|
Hyperdokumentet er basert på utdrag fra "Yggdrasil".
Arbeidet er basert på sidene 70 - 73 fra natur-og miljøfagboka YGGDRASIL for 5. klasse. Boka er skrevet av Kirsten Ruud Bakkeli, Kari Gran og Roy Nordbakke og gitt ut på Aschehoug forlag i 1998. Det er laget en CD-rom til boka. Den er utarbeidet i presentasjonsprogrammet SCALA. |
Noen dyr og planter er truet
| Truede rovdyr | Fuglevokterne |
Gaupe Ulv Geirfugl Blåveis
| Truede
rovdyr Rovdyrene er blitt forfulgt av menneskene helt fram til i dag, fordi de kan ta husdyr på beite, og for at folk skulle få tak i skinnet og kjøttet. Nå tenker vi mer på at rovdyrene hører hjemme i naturen. De er også med på å rydde opp. Rovdyrene tar ofte syke og svake dyr som ellers ikke ville klart seg. I dag er bjørnen, ulven og jerven fredet i Norge. Det er fordi det er så få igjen av dem. Noen dyr står i fare for å bli utryddet. Mister vi disse dyrene, har vi mistet noe av naturarven vår.
Gaupa er vårt eneste ville kattedyr. Om natten smyger den seg av gårde på jakt etter rådyr eller hare. Den spiser sjelden hele byttet, restene blir mat for andre dyr. I mai eller juni får gaupa to eller tre unger. Ungene følger moren i nesten to år. Hvis moren blir skutt, vil ungene også dø. De kan ikke klare seg på egen hånd og vil omkomme av sult og utmattelse. Før i tiden fikk folk betaling for å ha skutt en gaupe.
Vanligvis holder ulvene sammen i flokker. Det er gjerne en hunn og en hann som er ledere i flokken. De bestemmer hva flokken skal gjøre, og det er de som får unger sammen. Ulv kan streife over store områder. De lever av rein, elg og rådyr. Det er veldig få ulver igjen her i landet. I Norge og Sverige er det tilsammen bare 30-40 ulver. De holder for det meste til i Sverige. Mange er redde for at ulven kan være helt borte om få år.
I steinalderen vagget flokker av store, klumpete fugler langs strendene. De liknet pingviner og hadde korte vinger, så de ikke kunne fly. Geirfugl var fin mat for steinaldermenneskene. For et par hundre år siden ble det mangel på dun til å fylle i dyner og puter. Noen fant på å bruke fjær fra geirfugl. Disse fuglene fantes jo i store mengder og var lette å fange. Geirfuglene ble slaktet ned og ribbet for fjær. Folk tok alle de kom over. Mange år etter ble det oppdaget et eneste geirfuglpar som hadde egg. Disse ble også drept, og eggene ble knust. Geirfuglen var borte for alltid. Vi vil aldri få den tilbake i vår natur.
I dag er alle rovfuglene våre fredet. Likevel er det noen mennesker som sanker egg og fanger rovfugl ulovlig. Disse fuglene blir ofte drept og senere stoppet ut. I utlandet kan en slik utstoppet rovfugl bli solgt for mange penger. Vi kaller det faunakriminalitet eller ulovlig dyrehandel. Noen ungdommer arbeider for å få stoppet dette. De holder vakt ved reirene til sjeldne rovfugler. Ser de noe mistenkelig, melder de fra til politiet. Vi kaller dem fuglevoktere. Alle som ser noe som truer fuglene kan ta kontakt med Norsk Ornitologisk Forening! Veibygging, skogbruk og jordbruk kan forandre naturen slik at dyr og planter mister leveområdene sine. Ved jakt, fangst og sanking forsyner vi oss av og til for grådig av naturen. Derfor kan noen arter bli sjeldne. Mange mennesker vil gjerne ta med seg en plante de synes er fin. Kanskje de har tenkt å presse den, eller kanskje de vil plante den i sin egen hage. På den måten kan plantearter utryddes. Orkidéplanten fettblad er nå helt borte. Det er fordi plantesamlere plukket med seg for mye, og fordi voksestedene ble forandret da det ble gravd grøfter der. I Norge er det nå mellom 10 og 15 plantearter som er fredet. Det er ikke lov å plukke dem. Du vet sikkert at også barn kan ta vare på naturen. Barn kan være miljødetektiver eller fuglevoktere og si fra når de ser noe galt. Barn kan også arbeide ute i naturen. Når vi setter opp fuglekasser, hjelper vi fuglene. Skolebarn på Sørlandet har tatt på seg å kalke litt der blåveisen vokser. Før var det bedre jord på Sørlandet, men sur nedbør har gjort jorda dårligere for blåveisen. Kalk gjør jorda mindre sur. Noen skoleklasser heller kalk i fiskevann for å gi fisken bedre leveforhold hvis vannet er surt.
Oppdatert 21.10.04 av Odd Eriksen |