PCR-basert identifikasjon av tre torskearter.
ld..oG-
tas
Prosjektoppgave ved Høgskolen i Bodø
Av Reidun Dahl
Forord
Denne oppgave inngår som en 4 vekttallsoppgave i påbygningsstudiet KvaIitetsledelse og
Foredling av marint råstoff ved HØgskolen i bod^.
Høgskoledosent Cristel Solberg takkes for god stØtte og veiledning ved skriving av oppgaven.
De ansvarlige for båten Ocar Sund takkes for bruken til innsamling av kolmu1eprØvene.
Videre takkes Dr. scient Iciar Martinez og Fiskeriforskning AS i Troms0 for bruk av utstyr
og kjemikalier ved gjennomføring av forsøkene og god veiledning under arbeidsperioden.
Iciar Martinez takkes også for innsamling av torsk- og hyseprøvene som ble brukt til forsøket.
Prosjektleder Nina Str~msvik,
avdelling for medisinsk genetikk ved Haukeland sykehus
takkes for at jeg
fikk
lov til
å
bruke deres bilder i min oppgave.
--.
dt
i.
rtc~.
,
Li-)i.
L
L
~
Reidun Dahl
INNHOLD
SAMMENDRAG
...........................................................................................................
4
INTRODUKSJON
..........................................................................................................
5
2.1 Betydning av riktig produktmerking
......................................................................
5
......................................................
2.2
Bruk av molekylær metode for spesifikasjon
6
2.3
NØdvendigheten av prosjektet
...............................................................................
7
.........................................................................................
MATERIAL OG METODER
8
......................................................................
3.1
Fisk; arter. vev og varmebehandling
8
..........................................................................................
3.2
Tilberedning av prØver
X
3.3
DNA ekstraksjon
...................................................................................................
9
3.3.1 Elektoferese for estimering av DNA
............................................................
9
...........................................................................................
3.4
RAPD fingerprinting
12
...............................................
...................
3.4.1 Blanding og PCR program
..
12
..........................................................
3.5
Cytokrom b sekvens: PCB-SSCP analyse
15
.........................................................................
3.5.1 Blanding og PCR program
15
3.5.2 Tilberedning av prØver til elektroferese
....................................................
15
..............................................................................................
3.5.3 Elektroferese
16
............................................................................
3.5.4 Prosedyre for gelt~rking:
17
DISKUSJON
................................................................................................................
21
............................................................................................................
KONKLUSJON
22
...................................................................................................................
VEDLEGG
23
REFERANSER
.............................................................................................................
29
1
SAMMENDRAG
Lovgivningen i Norge og i land som er relevant til norsk handel (USA, Canada, EU) er stadig
mer
krevende når det gjelder korrekt merking og
spesifikasjon av sammensetningen,
næringsverdi
og
produktets sikkerhet. Merking av produkt som
er
tilgjengelig
for
konsumenten inkluderer råvarene som er
brukt i frernstillingsprosessen av
produktet.
Ettersom erstatning og forveksling (enten med vilje eller ved uhell) ikke uvanlig er det behov
for hurtig og sikker analytiske metoder som tillater et storre antall prØver for autentisering.
Identifikasjon av artene kan gj~res
ved bruk av teknikker basert på analyser av protein eller
DNA.
DNA
analyser
er
foretrukket
fordi
proteinene
er
vevsavhengige, mens
DNA
fragmentet er det samme for alt vev i hvert dyr. Også fordi etter behandling, som for eksempel
sterilisering, røyking etc, kan proteiner være uegnet til analyse, men det som er igjen av
DNA
fragmenter kan brukes til analyser.
For
å
tilfredsstille dette behovet, har dette arbeidet til hensikt
å
standardisere en molekylær
metode
for
artsidentifikasjon i produkter
som
er
tilgjengelig
for
konsumenter i tre
kommersielle interessante torskearter: torsk, hyse og kolmule.
Som analysemateriell har jeg brukt fiskemuskel som vev og fiskelever, RAPP "typing" som
teknikk og tre typer varmebehandling
-
kokt, stekt og autoklaverte prdver.
2
INTRODUKS
JON
2.1
Betydning av riktig produktmerking
Identifikasjon av kommersielt viktigc arter kan varre et problem når prosessen urnuligaør
gjenkjennelsen av råmaterialet. Dette er tilfellet for eksempel med fiskefilet, rognprodukter,
fiskepinner, hermetikk etc. Forveksling og erstatning av fiskearter foregår når arter som skulle
være i produktet er helt eller delvis erstattet av en lignende, vanligvis billigere
art.
I fiskematproduksjon forekommer erstatning når filet av beslektede arter er tilgjengelig og
det er betydelige prisforskjeller, mens det for «surimi» produkter, f.eks. scarnpi er erstatninger
mer vanlig.
Norge og land som er relevant til norsk handel vedtar lover for
å
sikre korrekt merking av
produkter. For
å
overholde lovene, er det viktig
å
etablere objektive metoder som kan
identifisere artene nøyaktig. Når det er nødvendig
å
identifisere eller bekrefte arten, for
eksempel for
å
kontrollere spesifikasjonen i en kommersiell kontrakt, for at den korrekte
import tariffen skal benyttes, eller
å
kontrollere at identiteten av artene er i samsvar med
produktmerkingen, er det nødvendig
å
ha en annen metode enn sensorisk for identifrkasjon.
I tillegg til det rettslige og økonomiske aspektet av korrekt merking, er det viktig for
konsumenten
å
ha denne informasjonen. Noen personer er allergisk for fisk eller reker. De vil
derfor unngå produkter som inneholder disse artene og kjøpe andre arter. Misvisende eller feil
merking kan derfor ha alvorlige konsekvenser for allergikere og for instansen som skal utØve
den kliniske behandlingen. I de tilfeller hvor konsumenten velger
å
forfølge produsenten av
det feilmerkede produktet, vil han måtte dokumentere at produktet faktisk inneholdt andre
arter enn de som det var merket med, eller produsenten vil måtte dokumentere at produktet
ikke inneholder arten.
Det etiske aspektet er
å
unngå bedrageri, feilmcrking av produktet og feilinformasjon til
forbruker.
2.2
Bruk av molekylær metode for spesifikasjon
Noen nyutviklede teknikker er basert på analyse av nukleinsyre, vanligvis mitokondriet eller
genomisk DNA. En klar fordel med alle disse teknikkene er at resultatet ikke er avhengig av
hvor vevet som skal analyseres er tatt fra, og det er heller ikke avhengig av alderen av
individet som prøvene er tatt i fra. Sekvensering av arts-spesifikke DNA fragmenter er den
sikreste men også den mest kostbare og tidkrevende teknikken. Disse har et stort potensiale,
men trenger forhåndskunnskap av den arts-spesifikke DNA-fragmentet og de som i dag
brukes kan gi falske positive som skyldes kryss-reaksjoner mellom nært beslektede arter.
På mange andre områder er polymerase kjedereaksjon (PCR) blitt brukt i produkt
spesifikasjon. For
å
oppdage og samtidig forsterke spesifikke sekvenser trenges det to korte
fragmenter
(
20-30 basepar) kalt «primers», hvilke sekvenser må være kjent. Det DNA-
30
40
fragmentet som befinner seg mellom disse to «primere» er vanligvis forsterket mellom 2 -2
ganger, og derfor trenger PCR veldig liten DNA mengde.
Man kan imidlertid være oppmerksom på at man trenger ikke
å
vite sekvensen av det
forsterkede fragmentet, dvs.- det fragmentet mellom de to «primers». Artsidentifikasjonen er
vanligvis gjort ved sammenligning av den dobble DNA strengen, eller størrelsen av
fragmentet som man fikk etter
å
ha behandlet PCR med restriksjonsensym med de samme i de
kjentc artene,
En alternativ YCR metode som vi har brukt for identifikasjon av noen produkter er basert på
bruken av sammc teknikk som brukes for
å
produsere arts-spesifikk genetisk fingerprint. I
dette tilfelle er det brukt bare en <<primer>,
og sekvensen er vilkårlig slik at det ikke er
nødvendig
å
vite noe som helst sekvcns under forseket. (Må ha primer 2 steder amplisering)
Denne spesielle bruken av teknikken kalIes «arbitarily primed poIymerase chain reaction»,
AP-PCR, eller RAPD (tilfeldig forsterking av polymorpic DNA). Det har blitt brukt til
å
lage
kopierbare fingerprints fra ulike organismer, inkludert fisk og fiskeprodukter uten nødvendig
forkunnskap til noen spesifikk DNA frekvens. Enhver «primer» DNA-kombinasjon vil
*
produsere et unikt mønster av forsterkede fragmenter eller "fingerprint". Noen av disse
fragmentene er polymorfiske, dvs. de er tilstede i noen individ men fravaerende i andre, og
kan brukes som genetisk identifikasjon for utvalgte genetiske forsøk og stammeidentifikasjon.
Andre «primer»
produseres ikke eller lite polymorfiske fragmenter og passer derfor bedre for
artsidentifikasjon. Artsidentifikasjon utføres ved sammenligning av "fingerprinter" av ukjente
med kjente arter.
2.3
N~dvendigheten
av prosjektet
Resultatene vil sikre sjømat prosesser, kontrollere byråer og forbruker organisasjoner, med en
metode for dokumentasjon av produktsammensetningen og påviser ungyaktig produktmerking
der det er brukt erstatning:Derfor
er det nyttige anvendelser for spesifikasjon i kommersiell
handelskontrakt, riktig innfØrt merking og deklarasjon av identitet pålitelighet av arter som
erklacrer påliteligheten av produktet.
Flere grupper vil ha nytte av resultatet av dette arbeidet. Første sjømat produsent
som mottar
rund fisk kan bruke dette fordi det dokumenterer kvalitetsegenskapen av det produktet de
leverer. For sj~matprodusenter
som mottar mange forskjellige produkter som ikke er lett
å
identifisere, for eksempel frossen blokk av fillet, vil det hjelpe
å
gjøre opp en riktig kontrakt
hvor en betaler en fast pris for de artene de i virkeligheten mottar, og også et dokument som
viser påliteligheten av deres siste produkt. Kontrollorganer og forbrukergrupper kan bruke det
til
å
fastsette passende pris på produktet og dermed unngå økonomisk bedrageri og samtidig
beskytte forbrukernes rettigheter.
3
MATERIAL OG METODER
3.1
Fisk; arter, vev og varmebehandling
Innsamling av prøver:
Kolmule (Micromesistius poutassoz~)
fanget på trål på 380 m dyp i Saltenfjorden og torsk
(Gadus morhun) og hyse (Melanogrammus negleJnus) fanget på trål i Malangen ble brukt.
Fra hver fisk, ble prøver av, muskel og lever så snart som mulig etter død overført til en liten
beholder med 96
%
etanol, i et forhold omtrent 3:1 (etano1:prøve). Hver prøve ble korrekt
merket slik at en kan gå tilbake og identifisere arten, nummer, kjønn lengde og vekt av fisken,
dato og posisjon av fangststed. Beholderne holdes godt lukket for
å
hindre fordamping av
etanol og oppbevart på fryserom før opparbeiding av DNA. Under opparbeiding av DNA
oppbevares beholderne på kjølerom.
Resten av fisken ble raskt merket, pakket i plastpose og aluminiumsfolie og frosset ved ca.
-20°C for senere bruk til fremstilling av behandlede produkter. Etter tining ble en liten bit
vev av hver fisk skåret ut og nummerert og brukt til fremstilling av kokte, stekte og
autoklaverte prøver.
3.2
Tilberedning av prØver
Det ble tatt ut 8 fisk for hver behandling og av hver fisk ble en muskelprøve og en leverprøve
unders~kt.
4 typer behandling ble undersøkt. Størrelse på prøvene var ca 4 x 4 x 4 cm og de ble
oppbevart i etanol. Kokte prøver ble dampkokt i aluminiumsfolie i begerglass i
5
minutter.
Stekte prøver ble stekt i aluminiumsform i soyaolje i 4 minutter på hver side. Autoklaverte
prøver ble autoklavert i begerglass med aluminiumsfolie på toppen. Autoklavenngstiden var
20 minutter ved 12
1°C.
3.3
DNA ekstraksjon
50 mg av hver muskel- og leverprøver som var kokt, stekt eller autokiavert ble veid i
eppendorfrør (2,2 ml) og klippet godt opp med en spiss saks.
400 yl salt lysis buffer, etterfulgt av 10 p1 20
%
SDS og 10 y1 av 200rng/ml protease K
tilsettes. Protease K løser opp proteinene i celleveggen slik at celleinnholdet blandes i
bufferlgsningen. DNA tråden blir «fri».
Hvis ikke all muskel er løses opp tilsettes nye 10 y1 av 200 mg/ml Protease K, som
har
max.
aktivitet ved 60°C.
Inkuberte provene på vippebrett over natten i romtemperatur, men etter 2,5 rime på
vippebrettet ble nye 10 yl Protenase K tilsatt for
å
få oppløst all fiskemuskelen.
For
å
felle ut proteinene tilsettes 200 yl 6 M NaCl. Sentrifugeres ved 1500 rpm i 30 minutter.
Supernatanten overføres til nye eppendorfrør og tilsettes 1,250 ml isopropanol for
å
utfelle
DNA.
Provene kj~les
i -20°C i 1 time og sentrifugeres ved 15000 rpm i 30 min.
Pelleten (bunnfallet) ble vasket med 500 yl 70
%
etanol, sentrifugert i nye 30 minutter.
Supernatanten helles ut og resten av 70
%
etanol fjernes ved
å
la bunnfallet tØrke i romtemp.
For
å
løse opp DNA tilsettes 200 pl 50 mM Tris-HCl,
pH
8,O
og preven varmes opp ved
5.5'~
i 30 minutter.
Den klare supernatanten brukes videre.
3.3.1
ELcktofcrcse for cstimcring
av
DNA
Prinsipp
Agarose gel elektroferese benyttes for
å
separere ulike DNA fragmenter som man får ved
DNA ekstraksjon, PCR eller restriksjonsenzymkutting. Gelen kjøres i et elektroferesekar,
med
buffer. Negativt laddet DNA vil vandre mot positiv pol. Det er viktig at buffer i gel og ka.
har
samme styrke.
Hastighet av segresjonen avhenger av flere ting: Storrelse på DNA fragment, om der er
lineært, sirkulært eller supercoil, agarosekonsentrasjonen i gelen og strømstyrke (volt,
mA).
Kvalitet
OP
mengde
2% agaroserrel20x20 cm
1,25g Nusieve
+
3,75 g Seaken Le agarose til 250 ml med 0,SxTBE buffer blandes i en E-
kolbe og oppvarmes i mikrobølgeovn i ca 4 minutter
(
til alt er oppløst). Avkjøles under kaldt
vann til løsningen er ca. 370C og støpes i «gel formen*. Det er viktig
å
unngå luftbobler i
gelen.
Lamba standard 25 nglul:
Tre fortynninger brukes for elektroferese til hver gel:
ng lamba
50
100
200
ul lamba standard
6
12
24
pl
H20
24
18
6
farge
15
15
15
Til elektroforesen brukes:
14 p1 av hver lamba fortynning ble først satt på gelen.
Deretter tilsettes 10 p1 prøvevolurn og
5
yl farge og gelen kjøres ved 4,4 v/cm i ca 1 time.
Til slutt farges gelen 20 minutter i en løsning bestående av 2100 ml
0,5x TBE buffer og 110 hl Ethidiumbrornid. Dette arbeidet må utf~res
forsiktig siden
ethidiumbrornid virker mutagent og representerer helsefare.
Ethidiumbromid fester seg til båndene pi gelen og DNA båndene kan observeres tydeligere
under uv-lys.
Til slutt vaskes gelen med
5x
TBE buffer. Dokumentering av ge1en gjøres ved fotografering i
ultrafiolett lys.
R eaksjom
sbilufi
&$mg
DNA
tenxplat
~målsekveaxi;)
-
Prlxx~ers
Cstartrekuens)
-
Nukleotidm
(tyggestenerha
zer)
-
Polyrnerase
<cmwmj
-
Bu~~w
&W,
salt,
co-Faktorer)
Figur 1. Viktige bestanddeler i cn PCR reaksjon
Denaturering
G5
fxa hverandre. bryte bindinger
Annealing
,
Smelte sammen.
hybndisere
Extention
.
Forlenge. syntese
-
Figur
2.
PCK
maskin,
programmerbare
varmeblokk, prinsipp, ord og uttrykk
Primer A
cn.20
bp
Figur 3.Må kunne lage primere
Hegrening i fragmentst~rrelsen
som vi ~mker
å
undersclke
3.4
RAPD fingerprinting
Tilfeldig forsterking av mangeformet (Polymorphic) DNA (RAPD) eller vilkårlig Arbitrarily
Primed Polymerase Chain reaksjon (AP-PCR) ble brukt for
å
frembringe fingerprint av
produktene. Fiskeriforskning har lykkes med denne teknikken i
å
identifisere arter og stammer
av
Listeria spp.;
Vibrio;
marine pattedyr; Atlantisk laks
(Snlrno salar);
Aeromnas
(upublisert), reker (Pandalus borealis) og bearbeidede produkter, sild og arktisk charr
(Scrlvelintls
nlpinus).
I disse tilfellene blir resultatene synliggjort med ethydium brornid farget
DNA fragment bestemt i 2% agarose gel.
Prinsipp
Polymerase Chain Reaction (PCR) er i dag en av de mest benyttede metoder innen medisinske
og biologiske kretser. Teknikken er som navnet indikerer en kjedereaksjon som ved hjelp av
spesifikke primer gjør det mulig og
å
amplifisere en Ønsket DNA sekvens. Dette betyr at men
trenger veldig lite templat DNA som utgangspunkt for
å
utføre en analyse. Dette er av stor
betydning der tilgang på prøvemateriale er begrenset.
3.4.1
Blanding og PCR program
RAPD-fingerprinting.
Stock
løsning
Buffer
dNTP
Primers
WC12
S
toffel
Blanding (Mix)
0,4 uM primer
T-20
2 Units Enzym/prøve
p1
stock Sluttkonsentrasjon
H20
1045
Buffer
330
l x
dNTPs
3
3
0,l rnM
Primer
220
0,4 uM
MgCh
528
4
rnM
Stoffel
44
4 unitslrør
4-
10 ul
DNA
Prosedyre og program:
20 pl
av
blandingen og 10
p1
DNA tilsettes prøvebrettet. Deretter tilsettes 20 yl olje. Før det
hele settes i PCR maskinen strykes litt olje på undersiden av brettet. Dette gjøres for
å
få
bedre kontakt mellom brett og oppvanningsenhet.
PROGRAM
Trinn
Temperatur
1
>
94°C
2)
94°C
3)
35°C
4)
72°C
5)
Går til trinn 2
6)
72°C
7)
15°C
8)
Slutt
Tid
1 minutt
10 sekund
20 sekund
1 minutt
39 ganger
5
minutt
10 sekund
Når PCR maskinen er ferdig
:
Tilsett
5
p1
farge. (Blandes for tilsetting på gelen.)
15 pl av blandingen pippeteres ut i bronnnene på 2% agarosegel.
Elektroforese
kj~res
ved 250 volt i ca. 1,5 time.
Til slutt farges gclcn mcd buffcr og ethidiumbromcd. (bcskrcvct tidligcrc.)
Dokumentering av gelen ved fotografering i uv
-
lys
Figur 4. Oversikt over amplifiseringen
3.5
Cytokrorn b sekvens: PCB-SSCP analyse
Resultater av de tre par av «primer» som er beskrevet av Barlett og Davidson, Rehbein et. al.
og Unseld et. al. som gir henholdsvis produkter av 358 basepar, 148 basepar og 123 basepar
av rnitokondrie cytokrom b gen ble testet som metode, siden de allerede
har
vist seg brukbar
for denne type analyser.
Det dobbelt-strengede produkt. denatureres ved formamide og NaOH. De to enkie trådene
gj~res
synlig med s~lvfarging
etter elektroferese med 10% polyacrylamid gel som er i stand
til
å
påvise Single Strand Conformation Polyrnorphisms (SSCP).
3.5.1
Blanding
og PCR program
DNA denaturerings l~sning.
Lagres i romtemperatur. Brukes til elektroforese med
SDS
gel (12,5
%
exel gel.)
Lager 100
ml
av 10 mM NaOH
NaOH Mw 40
0,04 g NaOH l~ses
i 100 ml H20. Deretter tilsettes 95 g formamide, 0,05 g bromophenol blue
og til slutt 0,05 g xylene cyanol.
Totalt over 100 ml av denaturering lflsning: 95% (w/v) formamide, 0,05% bromphenol blue,
0,05% xylene cyanol i 10 rnM NaOH.
3.5.2
Tilberedning
av prgver til elektroferese
7
p1
av
PCR produkt med standard pippeteres i en ny
«PCR
plastikk brett».
15
ul av DNA denaturering løsning tilsettes. Til slutt tilsettes 15 p1 olje.
Prflvebrettet settes i is til det plasseres i PCR maskinen som er varmet opp til 95°C.
Her blir produktet denaturert v195~~
i nØyaktig 5 minutter. Derte gjØres for
å
skille 2 tråder
DNA streng til enkeltrådet DNA streng.
Når tiden er ute settes prgvebrettet umiddelbart på is.
3.5.3
Elektroferese
Elektroforese med 12,5% Exel
-
gel.
Litt dest. vann sprøytes på elektroforeseapperatet før gelen setter på.
Dette gjøres for letter
å
hjelpe gelen på plass i elektroferese instrumentet.
Elektrodene settes riktig på. Viktig
å
få dem ca.
0,50
mm innenfor kanten av gelen.
2 yl kb ladder standard settes på gelen.
22 yl av den nye PCR produktet settes på.
Gelen kjøres i ca. 2 timer
Program:
Volt
Current
Pover
600
5
O
30
202
50
12
576
50
29
Når
gelen er ferdigkjørt legges den forsiktig ned i en plastbakke på et vippebrett for
sølvfarging. (se egen prosedyre for sølvfarging i vedlegg).
Etter sølvfarging settes gelen til tørking.
Dokumentering ved fotografering i uv-lys.
3.5.4
Prosedyre for geltørking:
Etter s~lvfarging
legges gelen i et kar med destilert vann. Tas opp og «pakkes» inn i
cellofanpapir. Viktig at alle luftbobler er fjernet. (Luftboblene kan fjernes ved
å
sprute dest.
vann over). En metallramme festes rundt gelen ved hjelp av plastklyper.
Lufttørkes i
3
timer. Dokumentering ved fotografering i uv-lys
Resultater
a
Torsk
1
2 3 4
5
6
7 8 9 10 11 1213 14 1516 17181920 21 2223242526272829
Nr
Pave
1
-
3
Iambda DNA standad
4
-
11
Twskemuskel, ubehandlet
12
-
19
Torskelever
20
-
23
Twskemuskel, kokt
24
-
26
Torskernuskel.
stekl
27
-
29
Torskcmuskcl, autoklavert
Nr
Pwve
1
-
3
Lambda DNA
standard
4
-
11
Hyse
muskel,
ubehandlet
12
-
18
Hyselever
19
-
22
Hyse muskel, kokt
23
-
25
Hyse muskel, stekt
26
-
28
Hyse muskel, autoklavert
Figur 5 a,b,c
Agarosegel
elektrofem av ufortynnet DNA ekstrakt av torsk (a), hyse (b) og kolmule (c). Beskrivelse av
hvert
bånd
blir vist i tabell ved siden av hver figur
Kb ladder
Torsk
Kolmule
H20
Kb ladder
Muskel
Lever
Muskel Lever Muskel
Figur 6. SSCP analyser kjart på
2,5
%
Excel gel med primer nr. 249 og nr 246.
a) TORSK
b) HYSE
C) KOLMULE
Figur 7. a,b,c.
RAPD
analyser på muskel av torsk, hyse og kolmule. Kj~rt
på agarosegel med Primer T-20
4
DISKUSJON
Figur 5 a,b og c viser oss mengden DNA i prøven. Sterke bånd Øverst på gelen indikerer at det
er (mye) h~ymolekylrert
DNA i prøven. Svakere bånd viser mindre mengde, mens "skyer"
lenere ned på gelen viser degradert DNA. Det kan virke som om DNA i enkelte prøver er noe
degradert, dvs. at DNA strengen er kuttet opp i mindre bånd. Dette vises i de behandlede
prøvene på grunn av svak dokumentasjon av båndene.
Cytokromct i hver art har forskjellig aminosyrefrekvens og genct som koder for det har
dermed forskjellig DNA sekvens. Det gir hver
art
forskjellig mønster på gelen. Se figur 8.
Prøvene av torsk viser noe svake bånd. De svake båndene skyldes for lite prove av DNA, men
vi kan likevel se at prøvene av torskemuskel og torskelever viser like monster.
Prøvene av torsk viser forskjellig mønster fra hyse og kolmuIe. Hver
art
viser dermed
forskjellig mØns ter.
Noen av båndene i gelen viser tilsynelatende varierende mønster (spesielt hyse-Iever). Dette
skyldes en defekt i strornkilden til elektroferesekammeret, og ikke feil med prøven.
Figur 9 viser fingerprining av artene torsk, hyse og kolmule. Her ser vi at hver art viser
forskjellige mønster, men like mønster innad i hver art. For torsk kan en se at bane nr.6,8 og
9 ikke gir høymolaere bånd. Dette skyldes at DNA i prøven var degradert og dårlig (se fig.
5A).
Ofte er det nukleaser som kutter DNA-strengen i mindre fragmenter og dermed viser
gelen svakere bånd. DNA kan også kuttes med varmebehandling, se kokte og stekte prØver
fig. 5.
Det samme gjelder for hyse og kolmule.
5
KONKLUSJON
Hver art, torsk, kolmule og hyse viser identisk mønster, men det er forskjellig mønster
mellom de forskjellige artene.
Dette gjelder for RAPD analyser av torsk, hyse og kolmule
kjørt
på agarosegel med primer
T-20.
Det gjelder også for SSCP analyser kj~rt
på 2,5
%
Exel gel med primer nr. 249 og nr. 246.
6
VEDLEGG
Utstyr og kjernikalieliste
Autoklav, merke:
Thune Maskiner
As,
Hamar, reg.nr.24058
Til DNA ekstraksjon
Eppendorfrbr 2,2 ml
Salt lysis buffer
20
%
SDS, Sigma L- 4390
Protease K,
-
Boehringer Mannheim
6 M NaCl,
-
Sigma S- 3014
Isopropanol,
-
Prima Vinnmolopolet
50 mM Tris-HC1. PH 8,0,
-
Sigma T- 3253
Sentrifuge, Eppendorf Centrifuge 5415 C
Thermocycler (PCR maskin),
-
PTC 100 MJ Research Inc. Watertown, MA
Farge (loading dye) (som tilsettes etter PCR):
-
Ficoll
-
Pharmacia
-
Bromophenol blue
-
Merck 8122
-
Xylene cyanol
-
Sigma X- 4126
Elektroforeseutstyr til agarosegel:
-
Power supply: Hoefer, San Fransisco PSSOOXT
-
Elektroforesekar: Sceoplas
Elektroforese utstyr til SSCP analyse:
LKR Bromma 21 17 Multiphor Electrophoresis Unit
Bufferstrips: Excel Gel SDS bufferstrips Code No 17-1342-01
Gel: 12.5
%
Excel Gel, A. Pharmacia Biotech
Gelt~rke:
Bio
-
Rad Gel Air Dryer
Cellofan for «innpakning av gelen»: Bio
-
Rad
Cat.
No 1681778
Uv
lampe
-
Mighty Bright Hoefer Scientific Instruments, San Fransisco
«Mikro-titrer brett til PCR maskinen»
COSTAR Thermowell m
65 11 cat.no, Thinn-wall Polycarbonate ,96 Wall Plata
Modell M
Agarose
Nusieve
-
FMC
-
Cat. no. 50085
Seakeni LE
-
FMC
-
Cat.no. 50004
TBE buffer:
-
Tris (hydroxymethyl) aminomethane
-
Merck 1
.O838
-
Boric acid
-
Merck 1 .O0
165
-
EDTA: Triplex
-
Merck 841
8
Larnba standard
-
Gibco Brl Cat.no. 25250-028
Mix.
0,4 y M primer
T-20-
sekvens
-
S'-GACCAATGCC-3'
-
Operon Technologies Inc. Alarneda,
California
Buffer
-
Perkin Elmer/Roche
dNTPs
-
Pharmacia Biotech 27-2035-02
MgC12
-
Yerkin ElmerIRoche
-
E 2059
S
toffel
-
Perkin Eliner/Rochc
DNA
(
1
kb ladder)
-
Gibco BKL Cat.no. 15815-024
SøIvfarging.
Referanse: Ansorge
W
(1983). Fast visualization of protein bands by impregnation in
potassium permanganate and silver nitrate. In Electrophoresis'82.Ed. Stathakos D, pp
235-
242. Walter de Gruyter
&
Co. Berlin, New York.
Alle kjernikkaliene er fra Merck og har p.a. kvalitet.
S~lvfarging
Prosedyre:
Tykkelse
0,75 mm
Fiksering
20 minutter
So1.A.
10 min.
KMn04
10 min.
So1.A
10 min.
Ethanol 10
%
10 min.
H20
10 min.
AgNos
10 min.
H20
2 x hurtig
1 min.
frernkaIler
inntil båndene kommer frem
Sol. A
Stopper reaksjonen
SØLV
FARGING.
Løsninger:
Fikserings løsning:
Konsentrasion for 300 ml
CuC12 2H20
2
%
6g
TCA
12
%
36
g
Ethanol
50
%
156
ml
Nok til
2 geler 14 x 16
Løsning A:
Konsentrasjon
for 900 ml
Ethanol
10
%
94
ml
Acetic Acid
5
%
45
ml
Nok til
2 geler 14
x
16
Andre løsninger:
Konsentrasion for 300 ml
Ethanol
10
%
21 ml
KMn04
0,01
%
0,02 g
&No3
0,l
%
012 g
K2c03
10 %
m
g,
Nok til
2 geler 14
x
16
Dcveloper: 2% KzC03
+
0,01
%
formaldehyde:
Fonscntrasion
for 400
ml
K2C03
2%
8g
Formaldehyde 0,01
%
108
pl
Nok til
2 geler 14
x
16
Kb
-
ladder: Område for basepar (viser på gelen)
Fragment no
Fragment no
1
12,216
13
2
11,198
14
3
10,180
15
4
9,162
16
5
8,144
17
6
7,126
18
7
6,108
19
8
5,090
20
9
4,072
21
1
O
3,054
22
11
2,036
23
12
1,636
24
Fragment no 14 og 15, bp 517 og 506 står tett sammen.
Primer
Navn
Primer no For:
Sekvens
Fl3
349 454986
Sppident
5'-GTC-GAA-TGA-ATC-TGA-GAA-GGC-TT-3'
Fl3
346
45987
Sppident
5
'-CCR-ATT-
GGG-TTG-TTT-GAC-CCT-GTT-TC
-3 '
Oppskrifter:
1M Tris
30,75
g Tris
+ <
10
ml
6M
HC1 til pH
8,O
til
250
ml med dest vann.
Au toklaveres.
0.5 M
EDTA
-
di Na Salt
VH
8,O.
18,61
g
EDTA
+
2
g NaOH
til
100
ml. med dest.vann.
Autoklaveres.
6 M NaCl
17,53
g NaCl
til
50
ml dest.vann.
Autoklaveres
5
M NaC1
14,61
g NaCl
til
50
ml dest.vann.
Au toklaveres.
20%
SDS
5 g
SDS
til
25
ml. Dest.vann
Ikke autoklaver.
ALT UTSTYR SOM SKAL BRUKES SKAL AUTOKLAVERES FØR BRUK.
VIKTIG
Å
ARBEIDE STERILT OG NØYAKTIG UNDER HELE PROSESSEN.
REFERANSER
Aagersborg, A., Dahl, R.,
&
Martinez, I. (1996) Sample prcp:ir:it
ioii
iiiitl
I
)NA
extraction procedures for PCR identification of Lesterin rnonocytogciw
iii sc.;ili~ciil\
Int. J. Food Microbiol. in press.
Martines, I., Dahl, R., (1 996) Fast detcction og Listeria in fish
prodiicls.
2""
International
Birger Jager and Hans-Volker Tichy, Identification of animal species hy
SSC'I'
analysis f amplificd cytochrome b gene fragments.
Hcrluf Thougaard, Verner Varlund, Rene Møller Madsen (1
997), Teoretisk
mikrobiologi for laboratoriefolk
Martinet, I.
&
Dahl, R., (1994a) Fast detection of Listeria monocytogenes in fish
products. Report series: Norvegian Institute of Fisheries and Aquaculture. Report no.
81
1
994
Statens Næringsmiddeltilsyn (1993) Forskrift om merking av næringsmidler. (Kripitcl
11. Generelle krav til merking). Nye forskrifter med EØS. Regelverksamling. Vedtatt
20. of 21. desember 1993. nr. 1385. Oslo. pp:93-104.
Martinez, I.,
&
Brox, V., RAPD fingerprinting av Listeria monocytogenes. Pros-jekt
nr. (NFR): 1218011112
Barlett, S.E
&
Davidson, W.S. (1992) FINS (Forensically informative nucleotide
sequencing): a procedyre for identifying the animal origin of bilogical specimens.
BioTechniques, 12: 408-41
..
Rrock, 1997: Biology of microorganisms
Rhebein, H., Mackie, I. M., Pryde, S., Gonzalez-Sotelo, C., Perez-Martin, R.,
Quintciro, J.
&
Rey-Mende, M. (1995) Fish species identification in canned tuna by
DNA analysis (PCR-SSCP). Ing.Fischwirtsch., 42: 209-212
Jager, Birgit, Ticby Hans-Volker, TOV Energie und Umwelt GmbH, Freiburg,
Germany. Identification of animal species by SSCP analysis of amplificd cytochrome
b gene fragments
Martinez, I. (1993) Species identification of a marine mamma1 musclc. Report Series:
Norwegian Institute ig Fisheries and Aquaculture. Confidential.