen?]]> bygge bro mellom pedagogikk og teksnisk utvikling. En slik terminologi synes å mangle i dag, neo som gjør at det blir problematisk å snakke presist om hvilke egenskaper en ønsker av en bestemt kommunikasjonsløsning. I læringsssammenheng er dette spesielt problematisk.

Utvidelen består i å erkjenne at produksjon kan skje gjennom en kollektiv prosess, samt at distribusjonen kan være kollektivt "kontrollert". Dette har særlig betydning for den videre diskusjonen av IKT i læringssammenheng, ikke minst for å kunne fange opp sosikonstruktuvistiske aspekter ved kommunikasjonen. Vi ender dermed opp med denne modellen:

	Informasjon produsert sentralt	Informasjon produsert av brukerne som enkeltpersoner	Informasjon produsert av brukerne som kollektiv
Distribusjon kontrollert sentralt	1a. Transmisjon	1b. Registrering	1c. Kommentering
Distribusjon kontrollert av brukerne som enkeltpersoner	2a. Konsultasjon	2b. Dialog	2c. Kollaborasjon
Distribusjon "kontrollert" av brukerne som kollektiv	3a. Syndikering	3b. Deling	3c. Emergens

De enkelte kommunikasjonsmøsntrene presenteres i detalj og diskuteres i forhold til LMSer, personlige publiseringsløsninger og en prototype til en digital læringsomgivelse kalt eLogg. Et forsøk på å illustere forskjellene ender opp slik:

I et digitalt dannelses- / kompetanse-perspektiv er det særlig interessant å se hvordan forholdet mellom teknikk og kultur er forskjellig for de ulike kommunikasjonsmønstrene. Her sakser jeg litt fra konklusjonen.

Opp mot venstre i modellen ligger kommunikasjonsmønstre som jeg argumenterer for at dominerer dagens bruk av IKT i undervisningen. I stor grad kan disse kommunikasjonsmønstrene knyttes til ferdigheter. Ferdigheter er relativt enkle å forholde seg til, de kan endres relativt raskt, de kan ofte måles og formidlingen kan påvirkes direkte ved hjelp av tekniske hjelpemidler.

Langt på vei mener vi at de tekniske løsninger slik de finnes i de mest brukte LMSer, først og fremst støtter opp om undervisningsformer som befinner seg i denne delen av modellen. Samtidig ser vi at mye av den IKT-medierte kommunikasjonen som skjer utenfor det vi tradisjonelt oppfatter som undervisning har karakteristika som i større grad befinner seg nederst til høyre i modellen. Dette er kommunikasjonsmønstre som nok avhenger av samspillet mellom tekniske løsninger og kulturelle bruksmåter, men de kulturelle aspektene synes å ha mye større betydning. Fordi kultur endres langsomt, vil de kulturelle implikasjoner av tekniske nyvinninger først kommer til uttrykk lang tid etterpå. Derfor er det så viktig med teknologi som bygger på kulturelle ideer som vi ønsker skal komme undervisningen til gode en gang i fremtiden.

eLogg lansert i Bergensskolen

eLogg er nå lansert for elevene på 6 ulike klassetrinn på tre skoler. Det er dermed omlag 250 elever fordelt på 8 grupper som benytter eLogg i skolearbeidet.

Kort fortalt er elogg er et elektroniske skrive- og publiseringsverktøy for elever og lærere. Verktøyet bygger på prinsipper hentet fra weblogger og wikis.

]]> Utgangspunktet for eLogg er et sosiokulturelt læringssyn. Mulighet for samskriving og kommentering er sentrale funksjoner i verktøyet. I eLogg skriver elever og lærere tekster individuelt eller i samarbeid med andre. De som ønsker det, kan åpne forinnspill og kommentarer til egne tekster. Tekstene kan samles i prosjekter eller elevens presentasjonsmappe.

Samtlige tekster og prosjekter i eLogg er beskyttet er kun tilgjengelige for elevene og lærerne innenfor en avgrenset gruppe. Innenfor gruppen kan elevene selv velge hvilke tekster som skal være synlige for kun seg selv, læreren eller medelevene. Alle medlemmene innenfor samme gruppe før også via bloggrollen oversikt over de siste publiserte tekstene. På denne måten blir tekstene lett synlige og gruppens medlemmer kan raskt lese en publisert tekst og eventuelt komme med innspill eller kommentarer.

Pedagogikk eller infrastruktur?

P�g�ende diskusjon om pedagogikk og tekniske kommunikajsonsl�sninger p� Utdanning.nos eDiskuter.

Digital agenda

Mye interessant fra �rets ITU-konferanse:

eLogg lansert

Endelig kom dagen vi lenge har jobbet mot. Elever p� tre klassetrinn (8., 9. og 10.) p� Kirkevoll skole tok i bruk eLogg. Etter en kort introduksjon kastet elevene seg over skriveverkt�yet. I f�rste omgang har elevene f�tt tid til � tilpasse loggen, velge drakt (norsk for skin) og lagt inn egen profil. Noen har allerede lagt inn de f�rste faglige tekstene. Dette blir morro!

Samme dag gjennomf�rte vi gruppeintervju med elevene. Tema for samtalene var hvordan de kommuniserer seg i mellom. Ikke uventet har msn mange brukere i denne aldersgruppen.

Presentasjon - Digital agenda

Dramaturgi i distribuert l�ring
- Personlig publisering & mediekompetanse

Mediesenteret (HiB) / Intermedia (UiB)
]]>

Digitale læringsarenaer

Program for digital kompetanse

Fremme kvalitet i produksjon av digitalt innhold og tjenester
Igangsette forskning og teoriutvikling

sosiokulturelt
IKT i læring

Fokusområder

Læringsfellesskap

hvordan oppstår og utvikles disse under ulike forutsetninger

Tekstproduksjon

hvordan påvirker "produksjonsmiljøet" tekstene

Forholdet skole - "privatsfære"

hvilken betydning har "sosiale bruksmåter"

Teoriforankringer

Iscenesettelse

Goffman

Design Patterns

Alexander et. al.

Praksisfellesskap

Lave og Wenger

Sosiokulturelt perspektiv

arven fra Vygotsky

To delprosjekt

Følge innføringen av et LMS i stor skala

Utvikle og analysere en prototype

skrive- og samarbeidsverktøy i grunnskolen

Ulike metoder i DDL

Intervjuer
Workshops

Brukermedvirkning

Deltakende observasjon
Spørreskjema
Loggdata

LMS i videregående skole

It's- Learning i lokal installasjon
Noen foreløpige funn / gjennomgående trekk

diskuterer ofte tekniske problemer

lite fokus på pedagogikk

Problemstillinger i videregående skole

LMS med administrativ slagside
Tekniske hindre

Pålogging hjemmefra
Brukernavn og passordadministrasjon

Organisatoriske hindringer

Brukerstøtte
Mangelfull kommunikasjon om oppdateringer

Problemstillinger i videregående skole

Bruk

Ofte brukt til å strukturere tilgangen til læringsressurser

Liten grad av elevproduksjon

Begrenset med deling av læringsressurser mellom skolene

Avanserte tekniske løsninger, men oppleves som lite brukervennlig for sluttbrukerene

Autentisering
Problemer med ulike operativsystemer og nettlesere

Java editor

Personlig publisering

Personlig - individuell kontroll med innhold og presentasjon
Publisering - lagrete uttykk tilgjengelig for et større antall brukere
Kompetanse knyttet til evnen og viljen til å presentere egenprodusert innhold

Et av delprosjektene dreier seg om å utvikle og teste en prototype på en personlig publiseringsløsning.

Personlig publisering er et mangesidig begrep som omfatter både individuelle og kollektive aspekter ved nettbasert kommunikasjon. Det personlig perspektivet knyttes særlig til den enkeltes muligheter til og opplevelse av å ha kontroll med presentasjonen av det som produseres. Individuell kontroll med både innehold og presentasjonsform bidrar til å gi hver enkelt elev en trygghetsfølelse knyttet til at publiseringen skjer på den enkeltes premisser.

Publiseringsaspektet omfatter en avgrensning i forhold til at vi snakker om lagrete uttrykk som er tilgjengelig for et større antall brukere - asynkron kommunikasjon. I grunnskolen snakker vi selvsagt ikke om en publisering som ligger fullstendig åpen på nettet, men innhold som er tilgjengelig for alle på en skole eller klassetrinn.

Vi er av den oppfatning at en sentral kompetanse knyttet til digitale medier må knyttes til evnen og viljen til å vise frem egenprodusert innhold til en større gruppe, samtidig som den enkelte gjennom mediet stiller seg åpen for innspill fra et kollektiv.

Individuelle og kollektive arbeidsformer

Blogger er den mest utbredte formen for personlig publisering

Basert på enkle tekniske løsninger

Wikis - alle kan editere, kollektive arbeidsformer

Såkalte weblogger eller "blogger" er per i dag den mest utbredte formen for personlig publisering. Blogger finnes i mange avskygninger, men kjennetegnes generelt av relativt korte tekster, hyppig publisering og en tidsmessig organisering. Svært forenklet kan man betegne blogger som en slags nettdagbøker der enkeltindivider eller mindre grupper skriver om ulike tema som opptar dem.

Bloggenes styrke er ikke at disse innebærer en spesielt sofistikert sjanger eller at de benytter særlig avanserte tekniske løsninger. Snarere tvert imot. Blogger har fått stor utbredelse fordi de baserer seg på kjente sjangre og brukervennlige løsninger som gjør det enkelt og raskt å legge ut eget innhold på nettet.

En annen form for personlig publisering er såkalte wikis. Disse er bygd opp rundt prinsippet om at alt innhold skal kunne editeres av alle brukere. Igjen dreier det seg om en sjanger som fokuserer på enkle løsninger for brukeren. Publisering i en wiki åpner for genuine kollektive arbeidsformer, noe som åpner for spennende anvendelsesmuligheter når disse kombineres med personlige blogger.

En viktig fellesnevner for blogger og wikis er at systemene er designet med tanke på produksjon av innhold. Administrative funksjoner er kun lagt inn i systemene i den grad de fremmer innholdsproduksjon.

Personlig publisering innebærer at det er svært kort avstand mellom konsum av innhold levert av andre og produksjon av eget innhold. Dette skjer ved at nytt innhold knyttes til det eksisterende i form av poster knyttet til hverandre ved hjelp av hyperlinker, ulike kommentarfunksjoner og gjennom rene editeringsmuligheter. I sum gir dette den enkelte flere muligheter noe som gjør det lettere å bygge opp et læringsfellesskap der hver enkelt kan bidra på forskjellige nivå.

Hvorfor personlig publisering?

Dagens systemer er komplekse, men baseres likevel på "one size fits all"
Vanskelig å fange opp fagspesifikke og individuelle behov
Trenger enklere systemer som kan tilpasses
Personlig publisering synes å kunne være et tilsvar til en samfunnsutvikling i retning av økt individualisering
Oppøve språklig kompetanse

Vi påstår ikke at personlig publisering er den definitive løsningen på hvordan en digital læringsomgivelse bør designes. Vi tillater oss imidlertid å slå fast at mange av systemene som benyttes i dag oppleves som svært komplekse og at de er designet ut fra en tankegang om at "one size fits all". Systemenes manglende evne til å fange opp såvel fagspesifikke som aldersbetingete og individuelle behov oppleves av mange som frustrerende og bidrar reelt sett til å bremse en utvikling mot en mer aktiv bruk av IKT i skolen.

Enklere systemer som lettere kan tilpasses individuelle behov er med andre ord en ideell målsetning. Personlig publisering er et mulig svar på disse utfordringene.

En annen betydelig faktor som kan tale for personlige publiseringsløsninger er de betydelige endringene som skjer i samfunnet generelt. Vi beveger oss raskt i retning av en økt individualisering der den enkelte forventes å kunne nyttegjøre seg store informasjonsmengder, vurdere relevans og bruke relevant informasjon for selv å fremme egne interesser og behov. Dette er i høy grad en språklig produksjons-kompetanse som må oppøves over tid.

SELVE LØSNINGEN

Løsningen utarbeides fra grunnen av, i samarbeid med en referansegruppe bestående av lærere i grunnskolen. Den vil bli testet i praksis ved minst tre grunnskoler i Bergensområdet. Design og funksjonalitet vi tilpasses ulike aldersgrupper.

Utarbeidet i samarbeid med en referansegruppe av lærere
Utprøves i grunnskolen i Bergen
Egne design for 1-4, 5-7 og 8-10 klasse
Individuelle tilpasninger av grensesnittet
Kort vei mellom å lese hva andre har skrevet og å skrive selv
Lærer og elver publiserer på samme måte

Spørsmål

Fører personalisert publisering til at den enkelte elvene skriver mer

dokumentere eventuelle kvalitative endringer

Fører hypertekstuelle funksjoner til økt samarbeid?
Hvordan kan personlig publisering utfylle ande kommunikasjonsmedier på en positiv måte?

Vi ønsker med andre ord å legge til rette for større tekstproduksjon der tekstene sammenfatter personlige refleksjoner og gir en inngangsport til større informasjonsmengder. Kort sagt, det dreier seg om å finne metoder som får elever på alle nivå til å skrive mer. Dersom vi kan gi elevene en opplevelse av at det er gøy eller spennende å skrive er sjansene store for at vi lykkes, men dette er selvsagt langt fra enkelt. Vi tror imidlertid at personaliserte publiseringsmijlø som den enkelte kan bruke i sin egen identitetsbygging er veien å gå.

Et annet spørsmål er hvorvidt tekniske funksjoner knyttet til kommentarer, enkel innlegging av hyperlinker og muligheter knytett til å lage kollektive tekster faktisk fører til mer samarbeid. Vi er også interessert i å se på hvordan private bruksmåter kan påvirke dette. Datamaskiner er noe som i stor grad er knyttet til privatsfæren, men her vet vi at vi møter en knallhard konkurranse fra kommersielle løsninger knyttet til spill og meldingstjenester. Personlige publiseringsløsninger har imidlertid noen kvaliteter som utfyller de mediene som elevene allerede benytter privat. Det er med andre ord ikke snakk om å konkurrere, men å finne frem til måter å trekke veksler på ulike kvaliteter ved forskjellige kommunikasjonsmedier.

Prosess og produkt

Sette personlig preg på innhold og form
Publisering som selvrepresentasjon
Legge til rette for at det publiseres ofte
Dokumentere prosess

for egen del
evaluering

For kort å oppsummere: Vi ønsker å finne frem til en løsning som gir hver enkelt elev og lærer bedre muligheter til å sette sitt personlige preg på det innholdet de publiserer. Vi tror det er viktig å skrive ofte, noe som innebærer at terskelen for å publisere må være lav og det må kunne gjennomføres på ulike måter: På skolen, hjemmefra, hos venner eller for den saks skyld ved hjelp av mobiltelefonen som de fleste alltid har med seg på fritiden. Vi ønsker også et system som på en oversiktelig måte synliggjør både individuelle og kollektive prosesser, ikke minst fordi dette legger til rette for evalueringsformer som trolig er bedre tilpasset fremtidens kompetansebehov.

Veien videre

Kompetanse knyttet til bruk av datamaskiner handler om mye mer enn å bruke maskiner som verktøy
Oppøve elevenes evne til å stå for egne meninger i offentlighet
Dokumentere erfaringer med personlig publisering med tanke på å bidra til en positiv videreutvikling av eksisterende systemer

Vi ønsker å ha et perspektiv på læring og kompetanse som favner videre enn rent teknisk orienterte kunnskaper om hvordan ulike datatekniske løsninger kan benyttes. Gjennom personlig publisering ønsker vi å gi elevene økt trygghet i forhold til å kunne formulere egne meninger og behov samt å kunne kommunisere dette mot ulike målgrupper i et offentlig rom. Slik sett ligger et dannelses-aspekt implisitt i prosjektet.

Prosjektet avsluttes i løpet av 2005. Resultatene vil bli en digital læringsplattform, men siktemålet er ikke å lansere denne som en konkurrent til eksisterende løsninger. Vi vil imidlertid dokumetere alle de erfaringen vi gjør med henblikk på at disse kan danne et eventuelt grunnlag for videre utvikling av eksisterende systemer eller oppmuntre til å ta alternative løsninger i bruk.

Les mer:

Digital og Sosial

Konferanse i Bergen i november.

Konferansens tema er ny teknologi i det åpne digitale sosiale rom. Målet er å gi innsikt om muligheter og sette fokus på hvordan teknologi kan brukes aktivt og sosialt. Her kommer det flere interessante innledre, blant andre Howard Rheingold, Cory Doctorow , Eirik Newth og Torill Mortensen. Massevis av muligheter for å delta på workshops blir det også.

Webseminar om "digital dannelse"

Senter for mediepedagogikk ved høgskolen i Lillehammer er ansvarlig for et webseminar om temaet "digital dannelse": "skolen har fått nye oppgaver gjennom å gi begreper som "digital kompetanse" og "digital dannelse" et innhold. For hvilke kvalifikasjoner, hva slags kompetanse og dannelse trengs i dagens og morgendagens samfunn?" Nettdiskusjonen startet mandag 27. september og det har kommet flere interessante innlegg i tillegg til innledningene.

I diskusjonen referes det til Jons essay om "digital dannelse" :-)

Nettbasert video

Bruk av nettbasert video blir stadig mer aktuelt i skolen, ikke minst på grunn av stadig bedre tilgjengelighet til opptaksutstyr. Dette er imidlertid fremdeles et område der det er vanskelig å orientere seg blant alle de ulike tekniske løsningene. Svein Høier har skrevet en grundig innføringsartikkel som tar for seg en rekke sentrale aspekter ved bruken av video på nett (IP-baserte nettverk). Her drøftes markedsmessige, bruksmessige og teknologiske problemstillingene som må løses dersom "nettverksbaserte filmatiske uttrykk" skal bli "universelt tilgjengelige".

Personlig publisering og mediekompetanse

Prosjektpresentasjon skrevet for ITU. Her redegj�r vi for hvorfor vi ser p� "personlig publiseringsl�sninger" som interessante n�r vi skal designe en digital l�ringsarena.

9 av 10 har mobil f�r 6.klasse

En unders�kelse fra Telenor Mobil viser at antallet mobiler blant ungdom i ten�rene fortsetter � �ke. Ungdom uten egen mobiltelefon begynner rett og slett � bli en sjeldenhet.

Skal bli spennende � se tallene fra v�regen unders�kelse. Kanskje kan vi utnytte mobiltelefonen for fullt p� ungdomstrinnet.

]]> Alder: prosent med mobiltelefon :

7-9: 16 %
10-11: 58 %
12-13: 89 %
14-15: 96 %
16-17: 100 %
20-24: 99 %

Oppsummering av skolebes�k

Tidligere inntrykk av maskinsituasjonen i skolene har gjennomg�ende blitt bekreftet. Noen av skolene er godt utstyrt, men selv her er tilgangen relativt begrenset dersom man ser for seg at loggene skal kunne benyttes til "tenkeskriving" og sporadiske notater. dette er en problemstilling vi har v�rt oppmerksom p� siden starten og en av grunnene til at vi vil legge til rette for at eleven skal kunne jobbe hjemmefra. Det blir imidlertid utrykt en viss bekymring for hvorvidt dette kan forsterke eksisterende skiller mellom sterke og svake elever. En sp�rreunders�kelse som nylig ble gjennomf�rt vil gi svar p� en del av sp�rsm�lene knyttet til tilgang. Det at tilgangen ikke er lik for alle er hensyn som kan og m� ivaretas gjenneom differensiering av undervisningen.

]]> Per i dag jobber elevene i liten grad med felles tekster, men l�rerne ser positivt p� mulighetene som et samskrivningverkt�y kan gi. Noe av grunnen til at man jobber individuelt i dag er at de verkt�yene man benytter gj�r det vanskelig � holde oversikt over helheten dersom flere skal jobbe sammen p� et digitalt dokument. N�r det jobbes med "felles" tekster skjer dette helst ved at flere sitter sammen foran datamaskinen.

L�rerne formidler generelt et inntrykk av at elevene er sv�rt opptatt av form n�r de skriver/lager noe p� datamaskinen. At sluttproduktet ser lekkert ut vektlegges ofte mer enn det tekstlige innholdet. Dette blir en interessant utfordring i og med at vi neppe kan ta sikte p� et nettbasert skriveverkt�y som tilbyr WYSIWYG. Dette understreker imidlertid betydningen av muligheten for tilpasset publisering til en rekke ulike formater, b�de bergenet for skjerm, projeksjon og papir. Utfordringen blir dermed � skille mellom arbeid med selve innholdet og presentasjonsformen.

En forel�pig uavklart problemstilling er hvor stor grad av �penhet det skal legges inn i publiseringssystemet. Det er enighet om at alle elever som er knyttet til en kontaktl�rer skal kunne se hverandres blogger, men vi �nsker ideelt sett � ta dette videre slik at ogs� elever fra andre grupper kan se hva som publiseres. Begrunnelsen for dette er dels pedagogisk, i den forstand at vi �nsker � bevisstgj�re og venne elevene til at publisering p� nettet i �penhet (dog ikke full �penhet i skolesammenheng), dels er begrunnelsen praktisk ettersom vi �nsker et system som skal v�re s� enkelt � administrere som mulig.
I denne sammenhengen blir ogs� sp�rsm�lene knyttet til bloggroller aktualisert. I et �pent system �nsker en at elevene selv skal kunne legge til hvem de vil og at bloggrollen oppdateres slik at nylig publiserte blogger blir markert. Begge deler er det forel�pig noe usikkert om vi f�r aksept for, ikke minst utrykkes det en viss bekymring for at skrivesvake elever stigmatiseres ved at det synliggj�res at de sjelden publiserer.

Mange problemstillinger med hensyn til administrasjonen av systemet, men disse har det liten hensikt � gjengi her. Av generell interesse er imidlertid diskusjonen rundt bruken av l�rerenes blogger. Vi ser for oss disse som et samlene punkt for en gruppe og det naturlige utgangspunktet for kommunikasjon mellom hjem (foresatte) og skole.

I utgngaspunktet jobber vi ut fra tanken om individuelle logger som kan knyttes opp mot samskrivningverkt�y knyttet til grupper som den enkelte elev er tilknyttet. �nsket om gruppeblogger, f eks knyttet til elevr�det, ble imidlertid lansert. Dette b�r v�re reltivt uproblematisk � implementere, eventuelt som en tilpasning av et felles skriveverkt�y.

Samtalene med l�rerne p� hvert enkelt klasseniv� forsterker inntrykket av at vi tenker riktig n�r vi legger opp til ulikt design (funksjonsmessig og grafisk) p� de ulike trinnene. Det anses blant annet ikke som hensiktsmessig � dele inn kategorier etter fag p� de lavere trinnene, noe som anses somlangt mer nyttig p� mellomtrinnet og videre oppover.

Fullstendige oppsummeringer av de enkelte skolebes�kene finnes i den interne loggen.

The educated blogger

This paper "explores the role of weblogs or "blogs" in classroom settings. The paper explores the importance of literacy and storytelling in learning, and then juxtaposes these concepts with the features of blogs".

S�rlig dette siste er en interessant vinkling i v�r sammenheng. � skrive elektronisk gj�r noe med m�ten vi skriver p� og korte, lenkerike tekster som vi ofte finner i blogger endrer skrivem�ten ytterligere. David Huffaker kobler dette til et tidligere paper han har publisert via First Monday: Storytelling and dialogue among youth on the Internet, hvor han tar for seg hvordan muligheten til � fortelle historier kan ha positiv innvirkning p� lese og skriveferdigheter.

Ungdom blogger

"Gender Similarities and Differences in Online Identity" skrevet av David Huffaker fra Children's Digital Media Center ved Georgetown University har sett p� forskjellene mellom ungdommers bruk av chat og ulike diskusjonsform sammenlignet med hvordan de bruker blogger.

]]> "This study examines issues of online identity and language use among teenagers (ages 13 � 17) who create and maintain weblogs or blogs /../ The content of blogs typically reflects what is expected to impact a teenager�s life, such as school, intimate relationships, sexual identity and even music. While almost half of teenage blogs are abandoned, active blogs demonstrate high levels of loyalty in terms of frequency of posts (daily or weekly) and length of posts (which average 2000 words per page).

Contrary to prediction, the results indicate that there are more gender similarities than differences in blog use. However, some gender differences were noted, regarding emotive features, sexual identity, language use, and some components of personal information.".

Sosial bakgrunn avgj�r ungdoms PC bruk

Aftenposten referer til en stor ny unders�kelse gjennomf�rt av NOVA, som viser at det ikke er noen sammenheng mellom hvor mye tid ungdomsskoleelevene bruker foran pc-en og hvor ofte de er sammen med venner. De som skiller seg ut ved � v�re mindre ute sammen med venner, er elever p� videreg�ende skole som bruker pc-en hver dag.

]]> "95 prosent av guttene og 88 prosent av jentene brukte PC utenom skolen. Det er imidlertid langt flere gutter (54%) enn jenter (26%) som oppga at de var daglige brukere.

N�r det gjelder bruk av PC p� skolen, var dette mer utbredt p� videreg�ende skole (87%) enn p� ungdomsskolen (65%). Det var flere gutter enn jenter som brukte PC p� skolen.

Ser man samlet p� bruk p� skolen og hjemme, er det kun fire prosent av ungdommene som sa de aldri brukte PC."

Rapporten kan leses her.

Dramaturgi i distribuert læring - DDL

Kommunikasjonsmønstre

eLogg lansert i Bergensskolen

Pedagogikk eller infrastruktur?

Digital agenda

eLogg lansert

Presentasjon - Digital agenda

Dramaturgi i distribuert l�ring - Personlig publisering & mediekompetanse

Digitale læringsarenaer

Fokusområder

Teoriforankringer

To delprosjekt

LMS i videregående skole

Problemstillinger i videregående skole

Problemstillinger i videregående skole

Personlig publisering

Individuelle og kollektive arbeidsformer

Hvorfor personlig publisering?

SELVE LØSNINGEN

Spørsmål

Prosess og produkt

Veien videre

Digital og Sosial

Webseminar om "digital dannelse"

Nettbasert video

Personlig publisering og mediekompetanse

9 av 10 har mobil f�r 6.klasse

Oppsummering av skolebes�k

The educated blogger

Ungdom blogger

Sosial bakgrunn avgj�r ungdoms PC bruk

Dramaturgi i distribuert l�ring
- Personlig publisering & mediekompetanse