Sammenligning av for til Atlantisk laks
(Salmo salar)
med og uten innslag av vegetabilske oljer
Ronny Seljeseth
22121 Kandidatoppgave i akvakultur
Vår 2003
Avdeling for fiskeri- og naturfag
Høgskolen i BO~Ø
FORORD
Oppgaven er en avsluttende del av det treårige studiet i akvakultur ved Høgskolen i Bodø og
teller 4 vekttall. Rapporten sammenfatter et forsøk i samarbeid med forselskapet BioMar
utført ved Bunes Fisk i Bodø og Gildeskål Forsøksstasjon (GIFAS) i Gildeskål og gikk ut på
å
sammenligne forskjellige fortyper for laks i ferskvann og sjø.
Jeg vil rette en stor takk til BioMar AS ved Trygve Sigholt og Eldar
Å
Bendiksen for at jeg
fikk delta i forsøket og for god hjelp til litteratursøk. I tillegg vil jeg takke Gustav Kjellså og
Lasse Willumsen på GIFAS for all hjelp med praktisk tilrettelegging. Veterinær Elisabeth
Bjørnestad fortjener også en takk for hjelp med bestemmelse av kataraktindeks. Til slutt vil
jeg takke min veileder Robert Eliassen for hjelp med strukturering av besvarelsen.
Bodø, juni 2003
Ronny Seljeseth
INNHOLDSFORTEGNELSE
.
.
FORORD
...................................................................................................................................
11
INNHOLDSFORTEGNELSE
...............................................................................................
iii
SAMMENDRAG
.....................................................................................................................
iv
1 INNLEDNING
.......................................................................................................................
5
2 MATERIALE OG METODER
............................................................................................
8
2.1 Ferskvannsfasen
................................................................................................................
8
2.2 Sjøvannsfasen
.................................................................................................................
10
............................................................................................................................
2.3 Veiing
1 1
2.4 Diagnostisering av katarakt
............................................................................................
13
3 RESULTATER
....................................................................................................................
14
3.1 Dødelighet og svinn
........................................................................................................
14
3.2 Effekter av merking
........................................................................................................
15
3.3 Ferskvannforets betydning på veksttilslag i sjø
..............................................................
15
.....................................................................................................................
3.4 Sjøvannsfor
17
......................................................................................................
3.5 Påvisning av katarakt
18
4
DISKUS
JON
........................................................................................................................
20
LITTERATURLISTE
............................................................................................................
24
SAMMENDRAG
Prosjektet er en sammenligning av to forskjellige fortyper i ferskvann og tre forskjellige
fortyper i sjø til Atlantisk laks (Salmo salar), hvorav den ene dietten i ferskvann inneholder
vegetabilske oljer og den andre inneholder marine fiskeoljer, henholdsvis CPK Hamish og
CPK. I sjøvann brukes CPK, CPK-HP og Ecolife og består alle av marine fiskeoljer som
fettkilde.
Forsøk har vist at ulik ferskvannsfor kan gi ulik vekstpåslag i sjø og at vegetabilske oljer i
ferskvann kan gi bedre vekst i sjø (Bendiksen
et
al., under utarbeidelse). Dette forsøket gir
imidlertid ingen slik klar effekt, men viser likevel at fortypen med vegetabilske oljer i
ferskvann ikke gir negativ effekt på vekstpåslag i sjø sammenlignet med bruk av marine oljer
i ferskvannsfasen. Dette er i samsvar med tidligere forsøk som viser at vegetabilske oljer i
ferskvann ikke gir dårligere vekst i sjø (Bel1
et
al., 1997; Tocher
et
al., 2000).
Videre viser resultatene at, av de tre fortypene i sjø, gir CPK og CPK-HP bedre vekst i sjø enn
Ecolife. CPK-HP har mer fett og protein enn CPK, men dette gir ikke utslag i bedre vekst.
Dette forsøket bekrefter tidligere studier som viser at kataraktutvikling hos fisk i
sjøvannsfasen blant annet er avhengig av fortype i sjø (Breck
et
al., 2002), men at andre
årsaksfaktorer spiller inn slik at omfanget av lidelsen varierer. Det kan ikke påvises
sammenheng mellom diett i ferskvann og kataraktutvikling i sjø, slik at bruk av vegetabilske
oljer i ferskvann ikke ser ut til
å
være negativt i henhold til kataraktutvikling.
1 INNLEDNING
Valg av effektivt for er viktig for fiskeoppdrettere for
å
optimalisere
vekst, og forselskaper
forsker derfor kontinuerlig for
å
kunne tilby det mest effektive foret. Siden kommersiell
lakseproduksjon startet på 70-tallet, har produksjonstiden fra til slakteklar laks gått kraftig
ned. I 1980 tok det gjennomsnittlig to
år å
produsere laks opp til 4 kg, mens fisken nå er bare
9-14 måneder i sjøen fram til slakting (Willoughby, 1999). Mye av denne utviklingen skyldes
forbedret ernæring og utvikling av mer effektivt for av bedre kvalitet.
Hovednæringsstoffene for fisk er karbohydrater, lipider og proteiner hvor lipider er mest
energitett (Waagbø
et
al., 2001). Mye av forskningen på for er rettet mot hvordan mest mulig
av foret skal gå til muskeloppbygging, dvs vekst. Den forenergien som ikke går tapt i avføring
eller forbrukes i generell metabolisme, vil være tilgjengelig for vekst. Proteiner er spesielt
viktig for muskeloppbygging ved at deponering av 1 g protein gir meddeponering av 3-4 g
vann slik at 1 g proteinvekst gir økning på 4-5 g i våtvekt (Døving, Reimers, 1992). Fett i
foret medfører bedre protein- og forutnyttelse ved at en større andel av proteinet kan brukes til
vekst- og muskelsyntese. Fettinnholdet i laksefor har derfor økt kraftig, fra om lag 10% tidlig
på 70-tallet til ca. 40
%
i dag (Waagbø
et
al., 2001).
Forindustrien bruker store mengder fiskemel og -olje som protein- og fettkilde i fiskefor. I for
til laksefisk er om lag 40-60
%
fiskemel og 15-30% fiskeolje (Waagbø
et
al., 2001). Denne
bruken kan øke presset på allerede beskattede fiskebestander og mange mener derfor at
dagens fiskeforproduksjon er ressursmessig betenkelig (Jensen, 2002). Prognosene viser at
forbruket av fiskeolje vil øke med 85
%
innen 2010 hvis økningen i akvakulturproduksjonen
fortsetter, og det trengs derfor erstatninger for marine oljer om industrien skal fortsette
å
vokse på en bærekraftig måte (Bell, 2002). Forindustrien blir, med en slik utvikling, sårbar
overfor globale svinginger i fiskeressursene. Dette kan gi ustabile leveranser og sterke
prissvingninger, slik at det er nødvendig
å
finne nye og kostnadseffektive råstoffkilder.
Det er kjent at vegetabilske oljer i for til laks kan erstatte en betydelig del av fiskeoljen uten
å
ha negativ effekt på vekst og fonitnyttelse (Rosenlund, 2001). Imidlertid har man ikke klart
å
produsere vegetabilske oljer som fungerer som fullgod erstatning for de marine oljene som er
på markedet i dag. Disse alternative oljene medfører en del problemer knyttet til ernæring,
kvalitet og fiskehelse, fordi vegetabilske oljer mangler en del essensielle fettsyrer som laks
ikke er i stand til
å
syntetisere selv, slik som n-3 fettsyrer eller linolensyre. Mangel på
essensielle fettsyrer medfører dårligere farutnyttelse og vekst slik at det blir et far som ikke
blir attraktivt i kommersiell sammenheng. I tillegg kan underernæringen føre til at
vevsmembraner, som skal ha høyt innhold av polyumettede fettsyrer feks kloridceller i
gjellene og synsreseptorer i øynene, ikke utvikles og fungerer normalt (Waagbø
et
al., 2001).
Ved siden av problemer knyttet til ernæring, kan bruk av vegetabilske oljer påvirke fiskens
kvalitet i negativ retning. n-3-fettsyrer (omega-3) er flerurnettet fett og regnes som sunne
fettkilder for mennesker. Kostholdseksperter anbefaler derfor
å
øke inntaket av umettet fett i
kostholdet og redusere mengden mettet fett som beviselig kan assosieres med en rekke
livsstilsykdommer (Waagbø
et
al., 2001). Vegetabilske oljer mangler som nevnt omega-3-
fettsyrer som det finnes mye av i marine oljer. Fettsyreprofilen i dietten hos fisk vil avsettes i
fileten og det fryktes derfor at utstrakt bruk av vegetabilske oljer i faret vil gi et annet, og ikke
like sunt produkt som tradisjonell laksefilet. I tillegg kan vegetabilske oljer påvirke smak og
konsistens i fiskekjøttet (Rosenlund, 2001; Hole, 2001; Bell, 2002; Anonym, 2002).
Imidlertid er det et stort potensial i
å
erstatte fiskeoljer uten at det trenger
å
få negative
konsekvenser for ernæring, fiskehelse og kvalitet. I tillegg må det tas i betraktning at det
produseres om lag 100 ganger mer vegetabilske oljer og fett enn fiskeoljer, slik at dette er
fettkilder som nærmest er ubegrenset som råvare (Rosenlund, 2001).
Fettsyreprofilen i fororganismer som er naturlig i kostholdet til pm
av atlantisk laks skiller
seg fra innholdet i kommersielt for i smoltproduksjon (Bell
et
al., 1994). Innholdet av
flerumettede fettsyrer, som det finnes i stor grad i marine oljer, er vesentlig mindre i de
undersøkte invertebratene. Dette kan tyde på at bruk av marine oljer i ferskvannsfasen ikke er
så nødvendig som tidligere antatt. Senere er det utført flere forsøk som viser at bruk av
vegetabilske oljer i ferskvannsfijr ikke gir forskjell i vekst sammenlignet med marine oljer
(Bell
et
al., 1997; Tocher
et
al., 2000). Diett med vegetabilske oljer i ferskvann ga sågar
gunstigere effekt på osmoregulering og dermed adapsjon til salinitetsforandringer ved utsett.
Vekst i sjø er avhengig av fartype i sjø men også sammensetning av faret i ferskvann kan
spille inn (Bendiksen
et
al. under utarbeidelse). Det vil si at selv om to grupper får lik diett i
sjøvann, kan gruppene vokse ulikt i sjø hvis de får forskjellig diett i ferskvann. Disse
forsøkene er gjort for
å
kartlegge effekter av skifte i diett før og etter utsett i sjø. Her ble det
vist en positiv effekt av
å
gå over fra lavenergifar med vegetabilske oljer i ferskvann til
høyenergifar med marine oljer etter utsett.
Katarakt, eller grå stær, er en øyesykdom som sannsynligvis har mange årsaksfaktorer, bla
arv, miljø, stressnivå og temperatur ved siden av ernæring (Poppe
et
al., 1999; Waagbø
et
al.,
2001). Det er gjort få studier på lidelsen, men sannsynligvis spiller fortype i sjø i stor grad inn
på kataraktutvikling i sjø (Breck
et
al., 2002). Utbrudd av katarakt er alvorlig for oppdretter
fordi fiskens syn svekkes og i verste fall kan fisken bli helt blind. Dette er både etisk og
økonomisk lite ønskelig og det er derfor viktig for forindustrien
å
produsere for som reduserer
risikoen for utvikling av irreversibel katarakt. Det er anslått at katarakt gir norsk fiskeoppdrett
et årlig veksttap på 15.000
-
30.000 tonn (Anonym, 2003).
Ernæringsrelatert katarakt er irreversibel og tosidig og ses som hvitblanke flekker også bak
linsen (Waagbø et. al 2001). Den skiller seg fra reversibel katarakt som vi gjerne ser i
forbindelse med overflytting av smolt til sjøvann. Det er katarakt bak linsen som er typisk
forrelatert (Bjørnestad pers medd.).
Denne oppgaven er gjort i samarbeid med forselskapet BioMar som ønsket
å
prøve ut
forskjellige fortyper for Atlantisk laks (Salmo salar) i ferskvann og sjø. Jeg tar i denne
oppgaven sikte på
å
finne ut effekten av foring med to ulike fortyper i ferskvann på videre
vekst i sjøvann. Forsøksfisken får da enten en diett med marine eller vegetabilske oljer før
utsett. Tanken er da at diett med vegetabilske oljer i ferskvann ikke skal ha negativ effekt på
sjøvannstilpasning og videre vekst i sjø, jfr Bel1
et
al., 1997 og Tocher
et
al., 2000, og at
dietten med vegetabilske oljer til og med kan gi bedre veksttilslag i sjø, jfr Bendiksen
et
al.
(under utarbeidelse). I sjøfasen sammenlignes tre ulike for hvor vi ser på hvilken diett som
isolert sett gir best vekst. Avslutningsvis ser jeg på eventuell utvikling av katarakt og om det
kan knyttes mot fortype i ferskvann og sjø.
2 MATERIALE OG METODER
Forsøket er finansiert av forselskapet BioMar som har fått hjelp av eksterne aktører til
å
utføre
prosjektet. Ferskvannsdelen ble utført av Nordlandsforskning ved Bunes Fisk AS i Hopen i
Bodø kommune fra april til juni 2002. Jeg har deltatt i sjøvannsdelen av forsøket som ble
utført av Gildeskål Forsøksstasjon (GIFAS) ved deres lokalitet Sundsodden ved Sund i
Gildeskål fra juni til september samme
år.
2.1 Ferskvannsfasen
Foret i forsøket er testet på pre- og postsmolt av Atlantisk laks (Salmo salar). Rogna er av
NLA-stamme som ble kjøpt fra Sisomars anlegg i Mørsvikbotn og overført til Bunes Fisk for
klekking. I januar 2001 ble laksen klekket ut og etter hvert begynte startforingen. Fisken gikk
da i samme kar som de øvrige fiskene fra samme generasjon i produksjon hos Bunes Fisk.
Den 16. april utførte Bunes Fisk sortering og vaksinering av generasjonen. I forbindelse med
dette arbeidet ble forsøksfisken atskilt og flyttet over i forsøkskarene. De 4000 fiskene hadde
da en snittvekt på 52 gram. Det ble benyttet 4 forskjellige kar i ferskvannsfasen med 1000 fisk
i hvert kar (fig. 1)
Ferskvann
SjØvann
CPK
Ecolife
CPK-
CPK
CPK
Hamish
HP
fig. 1. Skisse over kar- og merdoppsett i forsØket (Sigholt, 2002).
For
å
kunne følge effekten av foring i ferskvann på tilslag i sjø innenfor hver av de tre
fortypene som skulle brukes i sjøvann, ble fisken merket. Dette ble gjort ved at halvparten ble
klipt i fettfinnen. Ettersom det kan knyttes en viss usikkerhet til hvorvidt finneklipp fører til
en negativ effekt på fisken, ble det klipt fisk både i gruppen som fikk CPK og gruppen som
ble foret på Hamish. Fisken ble bedøvd i Benzokain og fettfinnen på den bedøvde fisken klipt
med saks. De ble deretter overført til sine respektive forsøkskar med planlagt diett, jfr. Fig. 1.
Til forsøket ble det i ferskvann brukt to fortyper, hhv CPK og CPK Hamish (heretter kalt
Hamish). Det ble da foret med CPK i to kar og Hamish i de to andre karene, jfr Fig. 1. Det vil
si at de to fortypene i ferskvann blir testet i duplikat. Hovedforskjellen mellom de to fartypene
er fettkilden. I CPK-faret er fettkilden fra marine fiskeoljer, mens Hamish inneholder
vegetabilske oljer.
Foringsforsøket startet 14 dager etter sortering over til forsøkskarene. Det ble faret med 2 mm
pellet de første ukene og så faret videre med 3 mm pellet til fisken skulle transporteres.
Laksen ble foret hvert 15. minutt i forsøkskarene i tidsrommet fra kl 6 om morgenen til kl 18
på kvelden. Foringsanlegget var automatstyrt og overvåket av ansatte ved Bunes Fisk.
Fisken ble transportert den 12. og 13. juni 2002 fra Hopen. Vi telte da manuelt hvor mye fisk
vi håvet fordi vi ville vite nøyaktig antall av fisken. Laks ble håvet fra kar over i ei bøtte, veid
og båret til et nytt kar. Til denne operasjonen brukte vi tre mann, en til
å
håve og veie, en til
å
kontrollere telling og en til
å
bære fisken over i nytt kar. I dette karet ble fisken pumpet over
til en bil med oksygentank. Temperaturen i vannet i settefiskanlegget var da 18" C og vi måtte
være svært forsiktig med
å
behandle fisken. Derfor gikk håvingen raskt og tellingen ble ikke
så grundig som ønsket. I tillegg gjorde vi en feil med sortering over til tankene i bilen, slik at
vi blandet klipte og uklipte fisk. Vi måtte derfor foreta ny sortering og telling etter utsettet i
sjø.
Bilen fra transportfirmaet Terje Halsan hadde tre tanker og vi pumpet ca 600 fisk i hver tank.
Vannet i tankene fikk jevnlig tilførsel av oksygen fra flasker. Strekningen mellom Hopen og
Sund er på ca. 10 mil og ble tilbakelagt på ca 2 timer. Under transport stoppet vi for
å
sjekke
oksygennivået i tankene for
å
kontrollere at fisken taklet reisen. Transporten foregikk uten
problemer.
Vi kjørte til kaia på Sund hvor personell fra GIFAS hadde slept ventemerder inn til kaia.
Laksen ble så pumpet over og merdene forsiktig slept inn til anlegget ved Sundsodden ca 1
km fra kaia.
2.2 Sjøvannsfasen
I sjøvann ble det testet 3 for i duplikat slik at vi hadde bruk for 6 merder (Fig. 2). Merdene lå i
stålanlegg
med plass til 5x5 m nøter. Posene vi brukte var
5
m dype. Hver merd ble nøye
merket med merdnummer og hvilket for forsøksfisken gikk på, for
å
unngå at røkterne ga
laksen feil diett. I forbindelse med startveiing blandet vi så forsøksfisken etter oppsatt plan,
jfr Fig. 1, slik at det i hver merd var enten klipt eller uklipt fisk med forskjellig diett fra
ferskvann (Fig.2).
Fig. 2. Skisse over merder og diett i sj~vann
og fiskens tidligere diett i ferskvann.
Det ble i hele forsøksperioden i sjø foret med 4 mm stor pellet. I sjøvann testet vi 3 fortyper
hhv Bio-Optimal CPK (heretter kalt CPK), CPK-HP og Ecolife (Fig. 2). CPK er et for som
selges på det kommersielle markedet. CPK-HP er et nytt CPK-for som ikke er tilgjengelig på
det åpne marked. Det er et høyenergifor med mer fett og protein. Ecolife er et gammelt
kommersielt for som det selges lite av i dag. Alle fortypene består vesentlig av marine
fiskeoljer som fettkilde.
Ved høye temperaturer fordøyer fisk maten raskere slik at laks bør fores 3-4 ganger om dagen
om sommeren (Willoughby, 1999). Planen var derfor
å
gi laksen 3 måltider om dagen.
Sundsodden er en ny lokalitet for GIFAS og det viste seg at strømmene i området var svært
sterke, slik at småskalamerder var spesielt lite gunstig i området. Posene kunne, når strømmen
var sterkest, ligge tilnærmet helt horisontalt i vannet, slik at det var vanskelig
å
se fisken.
Dette gjorde naturligvis foring svært vanskelig, og i realiteten ble det foret bare to og noen
ganger kun en gang om dagen.
Fisken ble handforet av røktere ved GIFAS. Før foring ble for veid i tarert bøtte og overført i
godt merket bøtte. Det ble appetittforet til 110% metning fordi vi ønsket best mulig vekst.
Etter endt foringsdag, ble bøttene veid og forforbruk registrert i dagrapportskjema. Forsøket
gikk tre måneder i sjø til det spesiallagde foret fra BioMar var brukt opp.
Hver dag ble det sjekket om det var dødfisk i merden. Vi hadde ingen håv i merda, men linte
opp posen hvis vi så død fisk i bunn av posen. Dødfisk ble veid og eventuell klipping
registrert i dagrapportskjema. På grunn av de sterke strømmene var det imidlertid vanskelig
å
se bunnen av nota og dermed vanskeligere
å
observere dødfisk. Av den grunn var det mye
svinn som ikke ble registrert.
De sterke strømmene og høye temperaturene førte til flere problemer. I forsøksperioden var
oppvekstmiljøet for alger, maneter og skjell svært godt, slik at nøtene grodde raskt og
vannutskiftningen i merda ble dertil svekket. Vi foretok derfor notskift på alle merder i slutten
av august. Oppvekstmiljøet for lakselus var også gunstig i perioden og vi foretok derfor
avlusninger i slutten av juli og i begynnelsen av september. Avlusning ble gjort ved
å
strekke
avlusningsskjørt rundt merdene ved strømstille og så behandle med Betamax i hver merd. I
forbindelse med notskifte og avlusning ble fisken sultet en dag i for- og etterkant av
behandling.
Midt i forsøksperioden ble det observert betydelig svinn i merd 404 og ved mellomveiing
registrerte vi at nesten 80% av fisken var forsvunnet. Vi lette etter hull i posen og skader på
fisken, men fant ingen tegn på rømming eller angrep av rovdyr. Mest sannsynlig var forsøket
blitt utsatt for sabotasje av tobeinte.
2.3 Veiing
For
å
følge effekten av foringen ble det foretatt
3
veiinger. Første veiing og telling av fisken
ble foretatt i forbindelse med utsett den 15. og 16. juni. Samtlige fisk ble da håvet opp for
veiing. Vi linte opp posene på merdkantene og trengte fisken slik at de ble mulig
å
få tak i
med håv. Midt under posen går et blytau som vi delte av posen med. Vi trengte forsøksfisken
mot den ene siden og den andre delen av merda lot vi stå tom. I den tomme siden kastet vi
etter hvert fisk som var veid, slik at vi unngikk
å
veie samme fisk flere ganger.
Fisken ble håvet opp fra merda og over i en stamp. I stampen brukte vi en konsentrasjon på 10
ml Benzokain pr 10 1 sjøvann for sjokkbedøvelse av laksen. Fisken ble så håvet oppi en annen
stamp for vedlikeholdsbedøvelse. Her hadde vi halvparten så mye bedøvelsesmiddel.
Mens en person håvet fisken, hadde en annen ansvar for sortering og telling. Klipte og uklipte
ble sortert i ulike stamper (Fig.
3).
Bulkveiing ble tatt med ca. 50 fisk i hver stamp og veid
med vekt av typen Mare1 i M2000-serien. Vekta var innstilt med nøyaktighet på log for
bulkveiing på 10 sekunder. For
å
kvalitetssikre veiing og sortering brukte vi en ekstra mann til
å
kontrollere at sortering av klipt og uklipt fisk, samt telling gikk rett for seg.
Fig. 3. Veiing av fisk
Vi foretok veiing ute på selve anlegget og det var nødvendig med rolig sjø for at bulkveiingen
skulle bli så nøyaktig som mulig. Det var relativt lite vind de dagene veiingen foregikk.
Mellom- og sluttveiing ble foretatt etter samme prosedyre hhv den 12. og 13. august, dvs etter
5 1 dager, og 23. september da det hadde gått 86 dager. I forbindelse med veiing ble fisken
sultet en dag i for- og etterkant av behandlingen.
Vekstberegning er regnet ut ved
å
summere totalvekt i hver gruppe som til sammen er veid i
bulkene. Divisjon med antall fisk gir dermed gjennomsnittsvekt for hver gruppe. For
å
få et
tall på daglig tilvekt brukes SGR (Somatich Growth Rate) som er regnet med formel:
(In sluttvekt
-
In startvekt)
*
antall dager
A
-
1.
2.4 Diagnostisering av katarakt
Etter sluttveiing tok vi opp fisken opp på nytt den
25.
september for
å
studere utvikling av
katarakt på forsøksfisken. Vi håvet da opp fisk etter samme prosedyre som før veiing. Vi tok
opp ca
30
fisk av hhv uklipte og klipte fisk fra hver merd, slik at det ble ca
60
fisk fra hver
merd. Fisken ble så fraktet inn til laboratorium på land. Transporten foregikk svært rolig, fordi
vi ville unngå
å
framprovosere utvikling av stressrelatert katarakt. Inne på laben bedøvde vi
fisken etter samme prosedyre som før veiing.
For
å
studere fisken hadde vi med oss veterinærer som var spesialister på påvisning av
katarakt. Vi installerte oss i et mørklagt laboratorium, fordi det var helt nødvendig for
å
kunne
se godt om øynene var blakket. Vi brukte da spaltelampe på de bedøvde fiskenes øyne for
å
kunne diagnostisere eventuell utvikling av katarakt.
Katarakt opptrer i varierende grad etter hvor langt lidelsen er framskredet. Til
å
gradere
katarakt har vi brukt en indeks fra
O
på frisk fisk til 8 som indikerer at fisken er helt blind
(Bjørnestad pers medd.). Det gis verdi fra
0-4
pr øye slik at sum score pr fisk er maksimalt 8.
3
RESULTATER
I forsøket er det testet to typer diett i ferskvann som sammenlignes med tre dietter i sjøvann.
Nedenfor er det beregnet diettenes effekt på overlevelse, vekst og utvikling av irreversibel
katarakt.
3.1 Dedelighet
og
svinn
Tapstallene i forsøket er gjengitt i Tabell 1. Vi opplevde mye svinn i sjøvannsperioden,
spesielt i merd 404 der 79,4
%
av fiskene forsvant. I de øvrige merdene varierte svinn fra 3,3-
9,7%.
Tabell 1. Dødelighet og svinn i forsøksperioden i sjø
(n=antall fisk)
Merd
n start
n slutt
n reg. død
n ureg. svinn n dødlsvinn
%
I oppgaven videre har jeg, på grunn av en antatt sabotasjeepisode midt i forsøksperioden,
valgt
å
se bort fra merd 404 i vekstberegninger i sjø. Dette vil svekke resultatene ettersom det
blir færre gjentakelser. Jeg kan heller ikke utelukke at flere merder er blitt utsatt for sabotasje,
ettersom tapstallene varierer så sterkt i de forskjellige merdene.
I forsøket sammenlignes ferskvannsfor med ulike fettkilder og deres innvirkning på vekst og
tilpasning til sjøvann. Tabell 2 viser tapstall i sjøfasen fordelt på fortype og fettkilde i
ferskvann (fo= fiskeolje, vo= vegetabilsk olje).
Tabell 2. Dødelighet med hensyn på for i fv
(n= antall fisk)
fv-for
fettkilde
n start
n slutt
n svinn
%
cpk
fo
1417
1314
103
7,3
hamish
v0
1510
1434
76
5,o
ForsØksfisk som gikk på vegetabilske oljer i ferskvann viser en dØdelighet på 5,O
%
mot
7,3
%
i gruppen med marine oljer.
3.2 Effekter av merking
Halvparten av forsøksfisken ble klipt i fettfinnen for
å
kunne fØlge effekten av foring i
ferskvann på tilslag i sjø innenfor hver av de tre fartypene i sjø. Tabell 3 og 4 viser hvilken
effekt klipping i fettfinnen hadde på henholdsvis overlevelse og vekst på fisken i dette
forsøket.
Tabell 3. Dødelighet med hensyn
på
merking
(n= antall fisk)
Klipp
n start
n slutt
n svinn
%
Resultatene viser at merkingen gir ingen virkning på overlevelse i sjØ for forsØksfisken.
Tabell 4. Vekstutvikling med hensyn
på
merking
(w= vekt,
SGR=
gj. daglig tilvekst ved ulike tidspunkt)
Klipp
w l
w2
w tot
SGR 1
SGR2
SGRtot
Tabellen viser gjennomsnittsvekt på henholdsvis klipt og uklipt fisk ved start-, mellom- og
sluttveiing (w 1, w2 og w tot). SGR tot (Somatich Growth Rate) i kolonnen lengst til høyre
viser gjennomsnittlig daglig tilvekst for hele forsØksperioden. SGR er også delt inn i daglig
tilvekst de 52 første dagene av forsøket (SGR 1) og perioden fra mellom- til sluttveiing den
87. dagen (SGR 2).
Resultatene viser at merkingen ikke har noen effekt på vekst hos fisken. Jeg har derfor, videre
i rapporten, slått sammen merket og umerket fisk faret med samme far.
3.3 Ferskvannfirets betydning på veksttilslag i sjø
Det ble brukt to forskjellig for i ferskvann (Tabell 5). Vi har studert hvilken innvirkning de
ulike fartypene har på veksttilslag i sjØ.
Tabell
5.
Vekstpåslag i sjø
med forskjellig diett i fv
(forklaring, se tabell
4)
fv-for
w
l
w2
w tot
SGR 1
SGR 2
SGR tot
cpk
66,7
148,2
370,O
1,57
%
2,61
%
1,99
%
hamish
70,6
161,l
396,l
1,62
%
2,57
%
2,01
%
Tabellen viser gjennomsnittsvekt og
SGR
i sjø for forsøksfisk som gikk på henholdsvis CPK-
og Hamish-diett i ferskvann. Fisk faret på Hamish i ferskvann hadde en daglig tilvekst på 2,01
%
i sjØ, mens fisk faret på CPK i ferskvann hadde en daglig tilvekst på 1,99
%
i sjØ.
SGR
for hele perioden er også vist grafisk i Figur 4.
2,oo
%
1,80
%
r
1,60%
::
1,40
%
1,20
%
1
,o0
%
CPK
Hamish
For
i fv
Figur 4. Gjennomsnittlig daglig tilvekst (SGR) i s
j
~
ved
bruk
av forskjellig far i ferskvann.
Tabell 6 viser vekstutvikling gruppevis avhengig av diett i ferskvann og diett i sjovann.
Tabell
6.
Effekter av skifte i diett fra fv til SV
(forklaring, se tabell
4)
for i fv-SV
fettkilde
w l
w2
wtot
SGR1
SGR2
SGRtot
CPWCPK
folfo
68,O
156,9
383,6
1,64
%
2,551
%
2,01
%
CPWCPK-HP
folfo
66,O
147,7
376,O
1,58
%
2,67
%
2,02
%
CPWEcolife
folfo
65,4
130,4
330,O
1,35
%
2,65
%
1,88
%
HamishICPK
volfo
69,2
163,4
409,5
1,69
%
2,62
%
2,07
%
HamishICPK-HP
volfo
70,3
165,O
402,5
1,67
%
2,55
%
2,03
%
HamishIEcolife
volfo
74,O
149,O
357,2
1,37
%
2,50
%
1,83
%
Laks som hadde skifte i diett fra Hamish i ferskvann til CPK i sjø
,
viste best vekstutvikling
totalt i sjø med en daglig til vekst på
2,07
9%.
Denne gruppen har også best vekstutvikling de
første dagene i sjø, med en daglig tilvekst på 1,69
%
de
52
første dagene av forsøket
(SGR
1).
De siste dagene av forsøket er det gruppen CPKICPK-HP som har best vekst med en
gjennomsnittlig daglig tilvekst på 2,67
%
(SGR
2).
3.4
Sj~vannsfGr
I sjøvann ble det testet tre ulike fortyper. Tabell 7 viser hvilken effekt disse isolert hadde på
vekst.
Tabell 7. Vekst ulike sjøvannsfor
(forklaring, se tabell 4)
SVf6r
w l
w2
w tot
SGR 1
SGR 2
SGR tot
CPK
68,5
158,8
396,3
1,65 %
2,61 %
2,04 %
CPK-HP
68,l
158,8
389,5
1,66 %
2,56 %
2,03 %
Ecolife
68,O
152,s
356,8
1,37 %
2,56 %
1,85 %
Ecolife viser dårligere vekst enn de to andre fortypene totalt. Det kan ikke påvises noen
forskjell i vekst mellom CPK og CPK-HP, heller ikke om en splitter vekstberegninger i
SGR
1 og
SGR
2. Ecolife viser dårligere vekst i den første tiden etter utsett, men effekten blir større
i lengre tid etter utsett. Daglig tilvekst for hele perioden er også vist i Figur 5.
2,20 %
2,oo %
1,80 %
a
0
1,60%
V)
1,40 %
1,20 %
1
,o0 %
CPK
CPK-HP
Ecolife
Fortype
i
sjø
Figur 5. Gjennomsnittlig daglig tilvekst (SGR) i sjØ ved bruk av forskjellig fortype i sjØ.
3.5
Påvisning av katarakt
Utvikling av katarakt hos forsøksfisken ble studert etter at vekstforsøket ble avsluttet (Tabell
8). I resultatene som framgår har jeg tatt med merd 404 i beregningene. Tabellen viser
påvisning av irreversibel katarakt i bakre linse.
Tabell 8. Påvisning av katarakt
(n= antall undersøkte fisker)
Merdnr
FVf6r
Finneklipp
SVf6r
n
Sum score
gj.snitt
Hamish
CPK
Hamish
CPK
Hamish
CPK
Hamish
CPK
Hamish
CPK
Hamish
CPK
nei
ja
nei
ja
ja
nei
ja
nei
ja
nei
nei
ja
CPK-HP
CPK-HP
CPK
CPK
CPK
CPK
Ecolife
Ecolife
CPK-HP
CPK-HP
Ecolife
Ecolife
Sum score viser total summert indeks for de undersøkte fiskene og n viser antall fisk. Lengst
til høyre er da gjennomsnittlig kataraktindeks for de undersøkte fiskene. Indeks på O betyr at
fisken ikke har innslag av irreversibel katarakt, mens en maksimal verdi på 8 indikerer at
fisken er varig blind.
Tabell 8 viser at ingen fisk med CPK-HP-diett i sjøvann utviklet katarakt, men tilfeller av
katarakt ble påvist fisk foret med CPK i merd 403. Av tabellen framgår det at det var
vesentlig fisk med ecolife-diett som utviklet ernæringsmessig katarakt med kataraktindeks fra
0,23 på det laveste og 1,02 på det høyeste.
Tabell 9 viser effekter av diett i ferskvann på utvikling av katarakt i sjø.
Tabell 9. Effekter av fv-for på katarakt
Fv for
fettkilde
Score, snitt
CPK
FO
0,22
CPK Hamish
V0
0,24
Resultatene viser at fisk med Harnish diett i ferskvann har høyest kataraktindeks i sjø med
0,24 i snitt, men at fisk med CPK-diett i ferskvann viser tilnærmet lik utvikling med 0,22 i
snitt.
I tabell 10 er resultatene fra tabell 8 sammenfattet og viser sammenhengen mellom diett i
sjøvann og katarakt. Gjennomsnittlig kataraktindeks
på
fisk faret med ecolife er 0,66 og 0,02
på
fisk foret med CPK.
Tabell 10. Effekter av SV-for
på katarakt
Sw for
Score, snitt
CPK
0,02
CPK -HP
0,OO
Ecolife
0,66
4 DISKUSJON
Det er alltid risiko for at uforutsette hendelser kan skje når forsøk settes opp i stor skala. Jeg
vil derfor peke på mulige feilkilder og avvik som oppsto i forsøket og hvilke tiltak som er
gjort i den forbindelse.
Midt i forsøksperioden i sjø opplevde vi at merd 404, som ble foret på Ecolife, ble utsatt for
en sannsynlig sabotasje. Som det framgår av tabell 1 forsvant nesten 80% av forsøksfisken
med et blandet antall av klipte og uklipte fisk. Vi startveide all fisken i merda, men kan ikke
bruke resultatene videre fordi vi ikke har startvekta på den gjenværende fisken isolert. Dette
betyr at vi kun får en gjentagelse i forsøket på fisk foret med ecolife, noe som svekker tallene
på vekstberegninger. Det virker likevel ikke inn på studier av katarakt.
I forbindelse med sortering i ferskvannsfasen, gikk det bare 14 dager før forsøksfisken gikk
over på det nye forsøksforet fra BioMar. Dette var ikke optimalt fordi fisken fikk kort
akklimeringsperiode i de nye karene før tilvenning til nytt for.
For
å
kunne beregne vekst, ble all forsoksfisk tatt opp for veiing. I og med at vi veide hele
populasjonen blir det mer forsvarlig
å
trekke konklusjoner ut fra tallene. Det er likevel
feilkilder i forbindelse med veiing, da fisken ble veid i tarert bulk med vann på 10 sekunders
gjennomsnitt, noe som ikke kan gi helt eksakte verdier. Men det var rolig sjø og stabilt vær i
forbindelse med veiing, slik at eventuelle unøyaktigheter blir tilnærmet lik for hver variabel.
For
å
følge effekten av foring i ferskvann på tilslag i sjø innenfor gruppene
,
ble fisken
merket. Tabell
3
viser en dødelighet 5,8
%
på klipt fisk og 6,4
%
på uklipt fisk. Disse
beregningene er gjort med unntak av merd 404, men som tidligere nevnt kan det heller ikke
utelukkes at det har forsvunnet fisk fra flere merder. Likevel må det ha forsvunnet et mindre
antall fisk fra disse merdene slik at det vil påvirke resultatene i mindre grad. Resultatene
indikerer at merkingen ikke har gjort noen negativ effekt på overlevelse i sjø for
forsøksfisken.
Videre viser tabell 4 merkingens påvirkning på vekstutvikling i sjø. Merket fisk har en
gjennomsnittlig daglig tilvekst på 2,01
%
over hele forsøksperioden, mens umerket fisk har en
daglig tilvekst på 1,99
%.
Det er også små forskjeller om resultatene splittes opp i
vekstutvikling fra start- til mellomveiing og fra mellom- til sluttveiing (SGR 1 og SGR 2).
Tabell 3 og 4 viser praktisk talt ingen forskjeller i overlevelse og vekst på umerket fisk slik at
gruppene med merket og umerket fisk kan slås sammen i videre beregninger.
Til slutt vil jeg nevne de mulige feilkilder som all behandling utført av mennesker
representerer. Det er mange operasjoner i forsøket der det er mulig med menneskelig feil som
kan få betydelige følger i forsøket. I forbindelse med veiing ble det eksempelvis sortert ut
klipte og uklipe fisk i ulike stamper. Her kan det fort gjøres feil i forbindelse med sortering. I
tillegg kan det gjøres feil i forbindelse med setting av score og diagnostisering av katarakt
som er en komplisert metode. Vi reduserte problemene med
å
ha en ekstra person tilstede med
ansvar for kontroll og kvalitetssikring, hver gang vi gjorde større operasjoner med mulighet
for menneskelig feil. Dette gjør at sjansen for store feil i forsøket ble redusert betraktelig.
Som det framgår av tabell 1 var det stor dødelighet i forsøket i sjø. Den store dødeligheten
kan skyldes høye temperaturer i kombinasjon med hyppig og tøff behandling ved at vi
gjennomførte tre veiinger, to avlusninger og ett notskift i perioden. Likevel var behandling og
miljø så lik som mulig merdene i mellom slik at de skulle ha like gode forutsetninger for
overlevelse. Det kan dog ikke utelukkes at flere merder ble utsatt for sabotasje slik at dette
kan forklare hvorfor dødelighet, eller svinn, varierte fra 3,3
%
i merd 402 til 9,7
%
merd 401.
Forsøksfisk som gikk på vegetabilske oljer i ferskvann viser lavere dødelighet i sjø enn fisk
som gikk på marine oljer i ferskvann, jfr tabell 2. Jeg finner det imidlertid ikke forsvarlig
å
konkludere noen sammenheng mellom diett i ferskvann og overlevelse i sjø, på grunn av
mengden med uregistrert svinn.
Resultatene viser lavere svinn totalt på fisk foret med vegetabilske oljer i ferskvann enn fisk
foret med marine oljer. Tidligere forsøk antyder at laks som får diett som minner om diett i
naturlig miljø med mer innslag av vegetabilske oljer vil klare seg best gjennom smoltifisering
og viser bedre osmoregulering (Bell
et
al., 1994; Bell
et
al., 1997; Tocher
et
al., 2000). Det
kan tenkes at dette gir seg utslag i bedre overlevelse etter utsett. Imidlertid var det så mye
uregistrert svinn i forsøket at jeg ikke kan konkludere noe ut fra dette.
Oppgaven tar blant annet sikte på
å
finne effekten av foring med ulike fortyper i ferskvann på
videre vekst i sjø. Vekst i sjø er ikke nødvendigvis bare bestemt av fortype i sjø, men også
fortype i ferskvann spiller inn. Forsøk har vist at skifte i diett fra vegetabilske oljer i ferskvann
til marine fiskeoljer i sjø kan gi bedre vekst i sjø (Bendiksen
et
al. under utarbeidelse). Andre
forsøk viser imidlertid at med vegetabilske oljer i ferskvann gis verken positiv eller negativ
effekt i vekstpåslag i sjø (Bel1
et
al., 1997; Tocher, 2000). Det er vist at typen vegetabilsk olje
som brukes, spiller inn på vekst. Forsøk med flere ulike vegetabilske oljer viste små
forskjeller men med unntak av innblanding av linseolje som ga en viss negativ effekt på
vekstpåslag i sjø (Tocher
et
al., 2000). Studiene viser at hvilken innblanding av vegetabilske
oljer som brukes er avgjørende for vekst men at det er fullt mulig
å
produsere ferskvannsfar
med vegetabilske oljer som er gunstigere for vekst i sjø enn ved
å
bruke marine oljer som
fettkilde.
Dette forsøket ga imidlertid ingen slike klare effekter ved at det ikke var store forskjeller i
vekstpåslag i sjø ved bruk av de forskjellige diettene med CPK og CPK Hamish i ferskvann,
jfr tabell 5. Fisk med CPK-diett i ferskvann viste en gjennomsnittlig daglig tilvekst på 1,99
%
i hele forsøksperioden i sjø, mens fisk med Hamish-diett hadde en gjennomsnittlig daglig
tilvekst på 2,01
%.
Likevel framgår det av SGR 1 at Hamish gir mer positiv effekt på vekst i
sjø de første dagene etter utsett med en gjennomsnittlig daglig tilvekst på 1,62
%
de første 52
dagene av forsøket, mens CPK gir 1,57
%.
11
tabell 6 vises vekstutvikling gruppevis avhengig av spesifikk diett i ferskvann og sjø.
Forsøk har vist at overgang fra vegetabilske oljer i ferskvann til marine fiskeoljer og
høyenergifor i sjø er gunstig for vekst (Bendiksen
et
al. under utarbeidelse). Det skulle derfor
bety at overgang fra Hamish til CPK-HP var spesielt gunstig for vekst. Dette forsøket viser
imidlertid ingen slik effekt ved at gruppen HamisMCPK-HP har en total gjennomsnittlig
daglig tilvekst på 2,03
%,
noe som er lavere enn HamishICPK som viser en gjennomsnittlig
daglig tilvekst på 2,07
%.
Dette forsøket viser altså ingen klare forskjeller i vekst totalt ved skifte i diett fra ferskvann til
sjøvann. Imidlertid er det en tendens til at fisk som gikk på vegetabilske oljer i ferskvann viser
bedre vekst de første dagene etter utsett.
På grunn av alt uregistrert svinn vil jeg heller ikke konkludere noen sammenheng mellom
diett i sjøvann og overlevelse. Det ble testet tre typer for i sjøvann. Det var ingen store
forskjeller i vekst totalt mellom CPK og CPK-HP, heller ikke om en splitter tallene opp i SGR
1 og SGR 2 slik som vist i tabell 7. Ecolife ga imidlertid mye lavere vekst enn de to øvrige
fortypene, spesielt i lengre tid etter utsett, som vist av SGR 2 i tabell 7. Det kan tyde på at
foret ikke har en sammensetning av næringsstoffer som er optimal med tanke på oppbygging
av muskelmasse.
CPK-HP er et nytt CPK-far med som har mer fett og protein. Det bør derfor gi bedre vekst
fordi dette er de viktigste næringsstoffene for vekst for laks (Waagbø
et
al., 2001).
I
dette
forsøket ble det ingen slik effekt, noe som er vanskelig
å
forklare. Mye av forskningen i
forindustrien er rettet mot hvordan mest mulig av proteinet skal gå til vekst, jfr innledning.
Det kan tenkes at faret ikke har en slik gunstig balanse mellom næringsstoffene som er
optimalt for oppbygging av muskelmasse.
Om lag 30 fisk av hver klipte og uklipte fisk ble tatt opp for diagnostisering av katarakt. Dette
er et utvalg på 10% og må sies
å
gi et riktig utvalg av kataraktutvikling i hver merd.
Katarakt kan ha mange årsaksfaktorer,
jfr innledning. Dette forsøket skal forsøke
å
belyse om
det er sammenheng mellom diett og utvikling av katarakt og jeg har i resultatene vist
påvisning av irreversibel katarakt i bakre linse som er den formen som kan knyttes til
ernæring.
Tabell 8 viser påvisning av katarakt hos laks i de ulike merdene. Resultatene viser en klar
sammenheng mellom katarakt og fartype i sjø ved at så og si bare fisk foret med Ecolife i sjø
utviklet katarakt. Tabell 10 viser at gjennomsnittlig kataraktindeks på disse fiskene er 0,66,
mens den er forsvinnende liten på de andre gruppene. Gjennomsnittlig indeks på CPK-fisk er
0,02, mens ingen tilfeller av irreversibel katarakt ble påvist fisk foret med CPK-HP. Dette
bekrefter studier som viser at fartype i sjø spiller inn på kataraktutvikling (Breck
et
al., 2002).
Imidlertid er det store forskjeller mellom merdene som er faret med Ecolife, noe som
underbygger teorien om at årsaken til katarakt er sammensatt og komplisert og har flere
årsaksfaktorer ved siden av ernæring (Poppe
et
al., 1999; Waagbø
et
al., 2001).
Kataraktutvikling i merder som er faret med ecolife varierer fra 0,23 til 1,02 i snittverdi.
Resultatene i tabell 9 viser sammenheng mellom påvist katarakt i sjø og fortype i ferskvann.
Det kan ikke påvises at diett i ferskvann har betydning for utvikling av katarakt ved at
snittverdi på fisk faret med CPK i ferskvann er 0,22, mens fisk foret med Hamish er tilnærmet
lik med en snittverdi på 0,24. Diett i ferskvann kan derfor ikke forklare hvorfor lidelsen slår
ulikt ut i forskjellige merder. Den innblanding av vegetabilske oljer som er brukt ser dermed
ikke ut til
å
ha noen negativ effekt på fiskens helse i så måte.
LITTERATURLISTE
Anonym 2002.
Tålerfisken vegetabiler?
Norsk fiskeoppdrett
nr
7,
s. 35.
Anonym 2003.
Det skulle v~rt
forbudt
å
settefisk i sjØen uten CPK.
Brosjyre, BioMar AS.
Bell J.G., Ghioni C., Sargent J. R., 1994.
Fatty acid compositions of l0
freshwater
invertebrates which are natural food organisms of Atlantic salmon parr (Salmo salar):
a comparison with commercial diets.
Aquaculture 128, s. 301
-3 13.
Bell J G., Tocher D. R., Farndale B. M., Cox D. I., McKinney R. W., Sargent J. R., 1997.
The
EfSect of Dietary Lipid on Polyunsaturated Fatty Acid Metabolism in Atlantic Salmon
(Salmo salar) Undergoing Parr-Smolt Transfornation. Lipids,
Vol. 32 no. 5, s. 515-
525.
Bell G., 2002.
Oppdrettsfisk og humanhelse.
Norsk Fiskeoppdrett
nr.
4, 42-43.
Bendiksen E.
Å.,
Arnesen A.M, Jobling M. under utarbeidelse.
EfSects of dietary fatty acid
profile and fat content on smolting and seawater pe$ornance
in Atlantic salmon
(Salmo salar L.).
Aquaculture in press
Breck O., Bjerkaas E., Campbell P., Arnesen P., Haldorsen P., WaagbØ R., 2002.
The cataract
preventative role of mammalian blood meal and histidine in diets for Atlantic salmon
(Salmo salar L.), related to fish size feeding regime and strain.
Abstract 10th
International Symposium on Nutrition &Feeding in Fish, Rhodes-Greece, 2-7 June
2002.
DØving K., Reimers E., 1992.
Fiskensfysiologi.
John Grieg Forlag AS.
Hole 0-J., 2001.
Fiskeoljen må erstattes.
Norsk fiskeoppdrett
nr.
19, s. 13.
Jensen P.M., 2002.
Er oppdrett matslØsing?
Norsk Fiskeoppdrett
nr.
14, s. 38-39.
Poppe T., 1999.
Fiskehelse ogfiskesykdommer.
Universitetsforlaget.
Rosenlund G., 2001.
Vegetabilske oljer i laksef6r.
Norsk Fiskeoppdrett
nr.
16, s. 38-40.
Sigholt T., 2002.
ForsØksplan BioMarprosjekt: 700219 CPK+.
BioMar as.
Tocher D. R., Bell J. G., Dick J. R., Henderson R. J., McGhee F., Michell D., Morris P. C.,
2000.
Polyunsaturated fatty acid metabolism in Atlantic salmon (Salmo salar)
undergoing parr-smolt transformation and the efSects of dietary linseed and rapseed
oils.
Fish Physiology and Biochemistry 23: 59-73.
Waagbø R., Espe M., Hamre K., Lie
Ø.,
2001.
Fiskeern~ring.
Kystnæringen Forlag og
bokklubb AS.
Willoughby S., 1999.
Manual of Salmonid Farming.
Blackwell Science Ltd.
25
Personlige meddelelser
Bjørnestad Elisabeth. Veterinær Fiskehelse Nord as.
