KALDE ALGER I KALDT MILJØ
Snorre Killie.
22121 Kandidatoppgave i akvakultur.
Våren 2003.
Avdeling for fiskerifag ved Høgskolen i Bodø.
ii
Forord.
Denne oppgaven er et selvstendig arbeid etter en treårig utdannelse i akvakultur ved avdeling
for fiskerifag ved Høgskolen i Bodø. Studiet ender i en Bachlergrad.
Oppgaven gir fire vekttall, og kurset heter kandidatoppgave i akvakultur, kurskode 22121
Kurset gir kunnskaper om planlegging, gjennomføring og rapportering av et selvstendig
arbeid (Anon 2000-2001)
Forsøket inngår i et større prosjekt som utføres av Nordlandsforskning for NTNU i
Trondheim. Dette forsøket går ut på hold av flere generasjoner av Raudåte i laboratorium for
eksponering til miljøgifter. Dette betinger at moden raudåte reproduserer og nauplier kan
fores fram til ønsket stadium før de inngår i eksponeringsstudier.
Forsøket i denne oppgaven ble i sin helhet utført ved Nordlandsforskning sitt laboratorium i
Mørkvedbukta i Bodø. Det går ut på å finne ut av hvilken av de fem algene som har best
vekstrate i et uforandret miljø og under helt like forhold. Visst algene egner seg som for til
raudåte kan de overføres til større kulturer for oppskalering av produksjon.
Forsøket er brukt i en sluttrapport hos Norges forskningsråd. Prosjektnr.152466/720
Stor takk til Robert Eliassen (veileder) og Runar Thyrhaug begge Nordlandsforskning for
utmerket veiledning gjennom hele oppgaven.
Høyskolen i Bodø, Avdeling For Fiskerifag 10,juni 2003
Snorre Killie, Student.
iii
Innholdsfortegnelse.
Forord…………………………………………………………………………………………..ii
Innholdsfortegnelse. ..................................................................................................................iii
Sammendrag.............................................................................................................................. iv
Innledning................................................................................................................................... 1
Alger som er med i forsøket....................................................................................................... 2
Amphidinium carteri: ............................................................................................................. 2
Prorocentrum minimun: ......................................................................................................... 3
Chaetoseros debilis:................................................................................................................ 3
Thalassiosira nordenskoeldii:................................................................................................. 4
Emiliania huxleyi: .................................................................................................................. 4
Alger i kulturer........................................................................................................................... 5
Materiale og metode................................................................................................................... 5
Resultater.................................................................................................................................... 6
Diskusjon.................................................................................................................................... 8
Konklusjon. ................................................................................................................................ 9
Litteraturliste. ........................................................................................................................... 10
Appendix. ................................................................................................................................. 11
iv
Sammendrag.
Nødvendigheten av å kunne holde relevante næringsrike alger ved lave temperaturer (dvs.
naturlig temperatur 8 – 15 °C) i kulturer kan være en nøkkel til suksess for hold av raudåte i
kulturer eller for oppforing av marine larver.
Alger som kan være brukbare sett ut fra dette forsøket er
T.nordenskoldii, P.minimum
og
E.huxleyi
fordi disse fremstår her som rimelig lett å ha i kultur.
Om algen egner seg som foralger ut fra ernæring, størrelse, bevegelighet og lignende må
undersøkes videre.
Det er viktig å legge forholdene til rette for optimal vekst for den algearten en vil holde i
kultur. En må ha mulighet til å styre parametere som temperatur, lysstyrke, salinitet, pH og
CO2-konsentrasjonen slik at disse er best mulig. En må ta hensyn til at dette kan være
forskjellig fra algeart til algeart.
Det kan vise seg at sammenhengen mellom klorofyll og antall alger i en kultur er så stor at
dette i nær fremtid kan brukes for å fastsette hvor mye alger en har i kulturen. Dette hadde i så
måte vært svært arbeidsbesparende i en produksjons situasjon.
1
Innledning.
Alger er en eller flercellede organismer som har eller har hatt fotosyntese. Benevnes også som
planteplankton (”plankton; det som svever”). Har liten egen bevegelse og er dermed i stor
grad prisgitt strøm og vindforhold. Den lille egenbevegelsen den har brukes i stor grad for å
justere seg i forhold til lyset.
Algene har en stor betydning for produksjonen i havene, og danner grunnlaget for alt liv.
Noen arter er giftige, men disse er i mindretall.
Diatomeene, kiselalgene er de viktigste primærprodusentene i fytoplanktonets
våroppblomstring i norske farvann, og de har alle fotosyntese. Disse har kiselskall som er
utformet som eske med bunn og lokk(valva).Mellom bunn og lokk kan det være to eller flere
belte- og mellombånd. Fine porer og strukturer i skallet danner artskarakteristiske mønstre.
Det er to hovedtyper;
•
Pennate-orden Pennales med symmetri om en linje i bunn og lokk
•
Sentrisk- orden Centrales med radiær symmetri i bunn og lokk
Dinoflagellater, fureflagellatene som kommer senere, er ikke entydige alger; omtrent
halvparten av artene ernære seg heterotrof med å spise andre alger og bakterier. Disse har
cellevegg av cellulose delt inn i få eller mange plater, eller cellene kan være nakne. Levende
celler vil karakteristisk ha en tverrflagell og en lengde flagell i hver sin fure på
celleoverflaten. Fureforløpet kan være viktig for slekts og artsbestemmelsene.
Det er tre hovedtyper;
•
Prorocentroide-orden, Prorocentrales med celleveggen delt i to hoveddeler og med
flagellene festet helt forrest på cellen.
•
Dinophysioide-orden Dinophysiales med celleveggen i to hoveddeler men med
flagellene litt nedpå cellene og med flagellfurer med brede lister.
•
Perinioide-orden Peridinales med celleveggen inndelt i polygonale felt og med
flagellen i markerte flagellfurer. Også en del nakne former regnes til denne typen fordi
symmetrien er det samme.
Det finnes mikroalger som ikke hører hjemme her som deles inn i andre klasser og grupper.
•
Kalkflagellater-coccolithophorider er en gruppe svepeflagelatter, som har
celleoverflaten dekket av mange små kalkplater som så vidt kan sees i lysmikroskopet.
(Trondsen & Eikrem 2001)
Hver algegruppe har sin egen måte å tilvenne seg omgivelsene på, alt etter temp, lys,
næringsstoffer og lys(årstider). Noen er typiske vårblomstere mens andre blomstrer opp om
høsten. Det er forskjeller i mengde algeceller pr./ltr. vann og den kan variere fra bare noen
hundre på vinteren til mange millioner på sommeren. I forbindelse med intensiv oppdrett av
marin yngel, er det behov for å bruke alger
i første fase etter klekking (grønntvann).
Bruk av alger i produksjon av marin fiskeyngel har gitt bedret overlevelse og vekst
sammenlignet med ingen bruk av alger. Dette skyldes at alger gir stabil god næringsverdi og
mikroflora av zooplanktonet. I tillegg blir algene spist av marine fiskelarver i tidlig startforing
2
fase, og algene i tarmen vil stimulere sekresjon av fordøyelsesenzymer, modifisere
bakteriesammensettingen samt bidra med næringsstoffer til fiskelarvene.(Reitan 1999)
I dag benyttes det i de fleste tilfeller alger som produseres ved høye temperaturer (20 – 25
°C). Det hadde vært bedre å benytte alger som naturlig kunne holdes i kulturer med en lavere
temperatur, og som befant seg i nærmiljøet. I et lengre perspektiv bør man kunne se for seg
bruk av andre og naturlige levendefôrorganismer for marin yngel, enn rotatorier og artemier,
som for eksempel raudåte eller andre kopepoditter
Raudåte (
Calanus finmarchicus
) er en sentral organisme i den marine næringskjeden i
Norskehavet. Dette er særlig gjeldende i nordlige farvann hvor diversiteten er lav, og hvor
raudåte i biomassen er den klart dominerende arten av dyreplankton, og dermed også som
næringsorganisme for fisk.
Erfaringsmessig er det ved hold av raudåte i kultur avdekket en del kritiske faktorer i
forbindelse med foring og hold av voksne kopepoditter
En av disse faktorene er å finne egnede foralger som kan holdes levende og egner seg som fôr
i raudåtekulturer, dvs. ved temperaturer fra 8 –15
o
C. Hensikten med å benytte algekulturer
produsert ved samme temperatur som er naturlig for raudåte, er at man ønsker å redusere den
organiske belastningen. Ved bruk av standard varmekjære algekulturer som for, kreves det
hyppigere tilførsel og større konsentrasjoner, da algen immobiliseres og dør ved overgang fra
20-22
o
C (i kulturen) til vanlig sjøvannstemperatur. Dersom foralger kan holdes levende i
lengre tid ved lav temperatur vil en kunne redusere algemengden, da
sedimenteringshastigheten avtar og algen er lengre tilgjengelig.
Kriterier ved utvelgelse av algekulturer:
•
Tilgjengelighet (kjøpes/isoleres)
•
Temperaturtoleranse (veksthastighet)
•
Størrelse (passer nauplier/larver)
•
Næringsverdi
•
Robusthet i produksjon/dyrkingsvillig.
•
Ikke giftig for fordyret.
•
Lav sedimenteringshastighet(forblir i vannsøylen).
(Eliassen & Killie 2001)
Alger som er med i forsøket.
Amphidinium carteri:
Dinophyta-Dinophyceae-Gymnodiniales.
(Dinoflagellater-Fureflagelatter)
Amphidinium
er gulbrune, nakne flagellater med to flageller. Enflagell ligger rundt den lille,
ofte krumme forenden(epikon), den andre peker bakover langs den mye større
bakenden(hypokon) av cellen. Stivelsen omkring pyrenoiden sees som en sirkel.
Størrelsen er 10-100
μ
m. Slekten er vanlig i nære kystvann, sandstrender og marine
fjærepytter.
3
Det er registrert flere arter i Norge, A
mphidinium carteri, Amphidinium flexum, Amphidinium
herdmannii , Amphidinium longum
er eksempler på det.
Figur 1
Amphidinium carteri
Prorocentrum minimun:
Dinophyta-Dinophyceae-Prorocentrales.
(Dinoflagellater-Fureflagellater)
Prorocentrum
er autotrofe, thekate dinoflagellater med celleveggen delt i høyre og venstre
halvdel. Flagellene kommer ut i forenden av cellene. Det er ingen flagellfurer eller lister, men
en kort pigg kan peke fremover. Kloroplastene gir cellene brun farge.
Størrelsen er 15-50
μ
m.
To vanlige arter i norske farvann er
Prorocentrum minimum
og
Prorocentrum micans.
Figur 2
Prorocentrum minimum
Chaetoseros debilis:
(Gr.
chaite
,long hair + Gr.
keras
,horn)
Heterokontophyta-Bacillariophyceae-Centrales.
(Diatomeer-Kiselalger)
Chaetoseros
er kjededannende kiselalger hvor cellene har karakteristiske børster. Artene
skilles på utforming av cellene, koloniene og børstene. Noen få av artene er solitære.
Cellestørrelsen er fra 5-85
μ
m, børstene ikke medregnet.
Det er registrert mange arter i norske farvann;
Chaetoseros decipiens, Chaetoseros curvisetus,
Chaetoseros socialis
m.fl.
Figur 3
Chaetoseros debilis
4
Thalassiosira nordenskoeldii:
(Gr.
thalassa
, sea + Gr.
seira
,chain)
Heterokontophyta-Bacillariophyceae-Centrales.
(Diatomeer- Kiselalger)
Thalassiosira
er kjededannende kiselalger hvor cellene henger sammen ved en eller flere
kitantråder mellom cellene. I levende celler stråler det også tråder ut fra randen av skallene
(valvaene). Artene skilles på utformingen av cellene, spesielt er porer og prosesser på valva
viktig for identifiseringen.
Størrelsen varierer fra 10-150
μ
m.
Det er mange arter i norske farvann hvor spesielt
Thalassiosira nordenskoeldii
kan dominere
under våroppblomstringen. Ellers forekommer
Thalassiosira anguste-lineata, Thalassiosira
gravida
og mange andre.
Figur 4
Thalassiosira nordenskoeldii
Emiliania huxleyi:
Haptophyta-Prymnesiophyceae-Coccolithophorales.
(Coccolithophorider-Kalkflagellater)
Emiliana
har celler med to gyldenbrune kloroplaster og er dekket med ett eller flere lag av
kalkplater, coccolither. Dette stadiet mangler flageller.
Størrelsen er 3-5
μ
m, inklusiv coccolither 5-10
μ
m (eller mer når det er flere lag med
coccolither).
Emiliania huxleyi
er meget vanlig i kystvannet og kan gi oppblomstring spesielt i
fjordene i gode somre.
Figur 5
Emiliania huxeyi
(Trondsen & Eikrem 2001)
5
Alger i kulturer.
Vektsmønsteret i en algekultur viser en sigmoid vekstkurve som kan deles inn i 4 vekstfaser.
Når et inokulat overføres fra en stamkultur, går algene inn i fase 1 som er en starfase(lagfase)
med en langsom celledeling. Algene blir gjerne inokulert fra en stamkultur med høy tetthet og
lite næringssalt, og bruker tid på å omstille seg til nye vekstforhold. Algene bruker noen dager
på å tilpasse sammensettingen av enzymer og andre fysiologiske prosesser i det nye miljøet.
Etter hvert går kulturen inn i logfasen, som er karakteristisk ved rask celledeling og
eksponensiell vekst. Den relative vekstraten er ofte lineær og avhengig av lys og næringssalt.
Den eksponensielle veksten blir etter hvert begrenset og kulturen går inn i fase 3 som er
stasjonærfase. Tettheten øker og tilgangen på lys, næringssalte og karbondioksid blir
begrensende. Veksten stopper helt opp uten fortynning eller ny tilførsel av næringssalt.
Algekulturen har nådd sin høyeste tetthet og celledelingsraten er det samme som dødsraten.
Kulturen er nå inne i en kritisk fase og hvor endringer i vannkvalitet eller kontaminering av
bakterier fører kulturen inn i dødsfasen som er fase 4. Vannkvaliteten i kulturen er dårlig og
det meste av algene vil dø i løpet av kort tid. (Israelsson & Lenes 2000)
Materiale og metode.
I kolber(tre for hver alge) ble det fylt på 200ml sjøvann (34 promille)som var kokt(100
o
C).
Etter at vannet var avkjølt ble det tilsatt 50ml sjøvannsmedium F/2 (spormineraler, fosfat,
nitrat). Til sammen 250 ml væske i en 400ml kolbe.
Kolbene hadde vært i mikrobølgeovnen i 60 sek. for desinfisering.
Før kolbene ble plassert i temperaturskapet ble vitaminene tiamin, biotin og B12 tilført
kulturen.
Aluminiumsfolie ble brukt som lokk over kolbene for å hindre at kulturene skulle forurense
hverandre, eller at bakterier utenfra skulle infisere kulturene.
Temperaturskap holdt 10±0,5
o
C, med lys-mørkesyklus(14:10).
Til å begynne med ble algene telt, målt chl.(klorofyll) og trb(turbiditet) tre ganger i uken
(mandag, onsdag og fredag). Telte minst 100 algeceller hver gang, og noterte hvor mange
ruter som var telt. Resultatet ble hver gang ført opp på tillaget skjema.(Appendiks)
Hos de kjededannende algene
C.debilis
og
T.nordenskoldii
ble hver enkel algecelle telt.
For å utføre målingene av chl og trb ble det brukt et fluorometer av typen Aquafluor (Turner
design). Fluorometeret ble kalibrert før hver telling.
Etter en stund ble det telt og målt to ganger i uken(mandag og torsdag). På slutten av forsøket
ble det bare telt en gang i uken (mandag).
Ved telling av
P.minimum
og
A.carterea
ble det brukt litt utvannet jod for å holde dem i ro.
Algene ble telt i mikroskop, og det ble brukt et tellekammer av typen Fuchs Rosenthal
(0,200mm 0,0625mm
2
).
Kulturene ble ristet slik at algecellene var jevnt fordelt, før det ble tatt telleprøve med en
pipette.
Det ble under hele forsøket ikke tilført noe mer F/2 ,vitaminer , karbondioksid , luftbobling
eller gjort andre forandringer.
6
Resultater.
Algen
A.carterea
fikk aldri den
store vekstkurven. Den økte litt
ved de første tellingene, men falt
helt bort etter kort tid. Veksten
stoppet etter 7 døgn.
C.debilis
og
T.nordenskoldii
begge diatomeer viser også bra
økning i starten hvor
C.debilis
øker fortest, men faller etter 25
dager for så og øke litt igjen.
T.nordenskoldii
holder seg i
stasjonærfase ut forsøks-perioden.
E.huxleyi
var den kulturen som
vokste dårligst av alle
P.minimum
hold seg i stasjonær
fasen ut forsøket. Lite fall mot
slutten av forsøket (Figur 6).
T.no rd ens koldii
100
1000
10000
100000
1000000
0 20
40 60
80
dager
Log celler
p r.m l
0,10
1,00
10,00
100,00
1000,00
Log chl a/Log trb
s nitt antall
s nitt Chl
s nitt turb
E. huxleyi
10000
100000
1000000
0 20
40 60
80
dager
Log celler
pr.m l
1,00
10,00
100,00
Log ch l a/L og
trb
snitt antall
snitt Chl
C. debilis
100
1000
10000
100000
1000000
0
20 40 60 80
dager
Log celler
p r.m l
0,1
1
10
100
1000
Log chl a/Log trb
snitt antall
snitt Chl
snitt turb
P . m inim um
100
1000
10 000
100 000
0 10 20
30
40 5 0 60
70
80
dager
Log c elle r pr. ml
0,10
1,00
10, 00
100, 00
1000 ,00
Log chl a/Log tr b
snit t ant al l
snit t Chl
snit t turb
A. carterea
100
1000
10000
100000
0
20 40 60 80
dager
Log celler pr.ml
0,10
1,00
10,00
100,00
Log chl a/Log trb
snitt antall
snitt Chl
snitt turb
Figur 6 Vekstforløp for alger i forsøket.
7
Maksimum vekstrate for
A.carterea
var på
0,30 d
-1
.
Den andre dinoflagelaten
P.minimum
hadde
en vekstrate på 0,18d
-1
.
Det ble beregnet en maksimum vekstrate på
0,79 d
-1
på
C.debilis
E.huxleyi
hadde en vekstrate på 0,13d
-1
T.nordenskoldii
oppnådde en vekstrate på
0,31 d
-1
.(Figur 7).
T. norde nskoldii
y = 0,458x - 0,4608
R
2 = 0,6068
0
0,5
1
1,5
2
2,5
3 3,5 4 4,5 5 5,5
log c hl
Lineær (log
chl)
E. huxleyi
y = 0,8048x - 3,0825
R
2 = 0,8811
0
0,2
0,4
0,6
0,8
1
1,2
1,4
4
4,5 5 5,5
log chl
Lineær (log
chl)
C. de bilis
y = 0,5318x - 1,2237
R
2 = 0,7494
0
0,5
1
1,5
2
2,5
0
2 4 6 8
log c hl
Lineær (log
chl)
P . m inim um
y = 0,9858x - 2,4255
R
2
= 0,924
0
0,5
1
1,5
2
2,5
3
2
3 4 5 6
log c hl
Lineær (log
chl)
A. ca rte rea
y = 0,5041x - 1,3699
R
2
= 0,3849
-0,5
0
0,5
1
1,5
2
3 4 5
log chl
Lineær (log
chl)
Figur 7 Korrelasjoner celletelling og klorofyll a
målinger.
8
A.carterea
oppnådde maksimum tetthet(etter 7 døgn)var ca 1,4x10
4
mL
-
1.
P.minimum
maks tetthet på 5x10
4
mL
-1
. Chl
a
økte eksponensielt under hele forsøket.
C.debilis
oppnådde en tetthet i kulturen på 7x10
5
mL
-1
.
T.nordenskoldii
når høyest antall alger etter 15 dager for så å flate ut og holde seg der ut
forsøket. Den oppnådde en maksimum tetthet på 1,2x10
5
mL
-
.(Figur 6)
Diskusjon.
Den praktiske gjennomføringen av forsøket gikk uten problemer og gjennomført i tråd med de
oppsatte rutine. Holdt meg til de faste dagene og tidspunkt for utførelsen av tellingene.
Forsøket varte over en periode på 78 dager. Ved avslutning var det fortsatt vekst i
C.debilis
kulturen. Denne hadde tatt seg opp igjen uvisst av hvilken grunn.
A.carterea
hadde falt bort
etter kort tid.
T.nordenskoldii, P.minimum
og
C.debilis
var i en stasjonærfase, hvor sistnevnte
begynte å avta i vekst (Figur 6).
Etter at kulturene hadde stått en viss tid (ca. 4 uker) kunne en observere hvordan de ulike
algetypene sedimenterte. Hvor
P.minimum
skilte seg ut, med at den sedimenterte i svært liten
grad.
A.carterea
,
C.debilis
og
E.huxleyi
sedimenterte noe mer. Den som sedimenterte fortest
var
T.nordenskoldii
.
C.debilis
og
T.nordenskoldii
er kjededannende arter som øker kjedene
under vekst og vil framskynde sedimentering . Om egenskapen med å danne lange kjeder
svekker disse artenes egenskap som foralge må undersøkes nærmere.
Lav sedimenteringshastighet vil være en stor fordel i forbindelse med algeproduksjon og ved
utforing i kar..
Litt ut i forsøket ble alle tre kolbene med
T.nordenskoldii
forurenset med noen protozoer.
Siden dette skjedde i alle tre kolbene, kom det antagelig fra stamkulturen. Hadde vært
inntresant og funnet ut hva dette var, men siden det var utenfor det oppgaven skulle inneholde
lot en det ligge.
I denne oppgaven er det ikke tatt hensyn til algenes kjemiske sammensetting og evt. i hvilken
grad de egner seg som foralger.
Størrelsen på algene er også en faktor som må vurderes. Kan nevne at
E.huxleyi
som er den
minste algen ligger på en str.rundt 5
μ
m og
T.nordenskoldii
som den største , varierer mellom
10-150
μ
m.
Viktigheten av å fore med flere algetyper for å sørge for den riktige sammensettingen er heller
ikke sett på. Et riktig utvalg av alger vil gjøre at disse kan utfylle hverandre slik at en kunne
oppnå en synergi effekt.
En delaktivitet i dette forsøket var å se om det var mulig å benytte klorofyll eller turbiditet
som en metode for kvantifisering av algetettheten i kulturene.
Sammenhengen mellom klorofyll og antall alger er rimelig god med et unntak,
A.carterea
(Figur 7).
I utgangspunktet ville en slik kobling mellom klorofyll og antall alger være gunstig fordi enn
kunne bruke en slik klorofyllmåling til å fastsette hvor mye alger en har i kulturen. Dette ville
være svært arbeidsbesparende. Enkelte alger er p.g.a. deres størrelse eller bevegelighet
vanskelig og tidkrevende å telle. Ved bruk av et fluorometer vil dette lette arbeidet.
Gjør også oppmerksom på at innholdet av aminosyrer og karbon i algene ikke gir seg utrykk
gjennom telling av algene eller måling av klorofyll.
9
Dett var vanskelig å se sammenheng mellom celletall og verdiene fra OD målingene. Dette
trolig på grunn at disse i høy grad indikerer at turbiditeten i vannet varierer uavhengig av
algetetthet. Dette kan være p.g.a høy bakterievekst for eksempel. Vi ser av målingene at den
øker kraftig til å begynne med og at denne økningen senere avtar men er tilstede. Til å
begynne med indikerer nok dette at vi i begynnelsen har en kraftig vekst av alger. Når denne
algeveksten avtar så øker OD verdien allikevel. Dette kan nok skyldes økning av døde alger
som sedimenterer og dermed en økning av antall bakterier.
Fotosyntetisk vekst av alger krever tilgang på karbondioksid som karbonkilde, mineraler i
form av oppløste salter i vann og energi i form av lys. I en kolbekultur som i dette forsøket
med endelig volum vil en eller flere av disse ressursene ta slutt og mulighetene for optimal
vekst vil stoppe opp. Veksten minker gradvis inntil kulturen går over i stasjonærfasen og
stoppe helt opp.
Hvis en derimot høster av kulturen og etterfyller næringsstoffer kan en holde kulturen i
vekstfasen og dermed få et optimalt utbytte over lengre tid.
Dette kunne vært inntresant å prøve med
T.nordenskoldii, P.minimum
og
C.debilis
som holdt
seg i stasjonærfasen i dette forsøket. Regner med at av de algene som var med i forsøket er det
disse algene som er lettest å holde i kultur. Disse algene kunne vært kjørt i større volum. I 300
liter lukkede plastposer (Bacca Plast, Bergen) satt i spesialbeholdere med støpt V-formet
bunn, 2m høy nettingsylinder og kjørt som en kontinuerlig kultur. Hvor en tilfører
vekstmedium og høster gjevnlig av kulturen.
Det kunne også vært inntresant og sett på om ulike dyrkingsforhold (miljø) hadde noe å si på
algenes innhold av flerumettede fettsyrer og om fettsyresammensettingen kan endres under
ulike miljøforhold. Hvor mye (lux) lys skal til og hvor lenge skal det være lys? Hva slags
næringsoppløsning er mest hensiktsmessig å bruke?
Et praktisk problem som må løses med tanke på kontinuerlig produksjon av kaldvannsalger er
hvordan en skal klare å holde temperaturen i kulturen nede.
Lys som algene må ha som energi kilde skaper også energi i form av varme som blir frigjort
til omgivelsene. Dette kan påvirke temperaturen i algekulturen på en negativ måte. Dette må
løses i form av lysrør som lager minst mulig varme kombinert med avkjøling (aircondition) av
rommet kulturen står i.
Konklusjon.
Dette viser at det er fullt mulig å holde alternative foralger i kulturer ved en temperatur på
mellom 8 og 15
o
C. Disse algene som finnes i nærområdet er de samme alger som
eksempelvis raudåte og marin larver beiter på. Fordelen med disse ”kaldvannsartene” er at de
holder seg levende i lengre tid etter utforing og dermed tilgjengelig for byttedyrene i en lengre
periode. Dette gjør at algene er hele og bevarer den ernæringsmessige kvaliteten bedre en mer
varmekjære arter. Skal en satse innenfor marin oppdrett er det viktig og drive denne typen
forsøk.
Arbeidet som er gjort gir et utgangspunkt for mer systematiske studier for hvilke foralger som
egner seg best, og hvordan dette skal løses i fremtiden.
10
Litteraturliste.
Anon. 2000,2001.
Studiehåndboken Høgskolen i Bodø
. s.231.
Eliassen, R.A & B.Killie. 2001.
Fangst og hold av villfanget raudåte. (Calanus
finmarchicus) for bruk i eksponeringsforsøk
. Nordlandsforskningsrapport nr.02.
Offset Nord AS.Bodø.
Israelsson, I.& M.K.Lenes. 2000.
Dyrking av levendefor
. Side 26 i Hovedoppgave høgskolen i
Nord Trøndelag.
Reitan, K. I. 1999.
Vann
. Side 45-54 i Mikroalger og akvakultur Nr 1 34 årgang
Norsk vannforening.Jar.
Throndsen,J.&W.Eikrem 2001.
Marine mikroalger i farger
. Almater forlag.
11
Appendix.
Dato/Kl. Kal.verdi Kolbe nr.1 Kolbe.nr.2 Kolbe nr.3 Diverse.
Antall Ruter Chl. Trb. Antall Ruter Chl. Trb. Antall Ruter Chl. Trb.
Prorocentrum minimum
Chaetoseros debilis
Emiliama huxleii
Thalassiosaira nordenskoldii
Amphidinum carterea
Back to top
