Replikk

Den folkelige arkitekturen?

replikk — Fri, 02 Nov 2007 11:24:29 +0000

Kvifor er det slik at mange av oss rynker på nasa når me ser Kurt Nilsen si gitarhytte eller Kjell Inge Røkke sitt fjellpalass? Då eg jobba som journalist i Bergens Tidende sitt eigedomsmagasin Hus og hjem, var det ein ting som viste seg gang på gang på gang: Mykje pengar betyr stort sett det same som dårleg smak. Dei som har god råd byggjer stort, gjerne enormt, og har søyler og karnapp og terrassar større enn leilegheita mi. Innvendig: monumentale stolar, elgar i solnedgang og svære treskap. Eg tenkte det same kvar gong: Dersom eg hadde hatt mykje pengar, då skulle det vorte andre bollar. Eventuelt hus. «Vi har veldig mye å gå på når det gjelder innovativ, moderne arkitektur i Norge. Derfor er det synd at resurssterke og velstående mennesker ikke er mer kulturelt nyorienterte når de skal velge stil på boligen sin. De velger svært ofte liksom-tradisjonelt og nostalgisk, en stil som grenser opp mot det vulgære, når de skal bygge seg hus. Det blir veldig mye glasert takstein og prangende tak.»1

Kanon - et spørsmål om verdisyn

replikk — Fri, 02 Nov 2007 11:19:03 +0000

Kanonisering av litteratur handler om mer enn de litterære verkene i seg selv. Gjennom kanoniseringprosesser blir det tydelig hvilke syn og perspektiver som ligger til grunn for vekting av litterær verdi. Nettopp derfor er det svært viktig å ha klart for seg målet med kanonisering og behovet for litterære kanoner. I Skandinavia har kanondebatten overskygget viktige prinsipielle debatter om kultursyn og verdispørsmål. Våren 2007 ble en kanonvår for norsk litteratur. Både litterære verk og forfattere ble gjenstand for debatt i forbindelse med hvilke verk, og hvem, som burde tas med i formuleringen av norske kanoner. Kanoniseringstrenden har preget hele Skandinavia i begynnelsen av 2000-tallet. Tendensen har vært særlig tydelig i Danmark, hvor det danske undervisningsdepartementet og senere kulturdepartementet gikk i spissen for danske kanoner innen litteratur og andre kulturkategorier. Den danske kulturkanon ble offentliggjort i 2006. Norge og Sverige har også formulert nasjonale lister over «det beste» innenfor ulike kategorier, dog ikke med regjeringene som initiativtakere. I alle de skandinaviske landene har kanoniseringsprosessene ført til offentlige debatter.

Komponistgeniets fødsel

replikk — Fri, 02 Nov 2007 11:13:24 +0000

Musikk er toner og lyder som møter oss, uten at disse selv kjenner et språk. Det er uttrykk som fremviser noe, uten at en kan spørre hvilken mening musikk har i seg selv. Hvilken praksis viser begrepet «klassisk» musikk til? Og hvorfor er det enighet om at denne musikken krever en seriøs lytting? I denne artikkelen skal jeg gjøre en historisk undersøkelse av opprinnelsen til betegnelser som «komponist» og «musikalsk verk». På 1800-tallet vokste det frem en ny estetikk hvor musikk ble fristilt fra de andre kunstformene. Dette innebar en drastisk endring av hvordan en forstod musikk og hvilken mening en tilskrev dens utøvelse. Den historiske undersøkelsen vil bli konkretisert gjennom Franz Schuberts (1797-1828) transformasjon av liedersjangeren fra betegnelsen selskapssang til kunstform. Schubert levde i en tid da den vestlige musikktradisjonen var i en avgjørende endring. Det er vanlig å klassifisere ham som en «romantisk klassisk» komponist. Med dette menes at en finner nærhet til både Beethovens og til Schumanns musikk. Komponisten blir i begynnelsen av romantikken et kunstnergeni som gjennom sin kreative utfoldelse kan gi en ny forståelse hos lytteren. Dette erfaringsaspektet ved kunsten ønsker jeg å komme inn på i min presentasjon av Schuberts sangsyklus Winterreise.

DEN UNEVNELIGE TERRORISMEN MOT DE SVAKE

replikk — Fri, 02 Nov 2007 11:09:10 +0000

Vesten fremhever demokrati og frihet for alle, men har samtidig en historie med å fremme, støtte og alliere seg med ikke-demokratiske og undertrykkende organisasjoner og stater, og er dermed ansvarlig for alvorlige brudd på menneskerettighetene. Derfor anser Noam Chomsky Vesten og USA som den største trusselen mot verdensfreden i dag.

Hvem er den norske eliten?

replikk — Fri, 02 Nov 2007 10:56:31 +0000

Alle land har elitegrupper, også sosialdemokratiske Norge. I store,komplekse samfunn vil alltid noen inneha privilegerte posisjoner, men samtidig råder demokratiske idealer som vektlegger likhet og like muligheter for alle.

Forholdet mellom demokratiet og elitene vil aldri være uproblematisk. Derfor er det viktig å holde våre eliter under nøye oppsyn og spørre: Hvilke norske eliter har vi, hva kjennetegner disse og hvordan forholder de seg til hverandre? Er det slik at elitene kan opptre ut i fra felles interesser på tvers av befolkningens interesser?

DE BESTE BLANT OSS. Hva er en elite? Kunnskapsforlagets ordbok definerer «elite» som «de beste, dyktigste av en gruppe». Dette var også utgangspunktet til den italienske sosiologen og økonomen Vilfredo Pareto. Han startet den klassiske eliteforskningen ved å påstå at man, i et samfunn, alltid kan identifisere noen som er bedre, dyktigere og driftigere enn andre. Disse mente Pareto var eliten innenfor sitt felt, og at det alltid er en slik elite som virkelig styrer politikken. De store massene kan aldri bli noe annet enn sekundære aktører; politikk er et fåmannsspill, når det skjer politiske endringer, er det en elite som byttes ut med en annen. Det som holder et samfunn friskt er ikke demokratiet, men elitesirkulasjon. Historien er ikke historien om klassekamp, men gamle eliters gravplass.

Leder

replikk — Fri, 02 Nov 2007 10:49:06 +0000

DERSOM DU LESER denne lederen er du sannsynligvis en smilende skattebetaler, medlem av en fagforening og relativt fornøyd med lønnsvilkårene dine. Og dersom du ikke er det allerede, vil du mest sannsynlig bli det i løpet av noen år. Det er slik Rune Sakslind i denne utgaven av Replikk omtaler den «akademisk utdannede middelklassen». Og det er deg. Og det er oss. Det er nemlig ikke hvem som helst som leser Replikk, og det er heller ikke hvem som helst som setter det sammen. Vi tilhører en spesiell aldersgruppe, jobber eller studerer ved utdanningsinstitusjoner, eller vi er nyutdannede som er i ferd med å finne vår plass i den nye økonomien. Er vi folk flest? Er vi en elite? Og hvem har i så fall makten til å båssette oss på den måten? Én ting er sikkert: folk flest leser ikke Replikk. Sånn er det bare. Derfor er vi tungt finansiert av fellesskapet, og får årlig 50 000 kr i støtte! Trykkekostnadene per blad er femti kroner, og vi selger dem for trettifem. Når folk flest finansierer gildet, ønsker vi jo også at flest mulig skal kjøpe tidsskriftet. Og flere kjøper det når det koster mindre enn en halvliter. Da får det heller bare være at Replikk ikke har livets rett fra et økonomisk perspektiv. Med hver utgave ønsker vi derimot å veie opp det negative regnestykket ved å føre noe lett omsettelig kulturell kapital tilbake til samfunnet. Om du er en tidsskriftleser, vil nok mange kalle lesevanene dine elitistiske, og denne gangen har vi latt temaet «elitisme» dekke alle de ordinære tekstene i Replikk. Selv om temaet kan virke utdebattert etter debatten som oppstod i kjølvannet av Magnus Marsdals «FrPkoden», påpeker eliteforskere at kunnskapen om norske eliter er mangelfull. Debatten har i stor grad omhandlet den kulturelle eliten, som står usedvanlig svakt i Norge, mens den økonomiske og politiske eliten har sluppet unna. Dette belyser vi i Tore Rafoss’ artikkel «Hvem er den norske eliten?», samt i vår samtale med sosiologene Olav Korsnes og Rune Sakslind. I tillegg har vi blant annet tekster som berører venstresidens selvransakelser, forskeres språkbruk, litterære kanondannelser og religiøse eliter. Som vanlig slår vi også et slag for små bergensbaserte forlag, og gir dere utdrag fra kommende utgivelser fra Baskerville og Gasspedal. «Pericle den Svarte» fra Baskerville er en hardtslående skildring fra Napolis underverden, mens Gasspedals «Språk og skrift, ønsket om å vende dem ryggen» er et dykk inn i hodet til den belgisk-franske poeten Henri Michaux. Våre fysiske omgivelser fortelle oss også noe om maktforhold i samfunnet. Den danske kunstneren Sidsel Meineche har laget det arkitekturinspirerte kunstverket «Render» spesielt for Replikk. I tillegg har Alf Isak Nordli fra Bergen Arkitektskole skrevet teksten «Arkitektur og antimakt» mens journalist Hilde Kristin Strand kommenterer med «Den folkelege arkitekturen». Etter et skuffende statsbudsjett, sett fra universitetenes side, ble rektor Grønmo intervjuet om manglende bevilgninger på Dagsnytt 18. Programleder Steinfeldt påpekte tørt at med dette budsjettet var HF-bygget dømt til fortsatt å se ut som «Sarajevo anno 1994». Likevel synes UiB at det er verdt å støtte vår utgivelse hvert år. Enn så lenge. Ida Fauskanger & Eilif Ursin Reed

“Den norske anti-intellektualismen” - Slippefest for Replikk 25. oktober

replikk — Fri, 05 Oct 2007 16:00:21 +0000

“Den norske anti-intellektualismen”
Replikk lanserer #24 med slippfest og debatt 25.oktober.

Sted: BIT- Teatergarasjen
Tid: Dørene åpner 1930, arrangementet starter kl 20.

Innlegg ved kunstnerisk leder ved Teatergarajen, Sven Åge Birkeland: “Avantgardscenens historie i Bergen”.

Den norske anti-intellektualismen debatteres videre etter innlegg fra:

Ove Skarpenes, sosiologisk institutt, UiB. Innlegget tar utgangspunkt
i en studie av den utdannede øvre middelklassen i Norge.

Randi Gressgård, institutt for medie-, kultur- og samfunnsfag, UiS.
Innlegget tar utgangspunkt i en nyutgitt bok om kultur, modernitet og
integreringsprosjekt, hvor forholdet mellom eliter og folk står
sentralt.

Svein Ivar Angell, forsker II ved Rokkansenteret, og
Jan Heiret, førsteamanuensis, Institutt for arkeologi, historie,
kultur- og religionsvitenskap, UiB.
Angell og Heiret vil diskutere den norske anti-intellektualismen i et
historisk perspektiv, og særlig fokusere på betydningen av norske
folkebevegelser og utviklingen av sosialdemokratiet.

Flere innledere vil bli annonsert fortløpende!

Polkabjørn og Kleine Heine

Det blir musikalsk innslag av Polkabjørn og Kleine Heine som spiller hovedsaklig sveitsisk og sørtysk tradisjonsmusikk, gamle norske svisker og cowboymusikk. Begge er fra Romsdalen, Norges Tyrol. Bjørn jodler, synger og spiller gitar. Heine spiller trekkspill og synger.

NYTT REPLIKK” I SALG 25. OKTOBER. BLI ABONNENT IDAG!

replikk — Fri, 05 Oct 2007 14:52:33 +0000

I over ti år har Replikk vært en arena hvor studenter får anledning til å formidle sitt akademiske arbeid, fortelle historier og vise frem sin kunst. I et system hvor det stadig settes krav til raskere og mer effektive studenter, tilbyr vi et rom hvor studentenes arbeider får puste og leve videre, også etter at karakterer er satt og normert tid er utløpt.

REPLIKK” er et uavhengig, ikke-kommersielt tidsskrift. Redaksjonen består hovedsakelig av masterstudenter fra UiB og Kunsthøgskolen i Bergen. Vi lager et tidsskrift som vi tror dere vil ha glede av å lese!

Replikk #24 foreligger 25.oktober. Temaet for nummeret er ELITISME.

Her er noe av det du kan lese mer om i vårt siste nummer:

- Olav Korsnes og Rune Sakslind i samtale med Replikk om norske eliter, eliteforskning og de historiske røttene til norsk antiintellektualisme.

- Kristoffer Chelsom Vogt om normativ språkbruk hos norske utdanningsforskere.

- Håvard Haarstad om kulturelitisme og venstresidas rituelle selvransakelse.

- Tore Rafoss om maktteori og norsk elitesirkulasjon.

- Janemil Kolstø om religiøse eliter.

- Ole Johan Moe om den historiske konstruksjonen av komponistgeniet.

- Hilde Kristin Strand om folkelig arkitektur.

- Alf Isak Nordli om arkitektur og antimakt.

- Vilde Tingleff om litterær kanonisering.

- Kunst av Sidsel Meineche Hansen om arkitektur, avantgarde og kapitalisme.

Hold deg oppdatert på hva som rører seg i Bergens studentmiljø, ved å abonnere på våre to årlige utgaver.

Bestill på replikk@uib.no.

Om menneskerettigheter og sivil ulydighet

replikk — Mon, 23 Apr 2007 14:04:20 +0000

Det finnes en del opplagte hindringer knyttet til realiseringen av den vestlige, liberale ideen om demokratiet. I denne artikkelen forsøker vi å belyse hvordan disse problemene er knyttet til kommunikasjon og forståelsen av andre mennesker, og ønsker å bestemme disse momentene som betingelser for forholdet mellom beslutningsmyndighet og berørte parter.

Ved å synliggjøre svakheter i dette forholdet, er det mulig å stille kritiske spørsmål til den normale forståelse av betingelsene for en fungerende kritisk offentlighet, slik betingelsene er normativt befestet gjennom konvensjonene om menneskerettighetene. Ut ifra dette vil vi tilnærme oss fenomenet sivil ulydighet som et symptom på en utilstrekkelighet i denne forståelsen.

Telavåg i tiden - Krigshistorie i det offentlige rom

replikk — Mon, 23 Apr 2007 14:01:35 +0000

Fortiden er i stadig forandring. Oppdagelsen av nye kilder kan endre oppfatningen av historiske hendelser. Strømninger i samtiden setter også i stor grad sitt preg på vår vekslende fortidsforståelse. Historieskriving kan i ytterste konsekvens sees på som nåtidens speiling av det forgangne, og utgjør en refleksjon som nødvendigvis alltid vil være i endring. Det er ikke dermed sagt at noenlunde eksakt viten om fortiden er umulig. Stadige nye innfallsvinkler på fortiden gjør imidlertid historiefaget spesielt dynamisk.

Denne vekslende fortidsforståelsen kommer til uttrykk i medienes historieformidling. I det følgende skal avisenes framstilling av krigshistorien til Telavåg bli presentert. Utviklingen av denne historien skal dernest bli sett i lys av samfunnsutviklingen fra tidlig etterkrigstid og fram til i dag. Teori om kollektiv erindring vil dessuten bidra til å klargjøre hvordan bestemte fortidsforståelser oppstår. I første omgang vil jeg selv formidle historien, basert på dagens forskningsfront. Etter Tysklands okkupasjon av Norge 1940 ble det opprettet forbindelseslinjer til Storbritannia over Nordsjøen. Det lille fiskerisamfunnet Telavåg ble i denne forbindelse et viktig utfartssted for nordmenn på flukt vestover. Bygda ble også en sentral ankomsthavn for agenter, våpen og utstyr fra Storbritannia, som skulle settes inn i motstandskampen. Deltakelsen i denne illegale trafikken over Nordsjøen fikk imidlertid alvorlige følger for Telavåg.